Uke 36

I januar i år tok Bokelskerinnen initiativet til en leseutfordring hvor målet er å lese et bestemt antall debutanter i løpet av 2011. Jeg bestemte meg for å lese seks, og hittil har jeg lest to: Kurt Hanssens kriminalroman Forglemmegei og Karine Nyborgs novellesamling Ikke rart det kommer kråker. Man kan velge å lese debutbøker som ble utgitt i enten 2010 eller 2011. Hvis jeg bare skal lese seks debutanter i år, begynner jeg imidlertid å få problemer med å velge. I tillegg til de jeg allerede hadde bestemt meg for – Ragnhild Koldens I krig og kjærleik, Jo Sannems De vanlige, Dan Aleksander Andersens Evighetsarbeid og Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er – har jeg skaffet meg Sondre Midthuns Kom aldri nærmere, Øyvind Strands Gjørme – En kjærlighetshistorie, Jan Henrik Nielsens Høsten og Olav W. Rokseths Et spørsmål om beskyttelse. Og jeg ønsker meg Casper André Luggs Lite rekviem. Alle bøkene virker veldig interessante, flere har fått svært gode anmeldelser, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.

Gøy er det uansett å lese debutanter, spesielt når man vinner bøker for å gjøre det. For mitt innlegg om Nyborg vant jeg i sommer en premie fra Bokelskerinnen, hvor hun ga bort bøker fra sitt eget bibliotek. For et par uker siden fikk jeg en diger pakke med bøker i posten, med hele ni bøker totalt. Til min store overraskelse synes jeg alle de ni bøkene virker spennende og jeg hadde ingen av dem allerede. Ikke verst når man vet hvor vanskelig det er å gi bøker til folk som elsker å lese. Tusen takk, Bokelskerinnen!

Første bok er skrevet av en gammel kjenning av meg, Nick Hornby. High Fidelity er fortsatt en av mine favorittbøker, selv om resten av forfatterskapet hans så langt ikke har nådd slike høyder. Boken Juliet, Naked må jeg innrømme ikke å ha hørt så mye om fra før, så jeg googlet for å finne ut om andre bokbloggere har likt den eller ikke. Kommafeil var skuffet, og mente at dette er enda en av Hornbys mellomromaner. Knirk var mer positiv, og fikk frem latteren hos meg med følgende utsagn: «Jeg ser for meg filmen allerede, men håper inderlig noen andre en Hugh Grant får hovedrollen denne gangen. Selv om han nok kunne passe som Duncan – han er passe teit og idiotisk.» Klokkeklart spikerhodetreff om Hugh Grant. Solgunn sitt var også positiv og ga den terningkast fem da hun anmeldte den for Altaposten. Men det var på Bøker jeg har lest at jeg ble overbevist om at boken må leses: «Juliet, Naked er en klassisk Hornby-bok. Liker du de andre, liker du denne.» Moshonista var ikke helt overbevist, men likte den godt nok til å lese det som kan bli bokbloggernes mest betydningsfulle verk i det enogtjuende århundre: The Complete Polysyllabic Spree. Som selvfølgelig allerede har inntatt bokhyllen og står der og blomstrer.

Jeg kjøpte nylig Om forlatelse av Ian McEwan og fikk i den forbindelse mange anbefalinger om å lese bøkene hans. Nå har jeg i tillegg fått On Chesil Beach, som er blitt anbefalt på opptil flere bokblogger. Migrating Coconuts ga den terningkast fem, og Flukten fra virkeligheten var også positiv. Ellikken var svært begeistret og ga den terningkast seks. Nå blir jeg jo enda mer nysgjerrig på denne McEwan, og er spent på om jeg kommer til å være den eneste som ikke skjønner hva som er så bra.

Mest spennende var det å få bøker hvor jeg aldri har hørt om verken bok eller forfatter. Amor Towles’ debutroman Rules of Civility er lagt til New York i 1937, og sammenliknes i en omtale med både Fitzgerald og Capote. Hovedpersonen er en skarp ung kvinne på vei opp i verden, og boken virker lettlest og underholdende. En annen debutroman er S. J. Watsons Before I Go to Sleep, hvor Christines hukommelse utslettes hver natt. Denne høres uhyggelig ut, bare hør på dette: «Memories define us. So what if you lost yours every time you went to sleep? Your name, your identity, your past, even the people you love – all forgotten overnight. And the one person you trust may be telling you only half the story. Welcome to Christine’s life.» Forfatter Dennis Lehane har beskrevet boken som «‘Memento’ on crystal meth», hvis det er noen som husker den fantastiske filmen «Memento» hvor hovedpersonen bare husker ca femten minutter før alt forsvinner, og må tatovere beskjeder til seg selv på kroppen for å vite hvem han kan stole på. Denne boken har jeg store forventninger til!

To norske bøker lå også i pakken, den første er Kristian Klausens Akilles. Boken har vært på bokbloggturné og fikk svært blandede reaksjoner. Les Mye likte den veldig godt og anbefalte den videre. Hennes anbefalinger har tidligere gitt meg gode leseropplevelser i form av blant andre Karine Nyborgs Ikke rart det kommer kråker og Heidi Lindes Nu, jävlar!, så jeg er positivt innstilt til hennes anbefalinger. Bortsett fra at Moshonista, som gjorde meg oppmerksom på bøker som Charlotte Roches Våtmarksområder og J. R. Wards vampyrkrigere, hadde mye å innvende mot boken og likte den ganske dårlig. Hva skal man da tenke, når man ikke får noe gratis? Nei, jeg blir nok nødt til å lese Akilles ganske snart for å få klarhet.

Andre norske bok er  Alexandra Beverfjords Kretsen, en kriminalroman fra pressemiljøet. Bokelskerinnen ga den terningkast seks i sin anmeldelse, og er også sitert på bokens omslag: «Fantastisk! Elsket den.» Siden både jeg og Bokelskerinnen liker å lese krim, er dette en anbefaling jeg tar til meg.

Tysk krim leser jeg lite av, siden det ikke er mange av de tyske kriminalromanene som oversettes til norsk. Dessverre, får jeg vel tilføye, for i en artikkel i Tidsskriftet Bibliotekets krimnummer i fjor skrev professor Elin Nesje Vestli om tendenser i tyskspråklig samtidskrim som ville fått meg til å gå amok med bestillinger dersom bøkene var tilgjengelige på norsk. Men tysken min er såpass rusten at jeg får nøye meg med den romanen Bazar forlag nylig har gitt ut, Volker Kutschers Den våte fisken. Romanen beskrives som en hardkokt krim med intriger og action, lagt til Berlin i 1929. Dette høres vidunderlig eksotisk ut, og ikke minst blir det kjempegøy å lese det som virker som en litt annerledes krim. Om ikke i oppbygning, så i hvert fall i setting.

Philippa Gregorys The Other Boleyn Girl kjøpte jeg på årets mammutsalg. Jeg har lest flere omtaler av boken, blant annet hos Fjordlandet og Anitas blogg, og før jeg har fått somlet meg til å lese den har jeg jammen fått enda en bok av Philippa Gregory. Wideacre er lagt til 1700-tallets England. Denne setningen på baksiden fikk meg interessert: «Corrupted by a world that mistreats women, she sets out to corrupt others.» Du verden. For ordens skyld: Wideacre Hall er navnet på barndomshjemmet Beatrice Lacey elsker, men ikke har arverett til fordi hun er kvinne. Jeg kommer nok til å lese om Boleyn-søsteren først, men denne høres slett ikke verst ut.

Siste bok er en debutroman den også, Bonnie Nadzams Lamb. Den høres i utgangspunktet minst spennende ut av alle bøkene jeg fikk, men kan fort bli den største overraskelsen: En selvopptatt middelaldrende mann finner ut at han skal gjenopprette troen på sin egen godhet ved å ta med seg en elleve år gammel upopulær jente på en road trip fra Chicago til Rocky Mountains. Baksideteksten påstår at «they are both shaken in ways neither of them expects», og det kan virkelig bety det meste.

Dette er uten tvil den morsomste premien/bokgaven jeg har fått noen gang, og jeg prøver å tenke ut et eller annet jeg kan arrangere på min egen blogg slik at jeg kan gi en tilsvarende bokpakke til noen andre. Muligens blir det i forbindelse med neste års lesesirkelbøker som jeg nå har begynt å planlegge. Hvis du har lest noen av bøkene i innlegget eller har forslag til lesesirkelbøker du kunne tenke deg å være med på: Rop ut! Hvis ikke: Ha en fortsatt god helg!