Kategori: Cora Sandel – Alberte-trilogien

Lesesirkelbok april: Cora Sandel – Alberte og Jakob

Alberte og JakobFor første gang på flere år skal lesesirkelen 1001 bøker i april lese en bok skrevet av en norsk forfatter. Forrige gang var i september 2011, da vi leste Knut Hamsuns Sult. Ellers har vi lest bøker fra Frankrike, USA, England, Danmark, Finland, Skottland, Russland, Japan, Sveits, Sverige, Canada og Portugal. Senere i år skal vi lese bøker fra Tyskland, India og Kina, så nå mangler vi noen forfattere fra Afrika og Sør-Amerika for å ha dekket verdenskartet sånn noenlunde.

Men denne gangen er det Cora Sandels tur. Alberte og Jakob er første bok i Alberte-trilogien, som består av Alberte og Jakob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Deltakerne i lesesirkelen bestemmer selv om de vil lese bare Alberte og Jakob eller hele trilogien. Boken kan blogges om når som helst i løpet av april.

Alberte og Jakob er ikke med på den internasjonale 1001-listen, men ble tatt med i den norske bokutgaven av listen i 2008. Der er begrunnelsen for at man bør ha lest boken før man dør følgende:

Det første bindet i Cora Sandels Alberte-trilogi er blitt hyllet som et mesterverk av kvinnefrigjøringsbevegelsen. Romanen foregår i Tromsø og konsentrerer seg om Alberte, en pike i en middelklassefamilie som er havnet i økonomiske vanskeligheter. Hun får ikke gå på skole og heller ikke reise sørover til det muntre selskapslivet i Kristiania – hun har ikke annet å gjøre enn å tørke støv, stoppe strømper og gå i kjedelige selskaper. Romanen trenger inn i den kvelende tomheten i Albertes liv, hennes håp og frykt, hennes hemmelige lengsler og indre opprør.

Beretningen rammes inn av manende beskrivelser av de intense kontrastene mellom årstidene i Nord-Norge. Den begynner i det konstante vintermørket da Albertes verden skrumper inn til hennes eget hus. Når dagene blir lengre, dukker det opp rike, unge mennesker i byen. Hennes verden utvides og fylles med selskaper og utflukter. Alberte er imidlertid fanget i følelsen av å være utiltrekkende og sosialt utilstrekkelig. Hun står utenfor nesten alle sosiale evenementer som observatør, ute av stand til å handle. Når dagene blir kortere igjen, er Alberte like mye fange.

Albertes utadvendte og opprørske bror Jakob slåss derimot åpent for sin rett til å dra til sjøs, og etter hvert klarer han å unnslippe fra familien. Til slutt, da til og med den frittalende venninnen Beda Buck tvinges til å innordne seg, overveier Alberte å begå selvmord. Men i siste øyeblikk kjenner hun livet inni seg hevde sin rett, og hun sleper seg hjem, fast bestemt på «å leve tross alt, å leve videre som best hun kunne.»

For de som skal være med å lese er det kanskje greit å være obs på at det finnes flere utgaver. Vanligvis tenker man ikke så mye over hvilke utgaver man leser når norsk er originalspråket, men her er det veldig viktig. Siste bok i trilogien, Bare Alberte, ble nemlig sensurert på grunn av andre verdenskrig, og all kritikk av tyskerne ble fjernet fra boken av Gyldendal etter at forlagsdirektøren havnet på Grini.

NRK har skrevet en interessant sak om sensuren som jeg anbefaler alle å lese. Den nye utgaven fra 2002 er ifølge Gyldendal en såkalt tekstkritisk utgave basert på førsteutgaven med forord og kommentarer ved Nina M. Evensen. Utgaven inneholder de sensurerte delene, pluss ordforklaringer og oversettelser av utenlandske tekstinnslag.

Jeg har Alberte og Jakob i to utgaver: Den ene er utgitt av Gyldendal i serien Norges nasjonallitteratur i 1996, til sammen tredve bøker fra Snorre til Wassmo. Her er språket modernisert og lettest å lese, men mangler altså Evensens kyndige tekstkritiske bearbeidelse. Den andre utgaven min er trilogien samlet i Århundrets bibliotek fra Bokklubben i 2003, der Nina M. Evensen har gjort sitt, men der språket er nokså tunglest med sine «mig», «skjælver» og «koldt». Man kan tydeligvis ikke få alt her i verden.

Da jeg leste saken fra NRK, demret det for meg at jeg har holdt foredrag om tekstarbeidet til Evensen på et masterseminar. Jeg fikk veldig lyst til å lese boken da, men det må ha forsvunnet for meg blant alle eksamener og arbeid med egen masteroppgave. Det er nok en mening med alt her i verden, og lesesirkelen kommer meg endelig til unnsetning. Forlagets presentasjon av boken frister i alle fall veldig, den inneholder alle ordene jeg liker:

Alberte og Jakob er første bok i Cora Sandels trilogi om Alberte, en trilogi som er blitt stående som et hovedverk i norsk litteratur. I romanen skildres Albertes liv i en sosietetsfamilie i Nord-Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Fortellingen om Alberte er et mesterlig psykologisk portrett, skildret med varme, innsikt og tørrvittig ironi.

Altså: Hovedverk, Nord-Norge, mesterlig, varme, innsikt, tørrvittig og ironi. Det kan bare ikke bli feil.

Til lesesirkeldeltakerne: Når du har skrevet om boken, legger du igjen lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under. Hvis du har skrevet om boken tidligere kan du også lenke til innlegget nå, for å invitere flere lesere på besøk. Dere som har lest boken, men ikke blogget om den, kan gjerne legge igjen en kommentar om hva dere synes om boken, for å skru forventningene våre opp eller ned.

Et lite utdrag fra åpningen av Alberte og Jakob:

Kirkeuret lyser som en måne i natten. Det slår, og små, svake bluss fødes ute i mørket og brenner matt, fortapt i dets uendelighet, ensomme og spredte. Uret slår igjen, og de svake bluss blir flere, flokker seg, danner rader og ruter. Liv rører seg mellom dem, en hestebjelle ringler, en hører kanskje en tom slede slenge hit og dit efter hesten på en hardtrampet vei. Et sted går et eller annet med plask i sjøen, en kjetting rasler. Lyd av årer og knirkende tollepinner kommer opp fra mørket, en båt støter dumpt mot treverk, tunge ben i røyserter ramler innover en brygge, noen roper noe.

God fornøyelse!