Sigrid Undset – Den lykkelige alder

Novellen «Den lykkelige alder» fra samlingen med samme navn ble utgitt i 1908, året etter at Sigrid Undset debuterte med romanen Fru Marta Oulie. Den er enda en av Undsets lange noveller som jeg ikke helt skjønner hvorfor kalles novelle istedenfor roman, men uansett: God er den. Kanskje litt for god, for dette var en novelle som satte seg fast og fortsatt nekter å slippe taket. Undsets analyse av det drømmende, lengtende menneske er tidløs, og minst like relevant i dag som for hundre år siden, og gir solid belegg for Undsets påstand om at «menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager».

Uni Hirsch er en ung foreldreløs kvinne som kommer til Kristiania full av rastløshet, lengsel og store planer. Drømmen er å slå gjennom som skuespiller, og hun nekter å gi opp selv om det skal godt gjøres for en ung ubemidlet kvinne uten kontakter eller utdannelse å komme gjennom nåløyet. Uni forlover seg med Kristian, og det tærer på forholdet deres at de ikke har råd til å gifte seg og derfor heller ikke kan bo sammen. Men Kristian har forståelse for at Uni ikke kan gi opp drømmen så lenge hun ikke har forsøkt, og ønsker ikke at hun skal ende som en konvensjonell og ulykkelig husmor på grunn av ham. Årene går, og Uni lykkes faktisk med å bli skuespiller ved et av Kristianias teatre.

Det er bare det at når Unis drøm går i oppfyllelse, så gir det henne ingen tilfredsstillelse. Hun tør ikke innrømme det for noen, later bare som om hun er fornøyd med livet ved teatret. Men det Uni egentlig har lengtet etter, den dype følelsen av mening og utfoldelse, finner hun ingen steder. Selv livet som skuespiller har sine rutiner, og Uni går fort lei av å spille den samme rollen kveld etter kveld, måned etter måned. Men hva skal man drømme om og lengte etter når den eneste drømmen man hadde har gått i oppfyllelse? Når det ikke finnes noe større og bedre å drømme om?

Tittelen «Den lykkelige alder» viser til tidsånden karakterene lever i. Det er mulig å komme seg opp og frem her i verden, hvis man bare står på selv og har litt flaks. Man trenger så visst ikke å tråkke i foreldrenes konvensjonelle fotspor hvis man ikke ønsker det. Tittelen viser samtidig til karakterens unge alder. De har hele livet foran seg, og det er nå de må velge hva det skal fylles med. Men det er der tittelens ironi kommer inn i bildet. For disse unge menneskene er slett ikke lykkelige, og slites i stykker mellom stram økonomi og kummerlige levekår på den ene siden, og utferdstrang, lengsel og store drømmer på den andre. Unis venninne Charlotte oppsummerer det godt:

«Jeg har aldri vært forelsket. Kan ikke bli det. Man blir ikke nøysom av å vente – er det ikke sant, Uni? Man går og tar på forskudd i sine drømmer – dynger på og dynger på. Til sist er alt som livet kan by på, for lite. Vi går alene – stirrer ned i oss selv, speider og undersøker, dikter og drømmer -.»

Eventyrlysten, behovet for selvrealisering, de store kravene til hva livet skal være – til slutt er det vanskelig å skille mellom hva som er naturlige lengsler og hva som er narsissisme. De tre kvinnelige karakterene i novellen, Uni, Charlotte og Birgit har ulike forventninger til livet, men må alle kjenne på følelsen av avmakt og skuffelse når de ikke får det de vil ha. Det blir umulig å slå seg til ro med noe av det de har, for bevisstheten om alt det de ikke har er like stor, om ikke større. I mellomtiden går årene, og i det intense ønsket om å leve, men å leve riktig, ender de opp med å gjøre det motsatte:

«Dette fortærende lyset. De lyse aftener – man synes man skulle leve dem, hver en – for det er straks sankthans – så slukner det like fort. Så er det gult, løvet, noen dager. Så regner det vekk. Så er det jul igjen. Og så kjenner man nesten med det samme, fra søndag til søndag, på lyset, på føret, nu kommer våren. Ungt løv, lyse aftener – bare at vi er blitt et år eldre. Og tiden rinner over oss, og vi ligger som lik under vannet – lever ikke.»

Og ifølge Charlotte er de heller ikke alene om å fortæres av lengsler, hun mener det er menneskets lodd. Så er da også Charlotte den som går mest drastisk til verks av de tre.

Da jeg leste novellesamlingens første novelle, «Et halvt dusin lommetørklær», hvor lille Birgit blir avspist med en billig gave fra sin egoistiske far, tippet jeg at det ikke kom til å ende godt for den lille jenta senere i livet. I «Den lykkelige alder» er Birgit blitt voksen, 23 år, og opptrer som bikarakter i novellen hvor hennes kusine Uni Hirsch står i fokus. Jeg hadde dessverre rett i at det går dårlig med Birgit, selv om hennes forventninger til livet er helt annerledes enn Unis. Birgit har vært kjæreste med en ung løytnant i flere år, og ligger an til å få et godt liv som hustru og mor – akkurat det Birgit ønsker. Men løytnanten gjør det slutt når han treffer en annen, og nøysomme, beskjedne Birgit er ikke sterk og selvhevdende nok til å kunne gå videre i livet. Dette ene nederlaget blir så stort at det knekker henne fullstendig:

«Birgits lille skjebne, den var slutt med at løytnant Gurstad hadde slått opp. Livet ville ikke komme til henne mere.

[…]

Som om hun ganske hadde resignert for seg selv, Birgit med sine treogtyve år, ydmyk, var beredt på å nøyes med å se på de andre leve – arbeide pene ting til andres hjem, elske andres barn».

Det er trist og opprørende å lese om kvinnenes skjebne, fordi den i og for seg ikke kan knyttes opp mot noen urettferdighet eller samfunnsmessig skjevhet. Tvert imot går det dårlig fordi kvinnene ikke helt klarer å forsone seg med seg selv, men kjemper en ambivalent kamp mot egne lengsler. De mangler evnen til å virkelig leve det livet de har valgt, og blir værende i et limbo av urealiserte drømmer. Kanskje er det først og fremst det at karakterene har et så uavklart forhold til seg selv og sitt indre liv som gjør det opprørende å lese. Men det er også det som gjør at novellen fortsatt oppleves som relevant. Og det er kanskje det som gjør den så god.

5 thoughts on “Sigrid Undset – Den lykkelige alder”

  1. Et solid stykke arbeid som vanlig, Line. Veldig bra!

    I år skulle jeg liksom lese så mye av Sigrid Undset. – Det har gått i glemmeboken, gitt. Når jeg leste dette husket jeg brått hvorfor jeg en gang ønsket å lese hele hennes forfatterskap. Mye er sagt om Kristin Lavransdatter og andre historiske romaner, men det er disse «kvinnefrigjøringsbøkene» jeg syns hun virkelig har sin styrke.

    Tusen takk for flott lesestoff, frøken🙂

  2. ahhh, tidens tann og alle somrene som går…..
    Tror ikke jeg kan lese denne, for sant og nært og skal man overleve som dilletantisk drømmer i disse dager må skylappene på og solbrillene være mørke.

    (minner meg litt om Pirjo Hassinene og Jordbærboka og ancient visdom, veien ikke målet osv. Hun var en klok dame Sigrid!)

  3. @Ellikken: Tusen takk:-) Mens jeg skrev dette lurte jeg på hvorfor jeg har hørt/lest så lite om Undsets «kvinnefrigjøringsbøker», for jeg er enig i at de er veldig sterke. Siden Undset ikke er like opptatt av å kritisere samtiden som f.eks. Skram, Ibsen og Kielland, burde bøkene hennes vel være desto mer interessante/gjenkjennelige for en moderne leser? Sigrid Undset er for øvrig en av ytterst få forfattere jeg kunne tenke meg å lese alt av. Vi får bare huske at vi enn så lenge har god tid til å klare det:-)

    @Ingalill: Det høres ut som du forstod the silver lining i novellen veldig godt, for her var det ikke mye skylapper og mørke solbriller! Hun pirker der hvor det gjør vondt, Sigrid, og gir ingen trøst. Men hun er klok som fy. Og språket… For et nydelig språk! Man kan nesten akseptere elendigheten når den kommer i en så poetisk form. Bra dame. Slår Hamsun ned i støvlene. Dessuten hadde hun ingen nazi-sympatier, i motsetning til visse andre. Up yours, Knut!

  4. Rett etter at jeg begynte å blogge fikk jeg tips om å lese flere av disse samtidsromanene hennes. Jeg har lest Martha Oulie og Jenny og planen er å lese flere. Hun går virkelig under huden med personene sine, Jenny spesielt.

    Nå skal jeg lese mer Undset, takk for påminnelsen. Bra dame som du sier, og som dessverre har kommet en anelse i skyggen for noen av sine mannlige kollegaer.

    1. Ja, det er litt underlig at hun har kommet i skyggen av disse mennene. Kjønn satt til side er hun flinkere enn både den ene og den andre når det gjelder språk, karakterenes dybde og generelt refleksjonsnivå. Les mer Undset, så blir både jeg og Ellikken kjempeglad!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s