Lines bibliotek

Om bøker

Årets Joker

Forrige mandag ble det klart hvilke seks bøker som er på kortlisten til Bokbloggerprisen 2015. I tillegg til de tre + tre bøkene i Årets roman og Åpen klasse, har bokbloggerne som nominerte i første runde denne uken hatt mulighet til å stemme frem en Joker. Jokeren blir den sjuende boken på kortlisten, og er stemt frem fra de utslåtte bøkene på langlisten. Det var veldig jevnt mellom flere av bøkene, og konkurransen ble ikke avgjort før kl 23:33 i går kveld, en knapp halvtime før stemmefristen gikk ut. Da ble det avgjort at årets Joker er Astrid Lindgren av Agnes-Margrete Bjorvand og Lisa Aisato. Gratulerer!

Astrid Lindgren

Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato Astrid Lindgren (Cappelen Damm)

En gjennomillustrert biografi som på en inspirerende måte gir barn kunnskap om personen, forfatteren, redaktøren og det engasjerte samfunnsmennesket og medmennesket Astrid Lindgren. Gjennom fortellinger, sitater, faktaopplysninger og magiske illustrasjoner blir vi kjent med en av verdens aller største barnebokforfattere.

Lisa Aisato var på kortlisten til Bokbloggerprisen 2013 med barneboken Fugl, og er med i konkurransen for andre gang på tre år. Bjorvand og Aisato slo dessuten vinneren av P2-lytternes romanpris, Linn Ullmann De urolige, på målstreken. Ellers var det noen påfallende endringer i plasseringen av de seks bøkene fra nominasjonsrunden til Joker-runden. Astrid Lindgren var den boken som hadde færrest poeng av de utslåtte bøkene på kortlisten, og lå på en 12. plass før den altså gikk hen og vant Joker-runden. Slik var poengfordelingen:

Nominasjonsrunden: Linn Ullmann De urolige (42 poeng), Siri Pettersen Evna (40 poeng), Synnøve Macody Lund Personar du kanskje kjenner (39 poeng), Eirin Gundersen Du er menneske nå (39 poeng), Morten Øen Tellemarck (38 poeng), Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato Astrid Lindgren (37 poeng).

Joker-runden: Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato Astrid Lindgren (69 poeng), Linn Ullmann De urolige (65 poeng), Synnøve Macody Lund Personar du kanskje kjenner (53 poeng), Eirin Gundersen Du er menneske nå (43 poeng), Morten Øen Tellemarck (30 poeng), Siri Pettersen Evna (25 poeng).

Med Jokeren på plass ser den endelige kortlisten til Bokbloggerprisen 2015 slik ut:

Årets roman:

  • Bjørn Vatne Slik skal vi velge våre ofre (Gyldendal)
  • Maja Lunde Bienes historie (Aschehoug)
  • Helga Flatland Vingebelastning (Aschehoug)

Åpen klasse:

  • Heidi Sævareid Slipp hold (Mangshou)
  • Gaute M. Sortland Fotturar i Norge (Samlaget)
  • Morten Strøksnes Havboka (Forlaget Oktober)
  • Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato Astrid Lindgren (Cappelen Damm)

Fire sjangre er nå representert i Åpen klasse, henholdsvis ungdomsroman, kortprosa, sakprosa og barnebok. Under den endelige avstemningen i august vil bokbloggerne kunne stemme på Jokeren på lik linje med de andre bøkene på kortlisten, men Jokeren vil ikke som de andre bøkene få sin egen samlesingsmåned. Bokbloggerprisen 2015 deles ut i september.

Jeg skrev om Astrid Lindgren i januar, innlegget finner du her.

1. februar 2016 Posted by | Bokbloggerprisen, Bokhøsten 2015 | , , , , , , | 5 kommentarer

Lesesirkel 1001 bøker – januar

De tre musketererJanuar har vært en usedvanlig god lesemåned for meg. Seks fullførte bøker er mer enn jeg vanligvis leser på en måned, og det er ekstra godt gjort siden jobb og tillitsverv og Bokbloggerprisen har krevd langt mer tid og fokus av meg enn ellers. Jeg kunne sannsynligvis ha rukket åtte-ti bøker hvis jeg hadde hatt fritid som normalt. Eventuelt hvis jeg hadde startet på en annen bok enn Alexandre Dumas’ De tre musketerer. 

Etter ti dager har jeg lest kun 58 sider, og er i ferd med å miste håpet om at boken vil ta seg opp. Jeg leser om musketerene i forbindelse med lesesirkelen 1001 bøker, som er gjenopplivet fra og med januar. Månedens tema er å lese en av de 1001 bøkene som du lenge har hatt lyst til å lese. Jeg valgte musketerene fordi jeg tenkte at boken ville være like festlig som Greven av Monte Christo. Forhåpentligvis var dere andre mer heldige med bokvalget.

En oversikt over bøkene som de andre deltakerne i lesesirkelen leser/har lest i januar, finner du her. Du kan lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under, og så oppdaterer jeg listen over bøkene vi har skrevet om her. Temaet for lesesirkelen i februar er nobelprisvinnere i litteratur. Monika har laget en oversikt over hvilke 1001-bøker det gjelder, og den ligger under kommentar 163 på denne siden.

Jeg oppdaterer innlegget så snart jeg har lest litt mer om musketerene. Om ikke annet, kan jeg i alle fall prøve å si noe om hvorfor den er så lite engasjerende.

31. januar 2016 Posted by | 1001 bøker, lesesirkel 1001 bøker | , , , | 32 kommentarer

Bokbloggerprisen 2015 – kortlisten

Endelig er dagen her. 52 bokbloggere har nominert de norske bøkene fra 2015 vi likte best innen kategoriene Årets roman og Åpen klasse. De tre bøkene i hver kategori som fikk flest poeng i nominasjonsrunden er samlet på en kortliste.

De seks bøkene på kortlisten skal samleses av bokbloggere i perioden 1. februar til 31. juli. Alle bøkene får hver sin måned, og alle som vil kan være med på samlesingen. Den endelige avstemningen starter 1. august, og da nullstiller vi poengene fra nominasjonsrunden. De bloggerne som har stemmerett i august, er de 52 bokbloggerne som nominerte minst én bok i januar. Prisen deles ut i september.

Her er bøkene på årets kortliste.

Årets roman

vatne. slik skal vi velge va re ofre. omsl

Bjørn Vatne Slik skal vi velge våre ofre (Gyldendal)

Kjetil og Aina drømmer om å gjøre en forskjell. De skal legge den forflatede, norske kulturen bak seg, flytte til det økologiske sambruket i USA, være med på starten av en ny samfunnsorden. De skal bare bruke et år på å spare opp penger først. Så kommer Ingrid, barnet. Og Aina dør under fødselen.
Fire år senere er Kjetil alenepappa og reklamemann i Ålesund. Han skriver brosjyrer om ullundertøy. Driver kundepleie. Lager fine videoer av barnehagens luciatog. Men det finnes også en annen Kjetil: Han som skriver den anonyme bloggen Oppløsningsrepetisjonene, der han kan utforske det mørke, aggressive og forbudte.

Slik skal vi velge våre ofre er en roman om å holde ut og holde kjeft, men å rase når ingen ser det. Om grensene mellom ytring og handling i en verden av treningsblogger og interiørtips. Men kanskje mest av alt en roman om en far og en jente på fire.

VisBildeServlet

Maja Lunde Bienes historie (Aschehoug)

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.

Vingebelastning

Helga Flatland Vingebelastning (Aschehoug)

Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få – han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært. Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». Helga Flatlands nye roman handler om dessertgenerasjonen – generasjon meg – og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventninger og krav om selvrealisering. Og det er fortelleren Andreas som i sin sjelenød er generasjonens stemme.

***

slipp hold

Heidi Sævareid Slipp hold (Mangschou)

«Du er så pysete», hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort.

Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser? Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg?

Fotturar i Norge

Gaute M. Sortland Fotturar i Norge (Samlaget)

Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.

Fotturar i Norge er sniglegift og draumar, beatlitteratur og avbestilte feriar. Fotturar i Norge er sjølve livet, på godt og vondt, full av humor, melankoli, trass og pågangsmot.

Havboka

Morten Strøksnes Havboka (Oktober)

Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.

To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Det er utgangspunktet for Havboka. Fra den lille øya Skrova i Lofoten undersøkes havet gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi. Hav er opphav, og rommer de utroligste livsformer. For forfatteren blir havet en rik kilde til forundring, nye innsikter og salte eventyr.

***

Gratulerer så mye til forfatterne!

For første gang råder likestillingen på kortlisten; både i 2013 og 2014 var det kun én mannlig mot fem kvinnelige forfattere. Sjangrene i Åpen klasse er i år ungdomsroman, kortprosa og sakprosa.

MEN: Kortlisten er ikke komplett ennå. Årets nyhet er Jokeren, den sjuende boken på kortlisten. De seks bøkene på langlisten som ikke fikk nok poeng til å komme med på kortlisten, får en ny sjanse denne uken. Alle bokbloggere med stemmerett kan delta i denne runden (eller la være), og stemme på sine Joker-favoritter fra og med nå, til midnatt søndag kveld. Hvem som blir Jokeren, og årets komplette kortliste, offentliggjøres mandag 1. februar kl 12.

De seks bøkene som har mulighet til å bli årets Joker er Linn Ullmann De urolige, Synnøve Macody Lund Personar du kanskje kjenner, Morten Øen Tellemarck, Eirin Gundersen Du er menneske nå, Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato Astrid Lindgren og Siri Pettersen Evna. Jokeren vil ikke få sin egen samlesingsmåned, men vil ellers ha like muligheter til å vinne prisen i september.

Les mer om hvordan stemmegivningen foregår på Bokbloggerprisens hjemmeside.

Samlesingen starter 1. februar. Tusen takk til Moshonista, Så rart og Artemisias verden som i år stiller opp som komiteens flinke hjelpere. Her er samlesingsplanen:

For min egen del er jeg veldig fornøyd med at førsteplassene mine i begge kategorier er med på kortlisten, og at jeg allerede har lest halvparten av bøkene (Vatne, Sævareid og Sortland). Jeg har ennå ikke bestemt meg for hvilke bøker jeg skal nominere til Jokeren, men de tre jeg har lest (Lund, Gundersen og Bjorvand/Aisato) fortjener alle en plass på kortlisten.

Jeg oppfordrer alle bokbloggere til å bruke stemmeretten sin på Jokeren, og gleder meg stort til et halvt år med samlesing. Det er nå moroa begynner.

25. januar 2016 Posted by | Bokbloggerprisen | , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 5 kommentarer

Bokbloggerprisen 2015 – langlisten

I september deles Bokbloggerprisen ut for tredje gang, og denne gangen til norske bøker utgitt i 2015. Da fristen for å nominere bøker gikk ut ved midnatt forrige torsdag, hadde 52 bokbloggere nominert til sammen 73 bøker til Årets roman og hele 88 bøker i Åpen klasse. Det er ny rekord i begge kategorier, og det var tilsvarende jevnt mellom bøkene – mye jevnere enn før.

Her er de tolv bøkene som fikk flest poeng.

Årets roman

De urolige

Linn Ullmann De urolige (Oktober)

Å se, å huske, å begripe. Alt kommer an på hvor du står. Første gang hun kom til Hammars, var hun knapt ett år gammel og visste ingenting om den store og omveltende kjærligheten som hadde brakt henne dit. Egentlig var det tre kjærligheter.

Far og datter sitter med en båndopptager mellom seg. Planen var at de skulle dokumentere aldringen, i en bok de to skulle lage sammen. Men da de endelig er i gang, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne.

De urolige er en leken, utforskende og sjangeroverskridende roman om et barn som ikke kan vente med å bli voksen, og foreldre som helst vil være barn, om minner og glemsel og de mange historiene som utgjør et liv.

Personar du kanskje kjenner

Synnøve Macody Lund Personar du kanskje kjenner (Samlaget)

Synnøve skriv på ein roman om faren, men klarer ikkje å halde fram når ho må reise heim for å halde han med selskap i jula. Ho saknar den han var før han blei ramma av hjernebløding; den suverene faren, levemannen, kompisen, han ho kunne snakke med om alt. I staden byrjar ho på historia om tre ulike kvinner, tre liv som etter kvart flettar seg saman.

Studina Mari forelskar seg i rettleiaren sin, men mister seg sjølv på vegen, skodespelerinna Live vil gå frå kjærasten sin, men følgjer i staden etter henne, åleinemora Anna prøver å finne fotfeste etter eit samlivsbrot. Karakterane er svermande, påverkelege, søkande; personar du kanskje kjenner. Macody Lund skriv innsiktsfull om korleis vi speglar og skaper oss sjølve i møtet med andre. Treffande viser ho fram maktspelet menneska kan gå seg vill i.

vatne. slik skal vi velge va re ofre. omsl

Bjørn Vatne Slik skal vi velge våre ofre (Gyldendal)

Kjetil og Aina drømmer om å gjøre en forskjell. De skal legge den forflatede, norske kulturen bak seg, flytte til det økologiske sambruket i USA, være med på starten av en ny samfunnsorden. De skal bare bruke et år på å spare opp penger først. Så kommer Ingrid, barnet. Og Aina dør under fødselen.
Fire år senere er Kjetil alenepappa og reklamemann i Ålesund. Han skriver brosjyrer om ullundertøy. Driver kundepleie. Lager fine videoer av barnehagens luciatog. Men det finnes også en annen Kjetil: Han som skriver den anonyme bloggen Oppløsningsrepetisjonene, der han kan utforske det mørke, aggressive og forbudte.

Slik skal vi velge våre ofre er en roman om å holde ut og holde kjeft, men å rase når ingen ser det. Om grensene mellom ytring og handling i en verden av treningsblogger og interiørtips. Men kanskje mest av alt en roman om en far og en jente på fire.

Tellemarck

Morten Øen Tellemarck (Oktober)

Skandalefotografen Frank og den svartsynte poeten Øen har vernissage på kunstgalleriet i Nissedal. Alle i bygda møter opp, unntatt Jarnvold-klanen, som styrer det meste i området. For noe annet er i emning ute i den kalde vinternatta. Da Frank og Øen hører skuddsalver, bestemmer de seg for å flykte.

De to mennene og tispa Blondi befinner seg plutselig midt i et forrykende actiondrama på vidda. Alt kan skje – og gjør det. I dette utemmede landskapet satt Kjell Hallbing på en bortgjemt hytte og skrev om Morgan Kane, her hadde Quislingfamilien en gang sitt mektige slektssete. Nå herjer væpnede menn på snøscooter, og blodet flyter. Frank vil ikke at kampen skal ende, mens forfatter Øen ønsker en slutt på fortellingen. Tellemarck er en satirisk western, en apokalyptisk sci-fi og en villmarksroman for bokelskere, Morgan Kane-fans, turgåere og telemarkinger.

VisBildeServlet

Maja Lunde Bienes historie (Aschehoug)

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.

Vingebelastning

Helga Flatland Vingebelastning (Aschehoug)

Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få – han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært. Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». Helga Flatlands nye roman handler om dessertgenerasjonen – generasjon meg – og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventninger og krav om selvrealisering. Og det er fortelleren Andreas som i sin sjelenød er generasjonens stemme.

***

Åpen klasse

Du er menneske nå

Eirin Gundersen Du er menneske nå (Gyldendal)

Du er menneske nå er en diktsamling om tapet av en far, om sorgen og stillheten og oppløsningen som følger etter dødsfallet. Diktene handler om å finne et annet menneske og klamre seg fast, om å prøve å lete etter mening og sammenhenger, om å komme seg ut av ensomheten. Om å forsøke å se andre enn seg selv.

Og de handler om dagene som ufortrødent fortsetter, om jeg-personens lengsel etter kontinuitet og livsfylde. Lengselen fører ut i en poetisk undersøkelse av liv på ulike steder i verden, i avkroker, utkanter, i groper under havet. Diktene jakter på en slags rød tråd – fra urtid til nåtid til fremtid. På en vei ut av sorgen, så man klarere kan se verden. Og se seg selv i verden.

Astrid Lindgren

Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato Astrid Lindgren (Cappelen Damm)

En gjennomillustrert biografi som på en inspirerende måte gir barn kunnskap om personen, forfatteren, redaktøren og det engasjerte samfunnsmennesket og medmennesket Astrid Lindgren. Gjennom fortellinger, sitater, faktaopplysninger og magiske illustrasjoner blir vi kjent med en av verdens aller største barnebokforfattere.

slipp hold

Heidi Sævareid Slipp hold (Mangschou)

«Du er så pysete», hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort.

Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser? Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg?

Fotturar i Norge

Gaute M. Sortland Fotturar i Norge (Samlaget)

Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.

Fotturar i Norge er sniglegift og draumar, beatlitteratur og avbestilte feriar. Fotturar i Norge er sjølve livet, på godt og vondt, full av humor, melankoli, trass og pågangsmot.

Havboka

Morten Strøksnes Havboka (Oktober)

Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.

To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Det er utgangspunktet for Havboka. Fra den lille øya Skrova i Lofoten undersøkes havet gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi. Hav er opphav, og rommer de utroligste livsformer. For forfatteren blir havet en rik kilde til forundring, nye innsikter og salte eventyr.

Evna

Siri Pettersen Evna (Gyldendal)

Etter å ha forlatt vår verden gjennom portene, havner Hirka i Dreysil, i de blindes verden. En verden hvor hun bare regnes som en utilstrekkelig halvblodsart. Men Hirka er også beviset på Graals virilitet, og skal lede de blindes invasjon av Ymslanda, hennes hjemland.

Hun står nå overfor sitt livs vanskeligste valg. Hvem er hennes folk? Er det de blinde, eller ætlingene? Hvem skal få hennes lojalitet? Og hva veier tyngst: Blodsbånd, eller båndet til dem hun vokste opp med?
For å kunne redde verden må Hirka bli alt hun har hatet og foraktet. En strateg. En kriger. En som kalkulerer med liv.

***

Gratulerer så mye til alle nominerte forfattere!

Hele tre av forfatterne var faktisk med på langlisten i 2013: Lisa Aisato, Siri Pettersen og Helga Flatland. Også i år er det god spredning mellom sjangrene i Åpen klasse, med sakprosa, kortprosa, en barnebok, en diktsamling og to ungdomsromaner. Vi har kommet et bittelite skritt nærmere likestilling mellom kjønnene, med fire menn og åtte kvinner – det er én mann mer enn i fjor. Bjørn Vatne, Synnøve Macody Lund og Eirin Gundersen er debutanter, og Maja Lunde er romandebutant.

Poengmessig har grensen for å komme med på årets langliste vært relativt lik i de to kategoriene: Sjetteplassen i Årets roman hadde 38 poeng, mens sjetteplassen i Åpen klasse hadde 37 poeng. Det var grei margin ned til de to sjuendeplassene, som fikk henholdsvis 35 og 30 poeng.

Men så, over til årets mest spennende nyhet – Jokeren!

Når kortlisten publiseres mandag 25. januar kl 12, vil den bestå av de seks bøkene som fikk flest poeng i nominasjonsrunden. Men i tillegg vil én av bøkene fra langlisten som ikke nådde opp til kortlisten i nominasjonsrunden, få en ny sjanse. Årets kortliste skal med andre ord bestå av til sammen sju bøker.

Mellom 25. januar kl 12:00 og 31. januar kl 23.59 kan alle bokbloggere som nominerte bøker i første runde, stemme på sin(e) favoritt(er) fra langlisten til å gå videre i konkurransen. Man velger selv om man vil stemme i denne runden eller la være. I den endelige avstemningen i august stiller Jokeren likt med de andre bøkene på kortlisten, men boken vil ikke få sin egen samlesingsmåned. Siden dette er en ekstrarunde der bloggere gis en mulighet til å kjempe for sine favoritter, er det et krav om at man må ha lest bøkene man stemmer på. De av dere som ikke allerede har lest hele langlisten, har nå 20 dager på dere til å lese det dere ønsker før fristen går ut.

Mer informasjon om Bokbloggerprisen finner dere på nettsiden vår. Vi har også laget en side for Bokbloggerprisen på Wikipedia, som vil oppdateres fortløpende. Dere kan følge siden vår på Facebook her, og på Twitter her. Dere kan bruke taggene #bokbloggerprisen eller #bokbloggerprisen2015.

Hva er de første reaksjonene deres på langlisten?

Hvilke bøker har dere lest allerede, og hvilke skal leses de neste ukene?

11. januar 2016 Posted by | Bokbloggerprisen, Ymse bokinnlegg | , , , , , , , , , , , , , , , , | 10 kommentarer

Astrid Lindgren: En biografi for barn

Astrid LindgrenJeg har startet det nye året med å fullføre alt jeg rekker av bøker som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015. Fristen er midnatt torsdag 7. januar, og jeg fortsetter standhaftig å lese til tiden er (nesten) ute. Jeg har hatt bedre hell i Åpen klasse enn i romanklassen, og kan faktisk nominere samtlige bøker jeg har lest i den kategorien. Spørsmålet er hvordan bøkene skal rangeres, og det kan bli vanskelig nok.

Blant mine nominerte, og årets første fullførte bok, er biografien om Astrid Lindgren skrevet av Agnes-Margrethe Bjorvand og illustrert av Lisa Aisato. Det er en faktabok/biografi for barn som kan lese selv, sannsynligvis i aldersgruppen tidlig barneskole. Teksten er med andre ord både enkel og tilgjengelig – akkurat slik Astrid Lindgren likte sine barnebøker. For meg som gikk ut av barneskolen for en stund siden, var teksten uansett noe sekundær i forhold til Lisa Aisatos blendende kunstverk av noen illustrasjoner.

Etter å ha vokst opp med Lindgrens univers som en selvfølgelig og stor del av barndommen, og bare med nød og neppe kan kåre en favoritt blant bøkene hennes, gjør ingenting meg mer betuttet enn kunstnere som på død og liv skal tukle med bildene slik jeg husker dem. Aisatos genistrek (pun intended) er at hun forholder seg lojalt til kjente og kjære Lindgren-illustrasjoner når hun maler både karakterer og fotografier. Akvarellene fra Lindgrens barndom er basert på fotografier, men ligger akkurat passe tett opp til Ilon Wiklunds kjente illustrasjoner fra Bakkebygrenda. Det tilfredsstiller ikke bare nostalgikerens behov for gjenkjennelse, men er også en gjennomtenkt måte å vise frem koblingen mellom bøker og virkelighet, og hvor Lindgren hentet inspirasjonen sin fra.

Aisato har øyensynlig vært lite opptatt av å fremheve seg selv og eget særpreg, men gjennom den respektfulle tolkningen av andres arbeid blir særpreget hennes egentlig bare enda tydeligere. Akvarellene veksler mellom det klare, fargesterke og duse, drømme-aktige. På alle bildene er det dråper av vannfarger, nesten som om noen har grått på sidene og fått fargene til å flyte utover. De velkjente utgavene av Emil, Karlsson på taket og Pippi virker som sprell levende versjoner av seg selv, bare enda mer rampete og livlige enn i bøkene. Det føles som å åpne en Lindgren-bok jeg har memorert bildene av, bare for å se at karakterene plutselig våkner til liv.

Lindgren

Illustrasjon: Lisa Aisato

Teksten er en blanding av kronologisk fortelling om forfatterens liv fra fødsel til død, Lindgren-sitater og Tjorven-inspirerte «Vet du hva?»-avsnitt med ulike fakta. Tekst og bilder gir samlet et bilde av en klok, leken og varm forfatter med ubegrenset fantasi og stor kjærlighet til både dyr og mennesker. Jeg likte siste del best, når Bjorvand fremhever en gammel Astrid Lindgrens omsorg særlig for barn og dyrs rettigheter, i stedet for å fokusere på hvor berømt hun var og hvor mye (antar jeg) hun tjente. Det er et fokus i forfatterens egen ånd.

Det som grep meg mest med boken, var sammenhengene mellom Lindgrens liv og bøkene hun skrev. Hennes egen favoritt var bøkene om Emil. Etter at hun fikk hjerneslag i 1998 og ikke lenger klarte seg alene, likte hun å høre datteren Karin lese høyt for henne fra Emil-bøkene. Det er et så fint bilde på Lindgren og fortellingene hennes, at hun etter å ha skrevet bøker for andre i mange tiår til slutt kunne få den gleden av dem selv. Jeg lurer på hvor mange barn Emil-bøkene trøstet og muntret opp før det ble hennes tur.

Min egen Lindgren-favoritt Brødrene Løvehjerte ble inspirert av en tur på kirkegården, da hun fant et kors med navnet til to små brødre som døde for lenge siden. Boken skrev hun for å trøste sin ett år eldre bror Gunnar da han var alvorlig syk, for at han ikke skulle være redd for døden. De to lekte utrettelig sammen da de var små, og var nære venner hele livet. Han døde som gammel mann året etter utgivelsen, og det er rørende å tenke på at det fine søskenforholdet mellom Kavring og Jonatan er inspirert av og en hyllest til søskenkjærligheten mellom Astrid og Gunnar.

Bjorvand skriver i forordet til boken at Lindgren er verdens beste forfatter. Om ikke annet, er hun i hvert fall den forfatteren jeg er mest glad i. En fantastisk forteller og et nydelig menneske. Men alle synes ikke det, merkelig nok. Lindgren begynte å skrive for alvor etter å ha fortalt datteren Karin om Pippi. Til tiårsdagen hennes skrev hun ned alle fortellingene, og sendte dem samtidig inn til et forlag. Manuset ble refusert, som en av de mer pinlige av berømte forlagstabber. Tenk å gå inn i historien som den som refuserte Astrid Lindgren og førsteutkastet til Pippi Langstrømpe!

Enda verre er det at Lindgren aldri vant Nobelprisen i litteratur. Enhver forfatter er heldig hvis de klarer å skape én karakter eller ett univers så udødelig som Lindgrens, og merittlisten hennes er hinsides det meste: Pippi, Emil, Marikken, Karlsson på taket, Ronja Røverdatter, Per Pusling, Lotta, Bakkebygrenda, Saltkråkan, Mio, Mesterdetektiven Blomkvist, osv, osv. Jeg gremmes på vegne av Svenska Akademien. Sånn blir man sikkert av å lese for lite om Pippi Langstrømpe. Trang i hjertet og liten i hodet. Ergo: Alle barn må lese bøker av Astrid Lindgren. De bør sikkert lese denne boken også.

***

Illustrasjonen over er hentet fra Lisa Aisatos hjemmeside, hvor du også kan se flere bilder fra boken.

3. januar 2016 Posted by | Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato - Astrid Lindgren | , , , , , , , , , , | 22 kommentarer

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 140 andre følgere

%d bloggers like this: