Kategori: Edgar Allan Poe – The Pit and the Pendulum

En klassisk grøsser

Edgar Allan Poe er en forfatter som aldri har nådd helt opp til mine store litterære høyder. Jeg har lest «The Tell-Tale Heart», «The Purloined Letter», «The Fall of the House of Usher», «The Murders in the Rue Morgue» og nå også «The Pit and the Pendulum». Pluss diktene «Annabel Lee» og «The Raven». Kanskje har jeg lest enda flere tekster uten at jeg husker titlene på dem i farten. Poenget er at jeg har lest mer enn nok til å konkludere med at Edgar Allan Poe ikke er helt i min gate. Det er spennende og gotisk, ja vel, men blandingen av realisme og det overnaturlige fungerer ikke helt for meg.

En av novellene starter for eksempel med et alminnelig mordmysterium slik en moderne leser kjenner det fra den klassiske detektivfortellingen. Etterforskningen er spennende, og godt beskrevet. Men så kommer vi til løsningen, som – hvis jeg husker riktig – går ut på at det er en orangutang som står bak drapet. Gud bedre, så teit. Mer enn én krimteoretiker har i ettertid advart mot å blande kortene på den måten når man komponerer kriminalfortellinger. Dermed forbinder jeg Edgar Allan Poe med et solid antiklimaks. Det nytter ikke hvor bra han skriver, og hvor mye han har hatt å si for novellekunsten og kriminallitteraturen. Det blir bare latterlig når hele prosjektet kollapser i noe det aldri har forespeilet leseren.

«The Pit and the Pendulum» var siste Poe-tekst på 1001-listen jeg ikke hadde lest. Kombinasjonen av at novellen ligger fritt tilgjengelig på nett og at den ville være et lettlest 1001-kryss på listen, fikk meg til å lese den på impuls en lørdag ettermiddag. Hvis du vil, kan du lese novellen her. Men denne gangen fikk jeg meg en positiv overraskelse. Dette tror jeg må være Poes beste. Novellen er nifs og ekkel, og jeg kan nesten garantere at den får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg mens pulsen øker. En skikkelig grøsser.

Jeg-personen i «The Pit and the Pendulum» er blitt tatt til fange av den spanske inkvisisjonen, noe som burde få tortur-bjellene til å ringe hos noen og enhver. I første avsnitt blir han dømt til døden, og besvimer av tanken på hva han har i vente. Den spanske inkvisisjonen er kjent for sine groteske henrettingsmetoder, hvor døden virker som en lettelse sammenliknet med frykten og pinen fangene skal utsettes for før de kommer så langt. En kombinasjon av fysisk og psykisk terror. Jeg-personen våkner i stummende mørke, og heretter er det selvoppholdelsesdriften som dominerer. Hvor er han? Hva har han i vente? Hvordan skal han dø? Og når?

A fearful idea now suddenly drove the blood in torrents upon my heart, and for a brief period, I once more relapsed into insensibility. Upon recovering, I at once started to my feet, trembling convulsively in every fibre. I thrust my arms wildly above and around me in all directions. I felt nothing; yet dreaded to move a step, lest I should be impeded by the walls of a tomb. Perspiration burst from every pore, and stood in cold big beads upon my forehead. The agony of suspense grew at length intolerable, and I cautiously moved forward, with my arms extended, and my eyes straining from their sockets, in the hope of catching some faint ray of light. I proceeded for many paces; but still all was blackness and vacancy.

Ikke uventet handler det om avgrunnen og pendelen, og hva som er verst. Poe beskriver jeg-personens klaustrofobiske helvete så godt at man begynner å tenke over hvilken måte man selv ville ha foretrukket å bli torturert i hjel på. Det er grusomt, og grusomt spennende.

Dessverre ender det også her i et antiklimaks som Poe godt kunne ha spart seg for. Hadde han strøket eller endret de siste par linjene i novellen, kunne dette ha blitt et perfekt stykke litteratur. Men til slutt punkterer han hele spenningen og får novellen til å flate ut i et intetsigende tomrom. Likevel kan jeg anbefale novellen, for et av punktene som skaper ulidelig spenning underveis, er nettopp tanken på hvordan novellen kommer til å ende – og ikke minst hvordan man håper at den skal ende. Kanskje blir du mindre skuffet enn meg, rett og slett fordi du gjør deg andre forventninger.

Advertisements