Porno i bokhandelen

Fanny HillKlær skaper folk. Du er hva du spiser. Si meg hvilke bøker du leser, og jeg skal si deg hvem du er. Det har nettopp vært Mammutsalg igjen, og jeg klarte såvidt å berge meg gjennom det hele uten å pådra meg litteraturvitenskapelig posttraumatisk stressyndrom.

Mammutsalget burde egentlig ha vært grei skuring, for jeg syntes ikke utvalget i år var særlig spennende. Dessuten var bøkene altfor dyre. Når man har bokblogget en stund og vennet seg til å få årets bøker gratis tilsendt fra forlagene, virker ikke fjorårets bøker til halv pris særlig forlokkende lenger. Men så hadde jeg da også de aller fleste bokutgivelsene i verdenshistorien hjemme i stua allerede, minus to Mammut-titler fra 1001-listen over bøker man må lese før man dør: Fjodor Dostojevskijs Opptegnelser fra et kjellerdyp (1864) og John Clelands Fanny Hill (1748).

I retrospekt innser jeg at jeg burde ha gjort en større innsats for å kjøpe bøkene samme dag, i samme bokhandel, samlet. Dostojevskij og Cleland, to klassiske herrer. For den raffinerte litterære smak. For connaisseuren. Med Dostojevskij & Cleland under armen kunne jeg ha spasert passe distré bort til kassen med et fordypet og umiskjennelig intellektuelt uttrykk i ansiktet og gjort det klinkende klart for all verden at jeg er en kresen og uhyre velskolert leser som helst bare leser litteratur utgitt før 1800, men selvfølgelig er villig til å gjøre et unntak for Dostojevskij, den berømte russeren.

Eventuelt at jeg – tross min relativt unge alder – har pløyd meg gjennom alt av Dostojevskijs skrifter bortsett fra hans mer obskure ungdomsverker, og på fritiden også er klar til å foreta en lingvistisk analyse av den eldre erotiske litteraturens bruk av eufemismer for kjønnsorganer i bevegelse. Jeg kunne ha antydet at jeg er en leser som – tross min relativt unge alder – tar anstøt av moderne litteratur fordi den er for triviell, og fordi den mangler nødvendig tyngde til – hva skal man si – å ha noen betydning for menneskehetens videre utvikling mot åndelig, språklig og moralsk perfeksjon.

I stedet for å virkeliggjøre denne fantasien om sublim selvfremstilling som universitetets hjernevaskprogram innprenter i enhver litteraturviter, ville skjebnen ha det til at jeg fikk tak i Dostojevskijs bok på salgets første dag, og måtte innom en annen bokhandel senere for å få tak i Cleland. I min indre verden var Cleland fremdeles Cleland; den andre halvdelen av de klassiske herrene Dostojevskij & Cleland; udødelige gentlemen, litteraturhistoriske klenodier og 1001-listekryss.

Inntil jeg så forsiden på Fanny Hill, der det står hvitt på svart at «pornoen ikke bare må nytes i hemmelighet under dyna», og skjønte at jeg var i ferd med å kjøpe porno. Pornografi, altså, ikke erotikk, men in your face porno. Ved personlig frammøte. Over disk. Uten Dostojevskij-alibi. Uten frakk i nøytrale beigetoner og sort hatt jeg kunne trekke ned over skamfulle solbrilledekkede øyne. Uten noe identitetskort på brystet som viste at jeg er en seriøs litteraturviter som har forpliktet meg til den vestlige kanon og 1001-listen, og ingen pervers litteraturmisbruker med dårlig smak. Jeg var i ferd med å gå bort til kassen med bok i hånd og si, indirekte og uten ord: «Jeg er veldig kåt, og ser frem til å bli tilfredsstilt av denne boken. Ja takk, jeg vil gjerne ha pose.»

Jeg har ingen tidligere erfaring med å kjøpe pornografi, og ville ikke ha visst hvordan disse tingene fungerte hvis jeg ikke nylig hadde lest Mikael Niemis helt fantastiske og på alle måter spektakulert morsomme roman Populærmusikk fra Vittula, hvor Niemis hovedperson Matti innvier leseren i pornografikundens comme-il-faut:

«En ettermiddag mot slutten av vårterminen lå jeg på senga og bladde i et nummer av Lektyr. Jeg hadde kjøpt det i smug på en tur til Luleå, hvor ingen kjente meg og ingen kunne lage ubehageligheter. Det fantes ikke noe verre enn megetsigende blikk fra middelaldrende krølltangkjerringer på Konsum, som kjente både mamma og pappa og selv hadde søte døtre i parallellklassene. Å kjøpe Lektyr var det samme som å innrømme at man var kåt. Og dermed blottstilte man seg, kom på defensiven og risikerte å rødme og begynne å hakke og stamme.»

Akkurat dette sitatet slo ned i meg da jeg stod der med boken i hånden og kjente tilløp til panikk. Jeg pleier ellers aldri å rødme, hakke eller stamme, men så kjøper jeg da som sagt heller aldri pornografi. Jeg rødmet skrekkslagent bare ved tanken på å skulle spasere bort til kassen med den enslige Fanny Hill i hånden, som om det eneste som fristet meg i en bokhandel med tusenvis av bøker var en bok med en rompe på forsiden. På grunn av Mikael Niemi visste jeg nøyaktig hva de andre i bokhandelen ville tenke om mitt valg av litteratur. «Hun kom hit ens ærend for å kjøpe en bok om prostitusjonens gleder!»

Er det så farlig da? spør du sikkert. Er ikke jeg en moderne og frigjort kvinne i min beste alder som kan kjøpe så mye porno jeg bare vil? Joda. I prinsippet er jeg det. I prinsippet er jeg i tillegg en liberal feminist som i enhver prinsipiell diskusjon vil forsvare enhver kvinnes prinsipielle rett til å søke seksuell tilfredsstillelse gjennom trykte og solid innbundne medier. Og jeg både kan og vil forsvare denne prinsipielle retten så lenge jeg ikke blir mistenkt for å være en slik vellystig kvinne selv. Så fort det skjer, begår jeg mytteri i egne rekker og overlater frivole kvinner til å tale sin egen sak. Prinsipper har man nemlig bare i fredstid, inntil det blir hett rundt ørene. Politikerens første bud.

Jeg er riktignok en moderne kvinne, men først og fremst er jeg akademiker. Som alle vet er akademikere mennesker med litt skjøre, følsomme sinn som tenker seksualitet som et rent esoterisk og potensielt transcendentalt fenomen. Vi er mennesker som blir lettere forvirret når det er snakk om forplantning og kropp, og tenker «kropp? hvilken kropp? ah, du mener det uinteressante og litt plagsomme vedhenget som hjernen min drasser rundt på?» Vi har ingenting imot kjønnsdrift, for all del. Men for oss handler kjønnsdrift primært om den harmoniske symbiosen som en sjelden gang oppstår mellom alfabetet og vellykket mental stimuli, og er derfor så uunngåelig intimt at det er pinlig å snakke om.

Men bare så det er sagt: Hvis jeg hadde kjøpt Fanny Hill for å lese den under dyna, ville jeg ha gjort det med hevet hode, uten å rødme, hakke eller stamme. Ikke minst ville jeg ha bestilt den i posten under falskt navn fra et asiatisk firma som leverer varene i umerkede brune konvolutter. Det jeg ikke kan takle, er at vilt fremmede mennesker i bokhandelen gjør seg opp skitne tanker om hvorfor, hvor og hvordan jeg vil lese Fanny Hill. Men dessverre er det nettopp det de gjør, ettersom jeg lever i en verden der folk til og med dømmer andres seksualliv ut fra bredden på sengene de kjøper, som Michel Houellebecq avslører i Utvidelse av kampsonen:

«Å kjøpe en enkeltseng er det samme som å innrømme offentlig at man ikke har noe seksualliv, og at man ikke regner med å få det i overskuelig eller endog i uoverskuelig framtid (for en seng holder lenge i våre dager, langt utover garantitiden; det er snakk om fem eller ti år, kanskje til og med tjue år; det er en alvorlig investering, som praktisk talt binder deg for resten av livet; man vet bare så altfor godt at senger i gjennomsnitt varer mye lenger enn ekteskap). Selv det å kjøpe en 1,40-seng virker litt småborgerlig og knuslete; i selgerens øyne er det egentlig kun 1,60-senger som gjelder; kjøper du en 1,60-seng har du vunnet deres respekt, deres aktelse, kanskje får du til og med et lurt lite smil på kjøpet; det får du kun for 1,60-senger.»

Hva er det da jeg innrømmer ved å kjøpe Fanny Hill? Bortsett fra at jeg er kåt, som Mikael Niemi allerede har bevist. Innrømmer jeg at jeg har et seksualliv, eller at jeg ikke har et seksualliv? At jeg skulle ønske at jeg hadde et seksualliv, eller at jeg har et seksualliv som jeg skulle ønske var bedre? Eller er pornografisk litteratur for de som allerede har et perfekt seksualliv? Nei, selvfølgelig er det ikke det, da hadde man valgt praksis over teori hver eneste gang. Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at det å kjøpe pornografiske bøker er å innrømme offentlig at man liker sex, men ikke får det helt til. Det er en slags offentlig tilståelse av ens egen seksuelle utilstrekkelighet. Eventuelt at man er akkurat som karakterene i boken; helt umettelig, får aldri nok. Your choice.

Ærlig talt vet jeg ikke hva jeg foretrekker at folk skal tenke om meg hvis de først skal spekulere – noe jeg takket være Niemi og Houellebecq vet med sikkerhet at de gjør. Men jeg forsonet meg på et vis med tanken på den ti meter lange Canossagangen til kassen. Da jeg la boken på disken hadde imidlertid en annen gruoppvekkende tanke dukket opp, og den var enda verre: At jeg – seksuelt utilstrekkelig eller ikke – risikerte å bli oppfattet som et menneske med dårlig smak i litteratur.

Jeg kan tåle mye her i livet, så lenge krenkelsene rammer meg som menneske, og ikke som litterat. Men grensen min går ved å bli oppfattet som en tilhenger av disse «bend over, spank me»-bøkene som er så i vinden for tiden. Det er mye bedre at folk tror jeg har et utilstrekkelig seksualliv enn at de tror mitt begrep om litterær kvalitet handler om at the juicy bits i bøker må være så juicy som overhodet mulig, og at jeg skumleser alt annet. Jeg begynte nesten å grine foran kassen fordi noen kunne tro at jeg frivillig har lest Fifty Shades of Grey i tre bind og likt det så godt at jeg vil ha mer. At jeg er blant kvinnene som siteres på pornografiske bokomslag med gullkorn som: «Hvis du likte Fifty Shades, vil du elske denne!» Og virkelig mener det.

Hvordan det gikk til slutt? Tja. Før jeg hadde rukket å stamme fram at «boken er en … eh … gave til en venninne», begynte mannen i kassen å snakke om det eneste han var interessert i her i verden, nemlig været. Hva han mente om mitt seksualliv og min smak i litteratur må ha blitt borte for ham midt oppi de meteorologiske rapportene hans. Han hadde rett og slett så mye på hjertet om været at han ikke lot meg gå. Han fortalte meg at han fremdeles kunne huske sommeren 1964 i Bodø, med temperaturer, nedbør og vindretning, og lurte på om jeg også husket hvor fantastisk den sommeren var? Ettersom jeg er født i 1980, var svaret nei.

Men spørsmålet hans var en lettelse. Jeg mener, hvis en mann kan stå en halv meter unna meg og spørre oppriktig om jeg nærmer meg seksti år, lever han sannsynligvis i sin egen verden. Hvis jeg er riktig heldig, lever han i en type avseksualisert verden der Niemi & Houellebecqs kjøpslov ikke gjelder. De skriver tross alt om virkelighetens verden, og jeg fikk ikke inntrykk av at mannens grep om virkeligheten var spesielt solid. For alt jeg vet har han aldri hørt om seksualitet, verken i eller utenfor litteraturen.

Så jeg konkluderer med at jeg slapp unna med skrekken. Jeg har kjøpt pornografisk litteratur for første og siste gang i mitt liv, og fått meg en lærepenge. Du bør derfor glede deg til min lingvistiske analyse av Fanny Hills eufemismer for kjønnsorganer i bevegelse, for det blir med den ene analysen. Boken skal selvfølgelig leses med begge hender godt plantet over dyna. Etter dette innlegget tør jeg ikke annet.

55 thoughts on “Porno i bokhandelen”

  1. Herlig🙂 Du får trøste deg med at vi bokhandlere selger så mye «porno» i disse Fifty Shades-tider, at vi ikke leer på et øyeblik eller tenker noe om personen som kjøper boka. Vi er bare innmari glad for alle bøkene vi ikke blir sittende igjen med etter mammutsalget. Selv assosierer jeg Fanny Hill med noe mer intelektuelt jeg da (selv om den ikke er lest), med eller uten dynekommentarer. Jeg gleder meg til analysen din!

    1. Hehe, takk! Det er kjekt å vite at bokhandlere tenker på Fanny Hill som mer intellektuell enn den andre pornoen dere selger. Så skal jeg ikke gå nærmere inn på om boken fortjener det eller ikke i denne omgang. Men at dere ikke tenker noe om folk som kjøper bøkene? Hmmm. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg ville ha tenkt «jasså, så du skal hjem og kose deg nå?» om samtlige som kjøpte slike bøker. Og på seg selv kjenner man jo som kjent andre.

      1. Med tanke på så ekstremt mange som faktisk kjøper slike bøker i disse dager, så hadde man ikke tenkt så mye annet😛 Kanskje jeg tenker mitt når menn kjøper Fifty Shades, det skal jeg ærlig innrømme. Der står de SÅ nervøse, ber litt beklemt om å få pakket den inn, og kommer med en eller annen klein kommentar. Du vet jo helt garantert hvorfor han kjøper boken til madammen. Jenter kommer så trygge på seg selv og legger boka på kassa og kjøper den. En skulle trodd det var motsatt?

      2. Jeg er ikke overrasket over at menn synes det er pinlig å kjøpe boken. De tenker at bokkjøpet bekrefter at kjæresten/kona ikke synes de er gode nok i senga til å være fornøyd med bare dem, og at de i bokhandelen vil oppfatte dem som seksuelt utilstrekkelige. Om det er sant eller ikke, er uvesentlig. Og det vet de jo ikke sikkert selv heller, sant? Enten det, eller så prøver de å dekke over at de kjøper jentebøker til seg selv.

  2. *ler så jeg griner* – priceless blogginnlegg! I disse tider da det er så in å gi kallenavn til alt og alle, slo det meg umiddelbart – . Porno-Line! Fantastisk! Det klinger jo bra også! Man er hva man leser – Niemi og Houellebecq til tross😉

    1. Porno-Line? Den så jeg faen ikke komme. Men, som du sier, det klinger bra! Og som Ingalill nevner lenger ned – jeg kan ikke bare være Fine-Line. Eller Kline-Line, som jeg het på ungdomsskolen HELT ufortjent. Man er hva man leser, og så langt har jeg bare lest Niemi og Houellebecq, og mitt uskyldige sinn er enn så lenge uberørt av Clelands horeromantikk. Men den dagen jeg blir kalt Hore-Line, da streiker jeg altså. Bare så det er sagt.

  3. Haha! Etter mange år i bokhandelbransjen, må jeg bare si at de kundene vi oftest snakker om på pauserommet, ikke er de som helt stille kjøper pornobøkene, men de som stiller rare spørsmål om dem (altså pornobok pluss pornospørsmål). Som den gamle mannen som skulle ha Gabriel García Márquez sin «Alle mine triste horer» og lurte på hvor det blei av alle bildene. Eller han som mente at de tre Kama Sutra-bøkene vi hadde ikke var gode nok (uvisst hva han mente med det), at det burde vært flere, med mer å se på inni, og som brukte over en time på å bestemme seg. Eller hun som skulle ha fire eksemplarer av «Historien om O» og som seriøst lurte på om hun skulle gi den i gave til bestemora si (hva mente vi?). Tror du er en skrekkelig normal kunde, noe Bodømannen, muligens med behov for en synstest, kan bekrefte.

    1. Hahaha, helt genialt! De eksemplene der ville jeg aldri ha klart å tenke meg fram til, og er dermed enda et bevis på at virkeligheten trumfer litteraturen når det er snakk om absurd rare folk. Pornobok + pornospørsmål skal jeg huske når jeg må kjøpe Marquis de Sades bøker, som (dessverre) også er på 1001-listen. Da kan jeg spørre om de har noen utgaver med masse bilder og om jeg kan kjøpe den til bestemor. Eller bare bytte ut «den er til en venninne», med «den er til bestemor». Den er så drøy at folk sikkert ville ha trodd at det var sant. Samtidig blir man da oppfattet som gal istedenfor pervo, så det hjelper jo ikke stort. Bodømannen trenger synstest, ja. Jeg blir fremdeles spurt om leg for å kjøpe øl på Rema, så med de øynene der skal man bare være glad for at han ikke jobber på Vinmonopolet. Alt i alt utretter han nok mindre skade i bokhandelen.

    2. Ikke sant! Det finnes mange rare ting som skjer innenfor en bokhandels fire vegger, kjøp av pornobøker fra vanlige kunder er ikke blant dem😉 Skulle jeg tenkt dømmende tanker om alle som handler bøker med høyt innhold av sex, så hadde hjernen min blitt svart av foråtnelse er jeg redd. Tror ikke folk er klar over HVOR mange Fifty Shades jeg pakket inn før jul! He he

      1. Det står dårlig til med Ola og Kari Nordmanns litterære smak, skjønner jeg, hvis det bare er sexbøker de vil ha. I så fall er det kanskje på tide å la Kondomeriet ta seg av visse deler av boksalget? Og overlate bokhandlene til oss bluferdige, seriøse mennesker.

      1. Men hallo, jeg har lest Faen ta skjebnen og rødmer fremdeles over at jeg har skrevet DET ordet på nett. Ialloffentlighetherreminhatt. Sånn utenom det ønsker jeg å presisere at jeg nå, i en alder av 34, har turt å sette Historien om O og Catherine Ms seksuelle (fniiiihihihihis) liv rimelig åpent i bokhylla (altså ikke bak de andre bøkene, som i mitt tidligere, enda-blygere liv). Dessuten skrev jeg snabla som ligner på snabel som ligner på (fniiiihihhihihihis). I rest my case😀

      2. Du, altså! Det er godt at jeg ikke er alene om å være blyg her i verden, og enda bedre at noen er blygere enn meg. Men nå fikk jeg åndenød fordi jeg aldri har skjønt at Anaïs Nin-novellene mine, Historien om O og Uten en tråd burde ha vært gjemt i bokhylla, og besvimer nesten over alle tankene folk må ha tenkt om meg bak min rygg og attpåtil hjemme i min egen stue. Oh, the agony! Heldigvis slipper jeg å være blyg for banning i tillegg. Jeg måtte lese kommentaren din tre ganger før jeg skjønte at det var «faen» du rødmet over å skrive, for «faen» er for meg det «veldig» er for andre.

  4. Porno-Line, ja det var noe ganske annet enn Fine-Line -)
    Jeg fniste og nikket gjenkjennende helt til jeg kom til FiftyShades avsnittet, da lo jeg høyt, for akkurat sånn ville jeg tenkt hvis jeg var livstrett bokhandlerske bak disken, – enda ei fiftyberte på jakt etter cheap thrills -. Du skal ikke se bort ifra at værmannen så hvor glinsende svett og utilpass du var mens han snakket om været på autopilot og på egenhånd forlystet seg med indre tablåer om din framtidige lesesituasjon. Han var bare snill.

    Jeg har forresten både lest og handlet Fanny Hill. Jeg kjøpte den til og med samtidig med Anais Nin og Henry James, det bevisste tematiske valget heller forhåpentligvis mot litterærerotisk bevissthet og ikke kåtskap, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke tenkte på noen av delene under innkjøpet. Ungdommens uredde folly.
    (ok da jeg skal innrømme det, jeg bestilte gjennom bokklubben -). Jeg leste derimot både Fanny Hill og Anais Nin på kafe, sistenenvte helt alene mens jeg stadig sank dypere i rødvinnsdammen.
    Der tenker jeg både værmannen, Niemi og Hollebækk kunne hatt en kommentar.
    Mitt råd er helt klart – hold Fanny unna senga, les i full offentlighet mens du spiser burger og drikker kaffe.

    1. Der var Krimfestivalen over, og det går an å gjenoppta det glade bloggliv igjen. Selvfølgelig er det sånn man tenker når man jobber i bokhandel, de andre i kommentarfeltet vil bare ikke innrømme at de tenker det verste om hver eneste kunde. Og selvfølgelig var værpraten bare autopilot og snillhet. Jeg tenkte at jeg skulle avsløre det i innlegget først som sist, men må overlate noe mellom linjene til de skarpe leserne.

      Anaïs Nin er sado og heslig, Henry James bortimot kjønnsløs. Fanny Hill kjøpt i det selskapet vitner om en kvasilitterær orientering hos en ungdom som gjerne vil være intellektuell forutsatt at det finnes noen knagger å henge ting på som likner tilstrekkelig på bladet Romantikk. Lese på kafé kan jeg godt gjøre. Leser man Fanny Hill på kafé, er det ingen tvil om at man leser kun for eufemismene og listekryssene og at man har takket nei til et aktivt sexliv for lenge siden. Spise burger og drikke kaffe samtidig? Lett å skjønne at du er veggis.

      1. Tilbake fra oslodate der planen var å drikke seg hemningsløs sanseløs at Fanny Hill ville rødmet, men som endte med en så solid overspising på indisk mat at vi sovnet som uskyldige babys, 10 minutter inn i en film om biljard, og det før klokka var 10. Tredemøllene var ødelagte og da det ble tid for den obligatoriske 3 timers hotellfrokosten var vi fremdeles så mette at det eneste alternativet var å se ski på tv. Wasted opportunities.

        Uansett: Jeg nekter kvasilitterær lissom intellektuell romantikkleser, og blåholder på høy litterærerotisk bevissthet, skal man dekke over at man egentlig kjøpte dem fordi de alle var svarte med rosa striper og passet utmerket inn i bokhylla, får man gå sterkt ut. Jeg drikker hele tiden kaffe mens jeg ser på folk som spiser burger, men det er uviktig for det som er morsomt her er at du nettopp sidestilte lesing av Fanny Hill på kafe med de som har brillene rundt halsen – jmf Mcintyre (gud vet hvordan det staves) – nei til alt som smaker av aktiv sexliv!! Forresten er jeg enig med Karin, klart du skal skrive bok, Jeg har sagt det før, Agnes i din penn ville selv jeg ha ledd av!

      2. Da skal jeg ikke klage over min migrenehelg, for jeg fikk i det minste slått ut håret i Paracet-rus. Men hvis indisk mat er en del av et hot date-opplegg, dater dere altfor lite – nærmest på et amatørmessig plan. Hemmeligheten er nemlig å vente med indisk mat til søndagskvelden, når man likevel er stuck med Bruce Willis på tv. Som jeg gjorde i går. En perfekt aften!

        Mener du å antyde at fargekoder ikke er et legitimt grunnlag for bokhandling? Det kjennes bare helt feil å avskrive omslagsdesignerens betydning på den måten, så det kan jeg dessverre ikke gå med på. Alle vet jo at stygge bøker ikke selger. Jeg er sikker på at Houellebecq skriver om det i en annen bok. Men ja, du observerte rett ang Fanny Hill på kafé og McIntyres hypotese om briller i snor og livsvarig sølibat. Det er fordi – selvfølgelig og helt innlysende – mennesker som leser Fanny Hill på kafé alltid har briller med snor rundt halsen.

        Jeg blir nesten nødt til å skrive bok når alle sier at jeg må gjøre det. Men MÅ den være morsom? Jeg føler at punktromaner om brå død og lyktestolper er mer i min gate. Uten sex, selvfølgelig.

  5. Digger dette! Og dette er grunnen til å ha kindle og kunne laste ned disse skitne klassikerne gratis😉 Neste gang bør du kjøpe den komplette samlinga fra Marquis de Sade og se reaksjonen da.

    1. Hehe, jeg nekter å kjøpe Kindle bare for å ha et sted å skjule skitne hemmeligheter. Og Marquis de Sade skal kun kjøpes hvis jeg finner hans samlede verker i illustrert utgave. Men da skal de definitivt kjøpes over disk!

  6. Hahaha—her ler jeg godt, av både blogginnlegg og kommentarer.:) Tror som Inga Lill at den synsvake ekspeditøren bare var snill fordi han så at du var litt utsatt for sjenert blottleggelse via en svetteperle, litt lett rødming etc…..;)

    1. Anita, jeg kunne ikke ha vært mer enig! Han hadde dårlig syn og et hjerte av gull. Det er bare en ting å gjøre: Stikke innom bokhandelen igjen for å se om han er like interessert i å snakke om været hvis jeg kjøper en bok om fuglekikking. Hehe:-)

  7. Festlig innlegg, Line! Det er i slike tilfelle det er greit med Kindle for då er alle omslaga like og ingen ser kva ein les;-)

    Men du, over til noko anna. Eg har fått tak i ein norsk utgave av lesesirkelboka for mars, Dommeren og hans bøddel, men eg syns den er så kort. Nokon som har peiling på kor lang boka skal vere på tysk/engelsk. «Min» norske utgave er utgitt av Aschehoug i 1961 og er på fattige 114 sider. Er den komplett tro?

    1. Takk! Joda, Kindle er sikkert kjekt sånn sett, men det enkleste alternativet er tross alt å la være å kjøpe porno.

      Hehe, jeg må nesten flire over at vi vanligvis leser så lange bøker i lesesirkelen at det virker umulig at bøker kan være korte. Men 114 sider stemmer, og utgaven din er komplett. Så kort er den at jeg faktisk (hold deg fast) har lest boken ALLEREDE! For første gang i lesesirkelens historie! Ny personlig rekord! YAY!!!

      1. Eg hadde ikkje fått med meg kor lang (kort?) den var, men bestillte den bare på biblioteket. Då eg var og henta den fekk eg nærmast sjokk og stod sikkert heilt paff ved disken. Heldigvis sko eg henta ei anna bok og som er vanlig tykkelse (4-500 sider) slik at det jevna seg ut litt.

        Men du sier noko lurt her: Me er så vant til desse tjukke bøkene i lesesirkelen at når me endelig får ei tynn bok så lure me fælt på om me faktisk har ein komplett utgave;-)

        Eg er imponert og aldri så lite misunnelig på at du har lest ferdig boka. Det kan jo ikkje ta altfor lang tid med min lesefart, så får ta den for meg ein ettermiddag:-)

      1. Muligens jeg må lese boken om igjen, så vidt jeg husker var det langt fra porno dette😉 men det kommer an på øyet som leser, og det viser kanskje oppstyret rundt fifty shades🙂

      2. Tja, jeg har bladd litt i den nå, og visst er det porno. Men det er sånn porno som er mer gøy enn klam, med svulstige beskrivelser og godt humør. Den ser faktisk veldig artig ut!

  8. Selv husker jeg fortvilelsen da jeg som 14-åring hadde lånt «Uten en tråd» av Bjørneboe på biblioteket. Jeg var ikke flau da jeg lånt den, da trodde jeg jo at jeg bare var litt intellektuell som leste Bjørneboe tross min unge alder, men det var nesten så jeg ikke klarte å levere den fordi den var så utrolig grisete (og det må jo selvsagt bibliotekarene ha visst). Sånn sammenlignet så virker det greiere å kjøpe sånne bøker på en anonym bokhandel i sentrum…

    1. Akk, ja. Jeg overgår lett din Uten en tråd-erfaring, for jeg presterte å ønske meg boken til jul da jeg var tenåring – av en tante. Jeg tenkte som deg, at Bjørneboe jo er Bjørneboe. Jeg fikk boken, pakket den opp glad og fornøyd, og holdt på å forgå av skam da jeg andre juledag hadde lest boken og innså at både mamma og tanten min visste nøyaktig hvor grisete den var. Etter det har jeg aldri tatt sjansen på å lese Bjørneboe igjen.

      1. Godt å høre at man ikke er alene! Men «Jonas» kan du trygt lese altså, den er helt fantastisk og ganske harmløs i den avdelinga.

      2. Jonas har jeg ikke, men jeg har Bestialitetens historie liggende et sted. Når jeg tenker meg om, regnet jeg for så vidt med at den ikke handlet så mye om nakne unge kvinner og menn, basert på tittelen.

      3. Ikke nevne Bjørneboe’s Uten en tråd… Skamrødmen koker ennå i toppen når jeg tenker på julaften da jeg pakket boka opp – en gave fra min dengang kjæreste på 20. Jeg var 16… «Mooor, se hva jeg fikk av xxx.!!!» Hvorpå min mor så nokså bestyrtet ut og sa… «Å ja, den boka er jo … ehh … kjekk … og ble forbudt utgitt i sin tid…» Jeg har selv ei datter på 16 nå, med en kjæreste på øyestraks 20. Jeg forstår reaksjonen ja… Jeg visste jo ikke hvem Bjørneboe var dengang, eller hva boka omhandlet, men det gjorde LØKEN som gav meg den… Grrrr…

    2. Hehe.. nei årsaken til at jeg ikke ble fru Løk er nok en helt annen, selv om julegaven fikk sine høylytte etterdønninger… Type høy, mørk, pen og (nå) uhorvelig rik høres i utgangspunktet uimotståelig ut, men bisetningen … og godt igang med sitt 3.ekteskap og 3. sett med unger… – ikke fullt så besnærende, gitt! Av og til er lykken bedre enn forstanden🙂

      1. Uhorvelig rik? Er det Rimi-Hagen? Rema-Reitan? Haudemann-Andersen? I så fall var det jo greit at du slapp unna. Uansett er jeg ikke overrasket over at han holder på med sitt tredje sett med unger, han som var så glad i Uten en tråd. Den handler jo på en måte om å få barn, litt sånn indirekte.

      2. hehe… nei ikke akkurat Rimi-Rema-Rik, men sammenliknet med vanlig dødelige så har han vel plenti av nok til å drukne grøten i salt… Du har et poeng med boka! Kanskje det var en sånn der early warning sak som jeg ubevisst forstod, men ikke oppfattet rekkevidden av før det var i tide og jeg slapp å skamme meg for å snu? Lykke kan ikke kjøpes for penger, og bøker får vi gratis. Trenger vi igrunnen mer da?

      3. Nei, jeg trenger i grunnen ikke så mye mer enn bøker. Av det man kan kjøpe for penger, riktignok. Selv om jeg nesten har sluttet å kjøpe bøker og får dem likevel. Herregud, for et deilig liv! Jeg liker forresten ikke rike menn, jeg. De blir så fjollete og bortskjemte og kjedelige av å ha mye penger. Bare se på Rimi-Hagen og hans bidrag til miljøet; å sende skjortesnippene sine med fly til rens i London. Stakkars menneske. Nei, da vil jeg heller ha en mann som vet å disponere sine noenhundretusen i året på en smart måte.

  9. Det var da enda godt du kjøpte boken i bokhandelen, ellers kunne det fort ha blitt en klein overskrift som «Kline-Line kjøper porno på super’n».;) Hahaha, dette innlegget var akkurat det jeg trengte nå på kvelden, litt sliten og lei, men nå kjente jeg at jeg fikk et påfyll av energi.

    1. Godt å høre! Jeg fikk Kindle for et par dager siden, og har allerede utforsket mulighetene for å kjøpe all fremtidig smusslitteratur relativt anonymt og hemmelig fra Amazon. Heretter blir det ingen pornokjøp over disk! Sannsynligvis blir det ingen pornokjøp overhodet, men det er en annen sak.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s