Kategori: John Kennedy Toole – Tåpenes sammensvergelse

Lesesirkel 1001 bøker: Tåpenes sammensvergelse

a-confederacy-of-dunces1John Kennedy Tooles Tåpenes sammensvergelse ble utgitt i 1980, og ble umiddelbart en stor suksess. På min utgave fra Tiden står det blant annet at den regnes som en av etterkrigstidens morsomste romaner, at den vant Pulitzer-prisen i 1981, og at den er en satirisk roman i tradisjonen til Jonathan Swift.

Fra 1001-boken: Et usannsynlig geni står i sentrum for John Kennedy Tooles groteskt komiske roman utgitt i 1980. Den korpulente Ignatius J. Reilly er en mann med enorm appetitt og usedvanlig kunnskap. Han bestreber seg på å tilbringe tiden med eteorgier på soveværelset mens han kommer med svulstig skrål og noterer ned grubleriene sine på en rotete haug av skriveblokker. Omstendighetenes uheldige vending tvinger ham imidlertid til å driste seg ut i arbeidets verden. Han trekkes inn i en serie misforståelser og uhell mens han kjemper for å hanskes med det moderne livs redsler. Rundt ham kretser tåpene, de eksentriske innbyggerne i underklassens strålende skildrede New Orleans. En atmosfære av forfall føyer en skjærende tone til komedien, og vi får foruroligende glimt inn i hykleriet og diskrimineringen som ligger på lur bak byens flirende karnevalsmaske. A Confederacy of Dunces ble utgitt elleve år etter at John Kennedy Toole begikk selvmord, og ble en bestselger. Den er en tidløs, morsom roman med høyt tempo.

Jeg begynte på Tåpenes sammensvergelse i god tid til å lese den ferdig til i helgen, men avbrøt den etter å ha lest forordet og tre sider av første kapittel. Denne romanen orker jeg ikke å lese nå. Jeg så øyeblikkelig en muligens feilaktig parallell mellom en ung forfatter som begikk selvmord og moren hans som fikk romanen utgitt ti år senere, og en åpenbart mistilpasset mannlig hovedperson som fremdeles bor hjemme hos sin syke og triste mor. Jeg oppfattet den tragiske undertonen allerede før komedien var kommet i gang, og det er et dårlig utgangspunkt. Da kommer jeg garantert til å lese romanen helt feil, og ikke få et øyeblikks glede ut av den.

I retrospekt skjønner jeg at det var en dårlig idé å ha to selvmyrdende forfattere på rad i lesesirkelen. Jeg liker tragedier, men foretrekker dem når de er åpenbare og ikke sniker seg rundt i kulissene. Det er mulig jeg er for skjør og sensitiv for tiden, nedbrutt av den helvetes sommervarmen som aldri gir seg. Så det blir ikke noe lesesirkelinnlegg på meg denne gangen. I stedet skal jeg lese innleggene deres, og forhåpentligvis lese romanen senere en gang når været er kaldere.

Når du har lagt ut innlegget ditt, legger du igjen lenke i kommentarfeltet under sånn at alle kan finne det. Husk å lenke enten til dette innlegget eller denne siden når du skriver innlegg, sånn at leserne dine finner frem til de andre deltakerne i lesesirkelen. Hvis du har skrevet om Tåpenes sammensvergelse tidligere, lenk gjerne til innlegget ditt i kommentarfeltet under.

Generelt om lesesirkelen: Målet er å lese så mange gode bøker som mulig sammen med så mange kule folk som mulig. Vi leser mye forskjellig, gammelt og nytt, og lesesirkelen er en glimrende mulighet til å utvide din litterære horisont, oppdage nye favoritter eller lese bøker du lenge har hatt lyst til å lese. Fordelen med å lese samtidig med andre er at man kan diskutere boken mens detaljene fortsatt sitter friskt i minne.

Alle som vil kan delta i lesesirkelen, men påmelding er bare for de som har egen blogg. Du kan melde deg fortløpende på og av bøker akkurat når du vil, det gjør du i kommentarfeltet her. Du kan delta selv om du ikke har meldt deg på på forhånd, og du kan la være å delta selv om du har meldt deg på. Likevel blir jeg veldig glad for påmeldinger, sånn at jeg vet hvor travel lesesirkelhelgen blir.

Husk å stemme på lesesirkelbok for juli 2014! For første gang i lesesirkelens historie har de tre alternativene fått nøyaktig like mange stemmer, så her kan det gå alle veier.

God helg!

Advertisements