Mai fikk en lovende start med ny leserekord innen rekkevidde nok en gang. Jeg lå til og med godt an med månedens lesesirkelbok for en gangs skyld. Planene gikk heidundrende i vasken på grunn av plutselig og sjokkerende sommervarme og tre Grand Prix-sendinger på en uke. Hvis hodet mitt hadde fungert sånn noenlunde i heten, ville det uansett ha vært uaktuelt å prioritere bøker foran utepils i solen. Og bøker utgår enda lettere når jeg kan tilbringe timer foran tv’en for å se hva et stadig voksende Europa har å by på av kitschy music. (Ganske mye, viste det seg.) Men noe fikk jeg da lest på de grå dagene, og alt jeg leste var meget bra.
Dette har jeg lest i mai:
- Abo Rasul/Matias Faldbakken The Cocka Hola Company
- Margaret Atwood Power Politics
- Leif GW Persson Grisefesten
- P. D. James Talking about Detective Fiction
- Irvine Welsh Trainspotting (påbegynt)
Hva synes jeg?
Årets beste bokmåned kvalitativt sett. Jeg har bare lest bøker av intelligente forfattere med gode prosjekter, og har på følelsen av at jeg er en adskillig mer kresen og kravstor leser i dag enn jeg var for en måned siden. Perssons krim har jeg skrevet om her. Den var mer satirisk og morsom enn spennende, men Perssons individuelle vri på krimsjangeren passet meg utmerket.
Trainspotting av Irvine Welsh skrev jeg om her uten å ha lest mer enn halve boken, på grunn av lesesirkeldatoen. Nå har jeg ca 80 sider igjen, og er glad for at jeg har skrevet om boken allerede. Welsh skriver så vanvittig bra om viktige temaer at jeg får frysninger av det. Morsom er han også, skeiv og beksvart humor. Hvis jeg hadde vært nødt til å skrive et innlegg basert på hele boken, ville jeg ikke ha visst hvor jeg skulle begynne engang. Et problem jeg vil få når jeg skal skrive om Matias Faldbakkens The Cocka Hola Company, første bok i Skandinavisk misantropi-prosjektet hans. Den mest unorske norske romanen jeg har lest, og den aller morsomste. Det er et par fellesnevnere mellom Trainspotting og The Cocka Hola Company; de misantropiske karakterene og skråblikket på samfunnet de tar avstand fra. Men der Welsh slår leseren midt i ansiktet med sin tragiske realisme, kan man le høyt av det meste Faldbakkens mildt sagt eksentriske misantroper finner på – uten at det blir mindre å tenke på av den grunn. En roman mer sitatvennlig enn Stella Gibbons’ Cold Comfort Farm.
Margaret Atwoods diktsamling Power Politics var så god at jeg måtte lese den to ganger. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den helt til jeg kan den utenat. Det handler om kjærlighet, og kjærlighetens maktpolitikk er Atwood på hjemmebane. Gud bedre, den dama kan skrive. Det kan også P. D. James, som har gjort seg noen betraktninger om kriminallitteraturens utvikling og særtrekk i Talking about Detective Fiction. Lettlest, interessant og lærerikt. Og det viser seg at hun har akkurat den underfundige og elegante sansen for humor som er britenes adelsmerke. Jeg gleder meg allerede til å skrive om boken, og om Agatha Christies Snikende død i lys av James’ spot on analyse av forfatterskapet hennes.
Jeg må se til å få lest noe kjedelig snart, slik at jeg kan skrive et par innlegg på autopilot. Eller nei, det må jeg ikke. Ingenting er så morsomt som å skrive om bøker man virkelig liker. Bortsett fra utepils og Grand Prix, da. Alt er relativt.
Status lesemål:
Årets første sakprosabok er unnagjort, med fornøyelse. Neste punkt på listen blir enten å lese ferdig Lisa Bjurwalds Europas skam eller den legendariske Judith Butlers Gender Trouble. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg klarte å fordype meg i feministisk teori på master uten å ha den boken på pensum. Heldigvis har jeg en velutviklet sans for å hamstre bøker enten jeg trenger dem eller ikke, så boken ble kjøpt likevel. Nå skal den til alt overmål leses i tillegg. Rart hvordan ting blir.
Sakprosamålet blir nok prioritert over skuespillmålet i år. 1 av 6 sakprosabøker er strålende; 0 av 6 skuespill elendig. Jeg går for mestringsfølelse over sjangerutjevning. Ingen av månedens bøker var hentet fra den mer nedstøvede delen av boksamlingen, altså ingen off the shelf-poeng i mai. Snart én 1001-bok er bra, femten gjenstår i år. Det får bli dugnad i sommer. Ingen noveller, jeg mangler 21. Ingen Dickens, jeg mangler 2. Jeg ligger fortsatt på etterskudd med 52 bøker på 52 uker (dugnad, sier jeg, dugnad!), men er bare én diktsamling unna å være der jeg skal. Det blir et lyrisk år.
Nytt punkt: Dere er herlige!
Lines bibliotek hadde toårsjubileum 19. mai, og i den forbindelse arrangerte jeg en konkurranse hvor jeg ville gi bort noen stabler med bøker til tre bokelskende vinnere. For å være med i trekningen om premie, måtte dere legge igjen en kommentar om hva dere liker å lese om ved å nevne det innlegget på bloggen dere har likt best. I min iherdige bobleverden av en tankeprosess om hvordan jeg skal legge opp bloggingen videre, hadde jeg helt glemt hvem jeg har med å gjøre her i Blogglandia.
Jeg forestilte meg en rekke mer eller mindre nøytrale svar av typen «jeg leser mest krim, så jeg synes det er fint med tips om krimforfattere jeg ikke har lest før», eller «det er så bra at du skriver om klassikere, sånn at jeg slipper å lese dem selv og fortsatt kan bidra med noe når familien spiller TP». I stedet fikk jeg den ene utrolig fine kommentaren etter den andre om hvorfor dere liker bloggen min og måten jeg skriver på. Det var veldig rørende og den beste bursdagsgaven jeg kunne ha fått (jeg har bursdag dagen før bloggen min). Min tro på at det fantes en fellesnevner blant det folk liker og ikke liker, forsvant etter hvert som dere trakk frem innlegg fra hele spekteret. Det er kanskje ikke så rart når jeg tenker meg litt bedre om, for norske bokbloggere er gode på variasjon.
Tusen takk, alle sammen! Dere er en fantastisk gjeng.
Vinnerne av konkurransen trekker jeg neste uke. De som ikke har vært med så langt, kan fortsatt bli med i trekningen av bokpremie ved å legge igjen en kommentar her. Det er fullt mulig å delta ved å si for eksempel: «Du leser bare gamle bøker jeg aldri har hørt om, men det er av og til en grei avveksling til de bokbloggerne som skriver om bøker jeg faktisk har lyst til å lese». For de som ikke leser bloggen min, men likevel har snublet innom og lest dette, gir jeg enda en mulighet til å delta. Den heter: Presentér deg! Hva liker du å lese? Legg igjen lenke til bloggen din hvis du har, så skal jeg lese. Ikke vær sjenert nå, slik vinner man ingen bøker.
Lesesirkel avstemning:
August Strindbergs Det røde rommet har vunnet med klar margin over Ivan Turgenjev og Émile Zola, som den boken vi skal lese i mai neste år. Strindberg har jubileum i år, det var hundre år siden han døde 14. mai. Siden vi feiret Charles Dickens i lesesirkelen i januar i år, får vi feiret enda en forfatter neste år – om enn på etterskudd. Men hva betyr vel et år fra eller til når man har gått over til himmelrikets tidsregning?
En bokshopoholikers bekjennelser:
Tja. Jeg kunne kanskje ha fremprovosert et halvhjertet anfall av dårlig samvittighet over at jeg atter en gang har kjøpt mer enn jeg har lest (med knappe marginer, det skal sies, knappe marginer!). Men så leste jeg Beathes oversikt over hennes nye bøker i mai, og måtte innse at jeg tross min kontinuerlige mangel på selvkontroll bare er en småfisk når det kommer til bokshopping. Jeg hadde ikke engang fantasi nok til å kunne forestille meg at den typen bokshopping var mulig i en verden med tyngdekraft og døgn på 24 timer.
49 nye bøker hadde hun fått i mai. 49 nye bøker er det jeg har klart å skrape sammen hittil i år. Another level. A whole ‘nother level. Ærefrykt, respekt og dyp beundring for Beathe, min nye bokshopoholikergudinne. Takk, Beathe, for å ha gitt meg helt nye perspektiver på hva det vil si å være en aktiv bokshopper!
Da jeg fortalte min kjære mor at jeg skulle bruke bursdagspengene på å kjøpe bøker, svarte hun: «Ja, for du har jo nesten ingenting å lese fra før av.» På det tidspunktet trodde jeg hun var ironisk. I lys av Beathes innlegg begynner jeg å lure på om hun mente det alvorlig. Alt er relativt.
Mine stusselige, men akk! allerede så høyt elskede og nøye utvalgte nye bøker:
- Margaret Atwood Power Politics (lest – hah!)
- Matias Faldbakken Macht und Rebel (perfekt bursdagsgave del 1)
- Matias Faldbakken Unfun (perfekt bursdagsgave del 2)
- Jonathan Safran Foer Ekstremt høyt og utrolig nært (hovedbok Bokklubbene)
- Herman Koch Middagen (gratis! courtesy Bokklubbene)
- Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig (leseeksemplar)
Månedens bokrelaterte aktiviteter ble faktisk behørig oppsummert allerede i innlegget Mailesning. Jeg møtte Ingalill og Silje tidlig i mai og storkoste meg på book crossing-møte. Det var månedens bokbegivenhet, hvis man ikke regner med ymse litterære samtaler spredt utover alle helligdager og solvarme maidager hvor promillen sannsynligvis var høyere enn nivået på diskusjonen. Hyggelig var det, men dokumenteres skal det ei.
I morgen kommer leseplaner for juni og nye lesesirkelalternativer. Nyt maikvelden så lenge den varer!