Om Lines bibliotek

Lines bibliotek er skrevet av Line Tidemann. Jeg har en mastergrad i litteraturvitenskap, med fordypning i engelsk og tysk litteratur. Planen min var opprinnelig å bli forsker, men etter studiene var jeg så grundig lei av å skrive skoleflinkt og uironisk om bøker at jeg heller startet et litteraturtidsskrift – Tidsskriftet Biblioteket – i 2010. Lines bibliotek ble til mens jeg var ansvarlig redaktør i tidsskriftet, og jeg forelsket meg raskt i friheten som ligger i å skrive om bøker på blogg.

Som leser er jeg nokså klassisk og bredt orientert. Jeg liker lyrikk, og jeg liker krim. Jeg leser gammelt og nytt, kjent og ukjent, norske og utenlandske bøker. Bloggen min mangler en enhetlig profil fordi jeg mangler retningssans i litteraturen. Men for tiden vil du i hovedsak finne innlegg om klassikere og norsk samtidslitteratur. Ellers skriver jeg om sånt som opptar lesere: Hva og hvorfor jeg leser, hvor mye (eller lite) jeg leser, bøker jeg avbryter, bøker jeg kjøper, bøker jeg synes alle burde lese.

Det jeg liker aller best med bokblogg er at jeg slipper å late som om alle tankene og analysene mine av bøker stammer fra noe annet sted enn mitt eget hode. Det jeg mangler av enhetlig bloggprofil, tar jeg igjen ved å være enhetlig lojal mot mine egne meninger. Jeg kan være personlig, ironisk, begeistret, irritert, blid eller alvorlig, alt etter som. Jeg forsøker alltid å si noe om både teksten og leseropplevelsen, ikke enten-eller, fordi jeg selv synes at andres rendyrkede forsøk på å være upersonlig-objektiv eller ukritisk-subjektiv er kjedelig lesning, enten jeg finner det i aviser eller på blogg.

Bloggplakat?

Med jevne mellomrom kan man lese i avisene at bokbloggere er mindre uavhengige enn kritikere i mer etablerte medier. Jeg opplever det motsatte. Jeg er langt mer uavhengig på blogg enn jeg ville ha vært hvis jeg brukte utdannelsen min på å anmelde bøker i en avis. Jeg er min egen redaktør, og står fritt til å bestemme selv hva jeg leser og skriver om. Jeg har ingen redaktør eller kommersielle aktører over meg som bestemmer hvordan spalteplassen skal fylles. Jeg har alle fordeler, utenom lønn.

Men hva skal jeg nå med lønn når jeg slipper å skrive om bestselgere på bekostning av ukjente bøker jeg er langt mer interessert i. Jeg slipper å forenkle litteraturen til et tabloid, fordummende spørsmål om terningkast. Jeg slipper å skumme gjennom bøker og slurve meg gjennom tekstene mine for å rekke en deadline. Jeg slipper å korte ned på poenger, digresjoner eller sitater jeg tilfeldigvis mener er viktige, eller erstatte tenkning og argumenter med en enkel smaksdom. Ikke minst slipper jeg å være frustrert på kritikkens vegne og kritikerens kår. Jeg skriver uansett gratis. Hvis jeg opplever en mangel i kritikken, er det bare å hive seg rundt og prøve å gjøre noe med det selv. Jeg tjener ingenting på bloggen, og det eneste som begrenser min frihet til å gjøre alt jeg vil på blogg, er det berømmelige døgnet med sine gjerrige 24 timer.

Jeg har både venner og bekjente som jobber med litteratur, enten som forfattere eller i forlag. Jeg har veldig lite sans for vennetjenester og uklare roller som går på bekostning av leserne mine og min egen troverdighet. Som hovedregel skriver jeg derfor aldri om bøker hvis jeg føler at jeg kjenner noen for godt. De få gangene jeg gjør unntak, vil det fremgå tydelig og tidlig i innlegget at jeg kjenner personen godt nok til at du bør være ekstra kritisk. Kritisk bør du uansett alltid være, til alt du leser, overalt.

I likhet med andre anmeldere og redaksjoner mottar jeg jevnlig anmeldereksemplarer fra ca femten forlag, og innleggene er i så fall merket med det. Avtalen med forlagene går ut på at jeg leser boken hvis og når jeg vil, og skriver om den hvis og når jeg vil. Da skriver jeg akkurat hva jeg vil, enten de blir sure eller blide av det jeg skriver. Vi har med andre ord en avtale om ikke å ha en avtale, utover at jeg får bøker og så ser vi hva som skjer.

Vær varsom-plakaten er altfor langt unna det jeg driver med i mitt lille hjørne av internett til at jeg oppfatter den som relevant for meg, men jeg synes den gamle Tekstreklameplakaten er svært nyttig. Den forsøker jeg etter beste evne å følge. Jeg driver ikke med reklame på bloggen, og mitt mål er at du heller aldri skal være i tvil om det.

Kommentarer?

Kommentarfeltet er der av en grunn, og det er at du kan si akkurat det du mener om innleggene mine. Jeg elsker friske og engasjerte debatter, og du er hjertelig velkommen til å kommentere enten du er enig eller uenig med meg. Etter å ha jobbet i snart åtte år som rådgiver ved et tungt belastet NAV-kontor i Oslo indre øst, har jeg hørt det meste sagt med både innestemme og utestemme, og tar imot både kjeft og kritikk med senkede skuldre, lyttende ører og et åpent sinn. Jeg vet ikke hvem av oss jeg er mest enig med, meg eller deg, før du har sagt hva du mener. Men for all del: Smiger, ros og komplimenter er definitivt også innafor. Jeg liker bloggen min best når folk plutselig dukker opp i kommentarfeltet mitt, tar av seg skoene, slenger seg på sofaen og snakker i vei. Vi trenger ikke å kjenne hverandre allerede, vi blir fort nok kjent.

Kontakt?

For innspill, spørsmål, anekdoter, vitser eller invitasjoner til fest, kontakt meg på linesbibliotek[at]gmail.com. Hvis du jobber i forlag og lurer på om jeg vil motta pressemeldinger, kan du sette meg opp på listen uten å spørre først. Hvis du sender meg anmeldereksemplarer uten å spørre først, sier jeg på forhånd tusen takk på vegne av min lykkelige kollega som arvet boken rett fra postkassen min. Hvis du er forfatter som utgir bok på et forlag og ønsker å gjøre meg oppmerksom på det, foretrekker jeg at henvendelsen kommer direkte og usentimentalt fra forlaget ditt. Hvis du er selvpublisert forfatter som etter mange runder med refusjoner endelig har utgitt en bok for egen regning som du nå ønsker å dele med meg, får du svaret allerede her: Nei takk! Noe annet svar får du ikke på eposten, så de ekstra tastetrykkene kan du spare deg.

Oppdrag?

Jeg jobber ikke gratis for noen andre enn meg selv, men jeg tar oppdrag etter takstene til Forfattersentrum. Jeg anmelder eller omtaler aldri bøker jeg har vært konsulent på. I perioder jeg er konsulent for enkelte forlag, anmelder jeg heller ingen av deres andre utgivelser.

Stalking?

Hvis du vil følge med på bloggen min uten å måtte trykke «oppdater» hvert femte minutt, kan du motta varsel på epost hver gang jeg publiserer noe. Du kan også følge bloggen via Facebook, Twitter eller Bloglovin’. Du finner alle knappene du må trykke på for å få magien til å skje helt til høyre på bloggen. Instagram-kontoen min er offentlig og du kan følge meg der også. Men den er nok bedre egnet til å følge med på hva kattene mine gjør og hvor ofte jeg drikker øl med venner.

Uansett. Hjertelig velkommen skal du være!