Kategori: Nick Hornby – Housekeeping vs. the Dirt

Bursdag!

Housekeeping_vs_The_Dirt_loresJeg blogger så sjelden for tiden at det er på tide med et lite livstegn. Jeg har altså ikke har sniksluttet eller lagt ned bloggen i all stillhet, og jeg har verken dødd eller havnet på sykehus. Det er bare livet som har sammensverget seg mot meg og gitt meg så mye annet å gjøre at bloggen, mitt lille hjertebarn, må forsømmes en stund til. Men jeg har nesten skrevet ferdig innlegget mitt om Fanny Hill, som er så langt og så grovt at jeg må stålsette meg for å tørre å publisere det. Og jeg har fremdeles en slags plan om å lese Strindbergs Det røde rommet til lesesirkelen neste helg. Jeg har til og med hentet boken frem fra hyllen! La det være et bevis på mine gode intensjoner.

Og så er det igjen tid for å feire trippelbursdag. I går hadde grunnloven bursdag, og det ble behørig feiret med manuslesing og klesvask. I dag har jeg bursdag – hurra! – og feirer med Grand Prix, trening og intens introspeksjon. Jeg krysser fingrene for Margaret Berger, men tror dessverre danskene vinner i år. I morgen fyller bloggen min tre år, og dagen skal markeres med ekstremt dårlig samvittighet over hvor lite jeg har blogget i år. Jeg er et fyrverkeri av et menneske, og livet mitt er en fest!

Bloggbursdag = giveaway i Blogglandia, og i fjor fikk jeg gitt bort ca femti bøker av overskuddslageret mitt til Marianne, Gro og Karin. I retrospekt innser jeg at det var en så egoistisk gave at den nesten var ondskapsfull. Så i år modererer jeg meg, og gir bort bare én eneste bok, og det er en gave som kommer rett fra hjertet. Det er ikke en hvilken som helst bok det er snakk om. Det er Nick Hornbys Housekeeping vs. the Dirt. Hvis du ikke ønsker deg den, så la meg være den første til å si at det sannsynligvis feiler deg noe alvorlig. Eventuelt at du har lest den så mange ganger at du nå kan den utenat.

Jeg har aldri klart å skrive en skikkelig anbefaling av Hornbys bøker om lesing, selv om jeg har prøvd. Jeg har et utkast liggende om Shakespeare Wrote for Money som jeg kanskje velger å publisere hvis bloggen overlever all grisepraten i Fanny Hill-innlegget. Men jeg får prestasjonsangst når jeg skal skrive om Hornbys månedlige leserapporter. Han har tross alt klart å bli verdens beste bokblogger uten engang å ha blogg. Slå den. Å skulle beskrive hvor suverent han skriver om bøker og lesing er omtrent like vanskelig for meg som det var for Dante å beskrive paradis. Man blir blindet av all stråleglansen. Men Moshonista, Bokofilia og Migrating Coconuts har skrevet noen fine og frelste innlegg.

Housekeeping vs. the Dirt er en samling spalter hentet fra det amerikanske tidsskriftet the Believer. Boken er den andre halvdelen av The Complete Polysyllabic Spree, i tilfelle du har den allerede. Hornby skriver om hvilke bøker han har lest og kjøpt den siste måneden, og kommer med betraktninger om alt fra lesetørke, blurber, snobbete litteraturkritikere og vittige anekdoter fra sitt liv som leser. Hornby har det gøy med bøker, og det er ingenting som gir meg så lyst til å lese bøker som spaltene hans. Han skriver underholdende og treffende, og beveger seg uanstrengt mellom små og store litterære temaer. Utdraget nedenfor er innledningen til en av spaltene hans.

A few years ago, I was having my head shaved in a local barbers’ when the guy doing the shaving turned to the woman working next to him and said, «This bloke’s famous.»

I winced. This wasn’t going to end well, I could tell. Any fame that you can achieve as an author isn’t what most people regard as real fame, or even fake fame. It’s not just that nobody recognizes you; most people have never heard of you, either. It’s that anonymous sort of fame.

The young woman looked at me and shrugged.

«Yeah,» said the barber. «He’s a famous writer.»

«Well, I’ve never heard of him,» said the young woman.

«I’ve never even told you his name,» said the barber.

The young woman shrugged again.

«Yeah, well,» said the barber. «You’ve never heard of any writers, have you?»

The young woman blushed. I was dying. How long did it take to shave a head, anyway?

«Name one author. Name one author ever.»

I didn’t intercede on the poor girl’s behalf because it didn’t seem to be that hard a question, and I thought she’d come through. I was wrong. There was a long pause, and eventually she said, «Ednit.»

«Ednit?» said her boss. «Ednit? Who the fuck’s Ednit?»

«Well, what’s her name, then?»

«Who?»

«Ednit.»

Eventually, after another two or three excrutiating minutes, we discovered that «Ednit» was Enid Blyton, the enormously popular English children’s author of the 1940s and 1950s. In other words, the young woman had been unable to name any writer in the history of the world – not Shakespeare, not Dickens, not even Michel Houellebecq.

Hornby knytter anekdoten til hvordan interessen for litteratur synker i befolkningen, samtidig som litteraturen blir stadig mer litterær og lukker seg rundt sin egen sfære. Han mener forfattere er feige når de bare skriver om intellektuelle temaer som interesserer svært få mennesker, og at forfattere må slutte å skrive så mange romaner om skriving og litteratur (amen!). Han går fra Ian McEwans roman Saturday til en fotballkamp mellom Arsenal og Manchester United. Han skriver om britisk politikk og skuffelsen over Tony Blair, enda et par romaner, og runder av med å lure på om brukte bøker som koster en penny på internett er en svindel, eller om det er sånn man kvitter seg med gamle bøker som har usedvanlig lite vellykkede blurber. Alt dette på sju sider, og alt er like engasjerende og morsomt å lese. Jeg skjønner ikke hvordan han klarer det, men Hornby er min største autoritet på bokbloggfaglige spørsmål.

Housekeeping vs. the Dirt er på 150 lettleste sider. Hvis du ikke er vant til å lese på engelsk, er Hornby den perfekte trening. Hvis du allerede har for mange bøker å lese, er Hornby det beste valget. Ikke bare får man lyst til å kaste seg over sin egen bokhylle etter å ha lest boken, men man får en fin bekreftelse på det vi allerede vet: Alt som har med bøker å gjøre er skikkelig gøy!

Jeg vet at det er vanlig å gi ekstra vinnersjanser hvis deltakerne gjør alt mulig for å like bloggen overalt. Siden jeg trives utmerket i min beskjedne lille avkrok av Blogglandia, innfører jeg heller en alternativ måte å øke vinnersjansene dine på. Hvis det er mulig å overrekke boken personlig – fra meg til deg – får du ekstra poeng, fordi jeg da får muligheten til å snakke entusiastisk om boken IRL. Det er en av livets svakheter, har jeg oppdaget, at det gir meg altfor få muligheter til å snakke entusiastisk om Nick Hornbys bokspalter. Men for ikke bare å favorisere folk som bor i nabolaget mitt, får du også ekstra muligheter til å vinne hvis du skriver noen ord om hvorfor du vil ha boken. Du kan skrive i kommentarfeltet eller sende meg en mail.

Ha en fin lørdag i solen! Heia Norge!