Langlisten til Bokbloggerprisen 2016 ble offentliggjort forrige mandag. Siden jeg hadde brukt helgen til å telle og kontrolltelle alle stemmene som var kommet inn, rakk jeg såvidt å klippe og lime sammen et innlegg om hvilke bøker som er nominert til den staselige prisen vår i år før jeg måtte løpe tilbake til Arbeidslivet. Men kommentarer fra en i komiteen om langlisten er alltid på sin plass, også når den kommer på overtid.
Gøyest: Bøkene på langlisten kom overraskende på bokbloggerne som selv hadde nominert bøker til prisen. Hvor ble det av novellene? Og Bror Hagemann? Hvordan kan 60 damer du aldri har møtt av Marta Breen og Jenny Jordahl ha klart å komme med på langlisten når ingen bokbloggere har skrevet om boken? Med oppfølgingsspørsmålene: Bør vi i komiteen kreve eller tvinge (på en pen eller myndig måte) bloggere til å skrive om bøker før nominasjon? Selv om det er latmannsblogg/oppsummeringsinnlegg? Og teller egentlig instagramming? Er i så fall bokinstagrammere en slags bokbloggere? Og så videre.
Jeg fikk bare med meg diskusjonene i forbifarten og applauderer engasjementet, men har en sterk oppfordring å komme med til alle bokbloggere med stemmerett og/eller meninger om prisen og de nominerte bøkene. Folkens, kjør diskusjonene i åpne fora! Om ikke på egen eller andres blogg, så i hvert fall et sted hvor det er mulig for andre enn bokbloggere å lese. Å skjule gode poenger, polemikker og posisjoner bak lukkede Facebook-gruppers strengt bevoktede porter, er omtrent like stor sløsing av hjernevirksomhet og språk som å skjule anmeldelser bak betalingsmurer.
Og – det er unødvendig. Og – det er på en måte sammenliknbart med at nominerte bøker ikke blogges om på forhånd. Og – hvordan skal offentligheten ellers kunne komme til bunns i Mysteriet Marta Breen & Den Uforutsette Langlisten?
Og – ja, langlisten overrasket i år. I alle fall Åpen klasse. Grunnen er sannsynligvis at bokbloggere i 2016 har hatt få forhåndsfavoritter innen sjangrene dokumentar, barn og ungdom, noveller, lyrikk etc. sammenliknet med tidligere år. Derfor har poengene spredd seg i alle retninger og på mange bøker, i stedet for å hope seg opp rundt et lite antall bøker som kniver om plasseringene på toppen, som tidligere år. I alle fall i Åpen klasse, som sagt. Da skal det ikke så mange nominasjoner til før bøkene klarer å hevde seg, så fremt de er plassert høyt nok oppe på bokbloggernes stemmesedler.
Hvordan det stod til blant romanene på langlisten kommer vi tilbake til når kortlisten publiseres 23. januar, for det fortjener en kommentar. Men i år gikk poenggrensen for å få en plass på langlisten ved 26 poeng i romanklassen og 24 poeng i Åpen klasse. Bror Hagemanns roman Syng meg vekk endte opp med 25 poeng, Tomas Espedal Året fikk 24 poeng. Jørn Lier Horst Når det mørkner, Monica Isakstuen Vær snill med dyrene og Jens M. Johansson Et godt liv fikk alle 22 poeng. Så svaret på hvor det ble av Bror Hagemann er – at yours truly ga den ett poeng mindre enn jeg burde ha gitt. Ellers hadde den … Yes, you may hate me.
I Åpen klasse var det i år ny rekord i antall bøker med samme poengsum; hele fire bøker fikk 24 poeng. To av bøkene kom inn på langlisten, to havnet utenfor, siden antallet første- og andreplasser avgjør hvilke bøker som går videre når poengsummen er lik. Sensasjonelt nok var de to bøkene som nesten kom inn på langlisten – (((fanfare))) – diktsamlinger. Av alle ting. Ylva Ambrosia Wærenskjold Syv somre og femten vintre og selveste vinneren av Bokbloggerprisen 2013, Ruth Lillegraven med Sigd. Mens Frode Gryttens noveller Menn som ingen treng fikk 23 poeng og Jan Kristoffer Dales noveller Arbeidsnever 21 poeng – *avdekker mysterier på løpende bånd*.
Selv om jeg også mener at bøkene vi endte opp med på langlisten i Åpen klasse var uforutsett, er det ingenting mot langlisten vi på et tidspunkt hadde forrige lørdag kveld, et par timer før nominasjonsfristen gikk ut. Da var hele TRE av bøkene på langlisten diktsamlinger, og det var ikke engang min skyld. Jeg rakk så vidt å planlegge et innlegg med overskriften #WTF?!, og tørke tårer av stolthet og glede før nye stemmer ramlet inn og forandret alt.
Her skulle jeg selvfølgelig sagt noe velformulert og ømt om at prisen vår er så demokratisk og fin sånn, flest poeng vinner etc, men jeg kjenner at det er for tidlig. Det innlegget lå an til å bli det beste og mest inspirerte jeg noensinne har skrevet, og hadde undertittelen «I have a dream». Men – tre diktsamlinger? Det er imponerende bra jobba av en gjeng såkalt glade amatører. Og mens jeg er i gang: Ekstra kred til de som nominerte Ingvild Lothes diktsamling Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt. Den har jeg ikke engang klart å få tak i ennå, og jeg har da for faen en mastergrad i litteraturvitenskap.
Hvilket bringer meg tilbake til spørsmålet om komiteen bør kreve at bokbloggere skriver om bøkene de nominerer. Da Ruth Lillegraven vant Bokbloggerprisen i 2013 med Urd, var det ingen som forventet det fordi veldig få bokbloggere hadde skrevet om boken på forhånd. De hadde latt seg overbevise under radaren. Og da var Urd allerede på kortlisten, med sterke oppfordringer om å bli skrevet om gjennom samlesningen. Å kreve at glade amatører skal føle seg bekvem med å skrive om dikt hvor de fleste betalte anmeldere feiger ut, virker som en dårlig idé. En slik regel vil kunne føre til at bokbloggere kun nominerer bøker det er enkelt å skrive om. I stedet oppfordrer vi som alltid til å skrive om bøkene som havner på kortlisten. Vår omtale og oppmerksomhet er premien vi kan gi.
Hvis ikke dét argumentet går gjennom, er svaret fra komiteen uansett et bestemt «øhm, nei». Ikke bare ville det kreve altfor mye arbeid å holde styr på hva folk blogger om. Ser vi bort fra komitémedlem Gro, som jevnt og trutt skriver om bøkene hun leser, kan komitémedlemmene Silje, Elisabeth og jeg høsten 2016 hovedsakelig vise til at Elisabeth anmeldte bøkene til Nicolai Houm og Nicolaj Frobenius, og det er det. Bortsett fra superb dekning av ett enkelt forfatterfornavn, har vi bidratt med lite. Og skal vi ha regler som diskvalifiserer 3 av 4 medlemmer av komiteen fra å nominere, blir alt litt … rart. (Jada, jada, vi skal blogge mer, vi lover. Men ikke nå.)
Avslutningsvis er det enda et par overraskelser ved langlisten. (1) Vi har for andre gang i Bokbloggerprisens historie klart å få inn en krimroman på langlisten. (2) Ingen har lagt merke til at det er spesielt. Men det er en slags begivenhet at vi etter null krim i 2014 og 2015 endelig har funnet en krimroman som fortjener en plass på langlisten vår. I 2013 karret Jo Nesbø seg inn med Politi, som den gang da utløste en skeptisk jakt på hvem i helsike som hadde nominert den? Vel, sånn i etterkant: ca 13% mea culpa. Det kan jeg si nå, fordi denne gangen var det ikke meg. Karin Fossum måtte til, en krimforfatter for de som ikke liker krim. Ting tyder på at det er en krim også for de som liker krim.
Overraskelse nr 3. Vi har en tegneserie på langlisten. En feministisk tegneserie, attpåtil. Akkurat så kule er vi faktisk. Og med det regner jeg Mysteriet Marta Breen & Den Uforutsette Langlisten som oppklart.
Bokbloggerprisens kortliste offentliggjøres mandag 23. januar kl 12. Da åpner vi også for å stemme på årets joker. En av bøkene fra langlisten som ikke fikk plass på kortlisten, vil få enda en mulighet til å vinne Bokbloggerprisen 2016. Inntil da: Les bøkene på langlisten. Vårt glade fellesskap har kvalitetssikret dem for deg.
Lines bibliotek 
Dette, Line, dette var fantastisk! Takk for en knall oppsummering! (Muligheten for at jeg kommer tilbake med en kommentar med mer kjøtt på beina er til stede, men for nå bare jubler jeg).
Takk, Silje! Jeg burde vel helst ha sjekket med deg og Elisabeth først, før jeg dro dere med meg i dragsuget, men publiseringsfristelsen ble for stor. Og det var gøy å skrive igjen! På tide at vi gjør comeback?
Pfft.. jeg er allerede i gang med mitt comeback, så snakk for deg selv. Du henger etter!
Med tre innlegg så langt i januar og ett som ligger klart på forhåndspublisering har jeg faktisk skrevet om 100% av bøkene jeg har LEST i år. (Så har jeg faktisk hørt på tre, noe som er ny månedsrekord for meg, men de vet jeg foreløpig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til.)
Æsj, jeg vet. Men du har vel ikke blogget om så mange bøker i det siste som kan nomineres til prisen? Som var det jeg egentlig mente. Jeg leste ferdig Houm i dag, og det var årets første fullførte bok for min del. Fortsetter det sånn, skal jeg alltids klare å blogge om alt jeg leser fremover. Men nuh! tenkte jeg å skrive litt om kortlisten. Hvis de stakkars byråkratskuldrene mine tåler en slik påkjenning på en lørdag. Ellers: Imponerende innsats! Både bloggingen og lydbøkene. Jeg vet ikke hva som er mest krevende.
Ja, det må vi gjøre. Har allerede skrevet ett innlegg i år, så det er jeg fornøyd med.
Som alltid klokt og vittig i herlig blanding fra deg, Line. Jeg suger til meg all verdens kred, selv om jeg var kjip og nominerte få var to av mine tre nominasjoner i åpen klasse diktsamlinger. Lite hjalp det, for noen var tydeligvis enda tregere enn meg, og dyttet en av mine håp for 2016 ut av lista. Oh, well, det resulterte jo bare i at en ny diktsamling fant veien ned i min postkasse, for den som kapret en plass på langlista må jo leses. Nå er jeg livredd for å gå glipp av en fantastisk joker, og håper virkelig at mine foreløpige favoritter har klart seg inn på kortlista, så kan jeg bruke stemmen min på en av mine nye oppdagelser.
Nå skal jeg fundere på et innlegg om bokbloggerprisen til det åpne rom, slik at Gud og hvermann har tilgang og kan engasjere seg dersom de ønsker det 😉
Så bra, Mari! Alle trenger jo ikke å blogge om prisen for å skape diskusjon; kommentarfelt duger like bra på blogg som på Facebook 😉 Vel fortjent kred til deg, og du var ikke alene om å nominere Lothes bok. Jeg ble interessert i den på grunn av tittelen tidlig i høst, men fikk først tak i den via Deichman i dag. Ellers nominerte jeg Bjørnevogs dikt og bidro til at den fikk langlisteplass, i tillegg til Wærenskjolds dikt. Så da gjorde vi vårt for lyrikken, i hvert fall! Sigd rakk jeg dessverre aldri å lese, men uansett synes jeg det er gøyest med nye navn på langlisten.
Jeg har ikke somlet meg til å starte langlistelesningen ennå, fordi jeg har hatt for mye å gjøre. Aller først skal jeg lese ferdig Houms bok, som jeg liker veldig godt. Og så har jeg hamstret mange av mine uleste: Vigdis, Tore, Nora, Marta/Jenny, Åsne og Torgrim. Jokeren blir superspennende! Husk at det er lov å nominere flere favoritter 🙂
Mye ukjent for meg å lese i åpen klasse. Det skal være visst. Ser mest fram til tegneserie og Karin Fossum. Jeg startet på ei bok av henne engang. Kom ca 30 sider inn og har aldri sett meg tilbake. Men, havner hun på kort’en så skal hun leses. Jeg er ikke fullt så firkantet som jeg engang var, tror jeg.. Og nei, Nesbø var heller ikke meg. Er noe snurt på Espedals plassering. Det ville vært KNÆSJ å få ham inn på BBP-utdelingen sammen med en haug kulturkjærringer, som han nå måtte like – om han ville det eller ei. Flott jobb dere gjør i komiteen, så får det heller være at dere er litt magre på bloggingen for tiden… 🙂
Du har akkurat gitt meg et argument for å lese og nominere Espedal, tror jeg 😀
Målet helliger middelet, eller någe sånn… hehe…
Takk for det, Marianne! Vi skal nok komme oss i skrivingen igjen snart, og Elisabeth er allerede i siget 🙂 Jeg ser mest frem til tegneserien, og skal gjøre mitt beste for å få lest også det jeg er mer skeptisk til at jeg kan like. Men akkurat Fossum sliter jeg med. Etter å ha lest hennes andre roman, Se deg ikke tilbake!, ga jeg opp og har siden tatt oppfordringen hennes om ikke å se meg tilbake. Ach, så nydelig det ville vært med Espedal i stolen! Silje kunne bokbadet ham og spurt om kulturkjerringene. Hun slipper unna med sånt, jf. Bjørn Vatne og bokbloggere.
Jeg har følt meg litt sær som ikke liker (eller, har likt) Fossum. Det er godt å høre at vi er flere. Jeg startet med hennes første kriminalroman – Evas Øye, utgitt i 1995 – og den falt helt gjennom. Se deg ikke tilbake!…var jo en festlig tittel på hennes andre krimbok, sett i lys av diskusjonen. Jeg har litt problemer med langlisten siden jeg er bortreist til kortlisten blir offisiell. Dårlig med norske bøker her. Men kortlisten skal leses, også Fossum om hun havnet der. Silje som bokbader av Espedal? Helt perfekt! Bare så synd han ikke nådde opp…
Artig å lese om alle bøkene som kunne kommet seg inn på langlista. Får meg til å sette enda litt mer pris på bøkene som faktisk er der, ihvertfall i romanklassen. Jeg har tross alt lest – og ikke stemt på både Hagemann og Espedal. (og og alle og-ene, og bindestrekene, føler meg nesten som hjemme-). Litt synd med novellesamlingene. Ønsket meg Hegazi Høyer, men hun nevnte du ikke, så da fikk hun vel under 21, og var aldri i nærheten. Som jeg sa til Anita, så jeg Arbeidsnever på bib, og den var så liten og kort at det er stor synd at den ikke kom med. Hadde vært deilig kjapp og jokerlese (ikke overfladisk, bare praktisk).
Enig i offentlige diskusjoner, men facebook er såå mye lettere….
(De 60 damene er forøvrig hentet på bib, og ser ut til å være verdig nominsjonen)
Høyer fikk 18 poeng, og hadde vært inne på langlisten med en førsteplass eller strøpoeng fra flere. Jeg rakk ikke å begynne på den, og vet derfor ikke om det er bra eller dårlig. Arbeidsnever lå øverst i bunken min da jeg måtte sette strek for lesingen, og nå er det sikkert best å utsette den en god stund til for ikke å angre på nominasjonene mine. Noveller får heller bli en prioritering for 2017, sammen med alle diktene. Ang romanene er jeg delt. Jeg tror vi kunne ha klart å finne flere mer spenstige navn, slik du gjorde i siste liten med Leiligheten. For mange kjendiser på listen, og jeg kjeder meg. Alle bindestrekene var til ære for deg! Men kommaene mine får du aldri. (Det er da god oppslutning her nå, til tross for at vi diskuterer et annet sted enn Facebook?)
Aah, endelig en kommentar og litt tall fra komiteen:-) Først til diskusjonen på facebook og din oppfordring til å føre den i åpne fora. Jeg er veldig enig i argumentene dine mot krav om blogginnlegg. Som jeg skrev på facebook tror jeg den type krav ville kunne virke negativt inn på deltakelsen og kanskje til og med som du sier påvirke hva vi nominerer. Og hvordan skulle man vurdere hva som var godkjent og hva som ikke var godkjent som blogging av hver bok? Mye regler, mye arbeid, for dere i komiteen, og for oss som i perioder sliter med motivasjon til å i det hele tatt holde liv i bloggen (tror ikke det er bare meg), så blir jeg for å være helt ærlig matt av tanken. Men diskusjonen og oppfordringen til at det må blogges mer, ikke bare om bøker til Bokbloggerprisen, men generelt, støtter jeg fullt ut, tror bare ikke tvang er måten. Jeg kjenner for eksempel godt til det med å vegre seg mer for å blogge om andre sjangre enn romaner, som for eks lyrikk (aller mest), noveller, og til og med bildebøker som jeg faktisk har tatt noen studiepoeng i (og skal bli flinkere til å blogge om!). Men vaner er vond å vende eller noe sånt.
Så til selve langlistene. Jeg elsker den langlisten i Åpen klasse! Og det til tross for at jeg kun har lest og nominert en av dem, og jeg synes jeg leste en del. Vi har en tegneserie, to sakprosa, lyrikk, og ungdomslitteratur, både fantasy og realistisk. Det skulle gjerne vært en novellesamling og en bildebok der, men begge deler har vært på kortlisten før og det er trangt om plassene. Sånn er det med Åpen klasse. Jeg heier på tre ulike sjangre på korten.
Når det gjelder romanene er jeg ikke overrasket over to av veteranene som kom med, og jeg tror det var vanskelig å komme utenom dem i år. Jeg var selv veldig usikker på hvor mange av de jeg leste jeg skulle nominere, men var aldri i tvil om disse to. I den hektiske innspurten med lesing og nominering klarte jeg av en eller annen grunn og få for meg at det ikke var mulig med åpne plasser i nominasjonslisten, for jeg ville helst hatt en luke mellom de to jeg likte best og resten. Nå kom egentlig ikke de jeg var mest usikker på med på langlistene, så ingen skade skjedd, og vi fikk med en krim, en ganske så god en i grunn, av en av mine favorittforfattere fra ungdomstiden. For egen del var ellers dette året da jeg leste flere av de mer kjente forfatterne, noe jeg har droppet tidligere, og selv om det er kjekt å oppdage nye spennende navn er det jo fint å få lest noen av de mer kjente også. Jeg har også merket at det har kommet godt med i samtalene på jobben med først og fremst norsklærerne, og endelig ha lest noe av Vigdis Hjorth, Renberg og Espedal:-) De passer ellers dårlig inn i både bokhyllelesing, 1001, bio og hva det nå er av utfordringer jeg og andre bloggere driver på med i løpet av året.
Og apropos 1001… kommer det en kategoriliste for 2017?
Kategorilisten for 2017 kommer så fort jeg har laget den, og blitt tilstrekkelig ferdig med norskbøkene til å kunne tenke på 1001-bøker. Kom gjerne med forslag til kategorier hvis du har ideer!
Jeg prøver meg på tvangsblogging innimellom for ikke å falle helt av lasset, men foreløpig har det ikke fungert så bra. Det går som regel greit å sette seg ned og starte på et innlegg. Men så blir jeg stående fast og orker ikke å fullføre. Jeg har så mange påbegynte innlegg liggende nå at det er hårreisende. Mer tvang hadde neppe hjulpet. Og så hadde det vært ekstra avskrekkende å skulle skrive noe halvveis om bøker av forfattere som kan lese det jeg har skrevet. Da vil jeg føle at jeg kan stå inne for det jeg skriver, enten jeg er positiv eller negativ. 1001-bøkene kunne jeg nok tvangsblogget om (og har gjort mye gjennom lesesirkelen), men det hjelper lite her. Sannsynligvis hadde vi trengt en boost i motivasjonen på en eller annen måte, slik at det ble gøy å blogge. Kanskje vi kan ha det som tema på bokbloggertreffet i høst, hvordan finne motivasjon?
Jeg liker Åpen klasse bedre enn Årets roman, fordi jeg elsker overraskelser på langlisten. Sånn sett er diktsamlingen og tegneserien høydepunktene for min del, selv om jeg ennå ikke har lest 60 damer. Jeg synes det er helt ok med noen store navn mellom de mer ukjente, men i år er romanklassen altfor forutsigbar for min smak. Ikke fordi jeg tviler på at bøkene er gode, men fordi jeg har en mistanke om at vi muligens har lest for mye likt blant romanene i år. Sannsynligvis kunne vi funnet 1-2 skikkelig gode og mindre åpenbare romaner hvis vi hadde lett etter dem i stedet for å lese i flokk. Men så må vi selvsagt blogge om bøkene også, slik at andre får sjansen til å oppdage dem i tide. Sånn sett er Leiligheten et friskt pust på listen, selv om jeg ikke har lest den heller.
Vigdis Hjorth er forsåvidt kjekk for meg å ha på langlisten, siden jeg på forhånd hadde en plan om å lese mer av henne i år. Jeg har hamstret hennes siste bøker og noen eldre, men aldri kommet så langt som til å lese dem også (du vet). Kanskje jeg skal benytte anledningen nå når Arv og Miljø først er på topp tolv av bloggernes prioriteringsliste. Espedal står jeg over et par år til, tror jeg:-)
Det høres ut som et godt tema for treffet:-)
Jeg skjønner godt at 1001 må vente, og er egentlig ikke helt klar selv enda. Jeg synes en kategori knyttet til geografi og/eller språk er kjekt, for eks Skandinavnia eller Asia, eller en kategori jeg så i en annen forbindelse, en bok opprinnelig skrevet på et språk du ikke kan. Og kanskje en forfatterkategori som Austen, Dickens eller McEwan, for å nevne noen som har mange titler å velge mellom. Andre forslag: lese en murstein (over 500 sider?), boken som har stått lengst i bokhyllen din, kanskje en kjærlighetsroman til Valentinsdagen, fantasy/eventyr/sci-fi (hadde du det i fjor?), Man Booker-vinnere… Påskekrim var jo gøy, eller ev grøss til Halloween.
Hjelpes, for en begredelig skjebne 1001-lesesirkelen lider for tiden. Og 1001-bøkene generelt, i hvert fall for min del. Jeg leste ut årets bok nr 3 i går og startet på nr 4, og det funker jo ikke når det snart er august. Som på mange slags måter var hele poenget med å starte lesesirkelen i utgangspunktet. Kategoriforslagene dine er helt topp for en avdanket lesesirkelgeneral. Men aller først bør vi innføre represalier for de av oss (særlig meg) som skulker hele tiden og satser på å leve til jeg er 140. Noe à la: Første dag i måneden. Prøv å ta et flatterende bilde av deg selv i bikini med mobilkamera i prøverommet hos HM. Hvis du ikke har lest dine planlagte 1001-bøker innen måneden er over, må du dele bildet på blogg og Facebook med #feelinggorgeous. Coetzee blir neppe lest her i gården uten den typen trussel.
Silje – du og jeg bør slå oss sammen og skrive om bildebøker. Bildebokanslyse er både interessant og gøy.
Ja, det må vi gjøre! Det får være min viktigste oppgave i forbindelse med neste års pris. Få frem de gode bildebøkene.
Takk for flott og grundig innlegg med mange oppklaringer. Bare en kort kommentar fra meg nå, siden jeg er på vei ut i solen.
Jeg støtter åpne diskusjoner, men som noen sa lenger op her, det er så mye lettere på face. Dessuten vet man aldri hvordan en slik diskusjon utarter seg og om det blir en diskusjon. Og føler jeg at jeg får sagt mitt der, så er det ikke sikkert jeg orker å bruke mer tid på det å si mye av det samme ute på blogg.
Jeg er heller ingen tilhenger av tvangsblogging, men som jeg skrev der, ønsker at bloggere skriver litt om bøkene de liker så godt at de vurderes nominert, så vi andre også får vite om dem, at de er aktuelle kandidater.
Renberg og Hjort var helt selvskrevne hos meg også, likedan Arbeidsnever/Dale og To Søstre/Seierstad.
Hagemann savnet jeg også, men ellers var listene fine, bortsett fra manko på noveller i Åpen klasse. Men forklaringen har vi over, og det hadde uansett vært vanskelig å rokke ved det uten å ha visst hvordan det lå an- ikke annet enn av vi som liker noveller neste år rotter oss sammen 😉 Hvis jeg orker så skal jeg lage en novelle- og diktlesesirkel. Mon tro om noen vil bli med på det?
Herregud, Anita. Tenk at vi rekker å møtes og drikke øl på festival før jeg får svart på kommentaren din … Ikke vet jeg hva som skjedde, men jeg tror bloggen falt ut av bevisstheten min i januar, og borte var den. Jeg skal uansett prøve å få skrevet om årets bøker, enten jeg vil nominere dem eller ikke. Det irriterte meg i fjor, og har gjort det før, at jeg ikke får sagt fra om gode bøker før det er for sent. Så får jeg heller skrive kortere innlegg.
Novelle- og diktlesesirkel synes jeg er en strålende idé. Om jeg rekker å være med selv, vel, du ser hvordan jeg holder på. Men det hadde garantert vært interessant å følge med på, og jeg vil tro at andre lesere tenker det samme. Jeg finner flere noveller og dikt jeg synes er bra, enn romaner, og da må det spres til folket. Kanskje noe å starte med i anledning bokhøsten?
Ja, sånn kan det gå.;)
Intstagramanbefalinger er dog bedre enn ingenting, og kortere blogginnlegg bedre .
Jeg hadde helt glemt ideen om lesesirkel dikt/noveller, og om det blir aktuelt til høsten får man se.. Akkurat nå er jeg ikke så veldig aktiv selv, men det kan jo ta seg opp.. Leser blogger gjør jeg selv om jeg ikke får skrevet og lest like mye for tiden..
Fortsatt god sommer til deg.:)
Jepp – alt er bedre enn ingenting. Jeg kjenner at det har gjort seg med en lengre bloggpause, for plutselig var det morsomt å skrive igjen. Og så må jeg komme i gang med blogglesingen også, selv om jeg ser at det er laber aktivitet rundt omkring og sikkert flere enn meg som har vært lei. Men lese, det gjør jeg ganske mye av for tiden, og det er det viktigste. God sommer til deg også, Anita! 🙂
Gøy! Langlisten er jo helt konge, sjangerfordelingsmessig. Jeg har forøvrig akkurat fullført Arbeidsnever og kan si nå (selv om jeg SKAL blogge også) at det ikke hadde hjulpet den om jeg hadde lest den før nominasjonsfristen. Men jeg liker jo ikke noveller.
Og jeg tar poenget med diskusjon åpent, og også med hvorfor tvang er en dårlig idé 🙂
Jeg liker også langlisten, men skulle gjerne sett at kortlisten beholdt den fine spredningen. Åpen klasse ser fortsatt bra ut, særlig takket være feministtegneseriejokeren vår. Men den svært forutsigbare duoen Hjorth og Renberg i romanklassen? Dårlig fantasi, dette må vi gjøre bedre neste gang!
Som en av dem som sitter og skal telle, sier jeg et klart nei til tvangsblogging av helt praktiske hensyn. I teorien kan hver blogger nominere 14 bøker, og det å skulle sjekke nærmere 700 linker i tillegg til å sjekke utgivelsesår, forlag, sjanger for hver bok, svare på alle mailene OG samtidig telle og kontrolltelle alle poeng i løpet av et døgn, det blir litt i overkant av hva jeg er villig til å gjøre på frivillig basis. I tillegg til at jeg er enig med argumentene til både Line og Siljesols over her.
Men samtidig støtter jeg også Artmisas ønske om å se flere blogginnlegg i løpet av året! Jeg tror mange av oss har litt for høye skuldre innimellom. Noen ganger hadde det vært bedre å si litt enn å skulle si så mye at du aldri får sagt det. Alt må ikke være en anmeldelse heller – noen ganger kan man kanskje nøye seg med å si: Se jeg leser denne boka akkurat nå, jeg er halvveis og den er fantastisk! Så har man i hvert fall kommet med tipset.
Fra evigheter etter at du skrev om høye skuldre: Vi må snakke mer om dette. Treffet i september er en god anledning, for eksempel. Det er neppe et sunnhetstegn at påfallende mange bloggere fikk skrivesperre omtrent samtidig, og at det virker ganske vilkårlig hvem som står opp fra de døde og begynner å skrive regelmessig igjen. Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn for en del av oss, men jeg tviler på at vi alle bare tilfeldigvis mistet lysten om trent samtidig.
Glimrende! Her var det jo svar på både det ene og det andre, så jeg bukker og takker. Gleder meg til kortliste og joker! Jeg er ingen instagramblogger, og merker at jeg faller utenfor diskusjoner og evt. bokfremsnakkinger som havner andre steder enn på bokbloggeres blogg, eller evt. på FB, men jeg henger med i svingene etter beste evne 🙂
Nå ja. Jeg mener at instagrambloggere ikke er bloggere, men latsabber forkledd som bloggere (meg selv inkludert), i og med at instagram og blogg tross alt er to forskjellige ting. Men boktips kan man nok alltids hente fra begge verdener, ja.