Romeo og Julie

Romeo og Julie er sannsynligvis det mest kjente kjæresteparet i den vestlige kulturhistorie. Dette til tross for at svært mange mennesker slett ikke har lest Shakespeares skuespill. De populære filmatiseringene fra 1968 og 1996, samt jevnlige teateroppsetninger, har sannsynligvis mye av æren for dette. Spesielt navnet Romeo gir sterke assosiasjoner til en elskovshungrig mann, på samme måte som Casanova og Don Juan, uten at man nødvendigvis kan historiene bak på rams.

Romeo og Julie er purunge når de blir hodestups forelsket i hverandre slik bare tenåringer kan. Det er imidlertid ingenting umodent ved språkføringen deres. Som Romeo sier om Julies øyne i den kjente balkongscenen: “To av de skjønneste blant himlens stjerner som har et ærend, ber nu hennes øyne å tindre for dem til de er tilbake. Hvis blikk og stjerner byttet plass – hva så?” Det svulstige språket er ganske fornøyelig å lese, og man kan trygt velge André Bjerkes gjendiktning fremfor originalen på renessanse-engelsk.

Romeo Montague og Juliet Capulet (som de heter på originalspråket) tilhører to familier i Verona som har ligget i strid med hverandre i årevis, og ingen av dem ville gitt ungdommenes forhold sin velsignelse. Og forbudt kjærlighet blir jo ofte ikke mindre besettende av å måtte holdes hemmelig. Striden mellom de to slektene intensiveres når Romeo og Julies slektninger Mercutio Montague og Tybalt Capulet havner i slåsskamp. Tybalt blir drept, og familien Capulet tørster etter hevn. Ethvert håp de unge elskende har om å kunne få hverandre ved å appellere til foreldrene, slukner med dødsfallet. De legger en plan for å flykte, slik at de kan gifte seg i hemmelighet. Men planen slår feil. Julie drikker en gift som gjør henne skinndød i 48 timer, og “liket” hennes plasseres i et gravkammer hvor Romeo kan hente henne. Hun sender ham brev om dette med bud, men budet blir forhindret på veien. Når Romeo hører at Julie er død, oppsøker han vill av sorg gravkammeret hvor hun ligger, og tar livet av seg ved leiet hennes. Kort tid etter at Romeo er død, våkner Julie og finner liket hans ved sin side. Når hun skjønner at Romeo er død, kan hun ikke leve lenger, og tar livet av seg med dolken hans. Etter deres tragiske dødsfall blir slektene Montague og Capulet venner igjen i sorgen.

Dramaet kan leses som en advarsel om hva som kan skje når omverdenen forsøker å komme imellom to elskende, og som en understrekning av at kjærlighet er, og bør være, et privat anliggende. For en forelsket eller romantisk anlagt leser vil det sikkert være naturlig å sympatisere med Romeo og Julie, og se på deres død som en forferdelig hendelse. For den litt mer nøkterne leser vil stykket kanskje heller fremstå som en parodi på kjærlighet. Og det kan også leses til skrekk og advarsel om hva som kan skje når du ikke gjør som mora di sier, og lar forelskelsens rus slå enhver fornuftig tanke i hjel – som et ungdomsopprør med tragisk utfall. Romeo og Julie får ikke leve lenge nok til å finne ut hvorvidt det virkelig er snakk om den store kjærligheten. Og dét er tragisk uansett hvilken tolkning man velger.

4 thoughts on “Romeo og Julie”

  1. Hei🙂 Du ble trukket ut til å motta «siste natt i Twisted River» hos meg. Gratulerer! Send meg en mail med navn og adresse så skal jeg sende boka til deg så snart som mulig.

    1. Enig i det. Jeg liker den best av alle Shakespeares drama, selv om det strengt tatt ikke er hans beste. Det er selvsagt best på originalspråket, men André Bjerkes gjendiktning er et godt valg for de som sliter litt med den blomstrende renessanseengelske ordrikdommen, og ikke ønsker å lese dramaet med ordboken i fanget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s