Hamsun, Bernières og nytt i bokhyllen

Forrige uke leste jeg ut Knut Hamsuns Rosa, og er strålende fornøyd med allerede i januar å ha lest to av mine seks off the shelf-bøker for i år. Boken var overhodet ikke verdt slitet, men sånt vet man jo aldri på forhånd. Det ble ingen novelle på meg forrige uke, så da leser jeg heller to denne uken.

Om ikke lesetempoet mitt er spesielt imponerende, er det ingenting å utsette på min evne til stadig å utvide boksamlingen. Forrige uke tyvstartet jeg på Mammutsalget ved å kjøpe to bøker på vanlig salg, Partisanens datter av Louis de Bernières og Søstrene Boleyn av Philippa Gregory. Pluss at jeg har skaffet meg Margaret Atwoods første novellesamling Dancing Girls, siden noveller jo skal leses i år.

For å feire at jeg var ferdig med Hamsun, begynte jeg på Partisanens datter i går. Solgunn har skrevet om den her, og jeg liker den godt allerede etter et par sider. Jeg synes å huske at det er flere bloggere som har skrevet om denne? Men jeg fant ingenting gjennom google. Louis de Bernières er uansett en av mine absolutte favorittforfattere, så jeg har store forventninger.

Philippa Gregory – Søstrene Boleyn:

Fjorten år gammel blir Mary Boleyn elskerinnen til Henrik VIII – en kvinnebedårer og tyrann som regjerte England med jernhånd på 1500-tallet. Hun blir nærmest beordret ned i kongens seng av sin maktsyke familie. Bak hoffets pomp og prakt skjuler det seg et intenst intrigemakeri hvor Henriks favoritter får adelstitler og rikdom, mens en dødsdom venter den som faller i unåde.

Blendet av kongens sjarm og makt elsker unge, naive Mary ham av hele sitt hjerte. Men kongens interesse kjølner. Hun blir tvunget til å la søsteren Anne ta sin plass. I denne uutholdelige situasjonen forstår Mary at hun må kjempe mot sin familie og kongen, og ta skjebnen i egne hender.

Anne Boleyn, Henrik VIIIs andre hustru, er en berømt historisk person, mens søsteren Mary er mindre kjent for de fleste. Søstrene Boleyn er historien om Marys liv. Romanen er basert på virkeligheten og er et resultat av forfatterens grundige studier av denne viljesterke kvinnen som overlevde en hensynsløs konge ved å følge sitt hjerte.

Denne boken er jeg litt spent på. Enten er den en sånn klissete dameroman som bruker historiske hendelser som påskudd for romantikk, eller så er den (forhåpentligvis) mer opptatt av å formidle komplekse karakterer i et spennende århundre. Jeg hadde en baktanke med å kjøpe den. Jeg skal nemlig lese Shakespeares King Henry VIII en eller annen gang, og da skader det ikke å ha en roman om samme tema liggende. Sånn i tilfelle jeg blir helt bergtatt av det elisabethanske England, noe jeg går sterkt ut fra at jeg blir.

Louis de Bernières – Partisanens datter:

Chris kjenner seg ensom. Hjemme sitter kona, som er like uinteressert i ham som hun er i sex. En kveld på vei hjem stopper Chris på impuls for å plukke opp en prostituert. Men Roza er ikke prostituert, ikke nå lenger. Hun er fra Jugoslavia, datter av en av Titos partisaner, og illegal innvandrer. Selv om hun bare er i tjueårene, har hun allerede levd et dramatisk og omflakkende liv. Hun får Chris til å kjøre seg hjem, og det blir begynnelsen på et spesielt vennskap. I løpet av de neste månedene besøker Chris Roza så ofte han kan. Hun serverer kruttsterk kaffe og forteller ham utrolige og fantastiske historier fra livet sitt. Sakte utvikler det seg en egen nærhet mellom de to. Men forteller Roza egentlig sannheten?

Partisanens datter er en morsom, vakker og bevegende historie om kjærlighet og om historiefortellingens forførende og uunngåelige kraft.

Margaret Atwood – Dancing Girls:

Students and journalists; farmers and birdwatchers, ex-wives, adolescent lovers – and dancing girls. All ordinary people or are they? In this splendid collection of short stories, Margaret Atwood maps the human motivation we scarcely know we have in a startlingly original voice, full of a rare intensity and exceptional intelligence. With brilliant flashes of fantasy, humour, and unexpected violence, these stories reveal the complexities of human relationships and bring to life characters who evoke laughter, compassion, terror and recognition and dramatically demonstrate why Atwood is one of the most important writers in English today.

Hva leser du denne uken?

6 thoughts on “Hamsun, Bernières og nytt i bokhyllen”

  1. Faktisk, i går kveld begynte jeg så smått på en Bokbloggturne-bok. Den handler om en norsk 21åring som har slått igjennom via Idol. Heh… Jeg mimrer tilbake til TL-klubbens slagere og mistenker at jeg 1) ikke vil bruke dagesvis på boken, og 2) at jeg derimot vil bruke dagesvis på tidenes lengste bokanmeldelse. Jeg skal vurdere å lese en mer samfunnsnyttig bok neste gang😉
    Benytter anledningen til å takke så mye for Klassikere-bladet som ramlet ned i postkassa mi på fredag. Stor stas🙂

    1. Håper klassikernummeret faller i smak! Bokbloggturné har jeg også hatt lyst til å bli med på, men da får jeg aldri lest noen av bøkene som står i hylla allerede… TL-klubbens slagere var en stor favoritt hos meg, og jeg husker spesielt Barnevaktklubben og Sweet Valley High. Likevel ville det neppe vært like morsomt å lese dem idag, så jeg ser poenget ditt. Samfunnsnyttig bok er bra, men det hjelper kanskje også rett og slett å lese en ordentlig voksenbok?🙂

  2. Jeg skal også lese Søstrene Boleyn og Partisanens datter, gleder meg! Men nå om dagen slår jeg bare opp i baby- og mammabøker for å finne ut om datteren min er normal og hva jeg skal gjøre hvis hun gråter. Haha. Blir fint å lese skjønnlitteratur igjen🙂

    1. Hehe, datteren din er helt sikkert normal! Hun er i hvert fall utrolig vakker. Du får bare glede deg over at du har bøker å slå opp i så lenge hun er liten og ikke kan snakke. Om femten år når alle guttene i nabolaget vil lede henne på ville veier, blir det sannsynligvis vanskeligere å få hjelp fra en bok. Håper du finner tid til å lese litt annen oppbyggelig litteratur etter hvert!

  3. Jeg har også Søstrene Boleyn i hylla og har planlagt lese den lenge, men jeg prokrastinerer det til stadighet. Så jeg er vel ikke helt overbevist enda da. Gleder meg til å lese hva du synes.

    1. Prokrastinere gjør jeg selv til stadighet med de fleste bøker, og Søstrene Boleyn blir neppe noe unntak for meg heller. Jeg har imidlertid bladd litt i den, og det spørs om ikke den kan være passende ferielektyre på lik linje med Austen. Kanskje fristelsen til å lese den øker i takt med temperaturen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s