Gjenferd

Harry Hole er tilbake i Oslo etter tre år i Hong Kong. En ung rusmisbruker er blitt skutt i brystet og drept, og drapsmannen er arrestert. Det ser ut til å være en opplagt sak. Et oppgjør mellom to narkomane, en uvesentlig hendelse ingen bryr seg om. Likevel er Harry tilbake i Oslo for personlig å etterforske saken. Gutten som er arrestert for drapet er nemlig Oleg Fauke; sønnen til Harrys store kjærlighet Rakel, og den eneste gutten som noen gang har kalt Harry for pappa.

Harry jakter på sannheten om hva som egentlig skjedde den ettermiddagen i juli da Gusto Hanssen ble drept. For å finne svaret må Harry skaffe seg oversikt over det nye rusmiljøet i Oslo, hvor alt dreier seg om det nye stoffet som omsettes på Plata. Stoffet kalles fiolin, og har satt omsetningen av heroin ut av spill. Fiolin er sterkere, men medfører færre overdosedødsfall, noe politikerne og allmennheten er svært fornøyd med. Bakmannen kalles Dubai, en skygge ingen har sett, men som allerede har fått et rykte på seg som får alle involverte i omsetningen av fiolin til å holde kjeft. Advarslene Harry mottar er tydelige: Hvis han ikke lar saken være i fred, kommer han til å dø.

Gjenferd er en utrolig god kriminalroman. Som svoren Nesbø-tilhenger er jeg aldri i tvil om hvorvidt bøkene hans kommer til å falle i smak. Spørsmålet er heller hvor godt jeg kommer til å like den siste boken sammenliknet med de tidligere bøkene om Harry Hole. I Gjenferd er spenningsnivået så konstant at det egentlig aldri stiger. Det er der fra første til siste side. Selv om jeg begynner å gjenkjenne noen av Nesbøs grep, klarer han fortsatt å dra noen overraskelser opp av hatten til slutt. Jeg kan ikke annet enn å nikke anerkjennende, og tenke at han var smartere enn meg denne gangen også. Og det er nøyaktig det en god krimforfatter skal være. Men Nesbø er etter min mening mer enn “bare” en god krimforfatter. Han er en intelligent forfatter, som på sitt beste forteller historier som det er viktig å lytte til.

Gjenferd er en sterk reise inn i Oslos tunge rusmiljø, en brutal og nådeløs virkelighet de fleste av oss bare ser bruddstykker av utenfra. Nesbøs perspektivveksling minner meg om filmen “Traffic” (2000), fordi vi får innblikk i alle de involverte leddene av narkotikahandel og -misbruk. Smuglerne, bakmennene, politikerne, selgerne, brukerne og de pårørende veves alle inn i romanen, med sine historier og grunner til å være der de er. Hvem som tjener på andres elendighet, og hvordan elendigheten sprer seg. Lest som kriminalroman klarer Jo Nesbø det veldig få krimforfattere klarer: Å forene who dunnit-krim med psykologisk krim. Spenningen er jevn fra første side fordi leseren både lurer på hvem som er morderen, og hva som er motivasjonen bak drapet. Det viktigste spørsmålet i romanen var for meg likevel: Hvor gikk det galt med Oleg Fauke?

Svaret får vi gradvis, gjennom den avdøde Gusto Hanssens siste tanker. Han ligger på gulvet i narkoreiret, skutt i brystet, og skal snart dø. Unggutten tenker tilbake på sitt eget liv, i de siste sekundene før han mister bevisstheten. Gustos fortelling er opprørende lesning. Han er fosterbarn, sjeldent vakker, og har klare antisosiale trekk. Han elsker ingen, men er en mester i å lese andres følelser. Innsikten bruker han til å ødelegge alle han kommer tett nok inn på, ved å manipulere, stjele og misbruke andres kjærlighet. Det nærmeste han kommer følelsen av kjærlighet i løpet av sitt korte liv, er rusen.

I litteraturens verden har Gusto visse fellestrekk med Goethes Mephistopheles, som lokker Faust på avveie og utløser fortvilelse og undergang. En skikkelse som alltid ser halve sannheten klart, men bare den kyniske, destruktive delen. I virkelighetens verden er Gusto en psykopat. For ham er andre mennesker brikker i et spill han kan bruke til egen vinning. Andres medfølelse og sårbare punkter er hans inngangsportal til utnytting, og konsekvensene flirer han av.

Dessverre er Gusto også en troverdig karakter, og det er det som gjør boken så opprørende. I hovedsak finner man mennesker med antisosiale personlighetsforstyrrelser (psykopater) to steder i samfunnet: I rusmiljøer/fengsler, og på toppen av samfunnsstigen. Hvor de ender opp handler om hvorvidt de er ressurssvake eller -sterke. Dette er nok et faktum Jo Nesbø også er klar over, for den kriminelle rusmisbrukeren Gusto har ganske riktig sine tvillingsjeler godt plassert på solsiden i det dystre samfunnet boken skisserer. Og de har mye å tjene på andres undergang. Makt og penger. Enten eller. Mest sannsynlig både og. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha fått innblikk i en verden som er alt annet enn fiktiv.

Gustos historie avdekker samtidig Olegs historie og binder ungguttene sammen gjennom deres farløse skjebner. Gusto har aldri kjent sin far, men det har Oleg. Valget Harry Hole og Rakel Fauke tok om å holde seg unna hverandre på grunn av hendelsene i Snømannen, viser seg å ha vært en større belastning for Oleg å takle enn risikoen for å bli drept av en potensiell seriemorder. Voksne beslutninger er ikke alltid så velfunderte som de ser ut til. Oleg har tolket Harrys fravær som et svik, og spørsmålet er om det nå er for sent å rette opp i.

Gjenferd er en eksemplarisk utført kriminalroman, men den forteller samtidig en viktig historie. Da spørsmålene om hvem og hvorfor til slutt ble besvart, var det et svar som både knuste hjertet mitt og reparerte det samtidig. Jo Nesbø er for lengst utkåret til Norges ubestridte krimkonge, men jeg synes det er på tide at han rett og slett får status som god forfatter. Observasjonsevnen og refleksjonsnivået som kommer til uttrykk i de beste romanene hans fortjener å bli lest for mer enn bare spenningens skyld. Gjenferd er en slik roman.

28 thoughts on “Gjenferd”

  1. Tusen takk for en flott anmeldelse! Jeg har lest alle Harry Hole – bøkene, og har stor sans for både ham som helt og Jo Nesbø som forfatter. Han skuffer aldri.

    Jeg har ikke lest denne enda, men jeg skal gjøre det (eventuelt høre som lydbok på vei vestover), og jeg ser frem til det – gleder meg jo alltid til en ny krim av Jo Nebø! Men samtidig så har jeg litt klump i magen, da jeg vet at temaet som tas opp kan bli i tøffeste laget…

    Tusen takk igjen, setter alltid pris på dine grundige omtaler🙂

    1. Takk det samme, Silje!🙂

      Noen ganger vandrer Hole & Nesbø så langt inn i den brutale/groteske verden at det blir i meste laget for meg. Men det er et vesentlig skille mellom brutalitet for å sjokkere, og den troverdige brutaliteten som vi har godt av å kjenne på selv om det svir. Gjenferd havner i den kategorien. Jeg plasserer den glatt blant de bøkene jeg har lest som gjorde meg til et klokere og mer åpent menneske. Og dit kommer man sjelden på komfortabelt vis.

  2. Etter en slik lovsang skjønner jeg jo, at å utsette Holeprosjektet mitt bare er tøys. Helt blank på området, men har den første liggende
    , so, anyday now -)

    App, første bøker, gikk jeg til anskaffelse av One for the Money idag. Helt tilfeldig på bruktbutikk, egentlig var jeg på jakt etter senor vivo, som de merkelig nok ikke har på biblioteket. Finner jeg den ikke, iløpet av dagen, (har en bruktbutikk til å sjekke), står jeg over sirkelen i denne runden.

    1. Ikke ha for store forhåpninger til den første Hole. Det var med tredje bok (Rødstrupe) at han begynte å få sving på sakene. Men du har rett, det er bare tøys å utsette:-)

      Hurra for One for the Money! Jeg kjøpte den selv i panikk for et par dager siden, fordi jeg ikke fant mitt eget eks. Skal lese den på nytt, tenkte jeg, den er en av de sjeldne bøkene jeg vil lese to ganger. Jeg skal begynne på Senor Vivo i dag, var helt solgt etter å ha lest et tilfeldig utvalgt avsnitt. Håper du finner den tidsnok, for den er så bra!

  3. Som vanlig en veldig god og grundig anmeldelse, men etter å ha lest denne føler jeg at jeg MÅ lese boka! Godt gjort:-)

  4. Helt enig i at denne boka var veldig god! Og for en flott anmeldelse du har skrevet! Hadde jeg ikke allerede lest boka, hadde jeg løpt og kjøpt den med en gang🙂

  5. Når en så følelsesladet og god omtale ikke gjør meg lysten på å lese Nesbø, da tror jeg ingenting vil.

    Fantastisk omtale, som alltid.

  6. Nei, jeg kan nok ikke fordele skyld. Til og med Julie liker Nesbø, hun som liker krim minst like lite som meg (kanskje mindre). Jeg kan bare ikke forstå det. Det er noen mysterier jeg ikke gidder å utforske. Snart skal jeg heller utforske Senor Vivo. Dessuten er jeg i prosessen med å oppdage Jules Verne på nytt, og det er fornøyelig =)

    1. Jeg har til og med hørt om folk som ikke liker bøker like Nesbø, så jeg skjønner hva du mener. Men alle har det sånn med noen forfattere, og godt er det. For øyeblikket er det Murakami for meg. Jeg får ikke lyst til å lese ham uansett hvor mange lovord jeg hører. Likevel har to av mursteinene hans funnet veien inn i bokhylla mi (gjennom Bokklubben, selvfølgelig), og en dag skal jeg finne ut om fraværet av nysgjerrighet var berettiget eller ikke. Men det blir ikke i år.

  7. Jeg er heller ikke noe blodfan av Murakami. Sikkert fordi jeg ikke forstår hva han babler om, og jeg må innrømme at hver gang jeg leser om folk som roser han opp i skyene og blir tårevåt av beundring hver gang de har lest ei av bøkene blir jeg veldig skeptisk og tror de bare later som
    – sånn reagerer de ignorante, (me).

    1. Du skal ikke se bort fra at du har rett i noen av tilfellene. Murakami er tross alt den nye «it»-gutten; markøren for god smak og at man er in og hip og kul og trendy og «har skjønt det». Det står i hvert fall i det nyeste nummeret av Biblioteket (neida, jeg ikke skrevet det selv). Da kan det godt hende at en hel del snakker om Murakamis bøker i flatterende vendinger mens de egentlig bare vil bli akseptert av det gode selskap (som kanskje heller ikke egentlig liker Murakami). Du verden for en komplisert verden vi lever i.

  8. Hei! Moro å lese anmeldelsen din! Jeg er nok litt enig med Rufsetufsa – hypen rundt Hole er så stor at Nesbø snart bør få avslutta serien.. Hvordan kan jeg følge deg med blogspot..??

    1. Takk for det! Jeg håper at en siste bok om Harry Hole kommer faderlig fort, men av helt andre grunner:-) Godt spørsmål om blogspot, der er jeg ikke spesielt bevandret. Jeg tror det skal være en funksjon som heter «følg» eller «abonner» som kommer opp et sted på siden min når man besøker den fra en blogspot-blogg…?

  9. Hei igjen! Trur jeg har fått til en følgerordning via email *smil* Jeg har akkurat lest ferdig ‘Gjenferd’, så da kommer min anmeldelse. Stay tuned!

    1. Så fint! Hvis det er gjennom abonnementsfunksjonen i wordpress, må du bekrefte flere ganger via mail. Ellers fungerer den ikke. Foreløpig har jeg ikke fått melding om at du abonnerer, så hvis du ikke mottar noen innlegg er det derfor:-)

      Gleder meg til å lese din anmeldelse av Gjenferd! Jeg skal følge med.

      1. Jeg vet, funksjonen er ikke så enkel som den ser ut til. Mitt tips: Når du tror du har bekreftet overalt, er det enda et sted du må bekrefte. Du må trykke på lenken tilbake til wordpress fra mailen, og når du er i wordpress igjen tror jeg du må hake av et sted og trykke bekreft. Eller noe sånt. Lykke til:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s