Stikkord: Philippa Gregory

Hamsun, Bernières og nytt i bokhyllen

Forrige uke leste jeg ut Knut Hamsuns Rosa, og er strålende fornøyd med allerede i januar å ha lest to av mine seks off the shelf-bøker for i år. Boken var overhodet ikke verdt slitet, men sånt vet man jo aldri på forhånd. Det ble ingen novelle på meg forrige uke, så da leser jeg heller to denne uken.

Om ikke lesetempoet mitt er spesielt imponerende, er det ingenting å utsette på min evne til stadig å utvide boksamlingen. Forrige uke tyvstartet jeg på Mammutsalget ved å kjøpe to bøker på vanlig salg, Partisanens datter av Louis de Bernières og Søstrene Boleyn av Philippa Gregory. Pluss at jeg har skaffet meg Margaret Atwoods første novellesamling Dancing Girls, siden noveller jo skal leses i år.

For å feire at jeg var ferdig med Hamsun, begynte jeg på Partisanens datter i går. Solgunn har skrevet om den her, og jeg liker den godt allerede etter et par sider. Jeg synes å huske at det er flere bloggere som har skrevet om denne? Men jeg fant ingenting gjennom google. Louis de Bernières er uansett en av mine absolutte favorittforfattere, så jeg har store forventninger.

Philippa Gregory – Søstrene Boleyn:

Fjorten år gammel blir Mary Boleyn elskerinnen til Henrik VIII – en kvinnebedårer og tyrann som regjerte England med jernhånd på 1500-tallet. Hun blir nærmest beordret ned i kongens seng av sin maktsyke familie. Bak hoffets pomp og prakt skjuler det seg et intenst intrigemakeri hvor Henriks favoritter får adelstitler og rikdom, mens en dødsdom venter den som faller i unåde.

Blendet av kongens sjarm og makt elsker unge, naive Mary ham av hele sitt hjerte. Men kongens interesse kjølner. Hun blir tvunget til å la søsteren Anne ta sin plass. I denne uutholdelige situasjonen forstår Mary at hun må kjempe mot sin familie og kongen, og ta skjebnen i egne hender.

Anne Boleyn, Henrik VIIIs andre hustru, er en berømt historisk person, mens søsteren Mary er mindre kjent for de fleste. Søstrene Boleyn er historien om Marys liv. Romanen er basert på virkeligheten og er et resultat av forfatterens grundige studier av denne viljesterke kvinnen som overlevde en hensynsløs konge ved å følge sitt hjerte.

Denne boken er jeg litt spent på. Enten er den en sånn klissete dameroman som bruker historiske hendelser som påskudd for romantikk, eller så er den (forhåpentligvis) mer opptatt av å formidle komplekse karakterer i et spennende århundre. Jeg hadde en baktanke med å kjøpe den. Jeg skal nemlig lese Shakespeares King Henry VIII en eller annen gang, og da skader det ikke å ha en roman om samme tema liggende. Sånn i tilfelle jeg blir helt bergtatt av det elisabethanske England, noe jeg går sterkt ut fra at jeg blir.

Louis de Bernières – Partisanens datter:

Chris kjenner seg ensom. Hjemme sitter kona, som er like uinteressert i ham som hun er i sex. En kveld på vei hjem stopper Chris på impuls for å plukke opp en prostituert. Men Roza er ikke prostituert, ikke nå lenger. Hun er fra Jugoslavia, datter av en av Titos partisaner, og illegal innvandrer. Selv om hun bare er i tjueårene, har hun allerede levd et dramatisk og omflakkende liv. Hun får Chris til å kjøre seg hjem, og det blir begynnelsen på et spesielt vennskap. I løpet av de neste månedene besøker Chris Roza så ofte han kan. Hun serverer kruttsterk kaffe og forteller ham utrolige og fantastiske historier fra livet sitt. Sakte utvikler det seg en egen nærhet mellom de to. Men forteller Roza egentlig sannheten?

Partisanens datter er en morsom, vakker og bevegende historie om kjærlighet og om historiefortellingens forførende og uunngåelige kraft.

Margaret Atwood – Dancing Girls:

Students and journalists; farmers and birdwatchers, ex-wives, adolescent lovers – and dancing girls. All ordinary people or are they? In this splendid collection of short stories, Margaret Atwood maps the human motivation we scarcely know we have in a startlingly original voice, full of a rare intensity and exceptional intelligence. With brilliant flashes of fantasy, humour, and unexpected violence, these stories reveal the complexities of human relationships and bring to life characters who evoke laughter, compassion, terror and recognition and dramatically demonstrate why Atwood is one of the most important writers in English today.

Hva leser du denne uken?