Er du klar for debatt?

Det er bare to dager igjen til det store bokbloggertreffet hvor ca 50 norske bokbloggere skal møtes under Oslo bokfestival. Vi skal møtes for å bli bedre kjent, og ikke minst for å snakke i det uendelige om bøker og blogg. Etter hvert får vi besøk av forlagsrepresentanter som skal si noen ord for anledningen om hva de tenker om oss bokbloggere, hvilke erfaringer de har gjort seg, og hvilke strategier de har mot oss. Bokbloggerne kan stille spørsmål, enten de er nysgjerrige, praktiske eller kritiske. Alt dette skjer under et lukket arrangement for påmeldte bokbloggere. Men vi skal også ha debatt, og denne debatten er åpen for absolutt alle som ønsker å komme. Den finner sted i Gyldendalhuset på Sehesteds plass kl 16.00 førstkommende lørdag, og temaet for debatt er bokbloggernes rolle i den norske litterære offentligheten.

Panelet består av syv deltakere, hvorav tre av oss er rutinerte bokbloggere. Elin fra Bokelskerinnen skal lede debatten. Jeg skal delta i panelet sammen med Rose-Marie og Janke fra henholdsvis Rose-Maries litteratur- og filmblogg og Jeg leser. Vi var veldig spente på hvilke andre deltakere som ønsket å stille opp, og hadde klare formeninger om hvem vi ville ha i panelet. Vi kan si det sånn at jubelen derfor stod i taket på et av Facebooks hemmelige bakrom da vi denne uken endelig fikk siste navn på plass og kunne konkludere med at vi har satt sammen drømmepanelet. Et skikkelig dream team. De fire som kommer for å diskutere bokblogging sammen med oss er Bernhard Ellefsen fra Vagant, litteraturkritiker Merete Røsvik Granlund, forfatter Kristine Tofte, og informasjonssjef i Schibsted forlag Anne Iversen.

Det er bare å glede seg. For de som også ønsker å forberede seg før debatten på lørdag, har jeg noen lesetips. Du kan sjekke bloggen Kommafeils diskusjon om bokblogging fra i fjor, som var en respons til Bernhard Ellefsens innlegg i Vagant 4/2011. Ellefsen deltok også i diskusjonen hos Kommafeil. Du kan selvfølgelig også lese innlegget i Vagant, og/eller svaret til bloggeren Oda Bahr, som stod på trykk i Vagant nr 1/2012. Ellers anbefaler jeg innlegget Merete Røsvik Granlund holdt om litteraturkritikkens kår i Norden under Kritikfestivalen i Malmö i februar i år, hvor hun også snakker om bokblogging. Et annet tips er Thomas Moens innlegg fra tidligere i uken på Cappelen Damms blogg. Eller du kan lese deg opp på noen av bokbloggdiskusjonene som har funnet sted på norske bokblogger siden i sommer, hos Solgunn sitt, thauke2read, Skrift, Flukten fra virkeligheten og Nina forfatter. Har du flere lesetips, kom med dem!

This just in! Jankes gode innlegg om blogging og demokrati, dessuten om bokbloggturneen til Cappelen Damm.

Panelet går for en nyansert, reflektert og god debatt om bokbloggernes rolle i den norske litterære offentligheten. Vi ønsker blant annet å diskutere bokblogging opp mot øvrig litteraturkritikk, bokbloggernes forhold til forlag, bokbloggernes innflytelse og makt i det litterære feltet, og årsakene til bokbloggernes popularitet. Vi ønsker å snakke om positive og negative sider ved bokblogging, og gråsonene mellom dem. Vi ønsker dessuten å snakke om seriøsitet, kvalitet og ansvar.

Det blir neppe en debatt hvor deltakerne river hodet av hverandre, for jeg tipper at vi alle har både positive og negative ting å trekke frem. Dere som skal være publikum må ikke glemme at dere kan stille spørsmål eller kommentere etterpå. Hvis debatten trekker litt ut, har vi fått klarsignal fra Gyldendal på at vi får lov til å boltre oss i huset deres mens de selv holder krimfest utenfor dørene.

Siden jeg skal sitte i panelet på lørdag og har visst det siden før sommeren, har jeg rukket å tenke en god del rundt tematikken. Jeg har tenkt så mye at det har gått utover både egen blogging, lesing av bøker, og lesing av andres blogger. Derfor har jeg også fulgt diverse diskusjoner på bokblogger i det siste med stor interesse og like stort engasjement. Blant annet har jeg tenkt på hvor mye norske bokblogger og bokbloggmiljøet har forandret seg siden jeg begynte å blogge for to og et halvt år siden. Hvor mye bloggene og miljøet har forandret seg bare i løpet av 2012. Og hvor mye av denne utviklingen jeg mener har gått i en negativ retning. Når jeg deltar i panelet på lørdag vet jeg at jeg har veldig mye positivt å si om norske bokblogger. Men jeg har også mye å si som er negativt. Jeg skal prøve å skissere det her, med fokus på kvalitet og innhold.

Først vil jeg si noe om hva jeg mener er kvalitet på bokblogg. Deretter vil jeg si noe om hva jeg mener er dårlig kvalitet. Hvis du selv blogger om bøker, bør du lese det jeg skriver nøye og ikke være altfor beskjeden. Du kan like gjerne være klar for å klappe deg selv på skulderen. Og jeg advarer deg: Hvis du er for beskjeden, risikerer du å føle deg truffet av en kritikk som ikke var ment for deg.

Mange av de flinkeste bokbloggerne er amatører hvis man tenker utdannelse og jobb. De har aldri studert litteratur og de har aldri jobbet med bøker. De er fritidslesere. Likevel er de gode lesere. De er ikke amatører i den forstand at de ikke har peiling på litteratur. De har lest mye og de har lest relativt bredt. De har lest mange nok gode bøker til å kunne skille dem fra de dårlige. Mange skriver personlig, men aldri helt subjektivt, selv om de gjerne trekker inn sin personlige opplevelse av boken når de skriver. De er i stand til å kunne skrive om en bok og si noe om karakterer, tematikk, struktur og språk. De har engasjerte meninger om det de leser, og ønsker å dele dette med andre lesere. Selv om de aldri har sittet dag ut og dag inn i et klasserom og diskutert litterær kvalitet, har de likevel lest nok bøker til å vite omtrent hva kvalitetsvurderinger handler om, og at det til syvende og sist er kvalitet i en eller annen form vi lesere er på jakt etter. Bokbloggere er gode på formidling, og de tar hensyn til leseren på en måte andre kritikere ikke alltid gjør. Likevel er de nok på et eller annet nivå klar over at man ikke kan være god på formidling hvis man ikke samtidig har et innhold å formidle.

Gode bokbloggere har sin egen agenda, og sin egen stil. Det spiller ingen rolle om bloggeren skriver langt eller kort, humoristisk eller strengt saklig, personlig eller nøytralt, publiserer fire ganger i uken eller fire ganger i måneden. Selv om de kanskje ikke tenker spesielt mye over hvilken funksjon bloggen deres har i den store verden der ute, trenger de ikke å bekymre seg for at den tilfører verden noe den ikke trenger. De har gjort sitt beste ut fra forutsetningene de har, enten det gjelder tid, kunnskap eller evner. Og det er mange lesere der ute i Norge som er glade for at de bestemte seg for å starte bokblogg.

Men mens norske bokblogger blir stadig mer populære og får større innflytelse på bokmarkedet, har det kommet stadig flere nye bokblogger til miljøet som er useriøse og dårlige. Så lenge jeg har blogget har det vært mulig å finne dårlige bokblogger, men antallet dårlige bokblogger er i ferd med å eksplodere. Den nedre grensen for kvalitet vil ingen ende ta. Det er likevel få bokbloggere, om noen, som tør å si noe om hva som er dårlig bokblogg. Jeg melder meg gjerne som førstemann ut.

Dårlig bokblogg skrives av folk som har en kunnskap om litteratur, en skriftlig formuleringsevne og/eller en evne til refleksjon som ligger under det man forventer av elever i videregående skole. De avslører en konsekvent manglende evne og vilje til å tenke kritisk og selvstendig om bøkene de leser. De skriver innlegg om bøker som baserer seg på et kort handlingsreferat og en konklusjon om at boken er gøy eller kjedelig å lese, og hvorvidt den er rørende, spennende, underholdende og fengende. Konklusjonene er stort sett sterkt subjektive, i hovedsak basert på personlig smak, og ender ofte i en euforisk hyllest av hvor herlig, magisk og vakker akkurat denne boken er. Det er en anmeldelse av leseropplevelsen, ikke av boken. Likevel avsluttes «anmeldelsen» ofte med anbefalingen om at alle andre må lese boken, og et nærmest obligatorisk terningkast 6.

Man kan gjenkjenne en dårlig bokblogg ved at de følger en helt enkel oppskrift som gjør den til forveksling lik mange andre blogger med maken oppskrift, og at de stort sett skriver det samme om alle bøkene de leser. Har du lest ett innlegg, har du lest dem alle. De har egentlig ingenting annet å si enn at de synes bøker er fantastiske eller kjedelige, alt etter som. Enten produserer de svært lite selv, og deltar istedet på ulike bokbloggtemaer x antall dager i uken hvor de får mange treff. Eller de skriver overfladiske og ubegrunnede «anmeldelser» av bøker som bærer preg av å ha blitt skrevet og publisert i all hast. Det går mye i klipp og lim. Disse bloggerne snakker likevel i enhver sammenheng om hvor viktig det er å spre leseglede; en leseglede som ser ut til å være tuftet på tanken om at litteratur skal være opium for folket.

Stadig oftere er bøkene de skriver om mottatt fra forlaget eller som gave fra forfatteren. Og det er her det useriøse kommer inn i bildet. Mange av disse bokbloggerne bedriver i praksis ren reklame for bøker. Fordi de ikke mener noe, fordi de ikke tenker noe, fordi de ikke tar stilling til noe utenfor sin egen subjektive leseropplevelse, er det de egentlig driver med ren markedsføring for bøker. Det er sannsynligvis ikke sånn det er ment, men det er likevel nøyaktig det det er. Det burde ikke overraske noen at disse bloggerne er så populære blant forlag og forfattere. Prinsipielt sett er det ikke avgjørende hvorvidt bloggeren som driver reklameblogg har mottatt boken gratis eller ikke; gratis bok gjør bare denne reklamen desto mer graverende.

I tillegg kommer forutsetningene disse bloggerne har til å kunne skrive noe vettugt om bøker. Bokblogg har alltid vært lavterskel i positiv forstand. Nå er det imidlertid i ferd med å bli så lavterskel at du såvidt kan ha klart å karre til deg en ståkarakter i norsk skriftlig på videregående, og likevel fritt «anmelde» bøker i lesegledens navn. Det absurde ved at du samtidig skal vurdere det skriftlige arbeidet til meget skrivekyndige forfattere, er det ingen som ønsker å ta opp. Tvert imot. Diskusjonene på bokblogger og andre sosiale medier i det siste tenderer heller mot at man bør forsvare slik bokblogg, ut fra argumenter som ikke egentlig er argumenter, men snarere en referanse til Kardemommeloven. At alle må få lov til å gjøre akkurat det de vil på egen blogg så lenge de ikke plager noen, og at det viktigste med bokblogg er å ha det gøy. Dermed ender mange opp med å forsvare dårlig bokblogg på et prinsipielt grunnlag til tross for at de selv styrer unna slike blogger og derfor kanskje ikke engang tar innover seg hvor ille det står til.

Men hvis vi alle er enige om at det finnes gode og dårlige bøker, må vi også kunne være enige om at det kan skrives godt og dårlig om disse bøkene. Når det da proklameres fra alle kanter i bokbloggmiljøet at vi er en gjeng lesere som er villige til å slakte en bok forfatteren kanskje har brukt fem år på å skrive, men at vi for all del ikke ønsker å uttale oss kritisk om et blogginnlegg som en annen blogger tilsynelatende har jobbet med i ti minutter, da er det noe som skurrer. Vi skal liksom være ærlige og tøffe når det kommer til å vurdere arbeidet til en forfatter, et arbeid vi muligens ikke engang har tilstrekkelig språklig kompetanse til å vurdere, men tyr til snillisme eller unnvikelse når det gjelder å vurdere hverandres skriving. Der skal hurraropene og de rause komplimentente hentes frem, og hvis man ikke har noen lovord på lager, kan man bare hoppe videre til neste blogg i all stillhet. Hvis det er sånn det skal være, bør ingen bli overrasket når man i neste omgang får høre at man har null troverdighet som bokblogger. Bokbloggere vet at det er forskjell på bokblogg selv om vi ikke snakker om det, men kritikere og skeptikere skjærer alle over en kam.

En del bloggere har spurt seg hvorfor vi skulle gidde å bruke tid på å kritisere andre bloggere for det de driver med. Jeg har full forståelse for at mange lar være å engasjere seg og heller fokuserer på egen blogg og bloggene de liker. Men jeg forstår ikke helt hvilken interesse man da skulle ha av å forsvare bokblogger man selv ikke engang gidder å lese. La meg si litt om hvorfor jeg bruker tid på det, og ikke kommer til å slutte å gjøre det med det første. I innlegget Merete Røsvik Granlund holdt om litteraturkritikkens kår i Norden tidligere i år, plasserer hun bokblogging oversiktlig og fint inn sammen med den profesjonelle litteraturkritikken – som for tiden har nokså dårlige vilkår, mens bokbloggingen blomstrer. Som Granlund sier: «Det er synd å overlate dette feltet til dem som forstår internett, men er amatører når det gjelder litteratur.»

Jeg er enig, det er synd. Og siden jeg selv både blogger om bøker og jobber med litteratur, har jeg intet ønske om at dette feltet skal overtas av en rekke lidenskapelige bokelskere som overhodet ikke ønsker eller evner å forholde seg kritisk til bøker, men som har desto større peiling på hvordan de skal skaffe lesere til bloggen sin. Jeg vil gjerne yte litt motstand mot denne gladbloggingen og understreke at det er fullt mulig å ha et ømt og bokelskende hjerte som samtidig er tilkoblet en operativ hjerne, og at det er mulig både å elske bøker og å vurdere dem kritisk. Det finnes mange gode bokblogger der ute som beviser nettopp det.

Og det er nå en gang slik at en bokblogg som ikke krever innlogging er offentlig tilgjengelig for alle som gidder å lese og mene noe om det som skrives. Det samme demokratiet som sikrer enhver nordmann retten til å starte blogg og blogge ukritisk i vei om bøker, sikrer samtidig alle andre nordmenn retten til å mene noe om det bloggeren skriver. Du kan siteres på det du skriver, du kan stilles til ansvar for det du skriver, og det du skriver kan brukes mot deg av folk som ikke vil deg vel. En bokblogg er ingen vernet bedrift for bokelskere. Stikker du hodet fram i din kjærlighet til bøker, er det ingenting som hindrer andre i å kappe av deg hodet og slippe unna med det, selv om du føler deg såret og overkjørt etterpå. Dette er ikke min personlige mening, det er et faktum. Man blir ikke stevnet for retten i Norge for brudd på Kardemommeloven. Derfor mener jeg at forsøket på å håndheve en slik mentalitet oss bokbloggere mellom, er å lyve til oss selv og til hverandre. Og det gjør de mer ukritiske bloggerne til enkle ofre for bransjefolk som tar en spansk en.

Og hvis det er én ting jeg er sikker på, er det at bokbloggere ikke kan oppnå en innflytelse i det norske bokmarkedet uten at folk utenfor bokbloggsfæren blir interessert i å vurdere hva vi egentlig driver med. Det at forlagene retter stadig større oppmerksomhet mot oss og ønsker å gi oss eksemplarer av bøkene sine, er første tegn på hvilken innflytelse vi er i ferd med å få. Når forlagene blir interessert i oss, følger kritiske røster etter. De bryr seg neppe noe særlig om at bokbloggere internt har etablert en tone som dikterer at alle må huske å være snille med hverandre. De kommer til å si akkurat hva de mener, og de trenger ikke å ta noen slike hensyn. Det de regner som saklige diskusjoner, vil sannsynligvis bli tatt veldig ille opp av bokbloggere som mener at diskusjonene i det siste allerede har gått altfor langt over streken.

Bokbloggere trenger å ta eierskap over slike diskusjoner før noen andre kommer oss i forkjøpet. Vi trenger å snakke om kvalitet og innhold, og vi trenger å vise at vi tar ansvar for det vi skriver og formidler. Om man ikke ønsker å forholde seg aktivt kritisk til blogger man synes er dårlige, trenger man i det minste ikke å forsvare dem. Og jeg mener vi bør ønske diskusjoner om kritikk og innhold på blogg mer velkommen enn nye bloggere som ennå har til gode å vise at de har noe å bidra med. De bloggerne som tar seg tiden og bryet og risikoen det er å starte og følge opp slike diskusjoner, gjør det fordi de er engasjert i både bøker og bokblogg, ikke fordi de ønsker å krenke eller såre noen.

Heldigvis finnes det mange virkelig gode bokbloggere i Norge, bloggere som gjør en stor innsats for å skrive engasjert, selvstendig og bra om bøkene de leser – og de gjør det helt gratis, på fritiden, bare fordi de har lyst. Vi trenger derfor ikke å legge listen så lavt at alle kan være med. Istedenfor å belønne bloggere som håper på stor gevinst med liten innsats, kan man heller tenke at det skal lønne seg å gjøre så godt man kan. Da spiller det ingen rolle om man er amatør aldri så mye, man kan like fullt ha noe viktig å bidra med. Bokblogg kan godt være lavterskel uten å være lavmål. Og bokblogg trenger ikke å bli mindre gøy selv om man er opptatt av kvalitet. Tvert imot. Hvis vi er så lidenskapelig opptatt av bøker, kan vi ikke da være enige om at de fortjener å skrives godt om? Og så overlater vi den rene og ukritiske bokreklamen til de som får betalt for å jobbe med det.

Vi sees på lørdag!