Er du klar for debatt?

Det er bare to dager igjen til det store bokbloggertreffet hvor ca 50 norske bokbloggere skal møtes under Oslo bokfestival. Vi skal møtes for å bli bedre kjent, og ikke minst for å snakke i det uendelige om bøker og blogg. Etter hvert får vi besøk av forlagsrepresentanter som skal si noen ord for anledningen om hva de tenker om oss bokbloggere, hvilke erfaringer de har gjort seg, og hvilke strategier de har mot oss. Bokbloggerne kan stille spørsmål, enten de er nysgjerrige, praktiske eller kritiske. Alt dette skjer under et lukket arrangement for påmeldte bokbloggere. Men vi skal også ha debatt, og denne debatten er åpen for absolutt alle som ønsker å komme. Den finner sted i Gyldendalhuset på Sehesteds plass kl 16.00 førstkommende lørdag, og temaet for debatt er bokbloggernes rolle i den norske litterære offentligheten.

Panelet består av syv deltakere, hvorav tre av oss er rutinerte bokbloggere. Elin fra Bokelskerinnen skal lede debatten. Jeg skal delta i panelet sammen med Rose-Marie og Janke fra henholdsvis Rose-Maries litteratur- og filmblogg og Jeg leser. Vi var veldig spente på hvilke andre deltakere som ønsket å stille opp, og hadde klare formeninger om hvem vi ville ha i panelet. Vi kan si det sånn at jubelen derfor stod i taket på et av Facebooks hemmelige bakrom da vi denne uken endelig fikk siste navn på plass og kunne konkludere med at vi har satt sammen drømmepanelet. Et skikkelig dream team. De fire som kommer for å diskutere bokblogging sammen med oss er Bernhard Ellefsen fra Vagant, litteraturkritiker Merete Røsvik Granlund, forfatter Kristine Tofte, og informasjonssjef i Schibsted forlag Anne Iversen.

Det er bare å glede seg. For de som også ønsker å forberede seg før debatten på lørdag, har jeg noen lesetips. Du kan sjekke bloggen Kommafeils diskusjon om bokblogging fra i fjor, som var en respons til Bernhard Ellefsens innlegg i Vagant 4/2011. Ellefsen deltok også i diskusjonen hos Kommafeil. Du kan selvfølgelig også lese innlegget i Vagant, og/eller svaret til bloggeren Oda Bahr, som stod på trykk i Vagant nr 1/2012. Ellers anbefaler jeg innlegget Merete Røsvik Granlund holdt om litteraturkritikkens kår i Norden under Kritikfestivalen i Malmö i februar i år, hvor hun også snakker om bokblogging. Et annet tips er Thomas Moens innlegg fra tidligere i uken på Cappelen Damms blogg. Eller du kan lese deg opp på noen av bokbloggdiskusjonene som har funnet sted på norske bokblogger siden i sommer, hos Solgunn sitt, thauke2read, Skrift, Flukten fra virkeligheten og Nina forfatter. Har du flere lesetips, kom med dem!

This just in! Jankes gode innlegg om blogging og demokrati, dessuten om bokbloggturneen til Cappelen Damm.

Panelet går for en nyansert, reflektert og god debatt om bokbloggernes rolle i den norske litterære offentligheten. Vi ønsker blant annet å diskutere bokblogging opp mot øvrig litteraturkritikk, bokbloggernes forhold til forlag, bokbloggernes innflytelse og makt i det litterære feltet, og årsakene til bokbloggernes popularitet. Vi ønsker å snakke om positive og negative sider ved bokblogging, og gråsonene mellom dem. Vi ønsker dessuten å snakke om seriøsitet, kvalitet og ansvar.

Det blir neppe en debatt hvor deltakerne river hodet av hverandre, for jeg tipper at vi alle har både positive og negative ting å trekke frem. Dere som skal være publikum må ikke glemme at dere kan stille spørsmål eller kommentere etterpå. Hvis debatten trekker litt ut, har vi fått klarsignal fra Gyldendal på at vi får lov til å boltre oss i huset deres mens de selv holder krimfest utenfor dørene.

Siden jeg skal sitte i panelet på lørdag og har visst det siden før sommeren, har jeg rukket å tenke en god del rundt tematikken. Jeg har tenkt så mye at det har gått utover både egen blogging, lesing av bøker, og lesing av andres blogger. Derfor har jeg også fulgt diverse diskusjoner på bokblogger i det siste med stor interesse og like stort engasjement. Blant annet har jeg tenkt på hvor mye norske bokblogger og bokbloggmiljøet har forandret seg siden jeg begynte å blogge for to og et halvt år siden. Hvor mye bloggene og miljøet har forandret seg bare i løpet av 2012. Og hvor mye av denne utviklingen jeg mener har gått i en negativ retning. Når jeg deltar i panelet på lørdag vet jeg at jeg har veldig mye positivt å si om norske bokblogger. Men jeg har også mye å si som er negativt. Jeg skal prøve å skissere det her, med fokus på kvalitet og innhold.

Først vil jeg si noe om hva jeg mener er kvalitet på bokblogg. Deretter vil jeg si noe om hva jeg mener er dårlig kvalitet. Hvis du selv blogger om bøker, bør du lese det jeg skriver nøye og ikke være altfor beskjeden. Du kan like gjerne være klar for å klappe deg selv på skulderen. Og jeg advarer deg: Hvis du er for beskjeden, risikerer du å føle deg truffet av en kritikk som ikke var ment for deg.

Mange av de flinkeste bokbloggerne er amatører hvis man tenker utdannelse og jobb. De har aldri studert litteratur og de har aldri jobbet med bøker. De er fritidslesere. Likevel er de gode lesere. De er ikke amatører i den forstand at de ikke har peiling på litteratur. De har lest mye og de har lest relativt bredt. De har lest mange nok gode bøker til å kunne skille dem fra de dårlige. Mange skriver personlig, men aldri helt subjektivt, selv om de gjerne trekker inn sin personlige opplevelse av boken når de skriver. De er i stand til å kunne skrive om en bok og si noe om karakterer, tematikk, struktur og språk. De har engasjerte meninger om det de leser, og ønsker å dele dette med andre lesere. Selv om de aldri har sittet dag ut og dag inn i et klasserom og diskutert litterær kvalitet, har de likevel lest nok bøker til å vite omtrent hva kvalitetsvurderinger handler om, og at det til syvende og sist er kvalitet i en eller annen form vi lesere er på jakt etter. Bokbloggere er gode på formidling, og de tar hensyn til leseren på en måte andre kritikere ikke alltid gjør. Likevel er de nok på et eller annet nivå klar over at man ikke kan være god på formidling hvis man ikke samtidig har et innhold å formidle.

Gode bokbloggere har sin egen agenda, og sin egen stil. Det spiller ingen rolle om bloggeren skriver langt eller kort, humoristisk eller strengt saklig, personlig eller nøytralt, publiserer fire ganger i uken eller fire ganger i måneden. Selv om de kanskje ikke tenker spesielt mye over hvilken funksjon bloggen deres har i den store verden der ute, trenger de ikke å bekymre seg for at den tilfører verden noe den ikke trenger. De har gjort sitt beste ut fra forutsetningene de har, enten det gjelder tid, kunnskap eller evner. Og det er mange lesere der ute i Norge som er glade for at de bestemte seg for å starte bokblogg.

Men mens norske bokblogger blir stadig mer populære og får større innflytelse på bokmarkedet, har det kommet stadig flere nye bokblogger til miljøet som er useriøse og dårlige. Så lenge jeg har blogget har det vært mulig å finne dårlige bokblogger, men antallet dårlige bokblogger er i ferd med å eksplodere. Den nedre grensen for kvalitet vil ingen ende ta. Det er likevel få bokbloggere, om noen, som tør å si noe om hva som er dårlig bokblogg. Jeg melder meg gjerne som førstemann ut.

Dårlig bokblogg skrives av folk som har en kunnskap om litteratur, en skriftlig formuleringsevne og/eller en evne til refleksjon som ligger under det man forventer av elever i videregående skole. De avslører en konsekvent manglende evne og vilje til å tenke kritisk og selvstendig om bøkene de leser. De skriver innlegg om bøker som baserer seg på et kort handlingsreferat og en konklusjon om at boken er gøy eller kjedelig å lese, og hvorvidt den er rørende, spennende, underholdende og fengende. Konklusjonene er stort sett sterkt subjektive, i hovedsak basert på personlig smak, og ender ofte i en euforisk hyllest av hvor herlig, magisk og vakker akkurat denne boken er. Det er en anmeldelse av leseropplevelsen, ikke av boken. Likevel avsluttes «anmeldelsen» ofte med anbefalingen om at alle andre må lese boken, og et nærmest obligatorisk terningkast 6.

Man kan gjenkjenne en dårlig bokblogg ved at de følger en helt enkel oppskrift som gjør den til forveksling lik mange andre blogger med maken oppskrift, og at de stort sett skriver det samme om alle bøkene de leser. Har du lest ett innlegg, har du lest dem alle. De har egentlig ingenting annet å si enn at de synes bøker er fantastiske eller kjedelige, alt etter som. Enten produserer de svært lite selv, og deltar istedet på ulike bokbloggtemaer x antall dager i uken hvor de får mange treff. Eller de skriver overfladiske og ubegrunnede «anmeldelser» av bøker som bærer preg av å ha blitt skrevet og publisert i all hast. Det går mye i klipp og lim. Disse bloggerne snakker likevel i enhver sammenheng om hvor viktig det er å spre leseglede; en leseglede som ser ut til å være tuftet på tanken om at litteratur skal være opium for folket.

Stadig oftere er bøkene de skriver om mottatt fra forlaget eller som gave fra forfatteren. Og det er her det useriøse kommer inn i bildet. Mange av disse bokbloggerne bedriver i praksis ren reklame for bøker. Fordi de ikke mener noe, fordi de ikke tenker noe, fordi de ikke tar stilling til noe utenfor sin egen subjektive leseropplevelse, er det de egentlig driver med ren markedsføring for bøker. Det er sannsynligvis ikke sånn det er ment, men det er likevel nøyaktig det det er. Det burde ikke overraske noen at disse bloggerne er så populære blant forlag og forfattere. Prinsipielt sett er det ikke avgjørende hvorvidt bloggeren som driver reklameblogg har mottatt boken gratis eller ikke; gratis bok gjør bare denne reklamen desto mer graverende.

I tillegg kommer forutsetningene disse bloggerne har til å kunne skrive noe vettugt om bøker. Bokblogg har alltid vært lavterskel i positiv forstand. Nå er det imidlertid i ferd med å bli så lavterskel at du såvidt kan ha klart å karre til deg en ståkarakter i norsk skriftlig på videregående, og likevel fritt «anmelde» bøker i lesegledens navn. Det absurde ved at du samtidig skal vurdere det skriftlige arbeidet til meget skrivekyndige forfattere, er det ingen som ønsker å ta opp. Tvert imot. Diskusjonene på bokblogger og andre sosiale medier i det siste tenderer heller mot at man bør forsvare slik bokblogg, ut fra argumenter som ikke egentlig er argumenter, men snarere en referanse til Kardemommeloven. At alle må få lov til å gjøre akkurat det de vil på egen blogg så lenge de ikke plager noen, og at det viktigste med bokblogg er å ha det gøy. Dermed ender mange opp med å forsvare dårlig bokblogg på et prinsipielt grunnlag til tross for at de selv styrer unna slike blogger og derfor kanskje ikke engang tar innover seg hvor ille det står til.

Men hvis vi alle er enige om at det finnes gode og dårlige bøker, må vi også kunne være enige om at det kan skrives godt og dårlig om disse bøkene. Når det da proklameres fra alle kanter i bokbloggmiljøet at vi er en gjeng lesere som er villige til å slakte en bok forfatteren kanskje har brukt fem år på å skrive, men at vi for all del ikke ønsker å uttale oss kritisk om et blogginnlegg som en annen blogger tilsynelatende har jobbet med i ti minutter, da er det noe som skurrer. Vi skal liksom være ærlige og tøffe når det kommer til å vurdere arbeidet til en forfatter, et arbeid vi muligens ikke engang har tilstrekkelig språklig kompetanse til å vurdere, men tyr til snillisme eller unnvikelse når det gjelder å vurdere hverandres skriving. Der skal hurraropene og de rause komplimentente hentes frem, og hvis man ikke har noen lovord på lager, kan man bare hoppe videre til neste blogg i all stillhet. Hvis det er sånn det skal være, bør ingen bli overrasket når man i neste omgang får høre at man har null troverdighet som bokblogger. Bokbloggere vet at det er forskjell på bokblogg selv om vi ikke snakker om det, men kritikere og skeptikere skjærer alle over en kam.

En del bloggere har spurt seg hvorfor vi skulle gidde å bruke tid på å kritisere andre bloggere for det de driver med. Jeg har full forståelse for at mange lar være å engasjere seg og heller fokuserer på egen blogg og bloggene de liker. Men jeg forstår ikke helt hvilken interesse man da skulle ha av å forsvare bokblogger man selv ikke engang gidder å lese. La meg si litt om hvorfor jeg bruker tid på det, og ikke kommer til å slutte å gjøre det med det første. I innlegget Merete Røsvik Granlund holdt om litteraturkritikkens kår i Norden tidligere i år, plasserer hun bokblogging oversiktlig og fint inn sammen med den profesjonelle litteraturkritikken – som for tiden har nokså dårlige vilkår, mens bokbloggingen blomstrer. Som Granlund sier: «Det er synd å overlate dette feltet til dem som forstår internett, men er amatører når det gjelder litteratur.»

Jeg er enig, det er synd. Og siden jeg selv både blogger om bøker og jobber med litteratur, har jeg intet ønske om at dette feltet skal overtas av en rekke lidenskapelige bokelskere som overhodet ikke ønsker eller evner å forholde seg kritisk til bøker, men som har desto større peiling på hvordan de skal skaffe lesere til bloggen sin. Jeg vil gjerne yte litt motstand mot denne gladbloggingen og understreke at det er fullt mulig å ha et ømt og bokelskende hjerte som samtidig er tilkoblet en operativ hjerne, og at det er mulig både å elske bøker og å vurdere dem kritisk. Det finnes mange gode bokblogger der ute som beviser nettopp det.

Og det er nå en gang slik at en bokblogg som ikke krever innlogging er offentlig tilgjengelig for alle som gidder å lese og mene noe om det som skrives. Det samme demokratiet som sikrer enhver nordmann retten til å starte blogg og blogge ukritisk i vei om bøker, sikrer samtidig alle andre nordmenn retten til å mene noe om det bloggeren skriver. Du kan siteres på det du skriver, du kan stilles til ansvar for det du skriver, og det du skriver kan brukes mot deg av folk som ikke vil deg vel. En bokblogg er ingen vernet bedrift for bokelskere. Stikker du hodet fram i din kjærlighet til bøker, er det ingenting som hindrer andre i å kappe av deg hodet og slippe unna med det, selv om du føler deg såret og overkjørt etterpå. Dette er ikke min personlige mening, det er et faktum. Man blir ikke stevnet for retten i Norge for brudd på Kardemommeloven. Derfor mener jeg at forsøket på å håndheve en slik mentalitet oss bokbloggere mellom, er å lyve til oss selv og til hverandre. Og det gjør de mer ukritiske bloggerne til enkle ofre for bransjefolk som tar en spansk en.

Og hvis det er én ting jeg er sikker på, er det at bokbloggere ikke kan oppnå en innflytelse i det norske bokmarkedet uten at folk utenfor bokbloggsfæren blir interessert i å vurdere hva vi egentlig driver med. Det at forlagene retter stadig større oppmerksomhet mot oss og ønsker å gi oss eksemplarer av bøkene sine, er første tegn på hvilken innflytelse vi er i ferd med å få. Når forlagene blir interessert i oss, følger kritiske røster etter. De bryr seg neppe noe særlig om at bokbloggere internt har etablert en tone som dikterer at alle må huske å være snille med hverandre. De kommer til å si akkurat hva de mener, og de trenger ikke å ta noen slike hensyn. Det de regner som saklige diskusjoner, vil sannsynligvis bli tatt veldig ille opp av bokbloggere som mener at diskusjonene i det siste allerede har gått altfor langt over streken.

Bokbloggere trenger å ta eierskap over slike diskusjoner før noen andre kommer oss i forkjøpet. Vi trenger å snakke om kvalitet og innhold, og vi trenger å vise at vi tar ansvar for det vi skriver og formidler. Om man ikke ønsker å forholde seg aktivt kritisk til blogger man synes er dårlige, trenger man i det minste ikke å forsvare dem. Og jeg mener vi bør ønske diskusjoner om kritikk og innhold på blogg mer velkommen enn nye bloggere som ennå har til gode å vise at de har noe å bidra med. De bloggerne som tar seg tiden og bryet og risikoen det er å starte og følge opp slike diskusjoner, gjør det fordi de er engasjert i både bøker og bokblogg, ikke fordi de ønsker å krenke eller såre noen.

Heldigvis finnes det mange virkelig gode bokbloggere i Norge, bloggere som gjør en stor innsats for å skrive engasjert, selvstendig og bra om bøkene de leser – og de gjør det helt gratis, på fritiden, bare fordi de har lyst. Vi trenger derfor ikke å legge listen så lavt at alle kan være med. Istedenfor å belønne bloggere som håper på stor gevinst med liten innsats, kan man heller tenke at det skal lønne seg å gjøre så godt man kan. Da spiller det ingen rolle om man er amatør aldri så mye, man kan like fullt ha noe viktig å bidra med. Bokblogg kan godt være lavterskel uten å være lavmål. Og bokblogg trenger ikke å bli mindre gøy selv om man er opptatt av kvalitet. Tvert imot. Hvis vi er så lidenskapelig opptatt av bøker, kan vi ikke da være enige om at de fortjener å skrives godt om? Og så overlater vi den rene og ukritiske bokreklamen til de som får betalt for å jobbe med det.

Vi sees på lørdag!

69 thoughts on “Er du klar for debatt?”

  1. Kjempeinteressant å lese, Line! Åh, så irriterende at jeg måtte melde avbud til bokbloggtreffet… Skulle vært veldig spennende å høre debatten.

  2. Eg kjenner eg er oppriktig lei meg for at eg ikkje får til å komme i morgon. Samtidig gleder det meg at du skriv debattinnlegget ditt her og, slik at vi «heimesittarar» kan følgje med på denne svært viktige diskusjonen, som det er på høg tid at blir tatt. For det er viktig at vi reflekterer gjennom desse tinga og snakkar med kvarandre om dei, og eg er i stor grad einig med deg i det du skriv her.

    Sjølvsagt skal ikkje lista leggjast så høgt at ein må ha høgare utdanning innanfor litteratur for å kunne skrive om bøker. Det er utruleg mange dyktige amatørar, blant bokbloggarane, som har ei viktig stemme som høyrer til i bloggsfæra og som bør bli høyrde. Men lista for å drive ukritisk bokblogging har sunke betydeleg det siste året, som du jo og seier. Og då er det på sin plass med ein debatt om bloggaren si rolle i offentlegheita, ansvaret til bloggaren og kvaliteten på den litteraturkritikken som foregår utan redaksjonelt overoppsyn.

    1. Jeg skulle gjerne hatt deg der i morgen, både på treffet og i debatten. Men jeg mener uansett at det er viktig å ha slike diskusjoner på blogghjemmebane, der kan alle delta og si sin mening og alle kan få noe å tenke videre på.

      Jeg er helt enig med deg i at det blir feil å legge listen for høyt, eller innføre en eller annen slags felles standard for bokblogg. Men jeg tror vi alle har godt av å ha noe å strekke oss etter, i den forstand at vi utfordrer oss selv litt oftere, uansett hvilket utgangspunkt man har. Derfor må vi tørre å snakke om kvalitet, og innrømme at det finnes noe som heter dårlig kvalitet – også på blogg.

      1. Absolutt! Eg trur vi er veldig einige. Ein felles standard ville jo tatt bort mykje av mangfaldet og gjort bokblogglesinga veldig kjedeleg. Men å ha litt ambisjonar og å vise litt vilje til å vere kritisk til eigen aktivitet, synest eg er eit minstemål.

        Eg skulle gjerne vore der i morgon og. Men det er visst skikk og bruk å prioritere bryllup i nærmaste familie.

      2. Akkurat sånn er det! Mangfoldet blant bokbloggere er det som kan gjøre bokblogglesing til en betydelig mer engasjerende aktivitet enn å lese standardiserte og forutsigbare anmeldelser. Men blir bokblogg lite kritisk, blir den også tilsvarende kjedelig.

        Dumt med det bryllupet, gitt, selv om det selvfølgelig er stas med kjærlighet og løfter om evig troskap blant sine nærmeste. Skikk og bruk, altså. Ikke alltid forenlig med modern living og bokbloggengasjement.

      3. For all del, bryllup er fint og flott og romantisk. Det er bare så synd at dei to tinga som skjer på lørdagar i haust, som er verdt å få med seg, er same dagen.

  3. Kunne ikke vært mer enig med deg! Som de hobby-litteraturkritikerne vi er, kan vi selvsagt ikke unndra oss kritikk av egen skriving. Selv har jeg ikke en ren bokblogg, men det jeg skriver vel mest om bøker. Og bokomtalene mine (jeg kaller dem helst ikke anmeldelser, fordi jeg ikke gir terningkast og lignende – og fordi jeg ikke er en profesjonell bokanmelder) legger jeg både mye tid og omtanke i. Min ambisjon er at de faktisk skal fortelle leserne noe om boka, utover min egen oppfatning om den. Et minimum må i alle fall være å begrunne hvilke deler av boka som gjorde at jeg likte/ikke likte den. Men – jeg er en helt fersk blogger og vet jeg har stort forbedringspotensiale. Og jeg ønsker virkelig å bli så bra jeg kan få til med mine forutsetninger på dette. Derfor gleder jeg meg STORT til debatten i morra, hvor jeg kan få masse nyttige og interessante innspill til videre blogging. Vi sees!

    1. «Et minimum må i alle fall være å begrunne hvilke deler av boka som gjorde at jeg likte/ikke likte den.» Nettopp! Det er det som i mine øyne skiller god blogg fra dårlig blogg. Hvis man viser at man prøver å kommunisere med leseren og formidle hva man har tenkt om boken, er mye gjort. Alle bloggere har forbedringspotensiale, på samme måte som forfattere. Det er sånn det er å være et tenkende og skrivende menneske; man slutter aldri å utvikle seg – heldigvis. Så flott at du kommer til debatten i morgen! Vi sees der.

  4. Ligger ikke mye av ansvaret hos forlagene her? I forhold til hvilke bokbloggere de benytter seg av? Internett er grunnleggende demokratisk – det er fritt fram for alle, og ingen kan hindre useriøse bokbloggere en eksistens, på samme måte som innenfor alle andre nett-/bogg-/ytringssjangere. Derfor må silingen foregå andre steder – f.eks. at man som leser er bevisst hvilke blogger man leser, men også at forlagene har en litt mer kritisk holdning til sin dialog med bokbloggere.

    1. Det er klart at mye av ansvaret ligger hos forlagene, men det reduserer likevel ikke bokbloggernes ansvar. Å stole på at forlagene tar det ansvaret er omtrent det samme som å tiltro en ulv oppgaven å gjete en saueflokk. Forlag har som oppgave å selge bøkene de utgir, ikke å være bokmoralens høye vokter. Det må bokbloggere være klar over hvis de skal ha noe med dem å gjøre. Og som blogger står du selv ansvarlig for det hvis du lar deg lure, da nytter det ikke å skylde på forlagene. Derfor er jeg ikke enig i at det er leseren som skal sile. Hvis du som blogger tråkker over streken på grunn av manglende kritisk sans, er det helt irrelevant hvorvidt du har få eller mange lesere. Det samme demokratiet som gir deg privilegier, gir deg et ansvar du selv må forvalte. Alle rettigheter medfører plikter, også på blogg.

  5. Som ForfatterfrueKaren skriver her så er også jeg ganske så enig med deg. Selv om jeg føler meg både litt truffet og flau på egne vegne er det vel ikke til å stikke under en stol at vi er veldig mange forskjellige bloggere der ute. Det være seg utdanningsmessig, boksmak og hva man vil oppnå med bloggen.
    For egen del fungerer bloggen stort sett som en «luftekanal» for å få ut det man ikke fikk sagt på jobb (jeg jobber i en bokhandel). Blir spennende å følge debatten, og er som sagt ganske så enig med deg. Det blir «litt mye» når «alle blogger om de samme bøkene» i tillegg ganske så ukritisk. Synes selvsagt det må være rom for mangfold men litt av gleden og nysgjerrigheten jeg opplevde som blogger helt i starten forsvinner litt når «alt blir likt» .
    Ser frem til morgendagen!

    1. Jeg er en prinisipiell motstander av at man skal være flau over sin egen blogg. Hvis du føler deg truffet, kan det hende at du a) er for beskjeden, eller b) føler at du og bloggen din har et potensiale du ønsker å realisere. Vi er mange forskjellige bokbloggere på nett, og det er det som er så bra. Vi er ikke for like, likhet er kjedelig. Derfor bør bloggene våre heller ikke likne på hverandre. Istedet bør vi dyrke særpreg, og det får man kun gjennom å være kritisk og ærlig. Ingen leser bøker likt, og da gir det heller ingen mening å kopiere hverandre. Vi sees i morgen!

  6. Viktig, men vanskelig diskusjon. Syns det er klokt når du sier at vi burde tenke igjennom denne diskusjonen før andre kommer oss i forkjøpet. Blir skikkelig interessant å følge debatten i morgen🙂

    1. Jeg håper det! Det at diskusjonen er så vanskelig, henger nok sammen med at den er så viktig. Og jeg tror virkelig at vi kommer lenger ved å ta styringen selv, enn ved å stikke hodet i jorden og overlate den til utenforstående.

  7. Jeg tenker at man ser på dette litt for sort/hvitt. Mitt ønske har hele tiden vært å skrive for min egen del og for å formidle min opplevelse av bøkene jeg leser. Jeg har hele tiden hatt et håp om at min stemme kanskje har kunnet nå ut til de der ute som faktisk ikke leser anmeldelser skrevet av litteraturkritikere, til de som kanskje syntes det blir alt for fjernt fra deres oppfatning av litteratur og for mange litteraturtekniske begrep å forholde seg til. Mine innlegg er milevis fra anmeldelsene jeg for eksempel hører på P2 eller leser i Aftenposten. Når det er sagt så er ikke dette synonymt med at jeg ikke kritiserer tekstene jeg leser.

    Nå har jeg meldt meg litt ut av det med å motta bøker fra forlagene, jeg har leseeksemplarer liggende her, men har sagt i fra til forlagene at jeg ikke ønsker å motta leseeksemplarer. Jeg har så mange bøker som jeg selv har brukt penger på å anskaffe meg nettopp fordi jeg hadde et ønske om å lese disse bøkene. Det har aldri vært knyttet betingelser til leseeksemplarene som bare har dumpet ned i postkassen, men bøkene står der like fordømt og stirrer ned på meg fra sin plass i hyllen med sitt bebreidende blikk.

    Jeg har ofte vært positiv til bøkene jeg har blogget om fra forlagene, men det mener jeg tildels er fordi bøkene jeg har valgt å plukke opp er bøker jeg i utgangspunktet har trodd på. Jeg er alltid ærlig og jeg forsøker å se både det positive og det negative ved bøkene jeg leser og omtaler, jeg føler at et eksempel på dette som jeg kan dra frem er Byttet av Amanda Hocking.

    Selv kan jeg bare si at jeg gjør en god del av tingene du her lister opp som negative, Line. Allikevel ser det ut for at jeg har funnet meg selv og mitt publikum på et sted i bloggsfæren hvor jeg trives og kan få formidle litteratur på min måte. Det fremstår for meg som vanskelig å blogge etter andres krav og jeg mener fortsatt at det er både rom og lesere for de aller fleste typer blogger.

    1. Eg er veldig einig med Line i det ho skriv og eg ønsker denne debatten velkommen. Samtidig betyr ikkje det at eg synest det er noko gale med at den einskilde bloggar finn sitt publikum og legg lista på eit nivå som passar seg og målgruppa si. Det er absolutt ikkje så svart-kvitt, og det synest eg heller ikkje det bør vere. Bokbloggarar les ulike sjangrar og skriv for ulikt publikum. Og det synest eg det er viktig at vi fortsett med!

      Det eg synest er viktig, er at vi tenker gjennom kva som er målsetninga og agendaen for blogginga og den aktiviteten vi driv med. Og dette trur eg det er viktig at vi snakker om og er oss bevisste. Vi har ulike mål og ulik agenda. Nokon ønsker å jobbe med litteratur og drømmer om å bli litteraturkritikarar for tyngre medieinstitusjonar, andre ønsker å formidle kvardagen til ein bibliotekar. Nokon vil formidle entusiasme for ein bestemd fantasy-sjangeren og andre igjen har eit format dei ønsker å skrive om, som «Ebokhylla mi» eller svenske «Paperbacklover», bare for å ta nokre eksempel. Det er eit stort spekter her, både i målsetning for blogging og i fagleg bakgrunn. Her er bibliotekarar, sjukepleiarar, litteraturvitarar og forskarar og studentar innanfor heilt andre fagområde. Sjølvsagt er vi forskjellige og sjølvsagt skal det vere rom for folk med ulik bakgrunn. Eg synest du Mari er eit veldig godt eksempel på ein bloggar som har ein klar og tydeleg og uttalt agenda og eit formål med blogginga di. Du er tydeleg både på kven målgruppa di er og kva slags litteratur du ønsker å skrive om.

      Og det er i stor grad denne refleksjonen eg saknar i ein del av dei bloggane eg personleg ikkje synest er spesielt gode. Det er ikkje med det gitt at alle skal, eller bør vere like. Og det er nettopp derfor eg støtter Line i akkurat dette. Den siste tida, har det dukka opp veldig mange bloggar som nesten utelukkande følgjer oppskrifta: Forlagsomtale limt inn, gøy/kjedelig, terningkast. Gjerne tre gonger, før dei les boka, medan boka blir lesen og etter at boka er ferdiglesen. Og då blir det veldig mykje likt og veldig mange lettvinte løysingar. Eg meiner det er viktig at vi reflekterer og tenker høgt rundt eigen aktivitet, nettopp for å bevare mangfaldet og for at dei som har eit særpreg, anten dette er overambisiøse akademikarar eller leseglade amatørar, og bruker tid på å utforme gode blogginnlegg, kjem fram og ikkje drukner i mengda av formelaktige blogginnlegg.

    2. Mari: Hva er det du mener blir for sort-hvitt? Med innlegget mitt prøver jeg å si hva jeg mener er god og dårlig blogg i generelle vendinger og invitere til videre diskusjon. Jeg prøver ikke med det å utrope meg selv til en objektiv dommer eller innføre noen fastlagte kriterier for hvordan folk burde blogge. Jeg klarer heller ikke å se at jeg innfører «krav» til andre bloggere eller sier at det ikke er rom for mange forskjellige typer blogger. Tvert imot sier jeg at jeg mener gode bloggere er de som har sin egen stil og sin egen agenda. Det jeg etterlyser, er åpne diskusjoner rundt hva som er kvalitet og innhold på blogg. Dette er mine meninger, andre mener noe annet. Istedet for å sitte i hver vår krok og være uenige, må vi bloggere da kunne diskutere dette åpent?

      Du sier at dine innlegg er milevis fra anmeldelser i P2 og Aftenposten. Men hvorfor skulle det bety at dine innlegg dermed er mindre viktige eller gode? Anmeldelser i P2, Aftenposten og andre medier er ingen rettesnor for god kritikk, og man finner mye virkelig dårlig litteraturkritikk i avisene. Det jeg først og fremst mener er dårlig blogg, er blogger hvor kritiske holdninger ikke finnes, hvor bloggeren mangler en helt grunnleggende tekstforståelse og istedet ender opp med ren reklameblogg for bøker.

      Men så lenge man tenker kritisk eller prøver å tenke kritisk, er noe av det aller mest positive med blogging at man da står fritt til å gi uttrykk for disse tankene akkurat slik man vil. At man er positiv til bøker man har mottatt fra forlaget, er ikke suspekt når man begrunner hvorfor man liker bøkene. Selv har jeg til gode å skrive en rent negativ anmeldelse om en bok jeg har mottatt fra forlaget, og det skyldes at jeg er flink til å velge bøker jeg ender opp med å like.

      Derfor forstår jeg heller ikke hvorfor du skulle kjenne deg igjen i det jeg nevner som negativt. Å være opptatt av formidling og engasjement rundt litteratur er en grunnleggende god og viktig ting. Og det finnes ingen motsetning mellom å være engasjert og opptatt av å spre leseglede, og å være kritisk.

      1. Hei Line,

        Takk for sist, jeg må si det var veldig hyggelig å få hilse på deg på lørdag. Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har vært i en forsamling hvor jeg umiddelbart har følt meg så komfortabel og hjemme. Det er sikkert mye fordi vi kjenner til hverandre gjennom bloggene våre, men kanskje mest av alt fordi vi alle sammen var vel vitende om at alle som var tilstede deler en lidenskap for litteratur.

        Jeg har lest kommentaren din, men akkurat nå er jeg så ør i hodet(mye å gjøre på jobb) at jeg ikke klarer å plottet et fullverdig godt svar ned i kommentarfeltet . Det jeg tror er at jeg kanskje i utgangspunktet tolket teksten din på en annen måte enn hvordan den var ment fra din side. Det hele ble ihvertfall noe klarere for meg etter at jeg leste din kommentar til mitt svar.

      2. Takk, det samme, Mari! Jeg syntes det var hyggelig å se at stemningen var like god på lørdag som den vi har hatt på alle komitémøtene. Ikke bare har vi så mye å snakke om, men som du sier har vi hatt muligheten til å bli kjent med hverandre på nett over tid.

        Hvis jeg skal dømme ut fra alle innleggene og kommentarene rundt på andre blogger de siste dagene, er det mange som har misforstått innlegget mitt. Jeg tror det henger sammen med at så mange dessverre valgte å la være å spørre meg hva jeg mente her på bloggen min, og heller begynte å diskutere på andre blogger. Der ble poengene mine borte, og innlegget mitt istedet tatt til inntekt for meninger jeg ikke har og ting jeg aldri har sagt. Godt å høre at kommentaren min kunne virke oppklarende!

  8. Jeg synes du har skrevet et veldig modig innlegg! Jeg er også veldig enig i at det er viktig at vi tar diskusjonen selv, før noen andre tar den før oss med de premissene de da vil kunne legge til grunn. Nå har vel diskusjonen alt gått litt utenfor bloggosfæren tidligere, men det vil nok bare bli mer av det etter som fenomenet vokser.

    Selv har jeg ofte tenkt at jeg er veldig glad for at jeg har erfaring fra journalistikken når jeg skriver og publiserer på bloggen min. Mange av de etiske gråsonene man kan komme opp i, har jeg alt vært igjennom der og da har man en større trygghet rundt hva man gjør når ulike situasjoner kan oppstå. Uansett om man skulle føle seg truffet eller ikke, tror jeg det er viktig at vi jevnlig tenker igjennom hvilket ansvar vi har ift det vi driver med, hva som er motivasjonen vår og hvilket forbedringspotensial vi har.

    Jeg gleder meg til debatten i morgen, selv om jeg er litt nervøs ift min egen rolle i den. Dere som deltar har alle mye verdifullt å komme med, så dette blir skikkelig spennende.

    1. Takk! Diskusjonen kommer vi ikke utenom, og jeg ønsker i alle fall å delta i den. Men etter gårdagens heftige blogging rundt omkring er jeg litt usikker på om det likevel er vi som bør ta denne diskusjonen. En forutsetning for å kunne diskutere er jo å holde seg til saken, og kommunisere med hverandre. Så langt er det vel ingen som har villet diskutere kvalitet på blogg; istedet har innlegget mitt blitt brukt til å diskutere alle mulige andre ting jeg ikke har sagt noe om. Da er det kanskje like greit hvis noen utenfor miljøet tar tak i saken istedet.

      Jeg er virkelig glad for all den bransjekunnskapen jeg har, og ikke minst at jeg kjenner mange jeg kan be om råd når jeg er usikker. Jeg er mest opptatt av at bloggere tenker gjennom hvilket ansvar de har, og hvilke konsekvenser bloggingen deres kan få for andre. Men akkurat det aspektet ser også ut til å ha druknet i et sidespor.

      Jeg synes det kom frem mye under debatten som både bidro til å klarne tankene mine og gi meg nye ting å tenke på.

  9. Nå ble jeg fanget i en forvirrende virvelstorm av skulderklapp og beskjedenhet, men det gjelder kanskje oss alle?
    Min første følelse var at jeg gleder meg veldig til å høre denne debatten og at du sannelig har bedrevet bloggpausen din godt. Magefølelsen er delt mellom å applaudere deg som tar opp de tingene andre vegrer seg for – og et aldri så lite varsko. Jeg føler det er litt som når storbror kommer å skal ødelegge på lekeplassen – altså – for å være sedvanlig navlebeskuende: Jeg begynte å blogge fordi jeg ville bort fra tradisjonell litteraturkritikk/anmelderi og alt det der. Ville lese om/være alternativet og/eller opposisjonen (ikke det at jeg tenkte så nøye igjennom det), nå som blogging er så gjengse, populært og utbredt føler jeg at nettopp de delene jeg ville bort ifra er på vei tilbake. Litteratene vil ta tilbake synsingen. Makes sense?
    Samtidig er jeg jo enig med deg – irriterer meg over det jeg synes er dårlig, vender det døve øret til og hopper over.
    Så jeg er stykkevis og delt – og som sagt veldig forventningsfull til debatten.

    Også fikk du kanskje med deg at jeg hadde glemt hele bookcrossingmøtet.
    Hodet mitt takler ikke dette med andre onsdag/måneden.
    Også trenger jeg en guide til Gyldendal……

    1. Ja, jeg tror minst 80% av bloggerne jeg regner som gode bloggere har følt seg truffet og trodd at jeg mente dem. Kanskje var det noe avgjørende som manglet i min beskrivelse av hva jeg mener er bra blogg, eller så var det vanvittig mange som hoppet over linjen «Hvis du er for beskjeden, risikerer du å føle deg truffet av en kritikk som ikke var ment for deg» for å komme til de saftige delene. Men joda, jeg har hatt nok å tenke på de siste månedene.

      Jeg tror ikke helt jeg forstår hva du mener med varsko. Varsko til hvem? Mener du at denne diskusjonen handler om at kvalitet på blogg er å forholde seg til tradisjonell litteraturkritikk? I så fall er det ikke det jeg mener. Jeg snakker om tenkning og meninger som lesere måtte ha rundt bøker, ikke at vi skal forholde oss til hva andre anmeldere bedriver.

      Men det ser ut til at det er slik litteraturkritikk mange har i tankene når de hører ordet kvalitet, til tross for at mye tradisjonell litteraturkritikk er fryktelig dårlige saker. Derfor burde vi diskutere slike ting sammen, sånn at man kan få den forestillingen ut av hodet en gang for alle. Istedet skulle jeg ønske folk klarte å tenke litt mer rundt hva de oppfatter som kvalitet på bokblogg med tanke på f.eks. sine favorittblogger, og deretter generalisere det de kommer frem til (for ikke å forvandle dette til en spontan kåring av Norges beste bokblogg). Men det ser ut til at folk har mer lyst til å forsvare hva de driver med selv på sin egen blogg, ikke hva de tenker er bra generelt. Navlebeskuende, indeed.

      Jeg fikk ikke dratt på BC-møtet selv denne gangen, det kom noe i veien. Men neste gang… Da!
      Og forresten: Du var veldig flott på lørdag! Meget snasen kjole.

      1. Jeg hadde tenkt å vaske klær, kopper og fundere over mitt eget mulig innlegg fra lørdagen før jeg svarte på denne kommentaren, men så var det dette med den snasne kjolen. Smiger virker hver gang. Jeg er ikke sikker på om min librarian by night meets veryimportantbiznizwoman uten blokk – og kamera -(for de 2 tingene hadde jeg selvfølgelig glemt. Noe i hindsight var helt ok for det ble det jo plass til ei ekstra bok), var nok til å dekke opp for min ellers overivrige fremtoning – men jeg gikk for balanse – og håper troverdigheten holdt -)

        Om varskoet: (varsko til oss bloggere)
        Det gjelder kanskje ikke så mye dette med kvalitet på blogg, men mer det at (bok)bloggingens stadig større utbredelse og forlagens større interesse, ja nettopp alle disse tingene som gjør at vi blir tatt mer seriøst og lagt merke til – gjør at de som vil tjene penger og de som har noe å vinne/tape – automatisk vil ønske mer kontroll og organisering. De banker på og prøver seg. Grunnen til at jeg nevnte anmelderi/litteraturkritikk er, navlebeskuende, men like fullt relevant, eg. VagantB og Merethe i panelet. Det er naturlig at de som lever av å anmelde bøker vil at andre skal følge samme regler som dem selv. At de som lever av å selge bøker vil organsiere så inntekte øker. Noe som for øvrig kom tydlig fram under forlagstalene. Helt naturlig, men varsko.
        , det er også i deres beste interesse at vi begynner å sette spørsmålstegn ved oss selv.

        Vi som anser oss selv som gode bokbloggere – som gjelder alle de som deltar i denne debatten på nett, har også noe å tape – på mangel på kvalitet. Rosa by association. Som eksempel finnes det sikkert infernalsk gode blogger som skriver rosa om dagens øyenskygge og påføring av bodylotion – men de fleste drukner i gjennomsnittsland med latterliggjørende rosastempel. Noen derimot skjærer gjennom – fordi de skriver godt.
        Så gode kan ikke alle være.
        Så gode trenger ikke alle å være heller
        , men idealet er jo at alle på sitt eget vis strekker seg så langt som mulig.
        Og når alt det er sagt – er det vel også det folk gjør – alle så godt de kan
        , ingen er dårlig med vilje, og vi velger våre favoritter utifra det nivået vi selv (tror) vi befinner oss på.
        Så blir vi gretne når vi føler at det settes spørsmålstegn ved hvor gode vi er.
        For vi er damn gode – ikke komme her og kommer her osv osv.
        = organisering og retningslinjer = klinten fra hveten.
        Jeg får si som Amy Whinehouse – no no no.

        Ok, jeg trodde egentlig jeg ikke var så engasjert i dette, men siden fingrene bare tok av på egen hånd, bør jeg kanskje tenke litt mer over ting – følte nå plutselig at det dukket opp meninger jeg ikke var klar over at jeg hadde engang. Hilsen Svake Ingalill Jarlum. (den skjønte du vel?)
        Forresten så må jeg etter all sannsynlighet til Oslo senere i uka for å hente startnummer til OsloMaraton. Det blir ingen vindrikking – men vi kan stå i kø sammen?

      2. Vedr varskoet: Jeg tror på en måte at det er de som lever av å anmelde bøker som har mest å tjene på at vi gjør feil og viser hvor uerstattelige profesjonelle er. Hvis vi derimot gjør en god jobb, beviser vi at vi kan gjøre deres jobb gratis og da sliter de. Ellers er jeg enig med deg i at de som tjener penger på oss har mye å vinne på dette. De får det de trenger, av veldig mange flere enn før, og slipper å betale noe for det. Og er man flink og lumsk nok til å smøre, og smøre lurt og skarpsindig, kan man vinne innflytelse som utenkende bloggere ikke tenker på som føringer. Derfor er jeg totalt motstander av å tenke at forlagene har et ansvar her. Det må vi bare glemme. Vårt ansvar er å tenke hva som er vårt ansvar, ikke å dytte det over på de som tjener penger på at vi ikke tar ansvar. Enkel logikk i mitt hode, og sannsynligvis også i ditt. Forhåpentligvis også i fleres.

        Hallelujah for at du gjør alle oppmerksom på at det er de gode bokbloggerne som deltar på nett, noe få har skjønt så langt i sin iver etter å være dårlig bokblogger. Vi har mye å tape på å unngå diskusjonen, og alt å vinne på å ta den. Jeg tror ikke alle har gjort sitt beste til nå, jeg tror den felles lavterskelen har gjort at den menneskelige latskapen har bredt om seg til bloggere som kan bedre enn som så. Men jeg tror også at latskapen for mange slutter etter disse diskusjonene. Folk våkner og skjerpes, og det er bra. Alle kan ikke være like gode, men alle kan strekke seg til noe som føles meningsfylt. Ikke hele tiden, men på sikt. Og det er gøy. Vi strekker oss ikke engang etter de samme tingene, det gjør det ekstra morsomt.

        Jeg er med på kø-skravling, og har lagt merke til hvordan det reklameres for Oslo maraton: Lyst til å se på at andre har det vondt? Eller noe sånt. Jeg har ikke lyst til det, men jeg har veldig lyst til å stå i kø sammen med deg og tenke at jeg skal slippe å ha det vondt mens du lider tungt og tviler på meningen med livet. Men hvorfor ingen vindrikking? Hva skjer? Må du bli avholds bare fordi du nå har en mindreårig hund i huset?

  10. Jeg skal dessverre ikke på Bokbloggertreffer, men jeg kjenner at dette temaet engasjerer meg. Så takk for at du spissformulerer (?) tankene dine, Line, slik at debatten også kan fortsette her på nettet!

    Som relativt «ny» bokblogger er jeg fortsatt på leting etter min stemme i bloggosfæren. Dersom noen hadde satt opp ett sett kjøreregler for hvordan man bør blogge om bøker, ja, da hadde jeg vel ikke orket å begynne å blogge i det hele tatt! Jeg har ingen målsetning om at bloggen min skal bli tatt seriøst av forlagene der ute. Jeg vil selv sette standarden for hva jeg vil skrive om, og så får det være opp til hver enkelt (kritiske) leser å vurdere om det er verdt å bruke tiden på🙂

    Det jeg savner mest er den gode samtalen eller diskusjon om bøkene oss bokbloggere i mellom. Tør vi ikke legge lista høyere enn å skrive «Enig, den var bra» / «Fin omtale» etc som kommentar til et innlegg (her svikter også jeg, altså)? For at vi bokbloggere skal bli tatt på alvor der ute (dersom det virkelig er målet) så må vi tørre å stille spørsmål. Vi må tørre å ta flere Knausgård-debatter. Gå litt mer i dybden. Vi har alle en forutsetninger får å mene noe mer om en bok enn at den var god/ dårlig. Uansett utgangspunkt. Dersom man våger å ta DEN debatten vil jo omtalene bli enda morsommere og mer interessante å lese.

    1. «Det jeg savner mest er den gode samtalen eller diskusjon om bøkene oss bokbloggere i mellom. Tør vi ikke legge lista høyere enn å skrive “Enig, den var bra” / “Fin omtale” etc som kommentar til et innlegg (her svikter også jeg, altså)? For at vi bokbloggere skal bli tatt på alvor der ute (dersom det virkelig er målet) så må vi tørre å stille spørsmål. Vi må tørre å ta flere Knausgård-debatter. Gå litt mer i dybden.»

      Jeg er klar!

      Skulle også ønske du kom i morgen, det hadde vært veldig hyggelig å hilse på deg.

    2. Jeg trekker frem samme sitat som Karete og sier bravo! Det var så utrolig godt og presist sagt at jeg bare kan applaudere. For en bokbloggveteran som meg er det ekstra stas når nye stemmer i bloggland er klare for å brette opp ermene og engasjere seg, diskutere bøker skikkelig og utfordre seg selv og andre. Vi trenger det alle sammen. Jeg har ikke fått kikket ordentlig på bloggene deres ennå, men gleder meg til å gjøre det så fort denne debatten roer seg litt, og det igjen er tid for å oppdatere seg på hva bokfolket med tanker og meninger bedriver på nett.

      Og Bokofilia: Du har helt rett i at jeg spissformulerer tankene mine. Hvis man skal nyansere absolutt alt når man skriver innlegg, faller mye av potensialet til å engasjere bort, og leserne er så enige at de ikke ser vitsen med å si annet enn «helt enig!» i kommentarfeltet og klikke seg videre. For å skape en fruktbar diskusjon, må man gi andre anledningen til å tilføye eller innvende noe reelt, ikke bare bekreftelse. Dermed oppstår gode dialoger hvor man kan gå i dybden sammen, og så kan man tenke videre etterpå. Dere har skjønt det, og det er flotte greier.

      Du har helt rett i at alle kan mene noe uansett utgangspunkt, og det er kjernen av mitt poeng. Ingen etterlyser kjøreregler for blogg her (i alle fall ikke jeg), poenget mitt er tvert imot at blogg blir best når man finner sin egen stemme og tenker selvstendig om det man driver med. Har man felles kjøreregler, blir bloggerne late og skriver intetsigende innlegg med fasiten på lur i skuffen. Helt meningsløst!

  11. Er lei meg for at jeg ikke får vært på denne debatten i morgen, den hadde vært interessant å følge. Jeg er enig med deg i det du skriver her. Det var et godt og gjennomtenkt innlegg jeg leste med stor interesse.
    Jeg kunne godt tenkt meg å starte en bokblogg, men det tar tid og jeg har mye å gjøre for tiden. Det er mange feller å gå i, men rene anmeldelser av bøker er jeg ikke spesielt konfortabel med siden jeg er forfatter selv. Jeg hater terningkast og lettvint kritikk av bøker. Reklamebloggerne har jeg sluttet å lese.

    1. Tusen takk, Anne Marie! Jeg syntes debatten på lørdag var spennende, og tok med meg mange nye tanker og innsikter hjem. Heldigvis fortsetter debattene på nett i etterkant, det er bra! Så kan alle delta og få noe å tenke på. Jeg kan bekrefte at det tar mye tid å ha bokblogg, i alle fall hvis man ønsker å gjøre noe eget ut av det. Men man kan godt ha en veldig bra bokblogg uten å skrive en eneste anmeldelse. Jeg gjør det ikke spesielt ofte selv, og som Karin nevner lenger ned i kommentarfeltet, er det mye annet man kan skrive om på bokblogg som er vel så interessant som anmeldelser. Og jeg skjønner hva du mener med terningkast og lettvint kritikk. Det virker både forenklende og fordummende.

  12. Fyldig og gjennomtenkt innlegg. Jeg har kjempeprestasjonsangst for å kalle meg bokblogger, men jeg skriver altså om bøker jeg leser…Og jeg blir mer og mer inspirert til å både lese og skrive om bøker etter at jeg begynte å blogge, og å lese alle de flotte bokbloggene de siste årene. Siler fort ut de som ikke er interessante nok. Men altså, føler ikke jeg kan kalle meg bokblogger, jeg blogger jo om alt mulig annet også! Første bud for min blogging er at det skal være drevet av lyst og glede. Og av behovet for å formulere seg og trenge litt dypere inn i ting. Livet har blitt rikere siden jeg begynte å blogge! Men jeg har hittil takket høflig nei til å ta i mot leseeksemplar av forlagene. Det blir litt for …påtrengende, på et vis. Det er noe med de skuldrene jeg vil ha nede, og lista skal ligger akkurat der jeg selv vil ha den..Det er blogging for meg. Neste år har jeg jammen lyst å ta meg en tur til Oslo. God bokbloggehelg!

    1. Takk for det! Jeg har også blitt mer inspirert til både å lese og skrive om bøker etter at jeg begynte å blogge. Det er fryktelig gøy, men for min del egentlig mest når det er koblet til prestasjonsangst. Første bud for min blogging er at det skal koste meg noe å skrive innlegg; strev, fundering, engasjement. Blod, svette og tårer. Det er først da jeg opplever lyst og glede ved blogging. Jeg synes det viktigste er at man tenker gjennom hvorfor man blogger og hva man vil med bloggen sin og holder seg til det, så unngår man saueflokkmentaliteten og tenker at man må gjøre som alle andre. Og husk: Bokblogger er ingen beskyttet tittel;-)

      1. Denne debatten (eller disse bør man vel si) har fått meg til å gjøre nettopp det, altså tenke gjennom hvorfor jeg blogger og hva jeg vil med bloggingen. Jeg har også sett gjennom en del tidligere innlegg og fundert litt de siste i det siste. Jeg er enig i at et godt innlegg for min del også koster litt, om det er mest research eller engasjement varierer. Jeg må innrømme at ikke alle innleggene har krevd like mye og da er det ikke gøy å blogge. Jeg synes det er bra at du tar opp dette.

        Jeg er ellers glad for at diskusjonene har klarnet opp etter lørdag for vi var visst litt på ville veier. Jeg tror forøvrig at mange av oss har følt oss truffet i ulik grad fordi vi har et ønske om å skrive så gode innlegg som mulig hele tiden, men tiden er knapp og overskuddet er ikke alltid på plass. Det var veldig hyggelig å bli møtt av deg i døren, det tok vekk litt av nervøsiteten. Jeg synes også du var tøff som stilte til debatt og vi ser jo hvilke ringvirkninger det får nå etterpå selv om temperaturen underveis ikke var kjempehøy.

      2. Takk for fine ord, Silje, de setter jeg stor pris på. Det var synd at jeg ikke fikk anledning til å snakke mer med deg på treffet, så vi må definitivt gjenta dette en annen gang.

        Det er veldig hyggelig at det kan komme slike refleksjoner ut av innlegget mitt og debatten, selv om mange nok sporet av før de kom dit. Jeg blir litt overrasket over at så mange nedvurderer sin egen blogg, selv om jeg tror jeg forstår hva det handler om. Men ingen kan skrive gode innlegg hele tiden, det er ikke mulig. Dessuten tror jeg mye av sjarmen ved en blogg ligger i kvalitetsforskjeller mellom egne innlegg. Noen ganger er man god, andre ganger ikke. Det kommer ikke minst an på hva man har lest. Stiller man seg likegyldig til boken, skal det virkelig godt gjøres å få et bra innlegg ut av det. Likevel tror jeg vi er mange som føler at det er ekstra gøy å blogge når vi får til innlegg som krevde noe ekstra.

  13. Kjenner spenningen stige foran treffet – og ikke minst debatten. Takk for at du har startet en rekke tankeprosesser rundt det å blogge. Så lenge man blogger i et offentlig format så må man tale en diskusjon rundt det man gjør/skriver. Likefullt tenker jeg at det å blogge er en «dannelsesprosjekt». Man kommer inn i bloggeverden og det er mye å sette seg inn i. De aller fleste bloggerne må jobbe litt før de finner sin stil, før man kanskje blir trygg på seg selv. Men jeg tenker at de fleste kanskje har lyst til å utvikle seg, bli litt bedre, er det ikke litt slik med alt vi gjør? Jeg begynte å blogge for fire år siden, ting har endret seg mye da. I begynnelsen kopierte jeg nok litt forlagsomtaler og slet med å finne ord, amatør som jeg er. Å begynne blogge i dag er helt annerledes, børsen har kommet inn på arenaen og det skal vi være veldig obs på.

    Jeg har tenkt litt i dag, på hva jeg savner i bloggosfæren. Jeg savner innlegg om bøker, ikke nødvendigvis bare omtaler og anmeldelser, men innlegg som handler om spesielle historiske begivenheter, innlegg hvor man ser kritisk på feks kildebruk, hva skal jeg si – annerledes innlegg som gir meg noe mer… Dessverre er jeg også klar over at det er disse innleggene som tar tid å skrive, det vet jeg godt selv.

    1. Karin! Så utrolig synd at vi ikke fikk snakket sammen på lørdag! Du stod på min må-prate-med-liste for dagen, og plutselig var treffet over. Sukk. Jeg synes det er godt sagt dette med at blogg er et «dannelsesprosjekt». Noen av oss har jo snakket litt om det i kommentarfelt før, at man blir helt fælen når man leser innleggene sine fra noen år tilbake. Da ser man plutselig hvor mye man har utviklet seg som blogger. Og takk for at du poengterer at det er noe helt annet å begynne å blogge i dag enn for noen år siden. Da jeg begynte i 2010 var det ytterst få som mottok leseeksemplarer, og holdningen var meget skeptisk. Ting forandrer seg fort, og da må man holde tungen rett i munnen.

      Jeg skjønner hva du mener med å savne litt andre typer innlegg, jeg gjør det selv også. Slike innlegg tar tid å skrive, men jeg tror de er desto morsommere å jobbe med. Jeg har tenkt på det i det siste, at jeg ønsker å skrive litt mer om litteraturteoretiske ting, kvalitetsvurderinger, litteraturkritikk – sånne ting som jeg tenkte mye på mens jeg studerte, men nå nesten har glemt. Også mer allmennkulturelle temaer, filosofi eller historie. I akademiske tekster blir slike temaer ofte tunge og kjedelige. Men på blogg, hvor man står helt fritt til å være personlig, humoristisk, digrerende osv. kunne det blitt annerledes. Nå ga du meg mye å tenke på. Takk!

  14. For ett blogginnlegg!! Og Line jeg føler meg litt truffet, men på en måte som gjør at jeg skal tenke meg enda mer om når jeg skriver en bokomtale. Det er fort gjort å bare skrive en kort handling og om den var bra eller dårlig, men vil jeg være en bokblogger så må jeg jobbe mer med omtalen skjønner jeg. Så takk til deg for det!!

    Egentlig burde jeg ha skrevet noe mer, siden jeg syntes dette blogginnlegget var så bra, men jeg kan i allefall si at jeg gleder meg enda mer til bloggtreffet i morgen og det virker som om det var på høy tid at vi møtes🙂

    1. Takk, Gro! Hehe, jeg tror alle følte seg mer eller mindre truffet her, uten grunn. Jeg hadde i alle fall ikke deg i tankene. Og det er ikke noe krav til at man må jobbe med tekstene sine for å være bokblogger, det må man jo finne ut av selv. Det handler mer om å ha egne meninger og begrunnelser, men en begrunnelse trenger ikke å være lang. Den kan være kort og poengtert. Jeg kjenner ikke bloggen din godt nok ennå til å ha oversikt over hvordan du skriver bokinnlegg, men noen av de bloggerne jeg har fulgt lenge som behersker kunsten å skrive korte og gode omtaler er f.eks. Les Mye og Elida.

      Dessuten får du plusspoeng fra tante Line for å ha bok- og håndarbeidsblogg🙂

      1. He-he, pluss poeng fra tante Line for bok- og håndarbeidsblogg kan jeg like🙂 Kanskje jeg skulle ha en bloggpost eller to om Melodi Grand Prix også…🙂 Jeg er glad for at det har blitt diskusjon om dette temaet, det er interessant å lese alle meningene som kommer frem, og jeg tror noen kommer til å jobbe mer med bokomtalene/anmeldelsene etterhvert. Skal i alle fall bli spennende å se om det skjer noe utover høsten.

        Fint intervju i Dagsavisen!🙂

      2. Ja, det mener jeg virkelig, for nå er det altfor lenge siden jeg fikk strikket noe og jeg trenger inspirasjon! Og hurra for innlegg om Grand Prix! Vi må samkjøre oss neste år og skrive noen skikkelig morsomme Grand Prix-innlegg som oppvarming til finalen, hehe.

        Jeg tror mye kommer til å forandre seg på grunn av disse diskusjonene, det blir bare spennende å se på hvilken måte. Jeg planlegger noen oppfølgingsinnlegg om litt forskjellige temaer, men først skal jeg begynne å lese, blogge og lese andres blogger igjen. Det blir bra. Og tusen takk!🙂

      3. Det var litt vanskelig å finne den rette tråden å svare på, men mitt innspill gjelder alstå din og Gros diskusjon rundt nye innlegg, lesing og strikking.😉 Kom i gang med å lese og skrive omtaler/anmeldelser/analyser, Line! Jeg savner dem! Du skriver forbilledlig godt om bøker!

  15. Dette var et flott og tankevekkende innlegg, Line. Jeg er opptatt av å ha min egen stemme/stil når jeg skriver om bøker og sånt, men slike innlegg som dette får meg til å reflektere mer rundt blogging og hvordan jeg skriver. Og det er bra! For ellers så kan man jo ikke bli bedre🙂

    1. Takk for det, skjønne Silje! Det er ingen tvil om at du lykkes i å ha din egen stil og stemme på bloggen din, og derfor er den også både god og populær. Det er godt å høre slike ord fra en lærer. Da vet jeg at småtrollene i klassen din lærer seg fine holdninger samtidig med alfabetet😉

  16. Fabelaktig innlegg, Line! Eg er enig med andre i kommentarfeltet at bokbloggere på lik linje med forfattere trenger eit forbedringspotensial. Eg er nok av dei som er midt mellom ønsker-bøker-frå-forlag, ikkje heilt har festa grepet på omtaler, men vil ikkje vera med på alskens innlegg som alle andre er med på. Eg er med på det som interesserer meg og min blogg.

    Det blir ein spennande debatt og eg er sikker på at det blir interessant å høyre på. Bokblogging er eit tema som me må tørra å ta ansvar for, og eg syns og me må tørra å diskutera for/imot boka i bloggens kommentarfelt isteden for kommentarer som «Fin omtale!» eller liknande.

    Gler meg til i morgen!

    1. Takk, Elida! Og takk for sist! Det var så gøy å møte deg på lørdag, og se hvor sprudlende og utadvendt du er. Herlig! Jeg digger dessuten innstillingen din til bloggen din, det er slik man får bra og spennende bokblogg. Selvstendighet, mot i brøstet, og oppegående holdninger til både bøker og hva man selv og andre driver med. Og jeg synes du har et godt grep om omtalene dine. Men man ser alltid annerledes på slike ting selv.

      1. Har ikkje fått med meg svaret ditt før idag, og når ein ligger heime og er sjuk så får ein tid til det meste. Tusen takk for sist, Line, det var veldig hyggelig å treffa deg, og eg er så glad for at du kom ut når du gjorde:-) Tusen takk for ros, både for min del og bloggens. Ein bokblogger er stadig i utvikling, og bare med den siste omtalen min syns eg at eg er eit stykke på veg i forhold til det å skrive sjølv:-)

      2. Bare hyggelig, Elida! Jeg gleder meg til å oppdatere meg på bloggen din når jeg nå har tid til å begynne å lese blogger igjen. I sidesynet har jeg fått med meg en del overskrifter hos deg jeg kan like, så jeg er spent. Ikke minst ble jeg nysgjerrig på den siste omtalen din. At bloggeren selv er fornøyd, er alltid et godt tegn;-)

  17. Applaus!

    Et utrolig viktig innlegg, – spesielt angående kardemommeloven, for det er jo sant, man trenger ikke å forsvare de dårlige bokbloggene, når disse bloggen bidra til å undergrave hele konseptet med bokblogging. Skulle ønske jeg var i Oslo i helga, å fikk sett debatten live.

    Jeg har for lengst innsett at jeg tilhører kategorien dårlig bokblogg, eller, kanskje mer korrekt; person som ikke burde ha hatt bokblogg. Min noe slappe løsning på det har hittil vært å holde kortene tett til brystet og ikke publisere en eneste omtale. Nå skal jeg gå i tenkeboksen å gjøre et av to: 1) Slette bloggen. 2) Begynne å blogge ordentlig.

    1. Nei, nei og atter nei. Vi må ikke begynne å plassere oss selv i kategorien «god» eller «dårlig». Det er helt bak mål. Det vi derimot kan tenke på er hvordan vi kan bli bedre, for det kan alle blogger bli, enten de har et godt eller mindre godt utgangspunkt.

      Jeg digger bloggen din og leser hvert innlegg. I mitt hode betyr det at du har en god bokblogg. Når det gjelder hvordan vi kan bli bedre tror jeg vi trenger saklige og noenlunde høflige kommentarer som kan få oss til å tenke og som ikke gjør oss defensive. En liten del av meg har lyst til å skrike: «Gjør det da bare, for guds skyld, i stedet for å syte om at folk blir hårsåre, og i stedet for å fortsette å diskutere om det skal være lov å diskutere». Det jeg tror man blir mest hårsåre av er det som er usaklig og det som er ukonkret. De mest fruktbare diskusjonene vil nok dukke opp i kommentarfeltene til vanlige blogginnlegg dersom vi blir vant til å utfordre hverandre mer på en god måte. Det er da bare å begynne.

    2. Haruhi: Tusen takk! Flott at noen ser hvorfor de gode bloggerne ikke skal forsvare de dårlige, det er helt meningsløst. Jeg håper du tar turen til Oslo neste gang vi trommer sammen selskap og debatt! Men at du skulle ha en dårlig bokblogg, stiller jeg meg helt uforstående til. Såvidt jeg vet, står det ikke skrevet noe sted at man må skrive omtaler for å ha (god) bokblogg? Jeg skulle gjerne sett at du skrev flere omtaler fordi du skriver så sinnsykt morsomt og bra om bøker, og jeg vil ha mer. Sånn apropos kvalitet på blogg: Vi har ikke kommet noe særlig nærmere å finne ut hva dette er i løpet av debattene, men når gode bokbloggere jevnlig finner turen til bloggen din for å slå seg løs i kommentarfeltet ditt, er det et kvalitetstegn. By power of association. Punktum.

      Labben: Helt enig med deg, ingen skal plassere seg selv i slike kategorier. Dersom man definerer seg selv som dårlig bokblogger, mister man motet til å blogge og evnen til å se hva man gjør bra og sitt eget potensiale. De jeg definerer som dårlige bokbloggere, vil sannsynligvis være de som aldri leser mitt innlegg fordi vi befinner oss i helt forskjellige bloggsfærer, og hvis de hadde gjort det, ville de nok ha tenkt: «Hvem faen er du? Jeg gir blanke i hva du mener.» og deretter fortsette med sitt. Jeg synes det er farlig hvis man gir andre bloggere autoritet nok til å definere hvordan man skal vurdere sin egen blogg.

      Jeg er også enig i at vi trenger saklighet i diskusjoner, og har savnet det i siste dagers debatter på andre blogger. Der har jeg imidlertid lagt merke til at folk blir hårsåre og går i forsvarsposisjon SELV OM andre holder seg til saken. Men jeg synes utviklingen har gått i en eksemplarisk retning, og at de fleste har vennet seg til saklig uenighet forbilledlig raskt. Og da tror jeg vi også har avsluttet diskusjonen om hvorvidt vi skal diskutere eller ikke, og at folk er klare til å begynne.

      Likevel føler jeg bare for å understreke at mitt innlegg ikke handlet om hvorvidt vi skal diskutere eller ikke, men HVA vi bør diskutere, eller hva bokbloggere i det minste bør tenke over og ta innover seg nå som innflytelsen vår vokser. Det viktigste her er hvilket ansvar vi bokbloggere har og må ta for det vi skriver og blogger om for omverdenen; lesere, forlag, forfattere. Dessverre virker det som om dette poenget har forsvunnet helt i sammensuriet av andre diskusjoner, og at denne viktige etiske debatten fortsatt ligger brakk.

  18. Jeg ser at jeg har vært litt fraværende i bloggosfæren, for her var det mange gode innlegg (både dette og hos andre blogger. Link->link->link fører meg langt ut i spennende diskusjoner. Jeg greier ikke å kommentere alle bloggene som har innlogging (og kanskje heller ikke nå?). Et godt innlegg! Jeg tenker som forfatterfruen, at vi må i det minste forlange en begrunnelse av hvorfor vi likte/ ikke likte boka. Jeg er fan av relativt korte handlingsreferat, men liker til gjengjeld å høre myye om leseropplevelsen.

    1. Takk, Lena! Ja, jeg er enig i at begrunnelser er påkrevd for å kunne bidra med noe. Og som bokofilia påpeker: Alle kan mene noe om bøker ut fra sitt utgangspunkt. Det er ikke formelle kvalifikasjoner det kommer an på. Jeg foretrekker nok også å lese mer om leseropplevelsen enn rene handlingsreferater. Eller rett og slett bare tanker rundt det man har lest. Sånt liker jeg å lese.

  19. Veldig godt og poengtert innlegg, Line! Jeg synes du setter fingeren på noe svært viktig ved det å blogge om bøker – nemlig noe om ansvaret som dette er forbundet med, noe om minstekrav til forventet kvalitet osv. Det meste er allerede sagt fra før av i de øvrige kommentarene, så jeg nøyer meg med å si at det er godt at debatten, som en stund så ut til å spore litt av, igjen er på rett spor! Nå diskuteres mest sak og i mindre grad sårede følelser.

    1. Takk! Og selv takk for glimrende og presist innlegg på søndag. Vi er nok enige om mye og mangt her, selv om vår motivasjon for å blogge er ulik. Det beviser bare at hardbarka profesjonelle og glade amatører har noe til felles: God litteratur, bra blogg og ansvaret for begge deler. Det er virkelig godt å se at sakligheten i stor grad har overtatt, og at mange av de såre følelsene har trukket seg tilbake fra nettet og inn i hjemmet, hvor de også bør være.

  20. Hva i alle dager er en dårlig bokblogg? Jeg synes dette var sært, alle kan skrive blogg om hva de vil, når de vil. Men ingen er tvunget til å lese det. Jeg kan ikke skrive bokomtaler og har derfor ikke noen bokblogg, men jeg foretrekker å lese bokblogger som er enkle og subjektive uten for mye teoretisk litteraturvitenskap bak😉

    1. En dårlig bokblogg er en bokblogg som enten driver ren reklame for bøker, eller har et innhold som ligger under det som forventes av elever i videregående skole (med mindre bloggeren er meget ung, selvsagt). Jeg sier mer om dette i de tre avsnittene i innlegget mitt som innledes av «Dårlig bokblogg», du kan eventuelt sjekke det ut. Jeg er helt enig med deg i at alle kan skrive blogg om hva de vil når de vil. Det er selve poenget med å ha en blogg, slik jeg ser det. Men det betyr også at det de velger å skrive på bloggen sin, kan være dårlig. Selv om ingen er tvunget til å lese det, er det fortsatt dårlig. Hva hver enkelt foretrekker å lese på blogger varierer nok veldig. Men hvis du vet om noen bokbloggere som skriver teoretisk om litteraturvitenskap på bokblogg, tar jeg gjerne imot tips! Jeg er litteraturviter selv, men kjenner ikke til noen bloggere som skriver litteraturteoretisk på blogg, dessverre. Det hadde vært interessant å se hvordan de gjør det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s