Månedens lesesirkelbok er John Steinbecks Vredens druer (1939). Romanen er blant Steinbecks største og regnes som et sentralt verk i amerikansk litteratur. Handlingen er lagt til den store depresjonen i USA på tredvetallet og skildrer de harde kårene fattige amerikanske landbrukere levde under. Familien Joad blir drevet fra gården i Oklahoma og reiser til California på jakt etter en bedre fremtid. Første gang jeg hørte om boken, var da en venn av meg beskrev densom en roman hvor karakterene begynner på bunnen, og deretter går alt nedover. Ingen lystig bok, men desto viktigere å lese.
Selv leser jeg ingenting for tiden og har ikke engang begynt på boken. Men jeg studerer amerikansk kultur på universitetet denne høsten og tror at det kan passe fint å lese boken senere i år, når jeg har kommet til Den store depresjonen i historieboken. Historiebøker kan være så gode de bare vil, men det er bare skjønnlitteraturen som gir anledning til å komme under huden på enkeltmennesker som har opplevd historien. Derfor starter jeg heller med å lese neste måneds lesesirkelbok, Toni Morrisons Beloved, hvor handlingen foregår i 1873 etter borgerkrigen og avskaffelsen av slaveriet. Både Steinbeck og Morrison vant Pulitzerprisen for disse to romanene, og ble senere tildelt Nobelprisen i litteratur.
Jeg vet ikke hvor mange som har fått lest Vredens druer, men Astrid Terese har blogget om boken i dag. Hun trekker frem hvor aktuell boken fortsatt er, i lys av finanskrisen som igjen har rammet fattige amerikanere hardt, og de fattige rumenerne som kommer til Norge i håp om å skaffe penger til familien. Et veldig fint innlegg som jeg anbefaler alle å lese.
Du kan legge igjen lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under, enten du blogger om boken i dag eller på etterskudd. Jeg trekker ut en vinner blant de som blogger om boken, som får tilsendt en av de neste bøkene i lesesirkelen.
Ha en flott søndag!
Lines bibliotek 
Vredens druer ble fort en av mine favorittbøker! Og jeg kjente virkelig vrede når jeg leste den. Og som alle favorittbøkene mine var dette en vanskelig bok å skrive om.
På engelsk: http://booksandmonika.blogspot.no/2012/08/forty.html
Såpass! Når både du og Astrid Terese ble så berørt av boken, skjønner jeg at jeg må få lest den før heller enn senere.
Les den før enn senere! Starten var vanskelig, men så ble det endelig action.
Jeg er enig med Monika. Det var ikke bare lett å sette ord på de sterke følelsene en fikk av denne boken. Spesielt fordi den var så aktuell. Den kommer til å følge meg itankene lenge kjenner jeg.
Jeg har utrolig lyst til å studere amerikansk litteratur, men jeg har ikke hatt tid til å fortsette på de studiene jeg startet etter grunnfagene. Det får bli en senere gang, men jeg sikler når jeg leser alle emnene som universitetet tilbyr innen litteratur.
Ja, de har mange interessante litteraturkurs. Jeg er ikke begeistret for de på litteraturvitenskap, men på engelsk har de mye variert og bra. Siden jeg like godt søkte meg inn på bachelor når jeg først skulle ta noen fag, har jeg tenkt å ta flere litteraturkurs når jeg er ferdig med kulturkunnskap og grammatikk. Det får bli neste høst.
Denne boken skal jeg absolutt få lest for den virker veldig interessant. Ha en fin uke,Line!
Ja, jeg synes også det. Og alle har elsket den så langt, så det virker lovende. Takk, det samme, Beathe!
Sukk. Jeg er helt ute og kjører når det gjelder samlesninger, en dag skal jeg ta meg sammen! Jeg fikk veldig lyst til å lese den etter at Astrid Terese sin omtale, men akkurat nå er lesehumøret mitt så «vart» at jeg må lese det jeg har aller mest lyst til!
Vi er visst mange som har det sånn for tiden. Men jeg må innrømme at boken frister desto mer etter å ha lest tre uforbeholdne anbefalinger. Kanskje er det en sånn bok som skal til akkurat nå, hvem vet.
Ja, det er litt godt å høre at vi er flere som ikke er i lesehumør for tiden selv om jeg ønsker dere god bedring:-) Jeg leste noen få sider av denne, men kjente at det ikke var tiden for det og bestemte meg for å la den ligge.
God bedring til deg også! Heldigvis finnes det viktigere ting i verden enn bøker, og det kan man jo bruke mer tid på når bøkene ikke frister:-)
Mange fine innspill her, ser jeg. Her er mitt: http://boktanker.blogspot.no/2010/05/aldri-uten-varme-og-hap.html
For en hyggelig overraskelse av du også har lest boken! Gleder meg til å lese innlegget ditt.
Det høres ut som du er iferd med å ta engelsk grunnfag – eller ihvertfall som i gamle dager var endel av engelsk grunnfag? Spennende. Vredens druer anbefales av meg også. Jeg hadde en intens Steinbeckraptus i mine yngre dager og leste alt jeg kom over. Det er derimot triste greier og er helt ening med astridt. angående sammenlikningen med dagens usa – det er også triste greier.
Det stemmer, jeg har bare halve grunnfaget siden jeg begynte å studere engelsk det semesteret de begynte med studieemner istedenfor grunnfag. Så nå skal jeg ta den andre halvdelen på tre semestre. Pluss mer litteratur, hvis jeg får tid. Selv om Steinbeck er trist, liker jeg måten det er trist på. Den typen tristhet som jeg banner på gjør meg til et bedre menneske. I tillegg til at jeg liker karakterene hans. Jeg har ennå til gode å høre et dårlig ord om boken så langt, og bare det er jo forbløffende.
Boken er ferdiglest og skrevet om: http://birtviko.blogspot.no/2012/09/vredens-druer-john-steinbeck.html
Nydelig skrevet, Melusine!
Denne har eg i bokhylla og eg har tenkt å lese ho. Ein gong det passar seg slikt. Elles er eg heilt einig med deg i at skjønnlitteraturen gir eit heilt anna bilete av tida, enn historiebøkene.
(tidlegare bai/boklesebloggen).
Vi i bokbloggertreffkomiteen snakket om det i går, at av og til sprer en bok seg som en farsott gjennom bloggland etter helhjertede anbefalinger. Jeg håper at Vredens druer blir en av dem.