Etter tre Nobelprisvinnere på rad i lesesirkelen var det på tide å bytte ut kvalitetslitteraturen fra det tjuende århundre med den mer cheesy litteraturen fra slutten av 1700-tallet. Først Ann Radcliffes The Mysteries of Udolpho nå i dag, deretter M.G. Lewis’ The Monk i romjulen. Jeg har i skrivende stund bare lest 50 sider Radcliffe, men ser at den er omtrent like klisjéfylt som den er lang og at Radcliffe har en stor forkjærlighet for romantiske landskap og prektige mennesker. På baksiden av min utgave av boken hevdes det at The Mysteries of Udolpho inspirerte blant annet Edgar Allan Poe og Marquis de Sade. Ca 50 sider ut i boken virker det som en latterlig påstand, med mindre all nattergalsangen ga dem en uimotståelig trang til å skrive om vold. Men jeg er åpen for at Radcliffe har flere talenter enn å skrive ufrivillig komisk (og vakkert), så jeg leser videre.
Jeg er alltid spent på hva dere andre i lesesirkelen mener om bøkene vi leser, men jeg har aldri vært så spent som nå. Hvis en av dere har klart å lese hele boken – noe jeg ikke får meg til å tro – så lover jeg å knele dypt i beundring foran deg neste gang vi møtes. And I will come bearing gifts.
Elida kastet inn håndkleet etter 100 sider, og som hun sa det: Det er ikke rart at Jane Austens Catherine Morland fikk tid til å lese denne boken, for hun hadde jo ikke noe annet å gjøre. Jeg synes for øvrig det er interessant at Austens debutroman Northanger Abbey er en slags parodi på The Mysteries of Udolpho, for jeg vedder på at Austen tenkte: «Ærlig talt. Det der klarer jeg mye bedre!» og så skrev hun seg inn i litteraturhistorien. Nå har ikke jeg lest Northanger Abbey ennå – og strengt ikke The Mysteries of Udolpho heller – men jeg tror det er en god grunn til at alle har hørt om Jane Austen, mens ingen har hørt om Ann Radcliffe.
Jeg kommer til å blogge om boken basert på det jeg får lest i dag, og anbefaler alle som har lest litt av boken til å gjøre det samme. Du kan legge igjen lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under, enten du blogger om boken i dag eller på etterskudd. Jeg trekker ut en vinner blant de som blogger om boken, som får tilsendt en av de neste bøkene i lesesirkelen.
En ting til: Husk å stemme på lesesirkelboken for 2013! Det står mellom The Hours, The English Patient og Schindler’s Ark.
God søndag!
Lines bibliotek 
Jeg har lest hele greia så det er bare å bøye seg i støvet 😀
Du må minst 30-40% ut i boka før den i det hele tatt nevner Udolpho. Og det er ikke før de siste 30% før den blir virkelig god! Aldri særlig spennende egentlig. Jeg ga den en 5, men det er en veldig svak 5 med tanke på hvor mye man måtte lide seg igjennom.
På engelsk: http://booksandmonika.blogspot.no/2012/11/fifty-four.html
Er det sant?? WOW! Nå er jeg så imponert at jeg umiddelbart utroper deg til æresmedlem i lesesirkelen! Det er sterkt gjort å komme gjennom denne boken på en måned. Det er sterkt gjort å komme gjennom denne boken overhodet. Det gir meg håp. Den blir god etter hvert, altså? Da skal jeg holde ut. Forhåpentligvis klarer jeg å lese hele før vi skal begynne på Northanger Abbey, men det skal bli hardt. Det overrasker meg ikke at den aldri blir spennende, for de hadde et litt annet syn på spenning i gamle dager. Min utgave kaller den en psykologisk thriller, og det er jo i grunnen bare festlig 🙂
Psykologisk thriller er det nok bare i Emilys hode. Eventuelt i en tid hvor de ikke hadde strøm. Det var veldig mye tvangslesing, bestemte meg for at jeg måtte ha kommet halvveis forrige søndag, og etter det så var det lett siden jeg var fortapt. Dessuten så hoppet jeg elegant over alt som lignet poesi og skumleste reiseskildringene. Og ja, det blir skikkelig klassisk eventyr på slutten 😀
Hehe, alt blir mer spennende uten strøm! Det jeg foreløpig digger mest med boken, er hvor morsomt man kan ha det på dens bekostning 😀 Jeg må også begynne å skumlese poesien og alle naturbeskrivelsene, men det er litt vanskelig å få til fordi det er så sært hvordan hun plutselig bare bryter ut i poesi midt i handlingen. Jeg gleder meg til eventyr på slutten, for det er en del ting her som minner meg litt om Greven av Monte Christo, og den elsket jeg.
Umiddelbart meget misunnelig, Monika, og Line blir ikkje den einaste som bøyer seg i støvet!
Jeg håper du ikke har gitt opp 🙂
I denne omgang har eg gitt meg, men håper å få lest den ei anna gong:-)
Jeg har heller ikke blitt ferdig, men har blogget litt her: http://bokelskerinne.blogspot.no/2012/11/lesesirkel-mysteries-of-udolpho.html
Jeg koser meg faktisk med boken, så for mitt vedkommende er det mer ytre omstendigheter som har gjort at jeg ikke har fått lest så mye. Dog er den noe treg i starten, men jeg syntes det gikk greit å komme seg gjennom det.
Så gøy at du fikk tid til å være med denne gangen! 🙂 Jeg holder fortsatt på med den treige starten og har ennå ikke kommet dit hvor ting løsner. Men Emily har ENDELIG skjønt at Valancourt er forelsket i henne – den satt langt inne, gitt. Jeg skal lese i den resten av kvelden, men så legger jeg den vekk noen uker til jeg har fått lest The Monk.
Jeg starter også på The Monk snart. Kjøpte den for mange år siden etter at jeg fikk 1001 boka i julegave, så er på tide å lese den snart. Tykk er den heller ikke.
Det stemmer, den er årets nest korteste bok i lesesirkelen. Min utgave er på ca 300 sider, så den føler jeg meg trygg på at jeg rekker å lese på en måned. Det er så typisk, for nå begynner det å skje litt i Udolpho og jeg må legge den fra meg:-(
Jeg – den sarte og perfekt behaved Emily – svever rundt på en rosa sky i de franske landskapsmaleriene, upåvirket av en beskyttende helt – hvis hjerte bærer smerte i dyp beundring av meg – og som jeg ennå ikke (25% uti boka) har oppfattet. Akk min kjære, stakkars far som er gått bort. Som har gitt meg så mange dyder at jeg aldri kommer til å kunne klare å ta kverken på halvparten. Som har tatt fra meg all gnist, egen vilje og målsetning i livet. Sukk alle de literene med tårer som har sprutet utav meg, kyske blikk som jeg ikke forstår og kvitrende fugler under stjernedekket himmelhvelv. Det suser i sivet, og jeg er klar for neste paracet! AAAAHHHH….!!! Jeg kjenner jeg har lyst til å høre Valancourt BANNE og kaste lutten veggimellom og heller finne fram et gedigent TROMMESETT! La gå at man ikke har elektrisitet, men det går da an å lage litt BRÅK!!! …sa Emily, og lente seg forsiktig tilbake, lyttet til nattemørkets beroligende lyder og lot en tåre trille sakte ned kinnet – før hun sakte samlet skjørtene og gikk dydig til sengs…
Need I say more? Bokomtale av 25% kommer imorgen. Jeg hadde bare et behov for å lette på trykket… 🙂
😀 Jeg derimot skulle ha likt å se Emily som en feministisk rebell. Men det er vel litt for mye krevet av en bok som skal foregå på 1500-tallet. I det minste så burde hun ha vært i stand til å gå opp en eneste trapp uten å måtte dåne.
Marianne: Hahaha!! Jeg regnet med at dette ble for mye å svelge for deg som synes at dagens norske jenter er persilleblad. Emily er en antifeministisk overdose, men så lever hun da også i en eventyrverden. Ang Valancourt: Han trenger ikke å banne for min del, det jeg savner er en ereksjon. Han beskrives som «manly» fra første stund, men Radcliffe følger bare opp med skjelvende stemme og ømme blikk. Skuffende! Men ikke lett for mye på trykket nå da, skriv heller et skikkelig lyn og torden-innlegg i morgen! Jeg gleder meg 🙂 Mitt innlegg kommer også i morgen; jeg overvurderte hva jeg kunne få til på en lat søndag og nå er det middag og enda mer latskap.
Monika: Emily kan ikke rebellere mot menn når helten er like pysete som henne. Men besvimelsesfrekvensen kunne ha vært noe lavere, jeg ser den. For noen karakterer! Man må bare elske dem.
Hm, jeg er bare på side 134 enda, men jeg liker den godt. Når jeg leser alle som er så negative så tenker jeg at jeg må bare få lest den ferdig slik at jeg kan overbevise dere alle om at dette er en god bok:-)
http://karinleser.wordpress.com/2012/11/25/1001-boker-boka-jeg-skulle-gjerne-ha-lest/
Jeg liker den også godt! Pluss Monika og Bokelskerinnen. Jeg virker nok mer negativ enn jeg er fordi jeg har det så vanvittig morsomt mens jeg leser, men det er akkurat sånne bøker jeg liker. Uansett synes jeg absolutt du skal lese ferdig og skrive om den sånn at du får slått fast at den er god! Jeg gleder meg allerede til å lese:-)
Jeg er jo superlett å overbevise, så ja, nå er romanen bestilt. Når jeg får lest den… det er en annen sak.
Hehe, du er ikke sann! Da får vi bare håpe at du liker den…hvis du får lest den noen gang:-)
Hi hi 😉 Den hadde et kult omslag, da…
Det har den! Jeg bare håper at handlingen snart begynner å likne mer på omslaget! 🙂
😉
Jeg tror jeg kommer til å ha det fem ganger så moro med å lese omtalene som selve boka. Aner ikke hvorfor jeg startet på den; liker verken spøkelser eller kjærlighet noe særlig. Kjeder meg grønn, og ler ikke en gang der hvor teksten er ufrivillig morsom: er rett og slett for gretten. Skylder på meg selv, men er sta nok til å gjøre et forsøk på å lese ut boka før året er omme (25% i skrivende stund). Hvis det virkelig er sant at det kommer handling inn i bildet etter 30%, så kanskje jeg har en sjanse.
Jeg kan ikke garantere at du vil ha det fem ganger så moro med å lese innlegget mitt, men på den annen side: konkurransen fra Radcliffe er ikke spesielt hard humormessig. Kjærligheten er det jeg ler av, btw, kjærligheten og den episoden med Michael og muldyrene. Kan du bekrefte at det er spøkelser i boken? Spøkelser står langt nede på listen over ting jeg liker i bøker, men her trengs et eller annet for å sprite opp stemningen.
Altså alle liker den, men ingen har lest den ut og ler ufrivillig på Radcliffes bekostning.
, ah bortsett fra Monika som burde får diplom og æresmedalje (det fikser du vel Line?)
Jeg skal nå utsette alt av plikter og liv til i morgen og avsette resten av dagen på å vente på Udolphoinnlegg. Jeg har stor tro på at både Linemesteren og E-marianne er verd en frimandag.
Jeg gleder meg.
(og siden jeg ikke orker å klikke meg tilbake til fosterhjemsinnlegget:
Du har helt rett Disney er sørgelig – faktisk er Dumbo en av de tristeste bøkene jeg har lest – og det sier jeg fordi jeg fremdeles ikke er istand til å snakke om Bambi – brutale disneyskribenter. Disney var tidlig ute med ungdomsbok/serie regelen: drep eller send foreldrene på ferie slik at vi får ordentlig ungdomsrot.
Så egentlig er jeg både politisk korrekt og velegnet i modergjerningen, (Mustafas ble brukt stadig vekk til å forklare hvordan det foregår når man kommer til himmelen)
Tar tilbake alt jeg skrev i den forrige kommentaren!
Nei, nei, nei! Elida avbrøt og Marianne er frustrert, så alle liker den ikke. Vi er forbilledlig delt her, selv om bare én har klart å lese ferdig. Monika fortjener alt som glitrer, og ligger dessuten an til å bli eneste deltaker i år som får premie på grunn av standhaftig deltakelse. Du må ikke holde pusten mens du venter på innlegget mitt, for jeg har vaset meg inn i en lengre refleksjon om romantikken og har ikke engang begynt å skrive om selve boken. Men innlegget blir langt nok til at du må sette av en hel dag til å lese det, så det er bare å utsette joggings og glede seg.
Disney er skyldig i noen av de mest brutale drapene i dyrelitteraturens historie, og funker derfor godt som både realitetsorientering og oppdragelse for små dyrevernere. Klart du er velegnet i modergjerningen, for man kan ikke bli en dårlig forelder hvis man virkelig har skjønt budskapet i Bambi og Dumbo.
En liten overraskelse her, Line! Jeg fikk ut trykket igår i kommentaren over her, og bokomtalen ble derfor noe mer nyansert. Kkanskje jeg skal gjøre det til en vane, så jeg ikke blåser hodet av forfattere som kanskje, muligens, under tvil, etter nærmere vurdering faktisk ikke er så verst..? 😀
http://ebokhyllami.blogspot.no/2012/11/bokomtale-mysteries-of-udolpho-av-anne.html
Hehe, sånn kan det gå! Det er rart hvordan man blir vennligere innstilt så snart frustrasjonen er borte. Jeg kjenner meg igjen. Men du pleier da alltid å være nyansert når du skriver, så det regnet jeg med at du ville klare her også! Jeg skal trene nuh! men leser innlegget så snart jeg har svettet nok for i dag 😉 Jeg er spent…