Ti bøker alle andre enn meg har lest

Inspirert av Migrating Coconuts, som igjen var inspirert av en annen bokblogg, har jeg satt opp en liste over ti bøker alle andre enn meg har lest. Det vil si, i de fleste tilfellene ble det forfattere, ikke bøker, siden jeg er ganske sikker på at jeg har lest alle enkeltbøker alle andre har lest med mindre jeg har noe personlig imot forfatteren bak enkeltbøkene. Altså: Enten har jeg lest boken, eller så vil jeg ikke lese boken. Lenge leve selvbedraget.

 

1. Agatha Christie – Ti små negerunger

Jeg har lest over tredve bøker av Agatha Christie, og kan ikke fatte at jeg fortsatt har til gode å lese boken alle regner som hennes beste. Jeg har alltid skyldt på at jeg fikk avslørt hva som er tvisten i plottet allerede som tenåring, og dermed måtte vente med å lese den til jeg hadde glemt avsløringen. Dessverre har jeg klisterhjerne, og husker det fortsatt. Samtidig er det bare tull. Jeg kommer ikke til å vite hvem som har gjort det før sistemann er død, og da er jeg likevel snart ferdig med boken. Så dette er det mest plagsomme punktet på listen.

2. Harry Potter-bøkene    

Alle har lest Harry Potter-bøkene minst to ganger. Jeg har bare lest De vises stein, en bok jeg likte uten å bli frelst. Kanskje var det forventningspresset på forhånd som gjorde det, men jeg har fortsatt ikke følt behovet for å plukke opp andre bok. Det kommer til å skje en dag, men det er mange bøker som frister mye mer.

3. Stieg Larssons Millenium-trilogi 

Jeg hadde også store forventninger til krimbøkene som var alles favoritt en periode. Men da jeg hadde begynt på Menn som hater kvinner trodde jeg lenge at jeg aldri skulle bli ferdig med boken. Den var langtekkelig, uengasjerende og lite spennende. Jeg blir fort lei av krim hvor alt har skjedd i fortiden og ingenting skjer i nåtiden, og dette er noe svenskene har en forkjærlighet for. Da Larsson endelig somlet seg til å komme til saken, hadde jeg pønsket ut langt fiffigere hypoteser enn ham, og jeg ble kjempeskuffet over løsningen. Som hevn har jeg aldri somlet meg til å lese Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.

4. Khaled Hosseini – Drageløperen

Jeg har boken, jeg har hørt mye bra om den, men likevel har jeg aldri blitt tilstrekkelig nysgjerrig på den til faktisk å lese den. I motsetning til alle andre.

5. Carl Frode Tiller – Skråninga, Innsirkling og Innsirkling 2        

Jeg har Skråninga og har lest mange lovord om de andre to romanene. Men har jeg lest dem? Nei. Har jeg lyst til å lese dem? Nei. Hvorfor? Aner ikke. Kommer jeg til å gjøre det likevel? Sannsynligvis. Kommer jeg da til å skjønne at alle andre hadde rett og at jeg tok feil? Helt sikkert.

6. Kate Morton

En forfatter jeg har så lite lyst til å lese at jeg kjøpte en av bøkene hennes på salg og endte med å gi den videre i gave uten å tenke meg om. Og jeg har ikke angret. Jeg liker underholdningsromaner veldig godt, og er sånn sett positivt innstilt til konseptet. Men familiehemmeligheter som avsløres og ting som hører fortiden til, synes jeg høres gjespende kjedelig ut. Jeg har nok lest for mye svensk krim, og klarer ikke å tro at graving i fortiden blir noe mer spennende av å flyttes fra en romansjanger til en annen.

7. Cecilia Samartin

En forfatter jeg har enda mindre lyst til å lese enn Kate Morton, dog av helt andre grunner. Med Kate Morton har jeg inntrykk av at bøkene er gode nok, tjener sin hensikt og gleder sitt publikum. Med Cecilia Samartin stinker det reklamepenger, markedsføringsstunts og bedriten litterær kvalitet på lang avstand. Jeg vil gjerne la meg underholde, men ikke manipulere. Cecilia Samartin kan jeg godt leve uten å ha lest noe av, selv om alle andre har gjort det.

8. Haruki Murakami

Jeg har noe ufrivillig kjøpt Trekkoppfuglen og Kafka på stranden fordi de har vært hovedbøker i Bokklubben. Men foreløpig har jeg ikke følt meg kallet. Jeg kommer sannsynligvis til å lese dem likevel, fordi det er kjedelig ikke å kunne diskutere med Murakami-tilbedere når de får stjerner i øynene og salige smil rundt munnen og forteller henført om hvor fantastisk gode bøkene er. Det skal vi nå se på.

9. Ian McEwan

En forfatter jeg neppe ville lagt særlig merke til hvis jeg ikke levde i Blogglandia, for jeg kjenner ingen som har lest noe av ham. Men siden alle på internettet sverger til bøkene hans (i hvert fall noen av dem), skal jeg lese ham likevel. En vakker dag.

10. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin

Denne vet jeg med sikkerhet at alle andre enn meg har lest, i hvert fall alle norske boklesere over 18 år. Boken står på «off the shelf»-listen min for i år, men har kommet helt i skyggen av Knut Hamsuns brede skuldre og store ego. Det får bli prosjekt 2012 istedet. Ellers risikerer jeg kanskje å bli fratatt mitt norske statsborgerskap.

Knausgård skulle hatt en plass på denne listen, hadde det ikke vært for det faktum at det er mange, mange flere enn meg som ikke har lest noe av ham og fortsatt får dagene til å gå på et vis.

Jeg merker forøvrig at jeg blir mutt og fiendtlig avvisende når jeg skriver om bøker alle andre enn meg har lest. Uten tvil en barnslig forsvarsmekanisme fordi jeg vet at alle andre leser mye morsommere bøker enn meg, og at jeg går glipp av alt som er gøy. Hvis det derfor skulle vise seg at heller ikke du har lest alle forfattere/bøker på listen, blir jeg glisende glad. Og spent på om jeg kanskje har lest noen av dine ti svin på skogen.