Uke 38

På søndag hadde vi bloggdato i lesesirkelen 1001 bøker, og denne gangen leste vi Knut Hamsuns Sult. Så langt er Sult den lesesirkelboken jeg har fått et mest blandet inntrykk av, og det virket det som de tre andre deltakerne også hadde. Egentlig likte jeg ikke boken, samtidig var den interessant å lese. En sjeldent blandet leseropplevelse. Etter at jeg hadde lagt ut innlegget mitt på søndag og lå i sengen og skulle sove, begynte jeg å lure på om Hamsun med Sult-helten har fremstilt en psykisk tilstand som i våre dager kunne blitt betegnet som en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. (Jeg vet, jeg tenker på mye rart.) Men alt passer: Humørsvingningene, de intense følelsene, impulsive og ubetenksomme handlinger, sinnet, destruktiviteten, kranglete oppførsel, tomheten, selvstraffingen, vekslingen mellom idealisering og demonisering av andre, og det ustabile selvbildet. Lest i den konteksten er Sult en roman som gir et helt unikt og troverdig innblikk i et psykisk plaget sinn, og boken ble straks mer fascinerende. Bare ikke på den måten Hamsun nok hadde tenkt seg. Det som er ekstra interessant med denne hypotesen, er at det også forklarer min egen veksling mellom sympati og antipati mens jeg leste. Med en ustabil og intens karakter som stadig veksler mellom himmel og helvete, er det ikke så rart at man som leser blir dratt inn i den samme følelsesmessige karusellen. Og som med virkelige mennesker trenger man heller ikke lande i en konklusjon; enkelte sider kan man akseptere og forstå, andre sider er det vanskeligere å svelge. Spennende, Knut, spennende. (Men jeg liker fortsatt ikke boken.)

Neste bok i lesesirkelen handler også om en mann som ikke er helt i harmoni med verden, men jeg tror likevel den befinner seg i en helt annen sfære enn Sult. I Alexandre Dumas’ Greven av Monte Cristo havner hovedpersonen i fengsel på livstid etter å ha blitt uskyldig dømt for forræderi. Etter mange år klarer han å flykte og skaffe seg en stor formue. Hele tiden planlegger han en storslått hevn over mennene som fikk ham fengslet. Greven av Monte Cristo er en skikkelig murstein, og det er lenge siden jeg gledet meg som en unge til å ta fatt på en bok av så kolossal størrelse. Men jeg bare vet at jeg kommer til å elske den. Samtidig innser jeg mine begrensninger som leser, og skjønner at jeg må begynne på boken MED EN GANG dersom jeg skal rekke å lese den tidsnok til siste søndag i oktober. Hvis du ikke har lest boken allerede, foreslår jeg at du blir med på eventyret! Selv om boken er lang, virker den ikke tunglest. Jeg tror det er perfekt lesning for de regntunge og stormende høstkveldene jeg foreløpig ikke har sett snurten av, men ennå ikke har mistet troen på vil dukke opp når lesestoffet krever det.

Jeg har selvfølgelig ikke bare lest, men også kjøpt siden sist. Jeg heter Line og jeg er en bokshopoholiker. De siste ukene har vært så slitsomme og overarbeidede at jeg ligger nede for telling, og det har vært konstant kø og trengsel i postkassen for å få en eksklusiv plass i mine allerede overbelastede bokhyller. Men slike bagateller skal da ikke komme i veien for bakgårdssalg på nett hos Pax og Aschehoug, eller? «Shop til you drop», heter det så vakkert. I en av sine Top Ten Lists satte imidlertid David Letterman for noen år siden opp følgende ultimate kriterium for å bli betegnet som en ekte shopoholic:

«You’ve dropped, but you continue to shop.»

Det er så klokt sagt at jeg blir rørt. David, jeg føler meg sett.

Likevel skal jeg ikke gå helt i detaljer, for selv om jeg har stått offentlig frem som bokshopoholiker, er jeg fortsatt i stand til å føle skam når jeg kjøper mer enn fem bøker av gangen. Denne gangen endte jeg opp på tallet du får når du ganger fem med to og plusser på tre. Men den siste boken kjøpte jeg KUN for å slippe å betale porto. Smart! Økonomisk! Jippi!

Som i eventyret (?) om musa (?) som sparer alt hun (?) kan på sommeren for å klare seg når vinteren kommer (i motsetning til den dumme musa som aldri kjøper noen bøker og helt mangler lesestoff når bokhandel og bibliotek er stengt), har jeg hatt lesesirkelen de neste tredve årene i bakhodet og investert (!) i bøker jeg kommer til å trenge (!!) i årene fremover. Jeg har kjøpt Goethes Wilhelm Meisters læreår innbundet med åtti prosent rabatt og dermed rettferdiggjort kjøpet av åtte pocketbøker. Jeg har fått (dvs kjøpt) to bøker av Philip Roth, mannen som besitter min personlige verdensrekord i å ha blitt hørt om flest antall ganger uten at jeg vet annet om ham enn navn og profesjon. Bøkene heter Portnoys besværlige liv og Menneskemerket. Og så kjøpte jeg Zadie Smiths Hvite tenner, som jeg vet litt mer om (kun marginalt).

Amin Maalouf Leo Afrikaneren står ikke på noen liste, verken på 1001-listen eller min personlige ønskeliste. Hvorfor jeg kjøpte den? Jeg aner virkelig ikke. Men på forsiden er det et kart over Spania, eller deler av Spania, og det kan være kjekt å ha. Spesielt siden det ser håndlaget ut, og sannsynligvis ikke er geografisk korrekt. Sigrid Undsets Splinten av trollspeilet kjøpte jeg derimot fordi jeg elsker Sigrid Undset, og fordi Ellikken anbefalte den. Og det Ellikken sier, må Line gjøre. Hvilket også er grunnen til at Simon Strangers Mnem havnet i postkassen, selv om den ikke var på salg og er utgitt av Tiden og egentlig ikke har noe med saken å gjøre.

Så var det krim, og krim trenger aldri noen unnskyldning for å bli med meg hjem. Denne gangen var det min heltinne Agatha Christies Tre blinde mus og andre historier, Georges Simenons Maigret og mannen på benken, og mannen som sparte meg for masse porto: Emilio Calderóns Skaperens kart. Påskekrim 2012: Check.

Jeg har oppdager at jeg kjøper bøker etter en viss logikk. Hvis jeg har kjøpt et par bøker av en forfatter uten å ha lest dem, tror jeg at sannsynligheten for at jeg kommer til å like bøkene øker hvis jeg kjøper flere bøker av samme forfatter. Det finnes selvfølgelig en veldig god grunn til at jeg burde ha gått bort fra denne logikken for lenge siden, en grunn ved navn Knut Hamsun. Men, men. Uansett er det derfor jeg har kjøpt Amalie Skrams Professor Hieronimus og På St. Jørgen, selv om jeg enda ikke har lest Hellemyrsfolket, Constance Ring, Fru Inés og Forrådt. Jeg har også kjøpt Dagdrivergjengen av John Steinbeck, selv om jeg ikke har lest Vredens druer, Øst for Eden og Om mus og menn. Så jeg krysser fingrene for at Knut var det berømte unntaket mens Skram & Steinbeck bekrefter at regelen fortsatt gjelder.

Siste salgbok er jeg kanskje mest fornøyd med. Det er Susanna Clarkes Jonathan Strange & herr Norrell, en fantasyroman om to magikere fra England i 1806. Jeg vet ikke hvorfor jeg har lyst til å lese den, men det er kanskje det som gjør meg nysgjerrig. Jeg har ingen forventninger til den annet enn at den er helt fantastisk, og da har man jo ingenting å tape. Til slutt har jeg fått en bokgave, Øystein Wingaard Wolfs Brighton Blues. (Eller, det regnes vel fortsatt som gave når man spør noen om man kan få den og de sier ja? Jeg er nemlig ikke bare god på bokkjøp, jeg er også en habil boktigger.) Brighton Blues har fått en rekke strålende anmeldelser, men hittil har jeg bare lest bloggomtale hos Bente under overskriften En liten perle. Boken får æren av å avrunde min Walk of Shame, med baksideteksten:

«Jeg er Daniel. Faren min flyttet fra denne byen til varmere strøk da jeg var liten og etterlot meg åtte munnspill som jeg pusser med en fille før jeg spiller på dem. Jeg får brev fra ham hver jul og til bursdagen min, men han spør aldri hvordan det går, bare babler i vei om konjunkturene på børsen i Marseilles. Mamma sier han er en sjarlatan og flyr rundt med løsaktige kvinner. Hun har fått en grå flekk i håret på grunn av ham. Hun koker en tynn suppe til meg når jeg kommer hjem, enda jeg gir henne nesten alle pengene jeg tjener hos O’Brien. Vi sitter sammen og spiser og venter på krigen, som hun mener er like om hjørnet.»

Jeg har sniklest første side i boken og hadde problemer med å rive meg løs, så denne boken tror jeg at til og med jeg kan lese på en dag. Jeg må bare lese et par hundre andre bøker først.

God leseuke!

14 thoughts on “Uke 38”

  1. «Jeg har ingen forventninger til den annet enn at den er helt fantastisk». Det var dagens…

    Det er forresten en bok jeg har hatt stående i hyllen altfor lenge. Jeg fikk den i gave en gang, muligens på slutten av ungdomsskolen eller begynnelsen av vgs, og jeg har alltid tenkt at den må være fantastisk. Men har jeg begynt på den? Nei.

    Mens jeg leste dette innlegget tenkte jeg for meg selv at jeg har vært usedvanlig flink til å la være å kjøpe bøker i det siste. Men når man er selvgod har man som regel ikke god grunn, og det hadde jeg vel strengt tatt heller ikke i dette tilfellet. Jeg har kjøpt tre Kindlebøker på de siste to dagene, og den eneste grunnen til at jeg ikke har kjøpt fysiske bøker denne uken er at jeg ikke har vært på jobb enda, og heller ikke hatt tid til å snike i bokbutikkene i byn. Snart kommer lønning og da blir det nok en etterlengtet tur på bookdepository. Lenge siden jeg har tatt turen innom der nå. Jeg savner å få bøker i postkassen.

    PS. Det fine med Kindle er at du kun trykker på en knapp, så er kjøpet gjennomført, og da føles det ikke som om du har kjøpt noe. Det teller rett og slett ikke. Selv om det egentlig gjør det…

    Også kan jeg skamme meg over at jeg ikke har lest noe av Amalie Skram. Mamma har bøker klar til låns, og jeg bør vel takke ja til tilbudet snart. Hun tipset meg også om «Om Mus og Menn», og den var nydelig.

    1. Amalie Skram er en forfatter jeg har veldig stor tro på, selv om jeg fortsatt ikke har lest noe av henne. Men det er noe med å gi en ekteskapsroman tittelen Forrådt som lover særdeles godt. Forfattere som ikke legger noe i mellom er en bra ting. Steinbeck ser jeg også frem til å lese, jeg har hørt mye lovende. Jeg vurderer å ha Vredens druer som lesesirkelbok neste år, den har stått for lenge ulest i hylla og det sannsynligvis helt uten grunn.

      Det er lov å være selvgod når man klarer å motstå fristelser. Problemet er bare at man da risikerer å gå skikkelig på snørra i et svakt øyeblikk. Jeg hadde vært kjempeflink i lang tid og hadde bare fått anmeldereksemplarer (som overhodet ikke teller fordi det er jobb) og holdt meg unna både boksalg og nett. Det var da alt gikk galt. Men: Jeg har avbestilt hver eneste bok i bokklubben siden før sommeren, selv om det har vært bøker jeg har hatt skikkelig lyst på. Man må ta med seg alle små seire:-)

      Jeg gleder meg til å høre om dine utskeielser etter lønningsdag!

  2. Det er synd man ikke kan hviske i bloggverden, for samboeren min kan nemlig se innleggene mine og bli sint på meg for mine utskeielser. Det er derfor jeg nesten aldri skriver om nye innkjøp. Men jeg har tross alt vært ganske flink i det siste (Kindlekjøp teller ikke for samboeren min, for de tar ikke plass. Det er kun lommeboken som merker slike kjøp). Også har vi ekstra plass i bokhyllene akkurat nå (vi kjøpte flere hylleplater til bokhyllene). Med andre ord er det kanskje tid for et blogginnlegg om utskeielser. For ikke å snakke om tid for utskeielser. Hmm, nå begynner tankene å kverne: hvilke bøker skal jeg kjøpe? Dette kan bli gøy =)

    1. Kanskje du kan løse dilemmaet ved å skrive innleggene dine i koder? «Ønskeliste» betyr egentlig «har kjøpt allerede», etc. Så skjønner vi andre bloggere alt, mens samboeren er like klok:-)

      Det finnes for øvrig altfor mange bøker man kan ønske seg, så det er nesten bittersøtt å kunne skeie ut. For øyeblikket kommer jeg ikke på noen spesiell anbefaling, heller, men er sikker på at du finner noe bra og lesverdig. Å finne ut hva man skal kjøpe er halve moroa! Og så blir det mange flotte innlegg å se frem til for de av oss som leser saaaaakte og egentlig bare burde kjøpt to bøker i året.

  3. For en vanvittig god ide Line – at ønskeliste egentlig betyr kjøpt:-)

    Når man handler på salg sparer man mye, veldig mye og da kan man forsvare flere kjøp.

    Jeg har også hamstret Amalie Skram denne høsten, ikke at jeg har noen planer om å lese henne, men når det gjelder klassikere tenker jeg alltid at de må være i bokhyllen. Uansett, så kanskje de blir lest en dag.

    Skaperens kart har jeg lest, jeg husker jeg likte settingen for romanen veldig godt:
    http://karinleser.blogspot.com/2009/06/skaperens-kart-av-emilio-calderon.html

    Men fra den ene tingen til den andre, jeg ble nesten litt revet med av Greven av Monte Cristo, jeg vurderer om jeg skal slenge meg på, men vi får se. Jeg gir i så fall beskjed:-)

    1. Ja, ikke sant? Du sier mye fornuftig, Karin, og det er klart at man ikke kan la gode salgsmuligheter gå fra seg enten man har tenkt å lese bøkene eller ikke. Dessuten er jeg enig med deg om klassikere. Plutselig kan det hende at man får fryktelig lyst til å lese Bjørnson eller Balzac, og da er det greit å kunne hive seg rundt med en gang uten å måtte vente på postgangen.

      Settingen var faktisk en av de tingene som fristet meg med Skaperens kart, så nå gleder jeg meg til å lese omtalen din. Roma på 1930-tallet, Vatikanet, nazister, forrædere… Som sagt trenger krim aldri noen unnskyldning for å bli med meg hjem.

      Ja, bli med på Greven! Du er jo så rask til å lese at du sikkert klarer den på rekordtid. Og uten å love for mye: Jeg tror den er morsom:-)

  4. Det er så bra at det finnes flere bokshopoholikere der ute, så slipper jeg å bli ensom! Jeg har nemlig brutt den selvpålagte bokkjøpstoppen fra august med noen forhåndsbestillinger. Så nå er det gøy å kikke i postkassa igjen! (Jeg har ikke gått berserk altså – bare fem bøker).

    Jeg gleder meg veldig til å høre hva du synes om Jonathan Strange og Herr Norell! Jeg likte den veldig godt, men nå er det en stund siden jeg leste den. Og så synes jeg Sult – teorien din var interessant, men jeg tror ikke jeg kommer til å like boka så mye bedre uansett…. Jeg blir veldig takknemlig hvis du også tar en analyse av Løytnant Glahn og han i Victoria – makan til sutrekopper, det må vel være noe de sliter med også😀

    Ønsker deg en flott leseuke videre, og kos deg med bokkjøpene!

    1. Ja, jeg synes vi danner en fin støttegruppe for hverandre, med null fokus på forbedring og stålkonsentrasjon på gode unnskyldninger! Fem bøker er ikke å gå berserk, man må kjøpe minst ti bøker før man kan snakke om å miste kontrollen.

      Supert at du likte magikerne, for det var det jeg visste at den var fantastisk! Gleder meg allerede. Vet du hva? Jeg fikk vite idag at en professor i psykiatri faktisk har skrevet om personlighetsforstyrrelser hos både Hamsun selv og karakterene hans. Så nå er jeg godt fornøyd med teorien min. Og ja, jeg tror det gjelder for guttene i Pan og Victoria også.

      Ha en flott leseuke, du også, jeg håper du finner en god erstatning for Fever-bøkene:-)

  5. For min del har min planlagte bokkjøpstopp hatt motsatt effekt, jeg har nemlig kjøpt flere bøker😉 Tør ikke røpe antallet, men det er over 10 og mindre enn 20. Og siden min samboer leser bloggen min fra tid til annen har jeg det som labben, at jeg sjelden skriver som slike ting der😉 Han er veldig praktisk og har alt begynt å grue seg til den dagen vi skal bære alle eksene med bøker ned til flyttebilen når vi skal flytte over i noe større.

    Burde nesten hatt en form for bokkjøpsikring på datamaskinen, som nektet meg adgang til sider som Book Depository, Capris og Amazon.

    1. Nå blir jeg så nysgjerrig på hvordan du og Labben smugler bøkene inn i huset uten at det merkes. Hvis det er flere enn ti, men mindre enn tjue, er det ikke bare bare å skulle trekke dem uskyldig opp av veska. Min samboer var like gal som meg til å drasse bøker med seg hjem, men han hadde en perfekt unnskyldning i og med at han jobber i forlag og får dem gratis. Men to bokhamstrere under samme tak = dobbelt kaos. Når dere skal flytte får du bare love dyrt og hellig at det blir lenge til neste gang han trenger å bære noen bøker for deg. Skryt av hvor sterk han er og ikke minst flink til å bære, det gjør susen;-)

      Og så får du trøste deg med at det ikke ville ha nyttet med bokkjøpsikring, for du ville uansett ha funnet måter å omgå den på. Eventuelt ha bestilt fra en annen maskin. (På seg selv kjenner man andre.)

  6. Jeg føler meg alltid så flink når jeg leser om dere bokshoppere, selvrettferdig og mildt hoderistende, helt til jeg innser at tbr-bunken, vokser over senga og at jeg har lest eller har de fleste bøkene du nevner i hylla allerede. Ergo må jeg ha bokhandlet som en villmann i de fleste voksne år, ikke rart jeg er på pause nå.
    – eller det er jeg jo egentlig ikke, for som labben sa, nettet teller ikke, det går så fort og umerkelig, loppis/frelserten/bruktbutikker telller heller ikke, for klassikere kjøpt til 5kr/stk kan jo ikke regnes som kjøp. Gode gjerninger, kalles det, veldedighet.

    Jeg fikke engang Amalies samlede av ei gammeltante, innbundet og fine. I min ungdom likte jeg alltid Amalie bedre enn Undset, men det kan være fordi jeg har lest flere Skram og føler jeg kjenner henne bedre. Forrådt plukket jeg med meg på loppis i august – posesalg, derfor egentlig gratis.

    Greven av MonteCristo har jeg alltid elsket men ikke lest i fullvoksen alder, Steinbeck har jeg alt av, innimellom litt tragisk men stort sett morsom. Hvite tenner ligger klar i sengebunken (5kr) og resten gleder jeg meg til at du leser!

    (Heldigvis har jeg grepet på disse bokkjøpene, trenger dere råd om selvkontroll og standhaftighet er det bare å ta kontakt.)

    Parantes2, hemmelig og usynlig.
    (kjøpte også denne foreverserien etter Karin skrev om den for noen uker tilbake, men det var nett og teller som sagt ikke, og Born to Run, selv om den var ferdiglest, men det er løping+nett og teller ihvertfall ikke)
    omg, hvor langt dette ble.

    1. Her får jeg det ene tipset til fornektelse, bagatellisering og definisjonsforvrengning etter det andre. Excellent! Heretter skal jeg kun skrive innlegg om bøker som har havnet i bokhylla uten at jeg har kjøpt dem. Jeg har fått dem, byttet dem til meg, ønsket meg dem, trykket på knapper, bedrevet veldedighet eller det beste: Jeg husker absolutt ingenting, og enten har pakken havnet i feil postkasse eller jeg var sinnssyk i gjerningsøyeblikket.

      Hvis du ikke har lest Greven i voksen alder, tror jeg det nå er på tide å høre lesesirkelens bjeller kime forlokkende i det fjerne. Du har sikkert lest en slik ekkel forkortet barnebokutgave, og den teller ikke!

      Tips om selvkontroll behøves egentlig ikke lenger, siden vi nå er blitt enige om at jeg har god selvkontroll siden jeg aldri kjøper bøker, bare får dem. Men du kan vel forberede et selvtilfreds foredrag om temaet til neste BC-møte? Man kan jo være preventiv og klok selv om man snakker for døve ører, og vi vil jo ha underholdning? Så kan jeg ta med en sjonglerende klovn.

      Det er forresten ingen vits i å fatte seg i korthet hvis man kan unngå det. Dette er BLOGG! La ordene strømme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s