1001 bøker, Harper Lee - To Kill a Mockingbird

Lesesirkel 1001 bøker: To Kill a Mockingbird

Lee-Harper-To-Kill-a-Mockingbird-Lesesirkelboken i august er Harper Lees To Kill a Mockingbird/Drep ikke en sangfugl (1960). Lee vant Pulitzerprisen for romanen i 1961, og har aldri utgitt noe siden.

1001-redaksjonens omtale: Romanen foregår i depresjonstidens Alabama og fletter sammen historien om en ung pike som blir voksen, og et dystrere drama om rasismens røtter og følger. Boken sonderer hvordan det gode og det onde kan eksistere sammen i ett eneste samfunn eller individ. Hovedpersonen Scout blir oppdratt sammen med broren Jem av faren Atticus Finch, som er enkemann og en kjent advokat. Faren snakker til dem som kompetente samtalepartnere og oppmuntrer dem til å bruke empati og filosofi, i stedet for å la seg rive med av den overtroen som skyldes uvitenhet.

Atticus følger sin overbevisning da det blir reist en falsk tiltale for voldtekt mot Tom Robinson, en av byens svarte innbyggere. Atticus går med på å forsvare ham og forbereder seg på byens forsøk på å skremme ham til å overlate klienten til lynsjemobben. Imens spiller barna ut sitt eget miniatyrdrama om fordommer og overtro omkring den lokale legenden Boo Radley, som har stengt seg inne i sin brors hus. Spekulasjonene går høyt, ut fra de voksnes umenneskeliggjøring. Scouts moralske oppdragelse går i to retninger: Hun må motstå fristelsen til å begå overgrep mot andre ut fra ubegrunnede negative oppfatninger, og hun må innse behovet for å holde ut når disse verdiene blir undergravet, slik det uunngåelig skjer, noen ganger med vold.

Det har vært en svært travel måned, og jeg har ikke fått åpnet boken engang. Istedet sitter jeg begravd i en stabel av bokhøstens utgivelser og stortrives. Jeg vet, det er slapp innsats fra lesesirkelens administrerende direktør. Men jeg var jo veldig flink i vår og leste fem av seks bøker, og kommer sterkt tilbake med oktoberboken og Margaret Atwood. Deretter er det nesten bare korte romaner så langt øye kan se, og de skal til og med jeg klare å lese i tide. I mellomtiden overlater jeg showet til dere andre godtfolk.

Når du har lagt ut innlegget ditt, legger du igjen lenke i kommentarfeltet under sånn at alle kan finne det. Husk å lenke enten til dette innlegget eller denne siden når du skriver innlegg, sånn at leserne dine finner frem til de andre deltakerne i lesesirkelen. Hvis du har skrevet om To Kill a Mockingbird tidligere, lenk gjerne til innlegget ditt i kommentarfeltet under.

Generelt om lesesirkelen: Målet er å lese så mange gode bøker som mulig sammen med så mange kule folk som mulig. Vi leser mye forskjellig, gammelt og nytt, og lesesirkelen er en glimrende mulighet til å utvide din litterære horisont, oppdage nye favoritter eller lese bøker du lenge har hatt lyst til å lese. Fordelen med å lese samtidig med andre er at man kan diskutere boken mens detaljene fortsatt sitter friskt i minne.

Alle som vil kan delta i lesesirkelen, men påmelding er bare for de som har egen blogg. Du kan melde deg fortløpende på og av bøker akkurat når du vil, det gjør du i kommentarfeltet her. Du kan delta selv om du ikke har meldt deg på på forhånd, og du kan la være å delta selv om du har meldt deg på. Likevel blir jeg veldig glad for påmeldinger, sånn at jeg vet hvor travel lesesirkelhelgen blir.

Husk å stemme på lesesirkelbok for august 2014! Det er veldig jevnt denne måneden også, og alle stemmer teller.

Ha en fin søndag!

55 tanker om “Lesesirkel 1001 bøker: To Kill a Mockingbird”

  2. Må bare si ifra at jeg har ramlet helt ut av lesesirkelen Line, kommer nok også til å være dårlig på å følge den opp fremover også siden studiene kommer til å nesten ta all av tid fremover. Helt sykt mye å gjøre! Har da bare lest en bok foreløpig, som jeg til og med glemte å skrive anmeldelse om, veldig lite lest med andre ord. Har planer om å prøve meg på noen av de på listen, men etter mitt eget tempo. Skal linke til deg når anmeldelsene kommer, men ville bare si ifra at jeg ikke har tid til lenger å delta på de faste datoene. Så du ikke venter på at jeg skal delta, også kommer det ikke noe. Litt dumt at det er blitt sånn. Men håper jeg får lest noen av bøkene, for jeg synes det er meget herlig å lese klassikere. Også er det ekstra dumt når det er så mange herlige bøker på listen, kunne tenkt meg å lese alle!:) Har kanskje sagt om dette før, men ville bare si ifra at det fortsetter dette halvåret også:)

    Svar

    1. Det skjønner jeg godt, det er ikke så lett å få lest det man vil når man har det travelt. Bare legg igjen link hvis du får tid til å lese noen av bøkene, selv om det er lenge etterpå. Jeg håper at du trives godt med studiene dine! Og at du får lest noe bra innimellom pensum:-)

      Svar

    1. Spennende, Elida! Det begynner å bli en del lesesirkelbøker som har vært full klaff for deg nå:-) Jeg vurderte å lese Harper Lee allerede da jeg fikk boken tidligere i år, men bestemte meg for å spare på den istedet. En idiotisk avgjørelse. Norsk samtidslitteratur tåler jeg mye mer av foreløpig, men svensk feelgood har jeg fått overdose av etter 80 sider Kaffe med musikk. Spy! så dårlig den er. Svensker, ass.

      Svar

      1. Det viser at 1001-lista er full klaff for meg. Eg er ingen fan av samtidslitteratur og bøker som ligger øverst på salgslistene, men finner eg 1001-bøker i bokhandelen eller på salg på nettet så skjelver bankkortet:-) Eg tenker at det må vera ein god årsak til at akkurat dei bøkene har havna på lista, og derfor må eg lese dei:-)

        Det er ingen skam å snu, og dårlege bøker har ein rett og slett ikkje tid til;-)

      2. Men 1001-listen har da også masse samtidslitteratur? Eller mener du den norske? Jeg har fått mer sansen for den norske samtidslitteraturen i høst, det virker som om den begynner å dreie i en ny retning nå. Bedre historier, mer allmenn tematikk, mindre selvopptatt og mer rørende. Alt sånn som jeg liker. Salgstopp gir jeg blanke i, og 1001-listen er bra (med visse unntak). Jeg nekter å snu, rett og slett fordi jeg gleder meg til å skrive en skikkelig saftig slakt;-)

      3. Mogleg eg har bomma totalt på begrepet samtidslitteratur, så eg søkte det opp og meget mogleg ja. På 1001-lista liker eg best bøkene skrevet på 1800- og begynnelsen på 1900-talet, men leser tydeligvis min del av samtidslitteratur eg og:-P Total skivebom!

      4. Det utgis store mengder god samtidslitteratur både i Norge og resten av verden, hvis man bare klarer å finne de gode bøkene blant alle uinteressante utgivelser. Men f.eks. Bookerprisens lange og korte lister er en fin måte å finne fram til bøker det kan være verdt å lese. Mange av de nyere 1001-bøkene er jo importert direkte derfra!

      5. Det er heilt sant. Har sett over heile lista (både vinnere, short- og longlist) og der er det mykje spennande. Som du seier så gjelder det å luke litt i utvalet av samtidslitteratur:-)

  5. Eg vil ikkje, på same måte som dei andre, seie at du har gått glipp av noko stort, men det er sikkert ei bok det er verdt å få med seg. 🙂 Eg forstår at det går an å hoppe over bøker. Greidde jo å hoppe over den i juni… Min omtale er her: http://bokverdami.blogspot.no/2013/08/lines-lesesirkel-1001-bker-drep-ikke-en.html Ikkje like positiv som andre sine omtalar 🙂 Men det er jo heldivis lov å ha forskjellige meiningar. http://bokverdami.blogspot.no/2013/08/lines-lesesirkel-1001-bker-drep-ikke-en.html

    Svar

    2. Jasså. Det er alltid interessant med skeptikere blant de overbeviste. Jeg må nesten hoppe over noen lesesirkelbøker i ny og ne, ellers blir lesesirkelen en tvangstrøye som koster mer enn den smaker. Men det klør litt i hjernen etter å være med å mene noe når dere andre er uenige om bøkene 🙂

      Svar

  6. Var det i dag? Og jeg som hadde tenkt å se på boka til uka. Jeg leste den i fjor sommer og likte den veldig godt, men det får bare være med innlegget. Lider av lese- og skrivevegring, men skal forsøke å komme tilbake neste måned..

    Svar

    1. Oi, hvis du planlegger comeback med Krig og fred, blir jeg imponert! Spesielt hvis du allerede lider av lese- og skrivevegring. Ikke sikkert den er like tung som jeg tror, men den er garantert like lang som et ondt år. Tjukk og feit.

      Svar

      2. Aha, lydbok. Det virker så mye enklere enn papirbok, inntil jeg prøver det selv og finner ut at det er enda vanskeligere å følge med på. Konsentrasjonen min følger øynene, ikke ørene, har jeg oppdaget. Lykke til!

      4. Tja, kanskje. Eller en hjernesak. Hjernen min er så innstilt på å stenge ute lyder til fordel for det skrevne ord at jeg er lite optimistisk. Men håpet er lysegrønt, ifølge Kielland, så kanskje jeg får det til en dag likevel.

  8. Jeg også har tenkt at det var neste helg, men søndagen er jo 1,sept… jaja sånn går no dagan. Får prøve å lese den til uka, den har tross alt ventet siden jeg kjøpte den i januar, på denne anledningen.:)

    Svar

    2. Monika – det går ikke an å legge igjen kommentar i bloggen din for oss som ikke har adgang via wordpress, openid osv. Dette til informasjon – kan hende du ikke vil ha den åpen, men jeg hadde skrevet en lang kommentar i dag som jeg ikke får postet. :o)

      Svar

      1. Oi. Takk for at du sa i fra! Har sikkert gjort det sånn en gang for å slippe unna spammere, men skal selvsagt åpne det igjen 🙂

  12. Pssstt, jeg er ikke med denne gangen.
    Jeg kan late som det er fordi jeg har lest den, det mener jeg ganske bestemt at jeg har
    men det kan godt være jeg igjen blander den sammen med Catcher in the Rye, det gjør jeg hele tiden
    , kun fordi de begge er store amerkanske romaner i kort innpakning.
    Jeg holder på å jogge meg ihjel, så det er ikke sikkert jeg makter å lese alle innleggene, men jeg har klikket samvittighetsfullt på hver eneste lenke, så intensjonene er på riktig plass – det burde vel kvalifisere til fortsett deltakelse i prisen om trofeet, – mest trofaste lesesirkeldeltaker(??)
    Ellers: Har jeg også kjøpt Unclean Jobs – 5 dollar på amazon, kriminelt å avstå, selv for en novellesamling.
    Den norske samtidslitteraturen får klare seg uten meg iår.

    (under hele kommentaren har jeg humeret til at du, DU, leser Brunk. Hvordan kunne du finne på dette da, og hvis du absolutt måtte kunne du nå ha startet med Potensgiverne, det var den første og blåkopien til resten.
    mhauahaushsisahuahaha)

    Svar

    1. Jeg skjønner godt at du ler fordi jeg leser Brunk, for det burde jeg jo aldri ha gjort. Hvorfor er det ingen av dere mennesker som har fortalt meg hvor helt ufattelig dårlige de bøkene er?? Jeg trodde liksom at de skulle være søte, morsomme og sjarmerende, ikke elendige, irriterende og plagsomme. Jeg er halvveis nå, og er så sulten på å slakte nå at jeg holder på å daue.

      Ny regel for 1001-listen: Hvis du ikke husker om du har lest en bok, har du ikke lest den. Da må den leses for sikkerhets skyld, ellers blir det ikke kryss. Det er ikke lov å sette kryss for bøker man tror man har lest. Dessuten er det ikke mulig å forveksle Catcher in the Rye med To Kill a Mockingbird. Jeg tror De må ha jogget for meget i det siste, fru Moshonista.

      Da får du lese Unclean Jobs først! Jeg går ikke over til utenlandske bøker nå før hele stabelen med norske høstleseeks er fortært.

      Svar

      1. Linepine, du følger ikke med.
        I hele fjor ble det skrevet utallige blogginnlegg om hvor alle disse brunkbøkene er kopier av hverandre og i bunn og grunn intetsigende. Du ble advart. Du kan skylde deg selv (HAHAHA)
        Når det gjelder Mockingbird har du selvfølgelig rett, det burde si sitt at jeg husker alt fra salinger og intet fra harper lee, må umiddelbart sjekke om jeg har vært frekk nok til å krysse den av som lest. Isåfall er det helt feil utvikling, istedet for måloppnåelse og nyttårsjubel, går jeg bakover i kryss og bøker lest.

      2. Eh… Å skrive at de er «kopier av hverandre» og «i bunn og grunn intetsigende» er ikke det samme som å si sannheten, at det er rævva bøker som er så dumme at hjernen skrumper inn mens man leser. Da jeg leste alle innleggene deres i fjor fikk jeg inntrykk av at det var snakk om en litterær Rett i koppen, som man kunne lese når man hadde fortjent en liten pause. Ikke at de var et produkt av Antikrist selv, og hans dumme hjelpere. Dere er noen løgnere, hele gjengen. Jeg måtte fjerne krysset foran Huset med den blinde glassveranda, men har hentet meg inn igjen nå. Livet går videre, tross alt.

    1. Veldig interessant innlegg, Marte! Plutselig fikk jeg et helt annet inntrykk av både boken og karakterene. Judith Butler har jeg ennå ikke lest, men jeg kjenner jo til tanken om kjønn som noe performativt, og brukte det til og med som vinkling da jeg skrev om Jane Eyre i et masterkurs. Jeg har bare ikke skjønt hvorvidt hun skiller mellom biologiske kjønnsforskjeller og konstruerte sosiale forskjeller.

      Svar

      1. Hun er litt for tung og komplisert til at jeg følte jeg kunne gå ordentlig inn på henne i innlegget, men jeg syntes det var interessant å ha henne i bakhodet under lesingen. Det er vanskelig å komme fullstendig til bunns i Butler, og uttalelser tatt ut fra sin sammenheng er sjelden til hjelp. Likevel: «I do not deny certain kinds of biological differences. But I always ask under what conditions, under what discursive and institutional conditions, do certain biological differences – and they’re not necessary ones, given the anomalous state of bodies in the world – become the salient characteristics of sex.»

      2. Da er jeg med. Selv om jeg ikke har lest Butler, har jeg lest tekster av tilhengerne hennes og fått gjengitt hovedtrekkene i måten hun tenker på, og tar meg ofte i å ha henne i bakhodet selv. Men det gjelder som regel bare når jeg leser om samfunn som er vesentlig annerledes enn mitt eget, som det Harper Lee beskriver. I Norge i dag får jeg inntrykk av at vi ikke lenger vil innrømme biologiske kjønnsforskjeller, selv når vi burde. For eksempel at det er en forskjell på helsen til menn og kvinner, og at dagens skole fungerer best for jenter. Så selv om jeg er veldig enig i Butlers kritikk av helt unødvendige og konstruerte skiller mellom kjønnene, tenker jeg at det er like viktig å forholde seg til de kjønnsforskjellene som er reelle. Kjønnsforskjeller er biologisk sett nøytrale. Spørsmålet er hvordan man tolker dem og gir dem ulik betydning i ulike samfunn. Sånn sett har hun et viktig poeng. Et veldig interessant tema!

    1. Hm, godt å se at mange liker den.. *må få lest den etter Mysteriet mamma» (Line: lese fort avhenger av så mye- som engasjement feks, så vi får nå se)

      Svar

      1. Sånn er det for meg også. Likevel har jeg inntrykk av at du leser ganske raskt selv når engasjementet ikke er der. Mysteriet mamma skal jeg også lese, men det blir senere i høst. Jeg trenger pauser mellom de triste bøkene.

Legg igjen en kommentar