Vi er på vei inn i årets kanskje vakreste måned, og jeg skulle gjerne feiret anledningen med et litterært ambisjonsnivå på høyde med syrinblomstringen utenfor kjøkkenvinduet, hvor naturen ser ut til å være i full harmoni med NSBs ruter inn til Oslo S. Istedet gjør jeg det enkelt nok til at det kan oppsummeres på en bitteliten gul post it-lapp på kjøleskapdøra:
«Les Anna Karenina!». Det er målet for juni. Les Anna Karenina!
Det er Leo Tolstoj, det er verdenslitteratur, det gir kryss i boka, det gir kred i enhver bokrelatert sammenheng, det gir innsikt i menneskesjelens dypeste irrganger, det er det ypperste litteraturen har å tilby, det gir en dannelse som gjør oss til gode og helstøpte mennesker. Greit. Det ville ha gitt Nobelpris hvis Tolstoj hadde levd lenge nok, eller Svenska Akademien hadde latt sin underlige og i ettertid helt uforståelige fascinasjon for Bjørnstjerne Bjørnson ligge. Ok.
Anna Karenina er kanskje historiens beste kjærlighetsroman. Det er helt klart den lengste. Så lang, så lang. Så LANG! Herregud, så lang.
Hvor skal man begynne? Med begynnelsen? Nei. Man begynner med etterordet, så klart, hvor mysteriet med alle navnene til alle karakterene blir forklart. Kjært barn har mange navn. I Russland har man mange navn, enten man er kjær eller ei. Deretter begynner man på begynnelsen, lar det stå til og håper på det beste. Mens man lager tankekart over alle karakterene.
Jeg trodde at Robert Musils Mannen uten egenskaper ville bli min nemesis. Jeg trodde det så inderlig at jeg ble blind for Tolstoj der han lusket rundt i bakhold med sine mursteiner, klar til angrep. Dette er kun den første. Jeg har lovet Labben å lese Krig og fred i 2013. Og Mannen uten egenskaper i 2014. Ren SM. Jeg havner dessverre på M’en.
Jeg tenker meg tilbake til den euforiske og på grensen til uansvarlige lesesirkelavstemningen vi hadde i fjor høst, hvor fellesskapet tok helt av i jakten på årets lesesirkelkandidater. Leseåret 2012 var langt unna. Ambisjonsnivået kjente ingen grenser. Jeg skal ikke engang nevne Forsyte-sagaen på denne siden av sommeren. Jeg har oss alle mistenkt for at vi stemte på de bøkene vi helst skulle ha sett at vi hadde lest allerede, og ikke nødvendigvis de bøkene vi aller helst ville lese. Hvis dere skjønner forskjellen. Men nå er vi der, og skal lese Anna Karenina en gang for alle. Vi har drøye tre uker på oss. Kan det gå?
For min del blir dette måneden hvor vinduspussing plutselig blir fryktelig viktig. Vinduene mine skal være så skinnende rene at de blir den nye snakkisen i borettslaget, der de vender ut mot syrinbuskene og bare er synlige for NSBs flytogpassasjerer. Dessuten må deler av leiligheten (hele?) males, og lampen på kjøkkenet har såvidt jeg vet aldri vært vasket. Kattene må ha ormekur igjen, og trenger sikkert menneskehjelp til å fange skjæreunger, mus og meitemarker. Jeg kommer på at jeg har veldig mange blogginnlegg som skal skrives, og enda flere bøker som må kjøpes. Og hva med det sosiale liv? Er det ikke på tide å la bøker være bøker, for å gå ut i juninatten og blomstre om kapp med syrinene? Jeg trenger ikke å lese lappen på kjøleskapet hvis jeg spiser alle måltider ute.
Men jeg har veldig lyst til å lese Anna Karenina, det har jeg. Entusiasmen kunne ikke ha vært større. Jeg kan nesten ikke vente til jeg finner ut hvorfor Anna kaster seg foran toget etter nesten ni hundre sider. Jeg gleder meg dessuten til å oppdage logikken bak alle de russiske navnene. Det blir nesten like gøy som det var å lese til naturfagseksamen i niende. Jeg gleder meg virkelig til dette russiske bokeventyret. Det gjør sikkert du også, etter å ha lest dette motivasjonsinnlegget.
Just in case. Ikke for å være negativ eller noe. Men jeg har et mål i år om å lese mer lyrikk. Jeg har skaffet meg et par diktsamlinger, størrelse anorektiker, hvis litterære utmerkelser foreløpig ser ut til å bestå av en mangel på etterord og selvmyrdende kvinner. Worst case scenario er at jeg leser dem istedet. Noe må man jo lese.
Det er mulig jeg foregriper begivenhetene her, men jeg har lært på vegne av oss alle å sette litt andre lesemål for fremtiden enn å knekke litterære tungvektere på første forsøk. Alternativene for lesesirkelboken vi skal lese i juni om et år er derfor basert på ett felles kvalitetskriterium: Få antall sider. Alle er hentet fra den engelskspråklige verden, alle er kvinner, og bøkene er utgitt på 1920-tallet. Ingen russere, ingen etterord, et begrenset antall kjælenavn. Det er Edith Whartons The Age of Innocence, Virginia Woolfs To the Lighthouse og Nella Larsens Passing. Jeg tror de er gode, alle sammen. Gode og korte. Det er blitt mitt nye kontrollspørsmål når folk anbefaler bøker. «Jeg hører det du sier om at den er sensasjonelt velskrevet og original, og snur opp ned på menneskets syn på seg selv og verden og alt vi hittil har trodd var sant, men er den kort?»
Vel fornøyd med slik å ha revolusjonert litteraturvitenskapen i en håndvending, ønsker jeg dere en flott juni!
(Og les Anna Karenina. Jeg hører den skal være veldig god.)
Lines bibliotek 
Å, jeg føler med deg! Jeg hadde omtrent samme angst siden jeg ga opp Krig og fred for 10 år siden. Men! Jeg begynte forrige helg og ble helt forelska. Og før jeg visste ordet av det så hadde jeg lest 50 veldig tettskrevne sider. Jeg gleder meg å lese videre, må bare rette litt tentamener først og prøve å komme videre i U – historier om djevelsskap (der har du et monster på 909 sider lyrisk nynorsk, min nemesis denne måneden).
Takk for oppmuntrende ord, Monika! Og ikke minst VELDIG godt å høre at man kan bli forelsket av Krig og fred. Da kan jeg se litt lysere på både juni og Anna. Men djevelskap, lyrisk nynorsk og ni hundre sider? Tuller du?? Nå føler jeg meg smålig og svak som klaget over Anna Karenina. Det var bra du ga meg nye perspektiver på den saken. Lykke til!
Hahaha, fabelaktig! Jeg lider av akutt mursteinangst selv for tiden. Vel ikke bare nå, egentlig. Hele tiden, er vel riktig begrep i en slik sammenheng. Jeg innrømmer lett at jeg, etter å ha avsluttet en humorbokflis, gikk etter den korteste uleste romanen i bokhylla. Jeg så på Storm i juni, sjekket sidetallet (505), for deretter å føle den reneste orkan inni meg. Jeg klasket meg på låret av latter av tanken på å bestille John Irvings nyeste, og så vurderte jeg å la øynene gli i retning A-n-n-a K-a-r-e-n-i-n-a. Jeg vet, jeg vet. Gul postit og whatnot, det hjelper liksom ikke. Angst.
Akutt mursteinsangst, der sa du noe. Hva er medisinen for det egentlig? Litt shopping kanskje? For eksempel posesalg? På Fretex? For sikkerhets skyld prøvde jeg det, og er nå den stolte eier av 18 nye bøker. Om det hjalp, vet jeg ikke, men det føltes dypt tilfredsstillende der og da. Det var verdt et forsøk, tenkte jeg, og så tenkte jeg på deg. Og på Beathe. Og smilte sånn: 😀
For alt jeg vet kommer sidene i Anna Karenina nå til å bare flyyyyyy av gårde. I tilfelle de ikke gjør det, har jeg en plan B. Jeg kjøpte nemlig bare korte bøker. Hah! Schmart.
Du må ikke finne på å prøve deg på Leo i den tilstanden du er i nå. Da er John et bedre valg. Trygt og godt, og mye kortere.
Pscccch, hjelper ikke stort at Johnny skriver ca 200 sider kortere enn Leo. Hjelper ikke det døyt.
Ha Ha! *peker* Du har shoppet bøker! Ha Ha Ha!
Ok, litt misunnelig. Greit, abstinensene river og sliter i meg.
Skriver han også så langt nå? Bevares. Jeg har fryktelig lyst til å lese den nyeste hans, men lysten avtar noe når det er på det viset.
Og du kan bare le og peke så mye du vil, for jeg er fortsatt salig og helt abstinensfri! 🙂
Jeg har lest Anna Karenina… Du hørte det ikke fra meg… 😉
Hehe, heldiggrisen! 🙂
Jeg har også kjempelyst til å lese Anna Karenina, og sier stadig til meg selv at jeg i hvert fall må få lest den før filmatiseringen kommer (tror den kommer i desember eller januar).
Kommer det ny film?? Ojojoj, der steg motivasjonen min mange hakk på få bokstaver! Kanskje du får ånden over deg når du ser at vi andre klarer å komme gjennom? Optimistisk kremt.
Ja, kommer storfilm med Keira Knightly i hovedrollen, Februar er visst måneden i Norge, men den kommer på kino i USA i november..
http://www.filmweb.no/film/article910366.ece
http://www.imdb.com/title/tt1781769/
Jeg håper jeg får ånden over meg, blir mer lesetid når jeg er vel gift 🙂 Da skal jeg ta en ukes ferie hvor jeg kun skal slappe av og lese bøker.
Så utrolig dumt at Keira Knightley spiller hovedrollen; det gjør hun i nesten alle filmer jeg har lyst til å se. Men jeg kan ikke fordra henne, hun er så tilgjort og affektert, så da står jeg over denne gangen også.
En uke med bare boklesing høres deilig ut! Men bryllupet blir nok høydepunktet likevel, regner jeg med;-)
Jeg leste Anna Karenina i 2009, og selv om jeg likte boka veldig godt, kommer jeg nok ikke til å lese den igjen. 😉 Har litt for mange andre bøker å lese. Men når det er sagt, ønsker jeg alle de av dere som skal lese den lykke til, og KOS dere med mesterverket! Dere har noe å glede dere til!
Og lyrikk er fint. Det som er bra med lyrikk er jo at man kan lese et dikt her og et dikt der. 🙂
Takk Elin, det var godt å høre! Jeg gleder meg fortsatt ikke, men har i det minste sluttet å rive meg i håret. Jeg har imidlertid en drøm om at jeg kommer til å bli oppslukt av boken etter femti sider og lese som besatt til jeg er ferdig. Foreløpig er det som sagt en drøm, og ikke en plan:-)
Lyrikk er fint, og der opplever jeg stadig oftene pageturnerfølelsen. Først lese alle fort, deretter alle langsomt. Til slutt de jeg likte best mange ganger til. Mulig jeg er en lyrikkfan på vei ut av romanskapet;-)
Heldige heldigvis har jeg allerede lest om Anna – eller tror jeg har lest om Anna, for minnet er grøtete og bortsett fra det om mannen, ulykkelige famlilier og toget er jeg speilblank. Kanskje har jeg bare drømt den på meg, akkurat som Trainspotting. I motsetning til deg, og de som valgte lesesirkelbøker etter wishfulthinkingmetoden – valgte jeg kun de jeg allerede hadde lest, ingen grunn til å gjøre det komplisert og arbeidsomt. Helt til jeg fant ut at jeg slettes ikke hadde lest Trainspotting, men løyet til meg selv i 15år. Det sier seg selv at jeg ALDRI kan åpne AnnaK igjen, nok en bristende livsløgn takler jeg ikke denne sommeren.
De korte bøkers epedemi = landsomfattende. Igår lånte jeg Afrikaneren på biblioteket, sannsynligvis den tynneste boka som gir nobelkryss – omtrent like tynn som blinkskuddet Yellow Wallpaper (1001kryss) fra ifjor. Inspirert av Clementine og hennes Clezioinnlegg, fikk jeg nesten tårer i øynene da jeg så den bittelille flisa lyse fra hylla – de hadde satt den på hedersplass, sånn litt for seg selv så du kunne se den fra andre enden av rommet.
Å fatte seg i korthet er et nobelkryss verdt i seg selv.
(sa hun før hun NESTEN slettet birkebeinerkommentaren)
Du trenger ikke å bekymre deg, for alle vi andre («alle» = «noen få») som leser Anna (helt eller halvveis) i juni kommer til å blogge så grundig om boken at det kommer til å føles som du har lest den. Eller du kommer til å få lyst til å lese den. Stryk det som ikke passer, dvs siste alternativ.
Jeg oppdaget en liknende 1001-løgn i går da jeg bladde gjennom Huset med den blinde glassveranda på Fretex og innså at jeg slett ikke hadde lest den, som jeg trodde. Vi ble tvunget til å lese den på ungdomsskolen, og i min iver etter å krysse av kryss på listen glemte jeg at jeg var blant dem som sluntret plystrende unna. Det var i den perioden da mamma skrev bokanmeldelsene mine i norsken, av bøker jeg ikke hadde lest. (Hvem ville ha trodd at jeg kom til å bli både litteraturviter og blogger en dag? Ikke norsklæreren min i alle fall.) Men jeg gjorde det godt igjen ved å kjøpe boken, og det er da noe.
Afrikaneren og Le Clezio har jeg allerede skaffet meg, of course, så les dem du, og så kommer jeg etter. Men ikke hold pusten. LOL til birkebeinerkommentar. Godt du ikke slettet. Og der har du forresten forklaringen på Bjørnsons Nobelpris. Synnøve Solbakken og En glad gutt er så tynne at jeg aldri finner dem i bokhyllen (ikke det at jeg leter, men). Svenska Akademien må ha vært en tilhenger av forfatterskap som kunne leses i sin helhet i lunsjpausen, og hoppet derfor glatt over Anna Karenina.
Fantastisk innlegg, Line. Lo meg nesten forderva:-)
Eg har lest nesten 400 sider allereie, og føler meg ganske ovanpå. Mitt mål for juni er simpelthen å la alt anna ligge og kun lese «Anna Karenina» og «The Old Curiosity Shop».
Eg har ikkje hatt store problemer med namn ennå, men har stussa litt enkelte gonger.
Lykke til, Line, så får me sjå kven som blir ferdig først:-)
Hehe, takk, Elida! Det er alltid like fint når mine nevroser kan glede andre:-) Jeg er dypt imponert og misunnelig på dine fire hundre sider, og at du SAMTIDIG leser en murstein av Dickens. Og det er vel ingen tvil her om hvem som kommer i mål først, gitt. Jeg setter pengene mine på deg!
Så snill du er! For opplysningen har eg nesten lest 500 sider nå, fått skikkelig flyten i boka;-)
Har forresten stemt på Virginia Woolf-boka i avstemningen av den enkle grunn at den står i bokhylla, ulest vel og merke. Kjøpt for godt 2 år siden, så trenger ein dytt bak for å lese den:-)
Der kan du se, det var det jeg visste! Og jeg har ikke engang begynt ennå.
Jeg har hatt Woolf-boka ulest i bokhyllen helt siden jeg tok et fag om henne på universitet i 2004. Den har aldri fristet, men er kort nok til at jeg kan gi den en sjanse;-)
Gleder meg til å starte på boken:) Boken er hos meg delt inn i tre bøker og da ser det jo ikke så ille mye ut:) Ha en flott helg:)
Jeg var forutseende nok til å skaffe meg Forsyte-sagaen i tre bind, men det hjelper så lite foreløpig… Med Anna K må jeg pent ta til takke med den tunge utgaven og håpe at jeg ikke får senebetennelse og nakkeplager av fornøyelsen. Ha en flott helg, du også!
Jeg har faktisk lest Anna Karenina!! For fire år siden brukte jeg en sommer på den, og det var den verdt altså. Da jeg klappet sammen boken, og var ferdig så kunne jeg si at det var en kjempegod bok jeg hadde lest ferdig. Jeg har den tjukke utgaven, og den var tung å holde i og drasse med i vesken, men det er nå glemt 🙂
Ha en fin helg! 🙂
Jeg føler nesten for å gratulere! I dag kom jeg meg så langt at boken ble hentet frem fra hyllen, men jeg venter til i morgen med å begynne. Håper og håper at jeg vil like den, og at jeg klarer å fullføre innen den 24. Jeg har så mye annet jeg vil lese i sommer, og da spesielt bøker som er lettere å ta med seg ut…
Fortsatt god søndag, Gro! 🙂
Jeg hadde nylig følgende sistat på bloggen min (i spalten hvor jeg har ett nytt litterært sitat hver dag): «Det er blitt sagt at ved grundig lesning av Anna Karenina vil man, om ikke annet, i hvert fall lære hvordan man lager jordbærsyltetøy.» Julian Mitchell. Det gjorde meg litt nysgjerrrig, så jeg bladde litt i Anna Karenina for å finne jordbærsyltetøyet, men uten resultat. Derimot bestemte jeg meg for å lese hele verket. Jeg har drevet en del kanonisk lesing de siste årene, «Ulysses», «Krig og fred», «Brødrene Karamasov», for å nevne noen. Store opplevelser alle sammen. Og for en utrolig tilfredsstillelse å ha lest slike verk!
Hehe, så synd at jeg ikke visste om det sitatet da jeg skrev innlegget. Da skal jeg holde utkikk etter det mens jeg leser. Så morsomt at du også har bestemt deg for å lese Anna Karenina. Det har vært interessant å følge innleggene dine om Brødrene Karamasov i vår, og jeg gleder meg til å lese hva du synes om Anna K. Ulysses skal jeg også lese en dag, men jeg skal vente til staheten er sterk nok til at jeg ikke gir meg når den blir tung. Det jeg liker best med å lese slike store klassikere, er at det blir som et livsprosjekt – i motsetning til hvordan det føles å lese mye annen, nyere litteratur man fort glemmer. Ikke minst er det fantastisk å lese romaner som har påvirket litteraturen i så stor grad!
..Er det lov å spå at du kommer til å virkelig bli revet med av Anna Karenina, Line? 🙂
Det skal du ikke se bort fra:-) Jeg har lest tre kapitler nå, og liker det veldig godt. Elsker måten Tolstoj skriver på!
Jeg oppdaget denne lesesirkelen og tips om bøker som burde leses – idag. Ånei! Noe en burde oppdaget før. Målet for sommeren er dermed satt, lese Anna Karenina! Bet meg forøvrig merke i lette sukk om Forsyte sagaen, og synes å erindre at den begynte fint for å så bli litt mer ymse (for mange personer?) Mål to ble dermed, lese den igjen – leste den som 16 åring, ha – alle særheter en bedriver med i ungdommen. Takk for mange lesetips, selv om jeg strengt talt burde komme meg igjennom bokradene av uleste bøker som eksisterer i heimen før jeg setter ut på nye ambisiøse mål…
Trudeluu og fiin kveld til deg 🙂
Det er aldri for sent å melde seg på lesesirkelen, enten man har bøkene eller ikke. Fulle bokhyller har vi alle sammen! En fin kveld til deg også – og lykke til med Anna Karenina:-)