Bookcrossing og høstbøker fra Cappelen Damm

Selv om jeg alltid skriver disse innleggene en uke på etterskudd, er det enkelte ting man ikke kan vente med å si. Som for eksempel at jeg har møtt Moshonista!!! Eller Ingalill, som hun også heter. Den store begivenhet fant sted i går på Book crossing-møte på Oslo S, og det var en positiv overraskelse. Selvfølgelig ble jeg ikke overrasket over at Ingalill viste seg å være et hyggelig og spennende bekjentskap, de kostelige innleggene hennes skriver seg tross alt ikke av seg selv, men hun var så sprudlende og blid at jeg ble sjarmert i senk. Hvis Ingalill er representativ for hvordan damene bak mine favorittblogger er på ånkli, bør vi samle troppene for et bloggtreff snarest! Dessuten fikk jeg bok, Erica Jongs Fear of Flying, som er en av 1001-bøkene. Dog en sømmelig versjon uten det uanstendige rompemotivet på omslaget. Ingalill kunne for øvrig by på et par overraskelser, hvorav dialekten bare var en av dem. Hvis du er nysgjerrig på hva de andre overraskelsene var, bør du bli med på møte i oktober. Du kommer kanskje til å angre på at du traff meg og fjerne bloggen min fra listen din i all stillhet, men du kommer ikke til å angre på at du traff Ingalill. Så sånn er det.

Book crossing-møte virket i utgangspunktet som en god idé, men var enda bedre enn jeg hadde forestilt meg. Å sitte rundt et bord med en variert stabel tilgjengelige bøker foran seg og snakke om litteratur med trivelige mennesker – kan det bli bedre? Nei, jeg tror ikke det. Første onsdag i måneden er herved satt av til møter. Da kan jeg dessuten kvitte meg med deler av overskuddslageret som nødvendigvis oppstår når man helt mangler impulskontroll over mange nok år.

Nok om det.

For et par uker siden presenterte Cappelen Damm sin bokhøst 2011. Jeg var til stede sammen med min medredaktør Annika, og fikk enda flere bøker å lengte etter. Endelig fant jeg noen nye norske utgivelser som jeg vet at jeg ikke kan gå glipp av, og alle tre er faktisk debutantutgivelser. Bokomtalene er hentet fra forlagets nettsider.

Sondre Midthun er blant høstens skjønnlitterære debutanter, og romanen Kom aldri nærmere er nettopp utgitt. Sondre Midthun er fra Ørnes i Nordland, samme bittelille sted som meg, og bare det er nok til å sikre boken en plass på leselisten min. Hvis jeg tilføyer at Sondre en periode bodde i nabohuset og at jeg satt barnevakt for ham da han var liten, ja da er det i hvert fall ikke noe å lure på. Nå spør du deg sikkert om jeg var en slik barnevakt som insisterte på å lese fra Dostojevskijs samlede på sengekanten og om det er der den litterære innflytelsen kommer fra. Men nei, vi leste bare Donald-blader, så Sondre må ha blitt forfatter til tross for mitt forsøk på å korrumpere hans barnesinn med populærkulturelle distraksjoner. Jeg tror imidlertid ikke man trenger å være like inhabil som meg for å bli nysgjerrig på boken hans.

Kom aldri nærmere begynner en sommerdag idet faren, under familiens hytteferie, drukner sønnens hund i et tjern. Et barns perspektiv på verden endres i takt med en familie og et vennskap som gradvis går i oppløsning. Hvordan gjenopprette det ødelagte? Hvor langt kan en ung gutt gå i fortvilelse og savn? Sønnen minnes for alltid de fatale skundene ved hytta, og sytten år senere returnerer han til bygda for et endelig oppgjør med faren. Kom aldri nærmere er en roman om ødeleggelsen når den inntreffer, og bivirkningene den skaper. Det handler om tap, sorg og en plaget fars altomsluttende terror.

Andre verdenskrig er et tema jeg aldri blir lei av, og en av debutantene som allerede står på prioriteringslisten for høsten er Ragnhild Koldens debutroman fra 2010, I krig og kjærleik, hvor temaet nettopp er andre verdenskrig. En annen debutant som skriver om temaet, om enn fra en annen vinkling, er Marianne Terjesen. Hennes første roman, For Leas skyld, kommer ifølge forlagets nettsider i midten av september.

For Leas skyld er en gripende og velskrevet episk roman om noen unge jøder i Europa rundt annen verdenskrig. Vi følger to unge søstre som må flykte fra Tyskland for å bo hos en tante og onkel i Budapest. Den yngste dør, mens den eldste, Miriam, etter mange dramatiske år kommer som båtflyktning til den nyopprettede staten Israel. Hit kommer også tre unge kamerater fra Wien. Arkitekten Peter har store visjoner for byen Haifa, og han og Miriam blir kjærester. Men verken Peter eller Miriam klarer å dele fortiden. Romanen viser hvordan mennesker bærer historien med seg. Hvorfor er situasjonen i Midt-Østen blitt så håpløs? Forfatteren er beundringsverdig balansert, hennes medfølelse og forståelse svikter aldri. En sjeldent aktuell roman med et stort leserpotensiale. Marianne Terjesens mor var jøde, og måtte flykte fra Tyskland 16 år gammel. Hennes bestefar var byarkitekt i Haifa.

Casper André Lugg debuterer i høst i 20 under 30-serien med diktsamlingen Lite rekviem. Jeg er ikke særlig bevandret i lyrikkens verden, men prøver å gjøre noe med det. Bortsett fra at tittelen på denne samlingen er nydelig og trist, har jeg veldig lyst til å lese den fordi den handler om en sønn og hans døende far. «Samlingen kretser om ulike tapserfaringer, men er vel så mye et språkarbeid som et sorgarbeid. Diktene dreier seg blant annet om hvordan et barn tilegner seg språket i møte med verden, og om hva som får vokse og hva som brytes ned i relasjonen mellom den døende og den gjenlevende. Lite rekviem er en vakker og stillfaren diktsamling, fra en svært lovende, ung poet.»

Ellers har Cappelen Damm flere dokumentar-utgivelser som virker spennende og uhyre aktuelle. Blant dem er Ann Heberleins En liten bok om ondskap som ble utgitt i august.

Ann Heberlein undersøker og stiller spørsmål ved våre forestillinger om ondskap. Hvordan skal man kunne forstå personer som Anders Eklund, Marc Dutroux og Josef Fritzl som med vitende og vilje har begått avskyelige handlinger mot barn? Hvordan skal man se på barna som selv blir voldsutøvere: Harris og Klebold fra Columbine High eller Mary Bell? Hvordan var den institusjonaliserede ondskapen vi møtte i Abu Ghraib eller det tidligere Jugoslavia overhodet mulig? Mange spørsmål, men Ann Heberlein hjelper oss også med å formulere noen av svarene. Hun mener at ondskapen ikke er ubegripelig. Det eneste ubegripelige ved den er vår motvilje mot å gjøre mer for å stoppe den. Forutsetningen for at onde handlinger skal kunne utføres er alltid den store, stille massens likegyldighet. Ondskapen har sitt utspring i ulikhet og urettferdighet, og den henter næring fra menneskers redsel og maktesløshet.

I november kommer boken Europas skam av den svenske forfatteren Lisa Bjurwald på norsk. Omslaget til venstre er fra den svenske utgaven. «I boken oppsøker Bjurwald fremmedfiendtlige partier over hele kontinentet; fra vårt hjemlige Norden til Italia, via Øst-Europa, Nederland og Storbritannia. Over hele Europa tegner det samme bildet seg: Hatet for de fremmede lever videre i god behold, selv om man flere steder har valgt seg ulike fiender å peke på. I Tyskland møter forfatteren aktivister som omtaler Islam som «et virus som må bekjempes» – i Tsjekkia møter hun krefter som vil jage rom-folket ut av landet. Bjurwald passer også på å stille spørsmål ved miljøer som tradisjonelt har vært ansett som tolerante, blant annet også partier på venstresiden – der Israel-hatet for enkelte har utviklet seg til jødehat, ifølge forfatteren.

Effektivt og konsekvent går hun således i strupen på alle former for rasisme og fremmedfiendtlighet, og argumenterer for at mennesker i Europa nå må samle seg og danne en bred front mot hatet – uansett hvor eller i hvilken form det opptrer. Det største faren ved disse partiene er, i følge forfatter Lisa Bjurwald, ikke nødvendigvis at de står i fare for å få formell makt – men at de med sin ytterliggående retorikk bidrar til å etablere nye definisjoner og virkelighetsoppfatninger i den offentlige debatten, og dermed påvirker de andre, etablerte partiene i negativ retning. Bjurwald debuterte i 2009 med boken God dag, kampsyster! (skrevet sammen med journalisten Maria Blomquist), om kvinner i høyreekstreme miljøer. Bjurwald har ellers bakgrunn fra det antirasistiske tidsskriftet Expo, der den kjente forfatteren Stieg Larsson arbeidet i en årrekke. Bjurwald har i flere år metodisk avdekket og ført oversikt over de ytterliggående høyrepartiene i Europa.»

En av årets viktigste bøker?

En bok jeg under andre omstendigheter ikke ville ha sett to ganger på, er en bok jeg likevel er glad for at vi fikk utdelt på pressekonferansen. Barneoppdragelse er ikke noe jeg trenger å bekymre meg for riktig ennå, men det tror jeg strengt tatt ikke man trenger for å kunne lese (og la seg sjokkere) av Amy Chuas En tigermammas kampsang.

“Mange lurer på hvordan kinesiske foreldre oppdrar så mange mattegenier og toppmusikere. Vel, jeg kan fortelle dem det, for jeg har gjort det. Men det som skulle bli historien om at kinesiske foreldre er bedre til å oppdra barn enn vestlige foreldre, ble i stedet en bok om kulturkrasj, flyktig berømmelse og hvordan jeg ble ydmyket av en trettenåring.” Alle foreldre vil gjøre det som er best for barna. Tigermorens kampsang viser hvordan kinesiske mødre tenker diametralt motsatt fra vestlige foreldre om hva som er best for deres barn. Mens vestlige foreldre respekterer barnets individualitet og oppmuntrer dem til å forfølge sin egen lidenskap og bidrar med et miljø som hjelper dem til nettopp dette, tror kinesiske mødre at de beskytter barna best mulig ved å forberede dem for fremtiden og utstyre dem med ferdigheter, kunnskap og gode arbeidsvaner. Amy Chua forteller sin historie som tigermamma både levende, underholdene – og provoserende.

Blant de tingene Amy Chuas to små døtre aldri fikk lov til å gjøre er: Overnatte hos venner, bli med venner hjem for å leke, være med i skuespill på skolen, se på tv eller spille pc-spill, velge hvilke aktiviteter de ville være med på i tillegg til skolen, få dårligere karakter enn A, å ikke være beste elev i alle fag bortsett fra gym og drama, spille noe annet instrument enn piano eller fiolin, og å ikke spille piano eller fiolin. Boken kunne etter mitt skjønn like gjerne hatt tittelen «Lær hvordan man ikke skal oppdra barna sine», eller «Er du helt sikker på at du ønsker at barnet ditt skal genierklæres?»

Apropos barn: En barnebok jeg tror jeg kan fryde meg stort over til tross for langt fremskreden alder er Lammet som ikke ville bli får av Torgeir Rebolledo Pedersen. Boken forventes utgitt i oktober. Ifølge forlagets nettsider er dette en herlig, underfundig, klok og temmelig springende diskusjon av dyrenes plassering i verden (A-dyr, B-dyr, C-dyr, X-dyr, Y-dyr, Z-dyr …). Alt sammen diskutert av den kloke hunden med doktorgrad i gjeting og den strengt tatt ganske dumme gjeteren, som på sin side er veldig god i leting. Sammen har de ikke mindre enn 66 sprelske sauer som de skal gjete opp på fjellet, mens de diskuterer tingenes tilstand … Lammet som ikke ville bli lår er noe så sjeldent som en dialogisk billedbok om dyrenes plassering i verden. Kraftfullt og lekent illustrert av Per Dybvig.

Vi fikk også utdelt en ungdomsbok på pressekonferansen, Jan Henrik Nielsens debutroman Høsten. Den ble nettopp utgitt, men jeg har allerede hørt mange lovord om den. De jeg kjenner som har lest boken, mener at den er en flott leseropplevelse også for voksne.

Søstrene Nanna og Fride har i flere år levd i en bunker med faren, etter at en mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. En dag angripes faren av sykdommen, og jentene må forlate bunkeren og dra til byen de bodde i før, i håp om å finne medisin.

Høsten er først og fremst en bok om livet og kjærligheten, tross det dystre bakgrunnsteppet. En sterk og varm fortelling om mot og håp.

Som om ikke dette er nok bøker å plassere på den stadig voksende prioriteringslisten min, som nå er så lang at jeg snart må lage en egen prioriteringsliste for prioriteringslisten, fikk jeg forrige uke tilsendt hele ni bøker i premie fra Bokelskerinnen. 17. mai og julaften på en gang! Jeg vant premie i hennes debutantutfordring etter å ha lest Karine Nyborgs novellesamling Ikke rart det kommer kråker. Heldigvis rakk jeg å åpne pakken før jeg stormet av gårde til bakgårdssalg hos forlagene for å raske til meg alt armene kunne bære, så jeg slipper å bruke denne uken på å snekre nye bokhyller. Mer om hvilke bøker jeg fikk kommer i neste ukes innlegg.

Ha en fin leseuke og en inspirert bokhøst!

15 thoughts on “Bookcrossing og høstbøker fra Cappelen Damm”

  1. Høres morsomt ut med bokmøte! Og nå ble jeg fryktelig nysgjerrig på Ingalill sine overraskelser…😀

    Jeg merker også at jeg blir både fascinert og nysgjerrig på denne tigermammaen… og så blir jeg trist når jeg tenker på døtrene – ambisjoner på barnas vegne er superviktig, men dette her høres helt sprøtt ut. Jeg er helt enig med deg i at tittelen burde være «Lær hvordan du ikke oppdrar barna dine.». Grøss og gru for en barndom!

  2. , ryktene om mine hemmeligheter er nok sterkt overdrevet (høna og fjæra og alt det der, sorry -)

    Gleder meg til alle disse nyhetene havner på bordet, for i bokhylla er det vel ikke plass?

  3. Hmmmnja, du må huske at du er vant til egne hemmeligheter, Ingalill, og ser ikke overraskelsesmomentet utenfra. Men kjære Silje, du bor da i nærheten, det er ingenting å tenke på annet enn at du må bli med neste gang!

    Tigermammaen tror jeg for øvrig blir sluklesning, for det virker som en bok som fascinerer så dypt at jeg ikke kan legge den fra meg. Jeg blir nysgjerrig på sånne folk, hva er det som driver dem?

    Plass og plass, det er vel ikke fullt før det renner over og overformynderiet eller hvem det nå er erklærer boligen for ubeboelig og plasserer meg på et hjem uten bøker? Men at det havner ting på bordet, ja, det gjør det. Har funnet fram fem bøker, men jeg er ikke vant til å skille meg av med darlings, så hvis du ikke når målet om å ta med deg minst mulig hjem neste gang, er det neppe på grunn av meg. Når jeg kommer inn i dette utrolig intrikate book crossing-systemet kan jeg imidlertid sende deg hva det måtte være fra listen, så lenge det kommer hjem til mamma igjen etterpå:-)

  4. Jeg konkluderer med at dialekt alltid overrasker. Uansett. Kanskje vi ubevisst ser for oss at alle har samme dialekten som oss selv, til tross for at det ikke er tilfellet?

    Jeg er misunnelig på dere som kan bookcrosse (nytt ord!), og møtes og allting. Men det blir kanskje en Oslotur på meg også. Hva er vel bedre enn å feire bursdag ved å ta turen over til østlandet og gå på bokfestival?

    Cappelens bokhøst er stort sett ukjent for meg, med unntak av den nederste boken som vi har fått inn på jobb. Men jeg lurer litt på om jeg skal lese boken til Sondre Midthun i solidaritet med ditt bittelille hjemsted (og fordi den virket interessant).

  5. Det hadde vært morsomt, si i fra så slenger jeg meg på et tog🙂

    Jeg har begynt å sette bøkene mine dobbelt i hyllene… så jeg trenger flere hyller og flere vegger. Og så tror jeg at jeg snart er klar til å skille meg av med noen bøker – har glemt å avbestille en del bøker i det siste😉

  6. Spoken som en ekte bookcrosser!
    , som vil si, å late som man gir bort bøkene sine og sparer plass mens man egentlig bare sender dem rundt i ring. Global oppbevaring og, siden man får så god plass (og samvittighet) av at andre passer på bøkene en stund er det jo innlysende at man kjøper nye.
    (den lærdommen tok du rask til deg -))

  7. @Labben: Ingenting er bedre enn å feire bursdag i hovedstaden med bokfestival! Løp og kjøp billetter, kom, kom! Jeg ser (hører) alltid for meg dialekter hos bokbloggere når jeg vet hvor de kommer fra. Når jeg leser dine innlegg hører jeg dem opplest inni hodet med Bergens-dialekt. Hvis det derimot viser seg at du har en annen stemme enn jeg har forestilt meg, blir jeg sjokkert. Kanskje labbens stemme egentlig er stemmen til en av værdamene på TV2? Skrekk og gru. Nei, nei, det er ikke mulig. Håper du leser og liker boken til Sondre, for såvidt jeg har skjønt har han latt seg inspirere av Ørnes i miljøskildringene. Og der er det vakkert:-)

    @Silje: JA! Ifølge kalenderen min er neste møte onsdag 5. oktober kl 17:00 på Oslo S, så sett av datoen og ta med deg alt du har av overflødige bøker og kom! Når det er sagt, trenger du sannsynligvis flere hyller og flere vegger likevel;-)

    @Ingalill: Så det er faktisk lov å sende bøker i ring uten å skjemmes? Godt å høre. I så fall skal jeg pønske ut en Marshallplan hvor flere hundre bøker til enhver tid er ute og flyr, men alltid, alltid, har endelig destinasjon Hjem. Klart man må kjøpe nye for å fylle tomrommet, men der trengte jeg vel knapt nok noen unnskyldning. Dette bare bekrefter det jeg allerede visste: Bokelskere er verdens smarteste mennesker!

  8. Så gøy at du har vært på bookcrossingmøte! I oktober er det vel ett år siden jeg var med sist… var mye flinkere til å komme (og lese) før det kom arvinger i hus, men kjenner at det er på tide å innfinne seg på et møte snart igjen nå… dessverre er jeg nok like kjedelig i virkeligheten som i bloggen, men det er alltid hyggelig å dra på treff likevel!😉

    1. Hvis du er omtrent likedan i virkeligheten som på bloggen, er du i hvert fall ikke kjedelig;-) Kanskje du rekker å komme deg på et møte før neste arving melder sin ankomst? Håper det!

  9. Ha ha, Jannicke, du må ikke være så beskjeden, kjedelig du liksom (det hører her med til historien at Jannicke og jeg er kolleager og har hatt kontor ved siden av hverandre i flere år).

    Hørs ut som et gøy møte og morsomt med dialekter. Man tenker jo ikke over at de som skriver har dialekter. Men det har vi jo. Bare vent til at Ellikken og jeg dukker opp med våre eminente nordmørsdialekter…. Ble litt usikker der om Ellikken faktisk snakker nordmøring eller om hun er forfinet som meg, men uansett…

  10. @Karin: Jeg ante ugler i mosen allerede, for folk som virkelig er kjedelige pleier som regel å leve i lykkelig uvitenhet om det;-) Men så morsomt at dere kjenner hverandre! Blogglandia blir bare mindre og mindre. Jeg ble likevel veldig overrasket over at du også er fra Nordmøre, det hadde jeg ikke fått med meg. Innbilte meg at du var fra Østlandet et sted… Ellikken visste jeg var fra Nordmøre, men er usikker på om hun snakker slik jeg har forestilt meg det.

    @Bokelskerinnen: Ja, det synes jeg vi må prøve på! Jeg tror det vil være kjempehyggelig å møte flere medbokbloggere:-)

  11. Nordmøre? Hva snakker vi om da, Kristiansund? Det er i det minste en dialekt jeg er vant med, men det er nok rart på Karin likevel i og med at jeg også trodde hun var østlending. Tror det er en default setting eller noe: vet jeg ikke hvor noen er fra går jeg ut i fra at de er østlendinger.

    Line: Jeg kom så langt at jeg fikk booket hotell, men flybillettene ble såpass dyre at det ble 2000 kroner for en og en halv dag i Oslo. Det var litt i overkant… Så da blir det ingen bokfestival på meg😦 Kanskje jeg skal planlegge en tur på en internasjonal bokfestival til neste år, det finnes vel mange slike går jeg ut i fra? =)

  12. @Labben: Det var synd! Men 2000 kroner er en vanvittig stiv pris for en helg (og det inkluderte vel ikke engang bokshoppebudsjett), så det skjønner jeg godt. Kanskje du heller kan gi beskjed neste gang du planlegger en tur til Oslo, så prøver vi å samle bokbloggerne da? Internasjonale festivaler finnes nok i bøtter og spann, men der svikter dessverre min økonomi:-(

    @Karin: Da tror jeg at jeg klarer å høre for meg sånn ca hvordan du snakker, selvfølgelig minus den forfinede delen. Det er uansett en vakker dialekt, så kanskje du bør vurdere å gi ut fremtidige blogginnlegg som lydbok?😉 Eller sånn videoblogg som rosabloggerne er så glade i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s