Stikkord: vampyrserie

Mørkets elsker, Moby Dick og Nadine Gordimer

Det begynner å merkes at jeg har satt stopp for bokkjøp i en periode, for det er stadig sjeldnere at jeg får hjertebank av å åpne postkassen. Men det drypper fortsatt inn noe, blant annet det som ligger an til å bli sommerens store høydepunkt: Første bok i J. R. Wards vampyrserie «Den sorte dolks brorskap». Første bok har tittelen Mørkets elsker, og det sier seg selv at dette er et must i sommervarmen. Du finner alle de gode grunnene du trenger til å kaste deg over serien hos Moshonista, så jeg nøyer meg med å gjengi baksideteksten:

Bli kjent med Den sorte dolks brorskap og kvinnene som forelsker seg i mørkets menn…

Beth er 25 år og jobber i en lokalavis. Hun har ingen familie, for moren døde da hun ble født. Beth har aldri fått vite hvem som er faren hennes. Hun lever et stille liv, men alt endrer seg da en bil går i luften utenfor en lokal bar. Mannen som omkommer i eksplosjonen er nemlig Beths far. Han er vampyr, og han har alltid passet på henne på avstand. Men nå får Beth en ny vokter. Wrath er vampyrenes leder, og den eneste som kan hjelpe Beth inn i vampyrenes verden. Det er en verden preget av mørke og destruksjon, men også ufattelig rikdom, evige vennskap og brennende begjær.

Jeg hadde egentlig tenkt å begynne på denne så fort jeg hadde lest ut Nadine Gordimers Bevareren, men så kom jeg til å tenke på at dette må være den perfekte bok å lese i anledning lesemaraton lørdag om to uker. Spørsmålet er om jeg klarer å la den ligge så lenge… Jeg bladde opp på første side, hvor ord og begreper er forklart. Det første begrepet man kommer til er –

Blodslave: Mannlig eller kvinnelig vampyr som er blitt tvunget til å stille andres blodtrang. Skikken med å holde blodslaver er stort sett opphørt, men er ikke forbudt ved lov.

Hjelpes!

Jeg begynner å angre på at jeg ikke bestilte hele serien med en gang.

Den andre nye boken jeg fikk klarer jeg ikke engang å opparbeide et minimum av engasjement for. Det er Herman Melvilles (dørgende kjedelige) klassiker Moby Dick. Jeg hadde den på pensum da jeg tok et universitetskurs i amerikansk litteratur på 1800-tallet, og kom halvveis i boken før jeg måtte gi meg. Etterpå har jeg kjøpt den i norsk utgave, men jeg tror ikke det kommer til å hjelpe. Nå har jeg kjøpt den på lydbok, og vil i teorien kunne klare å komme gjennom hele boken på ett døgn hvis jeg setter av 23 timer og 41 minutter til det. Kanskje det skal bli sommerens store torturprosjekt; først et døgn Moby Dick, deretter to døgn Don Quijote?

Hvis du hører til dem som godt kan tenke seg å lese om en hvit hval og en vannvittig båtkaptein på ett bein, lover baksideteksten følgende:

Kaptein Ahab er besatt av å jakte på en hvit hval kalt Moby Dick, fordi han i en tidligere seilas mistet sitt ene ben takket være denne hvalen. Ahab ønsker hevn over hvalen, og legger derfor ut på en farefull seilas for å få has på Moby Dick. Romanen åpner med den velkjente replikken «Kall meg Ishmael», ettersom det er sjømannen Ishmael, og ikke Ahab selv, som forteller historien om den dramatiske jakten med det tragiske endelikten.

Jeg heier på Moby Dick, bare så det er sagt. Den beste slutten jeg kan tenke meg på denne romanen, er at kaptein Ahab ender opp med å miste det andre benet også på grunn av Moby Dick. Da ville alt ha vært verdt det.

Forresten så lurer jeg på hvordan og hvorfor «Kall meg Ishmael» ble en så berømt åpningslinje? Den kan jo ikke konkurrere med for eksempel, «jeg har vært min mann utro» eller «noen måtte ha baktalt Josef K. …», osv. Ishmael er riktignok et stilig navn, men bytt ut navnet og du har ingenting: «Kall meg Karl Ove». «Kall meg Dag». «Kall meg Line».

Pussig.

Som jeg nevnte innledningsvis, holder jeg for øyeblikket på med Nadine Gordimers Bevareren til lesesirkelen hos Migrating Coconuts med bloggdato i morgen. Det er en merkelig bok, med ekstremt lite handling og ekstremt mange lange beskrivelser av trær, leire og siv i et afrikansk landskap. Jeg kjeder meg ikke, men jeg blir heller ikke ferdig med boken tidsnok til å skrive et velfundert innlegg om den. Så i morgen skal jeg altså for første gang skrive innlegg om en bok jeg ikke har lest ferdig. Stay tuned, for å se hvordan dét går.

Ha en god lørdag kveld!