Stikkord: Samtaler om skriving

Bokhøsten hos Tiden

Tiden Norsk Forlag feirer i år 80-årsjubileum, og markerte anledningen ved å holde høstpressekonferanse i nye, egne lokaler i går. Tidligere har de bodd på hybel i en krok hos Gyldendal, som eier Tiden. Ifølge forlagssjef Richard Aarø (mannen til Selma) er tiden nå kommet til å bygge opp Tiden som selvstendig forlagsenhet, og de kunne i går presentere det de mener er forlagets sterkeste katalog på 10 år. Jeg er tilbøyelig til å tro dem, siden Tiden er kjent for å være et kvalitetsbevisst forlag som er mer opptatt av å utgi gode bøker enn av å skape bestselgere på syltynt litterært grunnlag.

untitledJeg er spesielt tilbøyelig til å tro dem siden jeg allerede har lest romanen som kanskje blir forlagets største høydepunkt i høst – Gaute Heivolls Over det kinesiske hav. Gaute Heivoll fikk sitt store gjennombrudd som forfatter med Før jeg brenner ned (2010), som han vant Brageprisen for. Over det kinesiske hav er mitt første møte med forfatterskapet hans, men det blir garantert ikke det siste.

Romanen handler om et ektepar som like før krigen bestemmer seg for å åpne et forpleiningshjem for åndssvake. Jeg-personen er da en liten gutt. Fortellingen begynner når han som eldre mann skal rydde i sine avdøde foreldres papirer, og finner kontrakten der foreldrene har overtatt forpleiningen for en søskenflokk på fem fra Stavanger, en søskenflokk han har vokst opp sammen med.

Over det kinesiske hav fortjener en egen anmeldelse, så jeg skal ikke si så mye mer foreløpig enn at det er en nydelig roman som gjorde sterkt inntrykk på meg. Historien er stillferdig og nærmest høytidsstemt; å lese den minnet meg om å høre Sølvguttene synge «Deilig er jorden» på julaften. Det mest imponerende med romanen er at Heivoll klarer å grave ut en stor dybde i mennesker som knapt eier språk, og skildrer de «åndssvakes» menneskeverd som kun en virkelig klok forfatter kan gjøre det. Hvis jeg finner enda en roman fra bokhøsten som berører meg like sterkt som denne, skal jeg slutte å klage over norsk samtidslitteratur en gang for alle.

Jeg tok med meg et leseeksemplar av Ruth Lillegravens nye diktsamling Urd fra pressekonferansen. Lillegraven har tidligere utgitt diktsamlingen Store stygge dikt og romanen Mellom oss. Urd handler om Seselja og Cecilie, to kvinner i hver sin ende av de tjuende århundret med skjebner som knyttes sammen. «Urd» er navnet på en av tre skjebnegudinner i norrøn mytologi, som spinner skjebnetrådene til mennesker og bestemmer hvilket liv barn skal få. «Urd» var også et av de første norske ukebladene for kvinner. I utgangspunktet synes jeg prosjektet til Lillegraven virker veldig interessant, men er ikke helt overbevist etter å ha lest de første tre diktene i samlingen. Men jeg skal selvfølgelig lese hele samlingen før jeg uttaler meg mer om den.

Vidar Sundstøl oppnådde stor suksess med Minnesota-trilogien for noen år siden. Jeg har ikke lest noe av ham ennå, men har fått inntrykk av at han er en av få norske krimforfattere som skriver godt litterært, ikke bare krimteknisk. I slutten av september utgir han første bok i en planlagt thrillerserie med antikke mysterier. Besettelsen beskrives som en blanding av Dan Brown og Indiana Jones, der reisejournalisten Clive Ohre må finne sannheten om Alexander den stores grav for å finne ut hva som skjedde med sin far, arkeologen, som forsvant i Pompeii da Clive var 14. Romanen vekker interessen min både som krimelsker, kresen litteraturviter og barnslig nerd. Det er tre sider av meg som sjelden lar seg interessere av noe samtidig.

I høst arrangerer Tiden en rekke samtaler om skriving som kan være verdt å få med seg for skriveinteresserte i Oslo-området. Noen av temaene de tar opp som jeg kommer til å få med meg er «Å skrive med sjel», «Forfatter og redaktør» og «Om å skrive morsomt». Jeg forventer å se hele forfatternorge på sistnevnte arrangement, og håper at det kan kurere mange norske forfatteres kroniske mangel på humoristisk sans.

Hele 2013-katalogen til Tiden finner du her.