Stikkord: Sagaen om Isfolket

Biblioteket og serielitteraturen

Jeg nevnte i går at jeg hadde tenkt å skrive litt mer om tidsskriftet Bibliotekets nyeste nummer, men så kom aroundbooks meg i forkjøpet. Joda, vi lever i beste velgående, men landsomfattende oppmerksomhet rundt tidsskriftet er (dessverre) ikke noe man kan bestille. Denne bloggen er først og fremst beregnet på mine egne tanker om det jeg leser, og jeg vil ikke bruke den til å skrive om tidsskriftet. Bortsett fra når det er nye utgivelser i omløp, som nå.

Biblioteket og serielitteraturen er et nummer viet til litteratur publisert i serieformat. Forfatter og kritiker May Grethe Lerum fikk i oppdrag å lese Karl Ove Knausgårds Min kamp-bøker opp mot Margit Sandemo og Sagaen om Isfolket. Forskjellene mellom forfatterne er åpenbart store, men er de så store som man på forhånd skulle tro? Artikkelen avslører overraskende fellesnevnere mellom de to forfatterne og det de skriver om. Professor og Bjørneboe-biograf Tore Rem har skrevet en artikkel om serielitteraturens store far Charles Dickens. Ikke alle vet at Dickens’ romaner først ble publisert i serieform, og av datidens kulturelite ble ansett som lavstatus litteratur. Krimforfatter Gunnar Staalesen har skrevet om det å leve med seriefiguren Varg Veum, med tilbakeblikk på de seriefigurene Staalesen husker fra sin egen barndom. Forfatter og bokblogger Elin Brend Johansen, også kjent som Bokelskerinnen, har skrevet om serielitteraturens historie i Norge. Litteraturviter Janicke S. Kaasa viser hvordan teologene i sin forskning på Sagaen om Isfolket har gjort det litteraturvitenskapen ikke gjør, nemlig å ta underholdningslitteraturens påvirkningskraft på alvor. Og forfatter Anne-Lise Boge skriver om sin store suksess-serie Arvesynd.

Siden jeg i ettermiddag sendte av gårde de siste numrene til abonnentene og det er tre måneder til neste økt, er jeg i det gavmilde hjørnet. Jeg feirer ved å gi bort 10 eksemplarer av enten serienummeret eller klassikernummeret som ble utgitt i oktober. Klassikernummeret passer for de som allerede liker klassikere, og for de som trenger litt inspirasjon før de kaster seg over litteraturhistoriens store bragder. Mer om innholdet finner du her. Det eneste du trenger å gjøre, er å sende en e-post med hvilket nummer du ønsker til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com med adressen din, og så har du tidsskriftet i postkassen innen en uke. Førstemann til mølla!

Reklamer

Min leserpersonlighet – hva er din?

Jeg hadde egentlig aldri tenkt over at jeg hadde en leserpersonlighet før Norunn la ut en hjemmesnekret test på bloggen sin. Jeg trodde rett og slett at jeg var en leser, punktum, og at alle leste som meg. Så feil kan man ta. Jeg må ha sovet meg gjennom alle forelesningene om leserrespons-teori. Ut fra Norunns kriterier er jeg en kantiansk leser (plikt, samvittighet, struktur). Du kan ta testen her.

1) Leser du rutinemessig bøker om igjen?

Aldri. Livet er for kort, jeg leser for nøye, og det er for mange bøker å lese. Jeg har imidlertid tenkt å gjøre et unntak en eller annen gang i fremtiden for min favorittbok Kaptein Corellis mandolin av Louis de Bernières. Må sjekke om jeg liker den ti år++ etter første gang jeg leste den.

2) Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?

Definitivt. Jeg er Bokklubbenes verste mareritt, og krever nye omslag tilsendt hvis de er blitt ødelagt i frakt (Jeg vet: Jeg er gal. Men VIP-kunde, tross alt). Jeg liker imidlertid at bøker har noen skrammer ETTER at jeg har lest dem, som bevis på anstrengelsen.

3) Har du lister av bøker du planlegger å lese?

Går det an å lese uten? Ordnung muss sein. Men jeg blir bekymret over å se at jeg har over tre hundre bøker på listen, og det er bare bøkene jeg allerede eier som jeg ikke har lest. Kommer jeg til å rekke alt i løpet av et liv? Jeg utsetter å lese Tolstojs Krig og fred så lenge jeg kan, for jeg skal ha på gravsteinen min at jeg har lest den. Og så lenge jeg ikke leser den, kan jeg jo ikke dø.

4) Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?

Det er like vanskelig hver gang. Prøver å variere sjangre, forfatterens nasjonalitet, kjønn og epoke slik at det blir noenlunde balanse. Men lar meg overtale av tiltrekkende omslag og behagelig font.

5) Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?

Niks. Men hvis anmeldere med sans for smal, ny, norsk litteratur er vill av begeistring, mister jeg interessen. Helt.

6) Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?

Alltid. Koste hva det koste vil. Jeg har gjort kun fem unntak så langt i mitt liv: Sølvhingstens arv (hvem pokker skriver barnebok med en hest som hovedfigur?), Iliaden av Homer (kom halvveis. For mye krig. For lange stamtavler), Den guddommelige komedie av Dante (Inferno bra. Skjærsilden kjedelig. Paradis helt krise) Virginia Woolfs debutroman The Voyage Out. Og Thomas Hardys Jude the Obscure. Utover det er min samvittighet ren.

7) Hvor mye leser du hver dag?

Altfor lite. Sukk.

8 ) Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?

Nei. Men jeg tenker ofte at jeg burde spise sunnere og trene oftere. Eller, jo: Jeg burde lese mer. Og fortere.

9) Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort.

Handling, helt klart. Godt språk er en bonus, men er ikke verdt å lese uten bra handling/prosjekt. På den andre siden er det mye bra handling/gode prosjekter som går i vasken på grunn av elendig språk. Opplagt, ikke absurd spørsmål.

10) Regner du mer enn 60% av din lesertid som avslapning?

Nei, dessverre. Jeg er en yrkesskadet litteraturviter og er alltid på jobb.

11) Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt?

Alle tre samtidig, takk! Når alle tre er på plass, er jeg overlykkelig. Hvis jeg skal være presis, foretrekker jeg dannelsen som underholder meg så mye at jeg ikke merker at den kommer snikende. Flukt tolker jeg som total innlevelse, og jeg liker det når det en sjelden gang skjer.

12) Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?

Nei. Margit Sandemos Sagaen om Isfolket er grunnen til at jeg ble lidenskapelig bokelsker og litteraturviter, og det innrømmer jeg gladelig. Om jeg hadde likt den i dag, er en annen sak.