Stikkord: Migrating Coconuts

Morsomme norske bøker og nytt i bokhyllen

For et par uker siden klaget jeg min nød over mangelen på norske forfattere som skriver morsomt. Jeg fikk et tips fra Karin om å prøve Selma Lønning Aarøs En rekke avbrutte forsøk, som er en oppvekstroman slash humoristisk selvbiografi. Boken er nå lest, og jeg koste meg hver sekund. Følgende utdrag er fra den velkjente familieleken, hvor Selma og to venner sliter med livets og lekens harde realiteter:

Etter en stund vil ikke Anne være med og leke “Mot alle vindar” lenger. Hun nekter å føde. Alle som skal være Mary må føde […] men Anne nekter å være med på det. Hun vil ikke føde, og hun har enda mindre lyst til å være med og lage ungen. Jeg må gjøre alt. Jarle synes ikke det er noe problem å lage unger. Det er heller ikke så rart. Han får jo alltid ligge øverst. Det er ikke det at Jarle er så veldig tung, men mest at golvet i uthuset er så hardt. Jarle sier at hvis det var sånn på ordentlig at damene lå øverst så ville han ha vært underst.

Det bekrefter bare at et av mine litterære nyttårsforsetter for 2011 – at jeg skulle følge opp gode boktips fra andre bokbloggere – var et fornuftig forsett å ha. Takk til Karin! Jeg fikk også tips fra Boktanker om at blant andre Kyrre Andreassen og Edmund Austigard skriver morsomme bøker, og de står nå på ønskelisten min.

Nytt i bokhyllen siden sist er enda en hovedbok fra Bokklubben, som ser ut til å være like fast bestemt på at jeg skal lese krim i påsken som jeg er selv. Denne gangen er det to romaner av Knut Faldbakken – Grensen og Nattefrost – som skal friste meg bort fra andre leseprosjekter, men jeg tror at listen min for årets påskekrim allerede har sprengt kapasitet. Jeg gleder meg likevel til å sjekke ut Faldbakkens krimbøker ved en passende anledning.

Ellers har jeg fått Aina Bassos historiske roman Fange 59. Taterpige fra Samlaget, og den ser jeg frem til å lese. I kommende nummer av Tidsskriftet Biblioteket skriver Basso om den historiske romanens nedvurderte status sammenliknet med andre romaner, og det gjorde meg nysgjerrig på bøkene hennes. Jeg er veldig interessert i 1700-tallet, men har lest få (eller ingen?) norske bøker lagt til denne perioden.

Jeg avslutter ukens oppdatering med en oppfordring til å lese et innlegg på Migrating Coconuts. Labben har skrevet om en av mine favorittbøker av en av mine favorittforfattere, og det bør du få med deg. Jeg får ikke anbefalt verken boken eller forfatteren hjertelig nok, og er veldig glad for at Labben er av samme oppfatning. Les! Les! LES!

Jeg er en vakker blogger

Det er i hvert fall det prisen jeg har vunnet slår fast! Forklaringen ligger sannsynligvis i at jeg nettopp har startet på et treningsprogram som visstnok skal gjøre meg i stand til å løpe maraton om et år. Det må være god treningskarma ute og går. Fra spøk til alvor: Tusen takk til Beate for den veldig hyggelige awarden! Jeg er enig i at det er ekstra hyggelig å få oppmerksomhet fra en flink medblogger!

Med enhver pris følger en forpliktelse. Denne gangen er det å svare på følgende spørsmål:

1. Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4. Hva står det der? «Slaktermester Prahl som hadde stått med hendene i lommen utenfor sin dør og ropt med sin rungende stemme: ‘Dat is je denn doch woll zu arg, ist dat je denn doch woll! Men dette er da for galt, rent for galt!’ – hadde fått en kule gjennom hodet…» Fra Thomas Manns Buddenbrooks.

2. Hva er det siste du så på TV? Paradise Hotel. Uintelligente mennesker som prøver å tenke taktikk. Med hjernecellene druknet i sprit. Priceless.

3. Bortsett fra datamaskinen, hva hører du nå? Ekkoet fra min egen rungende latter etter å ha forestilt meg at jeg løper maraton. Om et år.

4. Når var du sist ute og hva gjorde du da? I kveld, da jeg var på redaksjonsmøte i tidsskriftet Biblioteket. Vi prøvde blant annet å komme på en norsk bok som er veldig morsom, men kom ikke på noe. Norske forfattere bør ta det til etterretning. Snarest.

5. Hva har du på deg nå? Nothing but my Chanel number five.            (Oversatt til norsk: Joggebukse og ullsokker)

6. Hva var den siste filmen du så? «Departed» på lørdag. Stiller meg uforstående til alle Oscar-statuettene den mottok. Tror det skyldes at filmen hadde så høyt tempo at seerne ikke rakk å innse at de ser akkurat samme plott hver uke i utallige amerikanske politiserier.

7. Skulle du overveie å flytte til utlandet? Jeg kunne nok overveid det, men tviler på at jeg hadde flyttet. Jeg liker meg best i Norge, jeg.

Sist gang det var prisutdeling, gikk mine tre priser til Ellikken, Migrating Coconuts og Fløy en liten blåhval. De fortjener pris denne gangen også, vakre bloggere som de er, men jeg utvider repertoaret mitt med tre bloggere til.

Jeg gir awarden videre til… fanfare… trudelutt…

Boklesebloggen, Fjordlandet og Boktanker. Vel fortjent!


Jeg har fått en award

Jeg har fått en flott og rosa award fra Bokelskerinnen! Det synes jeg er veldig stas, og jeg satte særlig stor pris på å få den fra en av mine favorittbloggere. Tusen takk! På Bokelskerinnens blogg finner jeg alltid mye interessant stoff om bøker, og jeg har lagt meg flere av hennes anbefalinger på minnet.

For ikke å gjenta meg selv når det gjelder yndlingsforfattere og -bøker, starter jeg med en favoritt som jeg ikke tror jeg har nevnt tidligere, nemlig Margaret Atwood. Den første boken jeg leste av henne var Lady Oracle, som handler om en kvinne, Joan Foster, som iscenesetter sitt eget selvmord og flykter til Italia. Joan er en tafatt og usikker kvinne som aldri har tatt et standpunkt i sitt liv, men latt andre bruke henne som de vil. Den dramatiske flukten står i en noe lattervekkende kontrast til kvinnens unnvikende personlighet, og Atwood skildrer både henne og livet hun har levd med et fandenivoldsk glimt i øyet. Boken er en perfekt kombinasjon av humor, innsikt og skarpe observasjoner.

Charles Dickens er en annen stor favoritt. Jeg er ikke spesielt glad i korte romaner, fordi jeg aldri rekker å leve meg ordentlig inn i boken før den er ferdiglest. Dickens er derfor herlig å lese, siden mursteinene hans føles som om de aldri vil ta slutt. Romanene har en helt særegen atmosfære, og karakterene hans er uforglemmelige. Bleak House er regnet som en av de beste bøkene han skrev, også av meg, selv om jeg riktignok bare har sett tv-serien – foreløpig. Den vrimler av de sære og forunderlige bifigurene som Dickens er så kjent for, og har flere mindre plott som tangerer hovedplottet. Charles Dickens er en av de få forfatterne jeg vet om som klarer å beskrive regnet i Londons skitne gater på en så levende måte at jeg lengter etter å oppleve det.

Louis de Bernières har jeg nevnt flere ganger allerede, og fremfor Kaptein Corellis mandolin vil jeg derfor heller trekke frem debutbøkene hans – en trilogi fra et fiktivt land i Sør-Amerika. Bøkene har helt fantastiske navn, og er like fargerike som titlene antyder: The War of Don Emmanuel’s Nether Parts, Señor Vivo and the Coca Lord og The Troublesome Offspring of Cardinal Guzman. Louis de Bernières har et eget talent for å skrive episke skildringer fra land i krig hvor både de store «offisielle» historiene og de små hverdagslige fortellingene fra vanlige mennesker får like stor plass og settes i sammenheng med hverandre. Romanene er brutale, sentimentale, komiske, absurde, ironiske og tragiske på en gang, og han formidler en innsikt i mennesker og samfunnsmekanismer som er utrolig fascinerende. Jeg lærer alltid noe nytt av å lese bøkene hans, og føler at det er lærdom for både hjerte og hjerne.

Jeg begrenser meg til å gi videre tre awards, men tar det igjen ved å begrunne valgene. Disse tre bloggerne skriver ofte om bøker som jeg enten har lest, eller har på skal lese-listen min.

1. Ellikkens bokhylle (stort pluss for humor, begeistring og innlevelse)

2. Migrating Coconuts (stort pluss for innlegg om klassikere, som jeg synes det er altfor lite av ellers)

3. Fløy en liten blåhval (stort pluss for lange, grundige innlegg og nydelige bilder av utrolig skjønn kattunge)