Stikkord: månedsstatistikk

Marsstatistikk

Det er godt at det snart er påske, for planen min om å lese masse krim i mars gikk rett vest. Men jeg fikk lest mye annet bra, og litt mer variert enn i januar og februar. Dessuten kom jeg endelig i gang med årets første krimroman tidligere denne uken, så heretter skal det gå slag i slag.

Dette har jeg lest i mars:

  • Charles Dickens Store forventninger
  • Jennifer Egan A Visit From the Goon Squad
  • Jeffrey Eugenides The Marriage Plot
  • Conrad Aiken «Livet er ikke en novelle»
  • Edgar Allan Poe «The Pit and the Pendulum»
  • Torgeir Rebolledo Pedersen Lammet som ikke ville bli lår
  • Victor Hugo The Hunchback of Notre-Dame (påbegynt)
  • Birger Baug Død sjel (påbegynt)

Hva synes jeg?

Enda en god lesemåned kvalitetsmessig. De tre romanene jeg har lest ferdig havner øverst på skalaen, med femmer som dårligste terningkast. Ikke verst. Store forventninger har jeg allerede blogget om som årets første Dickens-roman. Jeg likte den godt, men tipper at jeg vil like både The Pickwick Papers og Bleak House enda bedre når jeg kommer så langt. Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad var en svært positiv overraskelse. Egan vant Pulitzerprisen for denne finurlige blandingen av novellesamling og roman; en original og meget vellykket form som ga en helt annerledes leseropplevelse. Innlegg om boken kommer i forbindelse med utgivelsen av den norske oversettelsen senere i år.

Jeffrey Eugenides’ The Marriage Plot startet som noe av det beste jeg har lest på mange år. Begeistringen avtok en smule etter hvert, men boken var fortsatt svært god. I første del av boken skriver Eugenides om inntoget av dekonstruksjonen i litteraturvitenskapen på 1980-tallet, og jeg kan med hånden på hjertet si at denne beskrivelsen er det morsomste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje må man ha studert litteraturvitenskap for å ta den geniale humoren til Eugenides, men jeg synes det var en treffende beskrivelse av åndssnobberi og til tider absurd teoretisk tenkning. Denne boken kommer også i norsk oversettelse senere i år, og jeg venter med innlegget til da. For en gangs skyld har jeg nemlig tenkt å skrive om bøker omtrent når de utgis, i motsetning til tre år senere, som jeg vanligvis gjør.

Jeg er så smått kommet i gang med novellelesingen igjen. Conrad Aikens novelle var hentet fra Karavane, men kunne ikke måle seg med de beste jeg leste fra samlingen i fjor. Edgar Allan Poe er en forfatter jeg vanligvis kan styre meg for, men «The Pit and the Pendulum» var grøssende god – en skikkelig skrekknovelle som ga høy puls og frysninger på ryggen. Det er kanskje litt juks å regne Torgeir Rebolledo Pedersens Lammet som ikke ville bli lår som månedens diktsamling, siden det er en illustrert barnebok. Likevel er dybden i stoffet og språket, og de styggpene illustrasjonene av Per Dybvig av et slikt kaliber at det maner til diktleserens fantasi. Dessuten er det min blogg, og jeg gjør som jeg vil.

Som vanlig ble jeg ikke ferdig med lesesirkelboken i tide, men jeg har rukket å like det jeg har lest av Victor Hugos The Hunchback of Notre-Dame og gleder meg til å lese den ferdig. Lenker til de som har fullført så langt finner du under arkfanen øverst på siden. Det er en pussig og spesiell bok, selv om den er umiskjennelig attenhundretallsk i stilen. Mørk middelalder, sær humor, arkitektoniske orgier og digresjoner i fleng – joda, dette er absolutt noe for meg. Påskeferien er offisielt innledet med Birger Baugs Død sjel, og jeg er både hektet og overbevist etter å ha lest den første tredjedelen. I morgen blir det lesing til den store gullmedalje, og da skal jeg nok få lest en tredjedel til. Og det var det jeg rakk å lese i mars.

Status lesemål:

Jeg ligger fortsatt på etterskudd med målet om 52 bøker på 52 uker. Jeg har imidlertid bestilt noen diktsamlinger, så det kan fort endre seg. Off the shelf-målet må jeg skjerpe meg på, for jeg leser altfor få bøker som har stått i bokhyllen en stund. Hittil fire 1001-titler er heller ikke bra, selv om både Poe og Dickens ga kryss på listen. To noveller denne måneden er bra, jeg skal lese 22 til i år. Ingen skuespill eller sakprosabøker, og jeg ligger på etterskudd med én lyriker. Men det har jeg store planer om å gjøre noe med så fort påskekrimmen er overstått.

Lesesirkel avstemning:

Også denne måneden ble det en overlegen vinner av avstemningen over hvilken lesesirkelbok vi skal lese om ett år, nemlig Friedrich Dürrenmatts kriminalroman Dommeren og hans bøddel. Det er en kort roman, og kan leses som påskekrim neste år siden påsken er i mars. De som liker å planlegge, kan melde seg på bøker allerede nå på lesesirkelsiden. Nye alternativer legges ut straks.

En bokshopoholikers bekjennelser:

Denne måneden har jeg intet å bekjenne, for jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste bok (!). Det er spesielt imponerende siden jeg og Labben besøkte to antikvariater og en bokhandel da hun var i Oslo i begynnelsen av måneden. Min eneste synd var at jeg tok med meg et book crossing-eksemplar av Philippe Claudels Brodecks rapport som Labben hadde med seg. Det teller selvfølgelig ikke. Ellers ble det noen nye leseeksemplarer på meg. Én bok er allerede lest og jeg er godt i gang med nummer to. De andre nyhetene i bokhyllen denne måneden:

  • Carolina de Robertis Perla
  • J. M. G. Le Clézio Sultens refreng
  • Jeffrey Eugenides The Marriage Plot (lest)
  • Birger Baug Død sjel (påbegynt)
  • Julian Barnes Fornemmelsen for slutten 

Mars ble en hyggelig og sosial bokmåned. I begynnelsen av måneden hilste jeg som nevnt på Labben da hun var i byen, og det var veldig hyggelig! Nå har jeg truffet tre bokbloggere, og alle gangene har det positive inntrykket jeg har fått gjennom bloggingen vist seg å stemme på en prikk. At jeg og Labben hadde mye å snakke om når det gjaldt bøker, overrasket ikke. Det var desto mer overraskende at vi hadde forbløffende mye til felles også i matveien. Ekstra morsomt ble det da vi møtte Ingalill på book crossing-møte på Oslo S. Sånne bokbloggtreff er jeg gjerne med på igjen. Jeg og Ingalill tok dessuten årets første utepils i solen tidligere denne uken, og jeg har fått bekreftet at hun til og med kom seg vel hjem til Distrikts-Norge etterpå. På tirsdag var jeg på Litteratur på Blå, og temaet var norsk samtidslyrikk. Det var overraskende interessant med tanke på at det nok er det jeg leser aller minst av. Men det skal jeg gjøre noe med, for jeg likte diktene som ble diskutert. Med andre ord blir det sannsynligvis mer lyrikk på bloggen min i år enn tidligere år.

Aller siste nummer av Tidsskriftet Biblioteket ble endelig ferdig forrige uke, og er nå kommet fra trykkeriet. Forhåpentligvis rekker jeg å lese litt mer nå som jeg ikke lenger skal være redaktør. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg skal lese mye i påsken. Litt mer om hva jeg planlegger å lese av påskekrim og i resten av april kommer i et eget innlegg i morgen.

God helg så lenge!

Februarstatistikk

Dagene går så fort at jeg blir helt skremt, og jeg rekker ikke engang å lese halvparten av bøkene jeg i all beskjedenhet har satt meg fore å lese. Heldigvis betyr det at våren snart er her med sol og varmere dager, og da kan man jo ikke klage likevel. Det er på tide med en oppsummering av årets korteste bokmåned. Jeg sier bokmåned istedenfor lesemåned, for med alle salgene som har vært denne måneden, har jeg nesten ikke rukket å lese noe så opptatt har jeg vært av å gjøre gode kjøp. Mer om det etter hvert.

Dette har jeg lest i februar:

  • Inger Hagerup Videre
  • Øystein Wingaard Wolf Brighton Blues
  • Stella Gibbons Cold Comfort Farm
  • Charles Dickens Store forventninger (halvveis)
  • Jennifer Egan A Visit from the Goon Squad (halvveis)
  • Federico García Lorca Sigøynerballader (påbegynt)

Jeg holdt meg bare delvis til planen jeg laget i begynnelsen av måneden: Gibbons er lest, jeg har begynt på Lorca og holder fortsatt på med Dickens. Kun to bokinnlegg er skrevet, men pluss for kulturinnlegg og nypløyd mark.

Hva synes jeg?

Om jeg ikke leser så mange bøker, leser jeg fremdeles veldig gode bøker. Brighton Blues var en nydelig liten bok, et forfriskende pust i bakken mellom lengre og mer tungleste bøker. Cold Comfort Farm var en annen opptur, en snerten og vittig bok jeg kom fort inn i og vegret meg for å legge fra meg. Store forventninger har jeg lest et par hundre sider av siden sist, men jeg merker at lesingen går treigere etter hvert som Pip roter det til for seg selv. Tålmodigheten min er begrenset når det gjelder villfarne mannlige karakterer, jf. Hamsuns Sult og Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Kanskje er jeg mer lik Gibbons’ Flora Poste enn jeg liker å innrømme, for jeg merker at jeg generelt er glad i ordnede litterære forhold og blir irritert av for mye rot og dumme valg. Av både karakterer og forfattere.

Lorcas Sigøynerballader (1928) er spansk litteraturs mest populære diktsamling i moderne tid. Min utgave fra Bokklubbens verdensbibliotek innledes av et svært godt forord av oversetteren/gjendikteren Kari Näumann. Hun plasserer Lorcas gåtefulle dikt i en sammenheng som gjør at jeg får mye mer ut av dikt jeg ellers ville strevd med å forstå. Det er en kjærkommen forandring å lese dikt fra Spania, siden jeg fikk litt nok av norske forhold etter tre Hagerup-samlinger på rad. Jennifer Egans bok vant Pulitzerprisen i fjor, og den er en annerledes og god bok jeg blir stadig mer oppslukt av.

I forbindelse med lesesirkelen 1001 bøker på søndag skrev ti bokbloggere om Stella Gibbons’ Cold Comfort Farm. Lenker til omtaler finner du på lesesirkelsiden her. Hvis du er på utkikk etter overbevisende anbefalinger om en veldig morsom bok, bør du kikke på noen av innleggene. Moshonista vant månedens premie, og får bok i posten så fort hun klarer å bestemme seg for hva hun vil ha.

Status lesemål:

Jeg henger fortsatt etter med målet om å lese 52 bøker på 52 uker, men det gjør jeg alltid. Intet nytt fra østfronten, med andre ord. Både Dickens og Lorca er kjøpt før 2009, så jeg ligger ikke så verst an med off the shelf-målet så fort jeg får lest ut bøkene. Snart har jeg lest tre 1001-bøker i år, og det er jeg også fornøyd med. Jeg henger litt etter med å lese en lyriker pr måned, men bare med noen dager. Sakprosa, skuespill og noveller forbigår jeg i all stillhet denne måneden også.

Lesesirkel avstemning:

Dere har stemt på hvilken lesesirkelbok vi skal lese om ett år, og vinneren ligger an til å bli Irène Némirovskys Storm i juni som leder med over 50% av stemmene. Med mindre det hagler inn med stemmer på de andre kandidatene i løpet av kvelden, er det den vi skal lese neste februar. I morgen legger jeg ut tre nye kandidater dere kan stemme på i mars.

En bokshopoholikers bekjennelser:

Det startet så bra i januar. Det kunne ikke vare. Ikke med alle salg, vårlister og fristelser hvor man enn snur seg. Men på mandag ble jeg sitert i Aftenposten med at Mammutsalget er som julaften, og da tenker jeg vi sier at det er greit. En ting er å stå frem offentlig i bloggland, men å stå frem offentlig på trykk innebærer et visst ansvar for å leve opp til bildet man har skapt av seg selv utad. Jeg har likevel forsøkt å forvirre dere litt om hvor mange nye bøker jeg egentlig har fått i februar, ved å dele det opp i flere innlegg og håpe på at dere mister oversikten i Mammuttåken. Komplett liste er helt uaktuelt, der går grensen. Istedet deler jeg selvangivelsen opp i kategorier etter hvilke (unntaks)regler bøkene hører inn under:

  • Leseeksemplarer (5 – gratis, teller ikke)
  • Mammutsalg (4 – teller som 1 pga pris)
  • Bokklubbsalg/tilbud (6 – teller som 1 pga pris)
  • 1001-bøker (2 – teller ikke pga jobb som lesesirkeladministrator)

Hah! Har du sett, det ble bare to likevel. Og to er som sagt grensen. Jaja, da holdt jeg meg innenfor grensen likevel denne måneden, selv om det var noen øyeblikk hvor jeg trodde at jeg hadde gått litt for langt. Det viser bare at man aldri skal stole på magefølelsen; hold deg til det de kalde, harde faktaene viser på skjermen. Statistikk lyver aldri.

Det var min litterære februar. Jeg var på flere bokarrangementer, blant annet på en temakveld om Sigmund Freud på Litteratur på Blå forrige tirsdag. Dessuten to arrangementer på Litteraturhuset, som jeg skrev om tidligere i februar. Tre på en måned er ikke verst.

Apropos innlegget mitt om Anna Karenina og Charles Dickens på Litteraturhuset, hvor jeg etterlyste en smule nyansering i utroskapsdebatten. Jeg har alltid trodd at det som oppegående menneske er mulig å diskutere problemstillinger som ikke nødvendigvis involverer en selv og eget liv. Ikke minst siden mulighetene for diskusjon ville blitt sørgelig små og nokså kjedelige hvis man bare kunne diskutere ting som angikk en selv direkte. Men jeg ble litt i tvil om dette kanskje er en sjelden innstilling da jeg noen dager senere fikk en epost som skamløst reklamerte for en datingtjeneste for gifte og samboende mennesker som gjerne vil ha noen på si; folk som aktivt planlegger å være utro, men trenger hjelp til å finne noen å være utro med. Mottoet var: «Gjør livet levende, ha en affære!»

Excusez-moi?! Jeg er sjokkert over at folk faktisk trenger assistanse til å være utro. Og jeg er dobbelt fornærmet over både å bli vurdert som potensielt utro av fremmede mennesker, og samtidig bli vurdert som en person som er for tafatt til å klare å være utro helt på egenhånd uten å måtte betale noen for å lede meg inn i fristelse. Jeg har aldri hørt maken til frekkhet. Kan man formode at dette var en ren tilfeldighet og at alle dere andre bokbloggere fikk samme epost? Eller er denne utroskapstjenesten min hittil minst kritiske leser? Jeg har nå en hypotese om at Anna Karenina passer best nettopp for de menneskene som ikke leser den. Jeg vurderer i alle fall å sende utroskapstjenesten et eksemplar, og markere slutten med rød tusj og mange utropstegn. Gi dem et og annet å tenke på der de skor seg på andres sidesprang.

Nå ble jeg så indignert at jeg må gå og spise et eple og telle til ti. I mellomtiden håper jeg dere andre kan si noe om hvordan bokmåneden deres har vært? Eller skal vi kanskje heller si… salgsmåneden?

Januarstatistikk

Januar har gått unna i et forrykende tempo, og jeg har gjort mitt beste for å lese like fort. Kalde vintermåneder foran peisen er som skapt for å fordype seg i en bok, og jeg har hatt flere lesestunder enn jeg ellers pleier å ha tålmodighet til. Min årelange plan om å bruke søndagen til å lese er endelig blitt en realitet. Nå når kattene igjen er fulltallige i heimen har jeg dessuten en fin unnskyldning til å tilbringe mye tid i sofaen, for ellers fryser vel de stakkars små pelskledde ihjel? Mesteparten av æren for min nye tålmodighet er det imidlertid visse forfattere som skal ha. De fleste vil være enige med meg i at det er langt bedre å lese velskrevne bøker av intelligente forfattere, enn middelmådige bøker av merkelige forfattere. Dagens visdomsord.

Dette har jeg lest i januar:

  • Tom Wolfes Forfengelighetens fyrverkeri 
  • P. D. James’ Death Comes to Pemberley 
  • Inger Hagerups Videre (påbegynt)
  • Charles Dickens’ Store forventninger (påbegynt)

Jeg byttet ut Shakespeares Macbeth med Hagerups diktsamling, siden lyrikkmålet er viktigere for meg å prioritere i år enn skuespillmålet. Ellers har jeg lest det jeg planla første januar, om enn ikke blitt helt ferdig, selvsagt. Fire bokinnlegg er skrevet, så jeg ligger et bittelite skritt foran skjema. Klapp på skulderen.

Hva synes jeg?

Tom Wolfes roman var det absolutte høydepunktet. Forfengelighetens fyrverkeri var ikke lettlest, men den var så intelligent, velskrevet og morsom at tyngden aldri ble frustrerende. Etterpå har jeg tatt meg i nesten daglig å tenke på en av Wolfes utallige smarte observasjoner og finurlige formuleringer, og jeg mistenker mannen for å ha endret mitt verdensbilde i en ikke ubetydelig grad.  P. D. James’ kriminalroman basert på Jane Austens Pride and Prejudice bød på en lykkelig gjenforening med karakterene i en av mine favorittklassikere. Jeg lot meg imponere over James’ behandling av Austens roman, og ikke minst over at hun faktisk klarer den nesten umulige oppgaven det er å skulle gjenskape Elizabeth Bennet (nå Mrs Darcy) og Mr Darcy, Jane og Mr Bingley, Mr Wickham og Lady Catherine de Bourgh som autentiske Austen-karakterer. En veldig god roman jeg nikoste meg med. Inger Hagerups tredje diktsamling var mye bedre enn den jeg leste rett før jul, men jeg merker at jeg nå har lest meg mett på diktene hennes i denne omgang. Neste måned skal jeg lese en lyriker jeg aldri har lest noe av før.

I alt tolv bokbloggere skrev om Charles Dickens’ Store forventninger i går i forbindelse med lesesirkelen 1001 bøker, den samlede listen over lenker til omtaler finner du her. Det var morsomt med så mange deltakere, og mange interessante og fine innlegg å lese. Isabella vant månedens bokpremie, og Victor Hugos The Hunchback of Notre Dame er på vei i posten. Jeg var forsinket på grunn av sykdom, og har ikke rukket å lese mer enn en fjerdedel av boken ennå. Men boken fenger som bare det, og er en kjempefin start på Dickens-året 2012. Det er en fornøyelse jeg føler for å gjenta med Pickwick-klubben og Bleak House senere i år.

Etter å ha lest James’ og Dickens’ bøker med handling lagt til England på 1800-tallet, har jeg oppdaget hvor mye jeg har nedprioritert slike bøker de siste årene, og hvor mye jeg har savnet det. Før denne måneden hadde jeg faktisk ikke lest noen bøker fra England i gode, gamle dager etter at jeg begynte å blogge i mai 2010. Jeg føler meg ofte mer hjemme i bøker hvor a coach and six er et adelsmerke, og karakterer er very much obliged, gir sine evinnelige compliments, og lar seg ryste av alt inappropriate, enn jeg gjør i moderne romanunivers. Sånn kan det gå når man bruker store deler av studiepoengene på å fordype seg i eldre engelsk litteratur. Mer Dickens har jeg allerede tenkt å lese i år, men det spørs bare om ikke jeg må prøve å finne tid til Jane Austen, Elizabeth Gaskell, Henry Fielding og/eller en Brontë-søster eller to også.

Alt i alt ble januar en fin påminnelse om at jeg i fjor prioriterte relativt nye norske romaner mye mer enn jeg egentlig har interesse av, norsk krim unntatt. I år blir det forhåpentligvis litt mindre norsk, og mye mer litteratur fra det store utland. Engelskspråklige bøker er førstevalget, men jeg leser gjerne flere franske og tyske bøker, og bøker fra mer eksotiske land. Oversatt, selvfølgelig, jeg har fortsatt ingen planer om å lære meg koreansk eller punjabi.

Status lesemål:

Jeg ligger foreløpig dårlig an med målet om å lese 52 bøker på 52 uker, men slik må det bli når to av fire bøker så langt i år har vært mursteiner. Jeg ligger derimot suverent godt an når det gjelder målet om å lese ti bøker kjøpt før 2009, og hente annenhver bok fra 1001-listen. To av fire på begge punkter er en strålende start. Jeg er også i gang med målet om å lese tre Dickens-romaner i år, og har lest den første av tolv lyrikere. Sakprosa, skuespill og noveller er blitt nedprioritert, men jeg kommer sterkere tilbake en annen måned.

Lesesirkel avstemning:

Dere har stemt fram hvilken lesesirkelbok vi skal lese om ett år, og den soleklare vinneren ble Haruki Murakamis Kafka på stranden som fikk hele 70% av stemmene. Nå har jeg lagt ut tre nye kandidater dere kan stemme på i februar, alle tre er skrevet av kvinnelige forfattere på fransk og er relativt nye utgivelser (i 1001-sammenheng riktignok). Dere kan melde dere på Murakami-boken så fort jeg har somlet meg til å oppdatere deltakerlisten øverst i arkfanen. Stem, godtfolk, stem! (Enten dere skal være med å lese eller ikke.)

En bokshopoholikers bekjennelser:

Dette målet må nesten få sin egen overskrift, for vi er utallige bokbloggere som planlegger å skjerpe inn bokkjøppraksisen betraktelig i år. Målet mitt er å kjøpe kun to bøker pr måned, anmeldereksemplarer og gaver ikke medregnet (fordi stikkordet er kjøpt), men jeg hadde bestemt meg for ikke å skaffe meg en eneste bok i januar.

Under over alle under: Jeg klarte det!! Jeg klarte å motstå salg i Bokklubbene, tilbud på John Irving-pocket i bokhandelen, min stadig voksende ønskeliste, og en telefonselger fra Tanums bokklubber som ville lede meg bort fra den smale sti med alskens gratis fristelser. Jeg takket faktisk høflig nei før hun rakk å komme nærmere inn på hva jeg kunne velge mellom. Det kaller jeg selvinnsikt!

Meeeen… Hvor lenge var Adam i paradis? Forrige uke var det slutt på disiplinen. Nå venter jeg på anmeldereksemplarer fra både Schibsted og Samlaget (fortsatt ikke kjøp, men det gjør jo ikke leselisten noe kortere av den grunn), og Bokklubbene fikk endelig has på meg ved hjelp av et gavekort som måtte brukes innen i dag. Man kaster jo ikke penger ut av vinduet, sant? Derfor skriver jeg følgende oversikt over månedens nyanskaffelser med andakt, for det blir nok lenge til den blir så oversiktlig og nett igjen.

  • Candace Bushnells Sex in the City (julegave som måtte byttes)

Det var min litterære januar. Bokarrangementer ble det dårlig med, bortsett fra det nå obligatoriske book crossing-møtet. Men allerede denne uken slår jeg til med hele to litterære arrangementer, og det blir to neste uke også. Mer om det i morgendagens innlegg, der februar skal planlegges.

Hvordan har deres januar vært på bokfronten?