Stikkord: Mamma kone slave

Høstbøker fra Flamme Forlag

Bokhøsten er her igjen, og Flamme Forlag var som vanlig først ute med sin pressekonferanse mandag morgen. De får alltid full bokhøstdekning her på bloggen på grunn av timingen deres, før jeg har rukket å gå i svart etter de fullstendig overveldende pressekonferansene fra andre, stort sett større, forlag. Jeg kom meg helskinnet og tørrskodd gjennom Flamme og Tiden denne uken, og så regner jeg med at alt raser sammen et eller annet sted mellom Oktober, Samlaget og Gyldendal neste uke.

Mamma kone slaveØverst på ønskelisten fra Flamme står Linda Klakkens tredje diktsamling, Åtte minutter, som utgis i begynnelsen av september. Hennes første diktsamling Mamma, kone, slave fra 2013 har jeg lest opptil flere ganger, og det har blitt en av diktsamlingene jeg henter frem fra bokhyllen med jevne mellomrom for å lese i. Jeg får ofte spørsmål om hvilke diktsamlinger man kan lese uten å ha spesialkompetanse på lyrikk, gjerne som et sted å begynne for å bli kjent med sjangeren. Da kan du godt begynne med Linda Klakken. Diktenes kompleksitet ligger først og fremst i innholdet, i den forstand at språket ikke er en uoverkommelig symbolsk barriere som sperrer for erkjennelsen.

I Mamma, kone, slave skriver Klakken om livet i en skeiv familie, der perspektivet understreker normaliteten, ikke annerledesheten, ved å være to mødre og en liten datter. Diktene kombinerer det hverdagslige og politiske, stort og smått, og lykkes så godt med å vise hvordan alt henger sammen. Kjernefamilien får brukbar dekning i norsk litteratur, men premisset er vanligvis det heterofile samlivet, noe man kanskje ikke blir fullt ut klar over før man leser tekster som denne. Det er sårt og provoserende å lese om hvordan denne lille familien likner alle andre familier, men likevel angripes utenfra og på politisk nivå, og anklages for å være feil. Samlingens siste dikt – «jeg venter» – var det som dro meg inn i Klakkens forfatterskap etter en opplesning, og er fremdeles blant mine favoritter.

Omslaget på Mamma, kone, slave får være stand in-illustrasjon til Åtte minutter kommer i salg. Tittelen viser til tiden det tar for sollyset å reise fra sola til jorda – åtte minutter og tjue sekunder. Hvis (eller når) solen dør, vil det ta åtte minutter før det blir mørkt på jorden. Fra forlagets omtale: «Her går vi ikke en sort sol i møte, men forfatteren skriver om en mor-datter-relasjon, beskjeden i sitt slag, altovergripende i sin enkelthet – et bevis for at livet faktisk lever, selv om det alltid og allerede er dødsdømt.»

Jeg blir morsk og utålmodig av for mange eksperimentelle krumspring i lyrikken, men er tilsvarende positiv når krumspringene gjøres i krimbøker – særlig av forfattere som kan mer om dikt enn drapsvåpen. Krimsjangeren er ellers så formelpreget og tidvis selvhøytidelig at den har godt av å bli røsket litt opp i. Under årets krimfestival var et sju minutters bokbad med Jon Øistein Flink festivalens høydepunkt, da han snakket om sin krimroman fra i fjor, Mord i oppgangen. Det virker som Flink i likhet med de fleste andre rekruttene til krimsjangeren tenkte «Krim – hvor vanskelig kan det være?», og satte i gang. Men Flink er et godt eksempel på at resultatet nok blir annerledes i hendene på en (unnskyld uttrykket) ordentlig forfatter som ellers skriver noe helt annet enn krim, enn menn i femtiårene som etter en lang karriere i næringslivet får lyst til å realisere guttedrømmen om å tjene fett på mord og mysterier.

samlerenDa Audun Mortensen debuterte med diktsamlingen Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det, ble han utropt til årets diktdebutant i Aftenposten. Det var det delte meninger om her i gården, for å si det pent. Men alt som irriterte meg med Mortensens konseptuelle diktsamling, er det som gjør meg nysgjerrig på årets roman Samleren, som utgis i slutten av august. Romanen beskrives (med et ironisk smil) av forlaget som en thriller, og en blanding av Da Vinci-koden og Hodejegerne. Jeg gleder meg til å se hvordan en konseptuell forfatter som Mortensen håndterer det überkommersielle pageturner-konseptet.

Forlagets omtale av Samleren: Norges mest lovende kunstkritiker, Jan Solheim, får et tilbud han ikke kan avslå. En eksentrisk kunstsamler holder verdens største kunstner skjult i en avsondret hytte på Østlandet, og lar Solheim treffe den gamle mesteren, Amalie Caridi, på én betingelse: Han får ikke forlate Caridi uten å ha stjålet med seg et maleri. Oppdraget er ikke bare sjokkerende og absurd. Det skal også vise seg umulig. Med mindre Solheim går fra konseptene, og ofrer alt for å sikre seg og sin favorittkunstner et navn i historiebøkene …

To sakprosabøker utmerker seg som svært interessante på Flammes høstliste. Den første er Å forsvinne i teksten, en samtalebok av Hans Petter Blad og Liv Køltzow. Aschehoug utgir senere i høst Køltzows første roman siden 2002, samme år som Køltzow fikk diagnosen Parkinson. Å forsvinne i teksten handler blant annet om skriveprosessen bak den nye romanen, men boken beskrives som like deler biografi, litterær dialog, sykdomsbeskrivelse og tilblivelseshistorie. I samtale med Hans Petter Blad går Køltzow gjennom alle sine utgivelser, overskuer sitt livsløp og forankrer forfatterskapet i en modernistisk tradisjon. Toril Moi har skrevet forordet til boken, og der gjør hun en lesning av hele Køltzows forfatterskap. Boken utgis i slutten av september.

Siste bok ut handler også om skriving. I Skrivehistorier har forlaget samlet tekster fra ca 60-70 forfattere om skriveprosessen, blant andre Jan Kjærstad, Brit Bildøen, Tor Åge Bringsværd og Gro Dahle. Ovennevte Linda Klakken og Hans Petter Blad er også med. Forlagssjef Nils-Øivind Haagensen er redaktør, og boken utgis i begynnelsen av oktober. Jeg er ellers ikke så opptatt av hva forfattere driver med før de ender opp med et publiserbart resultat, men blir unektelig nysgjerrig når en hel bråte tekster samles på ett sted. Kanskje finner jeg til og med noen tips om hva jeg kan gjøre når bloggskrivesperren min når morbide, destruktive høyder.

Forlagets omtale av Skrivehistorier: Var det voldsomme ryggsmerter som gjorde at Lars Petter Sveen endelig klarte å bli forfatter? Og begynte virkelig Ruth Lillegravens Urd med at forfatteren kom over en eng av gule blomster? Hvor mange ord tror du Jon Fosse fikk knota ned da han dro til Athen for å fullføre Stengd gitar? På hvilken måte er John Erik Rileys Heimdal, California venstrehåndsarbeid? Og hva var det som egentlig skjedde med Erlend Loe i studentavisa Under dusken som gjorde at han endelig fikk til en roman? Disse spørsmålene – og mange, mange andre – får du svaret på i Skrivehistorier, en samling små og mellomstore tekster fra et stort utvalg norske forfattere, samt et par utenlandske. Vi får historier om forfattere og bøker vi allerede har lest – eller nå må skynde oss å lese.

Hele katalogen fra Flamme finner du her. Deres egen presentasjon av bokhøsten finner du her. Hvis du foretrekker mine kvalitetssikrede anbefalinger, får du nøye deg med å lese om en av fjorårets bøker, Lotta Elstads roman Et eget rom, som jeg skrev om her.

Bokhøsten hos Flamme Forlag

Årets bokhøst startet tidlig en mandag morgen, da Flamme Forlag presenterte høstens utgivelser i Tronsmo bokhandel i Oslo dag. Flamme Forlag er et lite og smalt forlag som satser spesielt på nye stemmer og relativt unge og lovende forfattere. Forlaget fylte fem år i år, men dette var første gang de holdt høstpressekonferanse, som ifølge nettsiden deres er påkrevd for å havne på det seriøse forlagskartet:

Alle vet at det er to faktorer som skal til for å bli tatt på alvor i norsk bokbransje: representasjonskonto og høstpressekonferanse. Du kan oversette bøker med Google Translate og få dem trykket i en kopisjappe oppe ved ring 2 – men har du representasjonskonto og høstpressekonferanse, er du likevel til å regne med.

Presentasjonen ble holdt av forlagssjefene Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen, og stod ifølge Wold selv til terningkast 5. Jeg driver vanligvis verken med terningkast eller kvalitetsvurderinger av pressekonferanser, men sier meg enig i det. Det var en fin blanding av informasjon, kreative innslag, opplesninger og artige vitser.

Ifølge kalenderen min skal jeg på 11 pressekonferanser de neste tre ukene, og har tenkt å blogge fra så mange som mulig av dem. Jeg prioriterer de forlagene jeg synes er mest interessante, og som utgir mye god litteratur. Jeg plukker ut 3-4 utgivelser fra hvert forlag som jeg enten har lyst til å lese selv, eller som jeg tror at dere, mine kjære lesere, kan være interessert i.

Flamme Forlag er som sagt et lite forlag, med en liten høstliste. Likevel utgir de mange titler som ser ut til å fylle mange av kravene jeg stiller til bøker for å anse dem som verdt tiden min. Bøkene må handle om temaer jeg anser som viktige, være gjennomtenkte og velskrevne, og gjøre et hederlig forsøk på å berøre både intellekt og følelser. Jeg har valgt ut noen av Flammes høstutgivelser som virker lovende i så måte, basert på forlagets egne omtaler og forfatternes opplesninger.

jeg kommer snartSelma Lønning Aarø er et kjent navn for mange lesere, og hun utgir vanligvis på Cappelen Damm. I høst har hun imidlertid fått innvilget «Flamme-asyl på litterært grunnlag», og utgir romanen Jeg kommer snart. Av hennes seks tidligere romaner har jeg lest En rekke avbrutte forsøk (2007). Jeg likte veldig godt den sprudlende humoristiske og fandenivoldske tonen i beskrivelsen av hvor vanskelig det er å skrive en slags selvbiografisk oppvekstroman når man hele tiden blir avbrutt av familiemedlemmer som ikke er enig i forfatterens versjon av hva og hvordan noe skjedde.

Jeg kommer snart handler om Julie, som aldri har hatt orgasme. Hun er en jævel til å fake, inntil det etter hvert utløser en personlig krise. Hun begynner å spørre seg om hvorfor hun faker hele tiden, og om hun faker også på andre områder. Til slutt bestemmer hun seg for at hun skal få sin første orgasme, for egen hånd, og låser seg inn på soverommet. Romanen tematiserer ifølge forlaget ikke bare orgasmejag og seksuell lyst, men også det sterke samfunnsmessige fokuset på kropp og hvor viktig det er å være attråverdig. Seksuell lyst er noe man burde ha, i motsetning til før, da man helst ikke skulle ha lyst. Tittelen har en vittig dobbel betydning, og refererer til Julie som prøver å få orgasme mens familien banker på døra og spør om hun ikke kommer snart.

Aarø leste et utdrag fra Jeg kommer snart i dag. Hvis jeg skal dømme ut fra det korte utdraget, har romanen den samme humoristiske tonen som En rekke avbrutte forsøk, men virker både modnere, dypere og mer reflekterende enn det muntre forsøket på å skrive selvbiografi fra 2007. Romanen utgis i midten av oktober.

Den anerkjente lyrikeren Nils Christian Moe-Repstad utgir sin syvende diktsamling Teori om det eneste. Bok I og II på Flamme i slutten av september, etter å ha utgitt sine forrige diktsamlinger på Kolon. Moe-Repstad brakk nakken som 19-åring i en stupeulykke, men har tidligere aldri tematisert hendelsen eksplisitt. Det gjør han nå, i en samling som består av to bøker. I første bok skriver han om kroppen som natur, materialitet og evolusjon. I andre bok gransker han en ulykke og dens konsekvens, hovedsaklig gjennom det medisinske. Forlaget beskriver utgivelsen som «to alternative skapelsesberetninger», «en språklig bearbeidelse av anatomisk ødeleggelse og sykdom» og «en antibiografi». Det klinger som vakker musikk i mine nerdeører, og denne samlingen vil jeg få med meg.

Linda Klakken debuterer som skjønnlitterær forfatter med diktsamlingen Mamma, kone, slave i begynnelsen av september. Samlingen et et kampskrift og en kjærlighetsbok, om det skeive livet i streite Norge. I ett av diktene Klakken leste på pressekonferansen, følger en lesbisk kone og mor en nyhetssending der hundre tusen mennesker demonstrerer mot homofile foreldre i Paris, mens kona lærer datteren deres alfabetet. Datteren blir imidlertid distrahert av det som foregår på tv, og det synes jeg er et godt bilde på det meste. Men først og fremst beskriver det hvordan diskriminering kryper inn i heimen og hjernen og påvirker menneskers forståelse av seg selv og andre, i en dannelsesprosess med negativt fortegn.

vet du hva de gamle tantene mine

sa til meg?

nei

de sa hvorfor bli homofil forfatter

når du kan bli tannlegesekretær?

Jeg meldte meg inn i Miljøpartiet De Grønne tidligere i sommer, og har store planer om å bli et forbilledlig aktivt og engasjert medlem som skriver ivrig om krig og fred og klima og sånt (religionspolitikk unntatt). Det er i alle fall på høy tid at jeg utvider skriverepertoaret mitt fra å gjøre lesninger av hundgamle bøker og fatte statlige vedtak med tolkning av paragrafer, til å skrive om noe som kan redde verden fra den sikre og snarlige undergang.

Da virker Bård Lahn Klimaspillet. En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter som en naturlig sakprosabok å få med seg. Lahn er miljøverner, tidligere leder av Natur og Ungdom, og en del av Norges delegasjon til FNs klimatoppmøter. Boken tar ikke opp miljøspørsmål i og for seg, men gir leseren et innblikk i spillet som foregår bak lukkede dører i forhandlingene. Den forklarer hvorfor det tar så himla lang tid å oppnå resultater i klimasaken, og knytter det internasjonale spillet om klima til globale maktforhold og en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Boken utgis i midten av oktober, og prestasjonsangsten har allerede festet seg i ryggmargen. Det er mulig jeg må starte med «miljøvern for dummies» for å bygge opp selvtilliten. Men for lesere som er opptatt av klima og allerede har god selvtillit på området, kan Lahns bok muligens være verdt å sjekke ut.

Jeg merket meg også et par Flamme-singler, små/korte utgivelser som man enten kan abonnere på eller kjøpe enkeltvis. Den ene var Johan Harstad «Hvem vi er & hva vi gjør» (om fellesskapssamfunnet og den «typisk norske» normalitetstenkingen) og Kjetil Røed «Dislike» (kritisk om Facebook-kulturen). Singlene utgis i henholdsvis september og oktober.

Til de 50 spente bokbloggerne som er klar for bokbloggertreff i Oslo 14. september, kan jeg røpe at Flamme Forlag i år stiller med et utvalg av årets titler som leseeksemplarer. Dermed kommer leserne av noen av disse 50 bokbloggene kanskje til å lese mer om Flammes utgivelser utover høsten.

Hele 2013-katalogen til Flamme Forlag finner du her.