Stikkord: lesemål

Julistatistikk

Denne måneden hadde jeg store planer om å slå alle personlige leserekorder, hente meg inn igjen på opptil flere av årets lesemål og generelt lese mye og ingenting annet gjøre. Mer konkret hadde jeg tenkt å lese fem 1001-bøker, et beskjedent mål.

Det begynte skrekkelig bra. De første fire dagene av ferien leste jeg tre bøker, alle 1001-bøker. Optimismen rådde, og jeg utsatte å begynne på den lange lesesirkelboken for å lese en fjerde bok først. Hadde jeg latt Donna Tartts bok ligge i fred i skammekroken og fortsatt i det tempoet er det ikke godt å si hvor mye jeg ville ha lest i juli. 10 bøker? 20 bøker? 100 bøker? Det får vi aldri vite. Men så fort jeg begynte på den var det slutt. 80% av lesetiden i juli gikk med til å slite meg gjennom halvparten av den boken, og ennå er jeg ikke ferdig. Å si at jeg er bitter og sur på Donna Tartt er en underdrivelse. Onde kvinne! Likevel er seks fullførte bøker ++ helt akseptabelt. Dessuten ble det desto mer tid til trening når lesing var uaktuelt, så jeg har krympet litt i juli mens dere andre mest sannsynlig har blitt bælfeite av å lese noe morsommere enn Tartt. En fattig trøst.

Dette har jeg lest i juli:

  • John Steinbeck Om mus og menn
  • Heinrich Böll Katharina Blums tapte ære
  • Michel Houellebecq Utvidelse av kampsonen
  • Mark Haddon Den merkelige hendelsen med hunden den natten
  • Audun Mortensen Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det
  • Nikolaj Gogol «Nesen»
  • Nick Hornby The Complete Polysyllabic Spree
  • Karen Blixen Den afrikanske farm (påbegynt)
  • Donna Tartt Den hemmelige historien (påbegynt)
  • Julian Barnes Fornemmelsen for slutten (påbegynt)

Hva synes jeg?

Årets dårligste bok er lest, nemlig diktsamlingen til Audun Mortensen. Det er kanskje overmodig å si at jeg allerede har kåret en vinner når fem måneder gjenstår av 2012. Men Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det er den dårligste boken jeg har lest i Lines biblioteks historie, så jeg føler meg relativt trygg.

Donna Tartts Den hemmelige historien er ikke like dårlig, men den er derimot veldig kjedelig. En formildende omstendighet: De som liker boken ser ut til å ha lest originalen, mens de som kjemper for livet med den og gir den opp, har lest den norske oversettelsen. Jeg lar tvilen komme Tartt til gode og legger mye av skylden på oversetter IdaLou Larsen for at boken stinker. Jeg kan ikke bevise det, men har empirien på min side. Jeg har lest ferdig første del, og lagt boken i den stadig voksende bunken av lesesirkelbøker jeg ikke har fullført. Den skal leses ferdig en dag, men det blir neppe i år. En eller annen gang etter Anna Karenina, men før Moby Dick. Riktignok er Den hemmelige historien kjedelig, men den er ikke like beyond kjedelig som hvalboken.

Resten av månedens bøker likte jeg i varierende grader av godt. Verken Om mus og menn eller Den merkelige hendelsen med hunden den natten satte varige spor etter seg, men begge romanene var fine. Jeg har lest ca 50 sider Blixen siden sist. Det går treigt fremover, men det er en vakker bok og den finnes ikke kjedelig. Nikolaj Gogols novelle «Nesen» ble månedens femte 1001-kryss, en absurd og komisk novelle jeg kom over på nett og like gjerne leste når jeg var i gang.

Det er vanskelig å plukke ut månedens favoritt, for det står mellom tre bøker. Heinrich Bölls Katharina Blums tapte ære er en satire fra syttitallet over tabloidpressen og deres totale mangel på integritet. Boken var delvis provoserende, delvis hysterisk morsom. Michel Houellebecqs misantropiske debutroman Utvidelse av kampsonen var også delvis hysterisk morsom, delvis mørk og depressiv. God bok. Litt ujevn, men like fullt en god bok. Den siste favoritten – ah! endelig var det hans tur – var Nick Hornbys The Complete Polysyllabic Spree. Den ble highly recommended av Ingalill i fjor, og jeg fatter ikke hvordan jeg kunne la den ligge ulest et helt år. Nick Hornby skriver om lesing og bøker, og han gjør det på den måten jeg drømmer om å blogge. Et utvalgt sitat om hvordan det er å være leser:

I’m never going to complain about receiving free early copies of books, because quite clearly there’s nothing to complain about, but it does introduce a rogue element into one’s otherwise carefully plotted reading schedule. […] Being a reader is sort of like being president, except reading involves fewer state dinners, usually. You have this agenda you want to get through, but you get distracted by life events, e.g., books arriving in the mail/World War III, and you are temporarily deflected from your chosen path.»

Noen som kjenner seg igjen? Hvis jeg hadde brukt smileys på bloggen, ville du ha funnet et fett glis akkurat her. Det er både fint og trist at Nick Hornby ikke blogger om bøker. Trist fordi han skriver så morsomt. Fint fordi hans blogg ville gjort alle andre blogger overflødige, inkludert min egen.

Status lesemål:

Fem 1001-bøker i løpet av en måned er meget bra, og det kvalifiserer som dugnad vel gjennomført. Jeg har også lest to nye Nobelprisvinnere – John Steinbeck og Heinrich Böll – og det må jo telle for noe selv om jeg ikke har formulert noen mål ennå. En diktsamling ble lest i juli også, og dermed er jeg halvveis i årets lyrikkutfordring. Klapp på skulderen. Én novelle er bedre enn ingen, men det spøker for dette målet i år, uten at det holder meg våken om natten. Jeg vil ikke kalle Nick Hornbys bok for sakprosa, men alt som ikke er skjønnlitteratur må dekkes av denne kategorien. Dermed har jeg lest to av årets seks sakprosabøker, og det er fine greier.

Forrige måned manglet jeg fire bøker mot målet om 52 på like mange uker. Nå mangler jeg bare to. Det er jeg så fornøyd med at jeg synes det er helt ok at det ikke ble noen skuespill, Dickens eller off the shelf denne måneden heller.

Lesesirkel avstemning:

Denne måneden var det for første gang helt jevnt mellom de tre kandidatene. John Kennedy Tooles Confederacy of Dunces vant en knepen seier over Hunter S. Thompson og P. G. Wodehouse. Dermed blir det en litt morsommere sommerbok i lesesirkelen neste år. Jeg er veldig fornøyd med kandidatene for august, som legges ut straks. Selv har jeg lyst til å lese alle de tre bøkene og vet for første gang ikke hva jeg skal stemme på selv. Mer om det i morgen.

En bokshopoholikers bekjennelser:

Jeg hadde ferie i juli, inkludert ferie fra bokshopping. Det kan bli litt slitsomt i lengden, selv for en garvet bokshopoholiker som meg, å fornye biblioteket til stadighet uten å jobbe under de samme vilkårene som andre bibliotekarer. Dessuten så jeg ikke poenget med å bestille bøker når jeg ikke var hjemme for å hente dem selv. Så slapp hus- og kattepasseren å traske unødvendig mange runder til og fra postkassen. Men av og til er det salg, som dere kanskje vet, og Aschehoug hadde en billigkrok full av 1001-bøker. Så man kan vel si at jeg ofret noe av den gode feriefølelsen til fordel for den gode investeringen.

Nye bøker:

  • Tove Jansson Sommerboken (Hovedbok Bokklubben + 1001-bok)
  • Ann Radcliffe The Mysteries of Udolpho (1001-bok og lesesirkelbok i november)
  • Alessandro Baricco Silke (1001-bok + salg)
  • Paul Auster Usynlig (1001-bok + salg)
  • Michael Ondaatje Den engelske pasient (1001-bok + salg)
  • John Fowles Den franske løytnants kvinne (1001-bok + salg)
  • Agatha Christie Og dermed var det ingen (salg)
  • Nick Hornby Shakespeare Wrote for Money (fortsettelsen på Polysyllabic Spree)

Jeg må lese to 1001-bøker hver eneste måned til jeg er noenogåtti for å klare alle sammen. Da er det ikke dumt å begynne med å kjøpe dem. Det er på en måte halve jobben, ikke sant? Jeg har skrudd opp målet fra 20 til 24 for i år, og har 13 igjen. Det skal jeg klare ved hjelp av de korteste av dem, blant annet Bariccos Silke, som er så kort og liten at den bare likner vagt på en bok.

Jeg gjorde nesten ingenting boksosialt i juli, bortsett fra å ha noen abstinenspregede samtaler om litteratur iblandet kattepusrapporter over telefonen med huspasseren. Men før jeg dro på ferie, hadde jeg besøk av Gro og Silje for å gjøre Hemmelige Ting i forbindelse med bokbloggertreffet i september. Jeg kunne konstatere at de har rene hjerter og en harmonisk aura gjennom kattedetektorene mine; Scarlet falt umiddelbart for Gro, mens Silje fikk en siklende Sabeltann i fanget så fort hun hadde satt seg i sofaen. Gro og Silje kunne på sin side konstatere at jeg faktisk har ganske mange bøker, men at jeg sårt trenger enda flere. Og det visste jeg jo allerede.

Det var slutten på juli, feriemodus og lesedugnad. Jeg er glad sommeren er over, og ser frem til en travel høst.

Hvordan har sommeren din vært?

Julilesning

Endelig sommerferie! Sabeltann, katten jeg aldri har trengt å blogge om siden han sjelden går langt fra jaktmarkene i bakgården, ga meg en liten presang i dag tidlig for å markere starten på ferien: En død spurv til frokost. Vi har bodd sammen i over tre år nå, men han har ennå til gode å forstå at jeg foretrekker bøker. Mannfolk! Han lever i det minste opp til navnet sitt.

Jeg har forsøkt å lese litt på sofaen for å komme i riktig feriemodus, men det ble vanskelig med til sammen ni kilo katt på brystet. Mine store leseambisjoner for ferien får vente til i morgen. Men store er de, virkelig store. Med listene jeg har laget meg (joda, det er flere) ser det ut til at jeg har tenkt å lese ca halvannen bok pr dag. Selv om jeg går hele ferien uten å snakke med et annet menneske og sover ca fire timer hver natt, blir dette vanskelig å få til. Likevel føles det som om planene er mer oppnåelige enn å lese hele Anna Karenina på én måned, så vi får se hvordan det går.

En moderert og litt mer beskjeden versjon er: Jeg skal lese fem 1001-bøker i juli, og alle skal være korte. Hvis jeg er riktig flink jente, kommer disse bøkene i tillegg til Donna Tartts Den hemmelige historien, som er lesesirkelboken i juli, og Karen Blixens Den afrikanske farm, som jeg nå er halvveis i. Kan det bli hele sju 1001-kryss i juli? I så fall mangler jeg bare sju til for å klare årets mål om tjue. Da er jeg i mål og vel så det om jeg leser ferdig samtlige av årets lesesirkelbøker.

De heteste kandidatene er med ett unntak forfattere jeg ikke har lest noe av tidligere, og det i seg selv er motiverende.

  • John Steinbeck Om mus og menn
  • Graham Greene Brighton Rock
  • Joseph Conrad Mørkets hjerte
  • Louisa May Alcott Little Women
  • Michel Houellebecq Utvidelse av kampsonen
  • Guiseppe Tomasi di Lampedusa Leoparden
  • Margaret Atwood Surfacing
  • Heinrich Böll Katharina Blums tapte ære
  • Herbjørg Wassmo Huset med den blinde glassveranda
  • Kazuo Ishiguro Kunstner i den flytende verden
  • Aravind Adiga Hvit tiger
  • Mark Haddon Den merkelige hendelsen med hunden den natten

Joda, fem av disse skal jeg klare. Så får vi se om det blir tid til mer klassisk ferielektyre; krim eller lettleste og morsomme saker jeg er avhengig av hvis temperaturen blir særlig mye høyere enn 20 grader og kognisjonen begynner å svikte. Dessuten blir det nok lyrikk denne måneden også. Og jeg MÅ prøve å få lest noen av leseeksemplarene jeg har siklet på i flere måneder nå: Julian Barnes, Aina Basso, Philippe Claudel og Benedicte Meyer Kroneberg. Det er med andre ord bare å forberede seg på en sommer hvor jeg ikke snakker med noen og sover svært lite. I år lar jeg meg ikke begrense av flyselskapets smålige regler for bagasje og sender like gjerne bøkene i posten. Jeg tar minibiblioteket på ryggen og kan føle meg hjemme overalt. Smartpost er virkelig smart.

Det sier seg kanskje selv, men blogging vil neppe bli høyt prioritert i juli. Helt bloggfri blir det sannsynligvis ikke, men for tiden har jeg mer lyst til å lese enn jeg har til å skrive. I juli skal jeg fylle opp hjernen til bristepunktet og heller se hva som sitter igjen når høsten kommer og skrivetrangen melder seg.

Jeg har lagt ut nye alternativer for lesesirkelbøker dere kan stemme på. Neste sommer tenkte jeg at det burde være en morsom bok man kan ta med seg på ferie, og jeg landet på tre bøker som ifølge 1001-boken skal være kjent for sin fortreffelige humor. Det ble ingen mursteiner denne gangen heller; er det ferie, så er det ferie!

Vinneren i lesesirkelen i juni ble Elida – gratulerer så mye! Send meg ditt bokønske på mail, så bestiller jeg.

Ha en riktig god sommer alle sammen! Hva skal dere lese i ferien?

Junistatistikk

Jeg hadde bare én ting jeg skulle i gjøre i juni: Lese Anna Karenina. Har jeg lest den? Nei. Har jeg i det hele tatt prøvd å lese den? Nei. Angrer jeg? Nei. Men jeg klarte faktisk å lese over to hundre sider før jeg la den vekk. Ikke for godt, det må understrekes, bare for sommeren. Den er mer av en høstbok, fant jeg ut, som kan tas frem når høststormene setter inn og jeg ikke lenger har Greven av Monte Christo å lese i. For ikke å legge enda en stein til byrden av mine påbegynte men ikke fullførte bøker, fortsatte jeg heller der jeg slapp med Karen Blixens Den afrikanske farm i fjor. Et slags kompromiss for å beholde troverdigheten overfor meg selv når jeg sier at jeg pleier å lese ferdig det jeg begynner på. Og at jeg kommer til å lese ferdig både Anna Karenina og Buddenbrooks.

Opptil flere av dere har etterlyst innlegg om Anna Karenina etter at jeg sa jeg skulle skrive om det lille jeg hadde lest i anledning lesesirkelen, og hvorfor jeg stoppet. Men så fikk jeg årets tredje bihulebetennelse på søndag, og har tilbrakt store deler av uken med å lide tungt og urettferdig mens jeg ventet på at medisinen skulle virke. Derfor utsetter jeg heller innlegget til jeg har lest hele boken, og sier litt om hvorfor jeg avbrøt i dette innlegget. Men først, månedens gjennomgang.

Dette har jeg lest i juni:

  • Irvine Welsh Trainspotting
  • Casper André Lugg Lite rekviem
  • Marit Kaldhol søkeord: ayotzintli
  • Stefan Zweig Chess
  • Manus, mannlig forfatter (jobb)
  • Manus, kvinnelig forfatter (jobb)
  • Karen Blixen Den afrikanske farm (påbegynt)
  • Leo Tolstoj Anna Karenina (påbegynt)

Hva synes jeg?

Jeg synes at det er en pen liten liste. Men før du rekker å formulere din rosende kommentar om hvor flink jeg har vært i løpet av Anna Karenina-skulkingen min, må jeg presisere at alt jeg har lest har vært kort. Lite rekviem er en diktsamling, og Chess en novelleroman på ca 75 sider. Kaldhols bok var vel på ca 135 sider, og manusene var på til sammen 380 sider. 230 sider Trainspotting, 200 sider Anna Karenina og 70 sider Blixen = langt fra personlig rekord. Jeg har egentlig ikke så mye å si om det jeg har lest, siden det strengt tatt bare er Zweig og Lugg jeg kan si noe om foreløpig som jeg ikke allerede har blogget om. Men det sparer jeg til innleggene om bøkene. Temaene har vært så mangt. Rusmisbruk, utroskap, korrupsjon, kjærlighetssorg, selvmord, foreldre som dør, barn som dør, elskerinner som dør, landbruk i Afrika og Russland, og sjakk. Jeg håper virkelig ikke at mine litterære preferanser speiler personligheten min i nevneverdig grad, for i så fall er jeg en morbid, destruktiv nerd.

Så var det Anna Karenina og grunnen til at jeg avbrøt. For å være helt ærlig vet jeg ikke nøyaktig hvorfor. Jeg likte det jeg leste av boken, og Tolstoj skriver som en slags skjønnlitterær guddom. Han er morsom, intelligent og dyp. Hvis jeg skal sammenlikne Anna Karenina med Dostojevskijs Forbrytelse og straff, er det Tolstoj som overlegent vinner utmerkelsen som den store psykologiske russiske forfatteren av de to; Dostojevskij er mer en idéenes mann. 1800-tallsromaner går som regel rett hjem hos meg, og Anna Karenina har alt som en glimrende roman fra realismen skal og bør ha. Noen ganger kjedet jeg meg, men det gjør jeg med 99% av bøkene jeg leser. Så hvorfor klarte jeg ikke mer?

Det siste jeg leste var fra et kapittel der Vronskij deltar i et hesteløp som ender med at hesten hans brekker ryggen og må skytes på stedet.

Vronskij kunne ikke svare på spørsmål, kunne ikke snakke med noen. Han snudde seg og gikk ut av banen uten å ta opp luen sin som var falt av ham, og uten å vite hvor han skulle. Han følte seg ulykkelig. For første gang i livet hadde han følt den tyngste av alle ulykker, den ulykke man selv er skyld i og som ikke kan rettes på.

Det er ett av mange frampek mot slutten, der Anna kaster seg foran toget – en ulykke Vronskij er skyld i og som ikke kan rettes på. Og da orket jeg ikke mer. Ifølge oversetter Erik Egebergs forord skriver Tolstoj så levende om karakterene sine at de til tider virker mer ekte enn virkelige mennesker. Jeg vet ikke om det er tilfelle fra et mer uberørt og nøkternt ståsted, men jeg opplevde det som om Tolstoj stakk en heklekrok inn i brystet mitt og var i ferd med å rive hjertet mitt ut av kroppen. Jeg aner ikke hvorfor akkurat denne romanen virket så sterkt på meg, for jeg klarer ikke å kjenne meg direkte igjen i noen av karakterene eller livene deres, og jeg leser da mye sterkere historier enn dette i løpet av et vanlig år. Boken jeg leste etterpå var Marit Kaldhols søkeord: ayotzintli, hvor en ung gutt tar livet av seg. Jeg gråt i bøtter og spann, men vurderte ikke et sekund å legge den fra meg.

Kanskje er det undergangsstemningen og de mange frampekene som hele tiden minner meg på hvor historien er på vei. Eller Tolstojs evne til å skille mellom menneskets fasade og ubehagelige indre. Det knitrer i ballkjoler og glitrer i krystall, men Tolstoj oppholder seg egentlig bare lenge nok ved praktfulle overflater til at kontrasten mot karakterenes såre punkter blir desto sterkere. Det pirkes i menneskets dyp, i mitt dyp, og der ville jeg ikke være akkurat nå. Men i høst, når høststormene setter inn, er det atter en gang tid for møysommelig introspeksjon, og da ser jeg ikke bort fra at Anna Karenina hentes frem igjen.

Status lesemål:

To 1001-kryss, Trainspotting og Chess. To påbegynte 1001-kryss med Den afrikanske farm og Anna Karenina. Ifølge mine kalkyler må jeg ligge på to kryss hver eneste måned resten av mitt liv for å kunne lese alle 1001 bøker inkludert revisjoner for å rekke over alle før jeg dør, dersom jeg lever til jeg er noenogåtti. Da skal det stå på gravsteinen min: «Hun leste alle 1001 bøker hun måtte ha lest før hun døde, pluss enda flere. Måtte hun hvile i fred for listekryss og tidsnød.» Enten må jeg være ualminnelig strukturert resten av livet, eller jeg må finne opp en måte å lure døden på. Inntil videre går jeg for struktur og planlegging, just in case. Å droppe listen og heller ta ting som de kommer er selvfølgelig intet alternativ. Jeg er en ambisiøs og strukturert morbid, destruktiv nerd.

Null sakprosa, null skuespill. Ingen noveller, ingen Dickens. Én diktsamling, dette målet begynner å likne stor suksess – 5 av 12 så langt i år. Ingen off the shelf denne måneden heller, men Den afrikanske farm og Anna Karenina har jeg i det minste begynt på. Jeg leser og leser, men uansett hvor forbanna mye jeg leser, kommer jeg aldri til 52 bøker på 52 uker. Jeg ligger fire uker på etterskudd, som vanlig. Fristelsen er stor til å snakke om alt jeg skal få lest nå som jeg har sommerferie, men jeg utsetter det til morgendagens innlegg om julilesningen. Istedet kan jeg si litt om noe jeg ALLTID er flink til, nemlig å kjøpe bøker. Men først, lesesirkelen.

Lesesirkel avstemning:

Nok en overlegen vinner: Virginia Woolfs To the Lighthouse. Det passer fint, for den er off the shelf-bok for min del; kort og grei, og hvis jeg kjenner Virginia Woolf rett også veldig kjedelig. Kjedelig nok til at jeg aldri i verden kommer til å lese den hvis ikke dere andre gjør det sammen med meg. Men den er sikkert også veldig god (om enn kjedelig) for Woolf skriver meget godt (om enn kjedelig).

En bokshopoholikers bekjennelser:

Ah, mine venner! Gled dere. Jeg har mer å bekjenne enn en gjennomsnittlig katolikk. La meg begynne med en liten anekdote fra Lillehammer-festivalen, som jeg besøkte første helg i juni. Jeg hadde en slags plan om å delta på noen av arrangementene mens jeg var der, det er tross alt poenget slik jeg har skjønt det, men jeg ble litt satt ut over hvor mange som fantes og hvor mye de kostet. «Hundre kroner? Okei? Får man med seg bok, da? Ikke? Å, nei. Nei, da vet jeg ikke hvor mye det temaet opptar meg, egentlig.»

Men jeg fant mitt Mekka. Det heter Fretex Lillehammer, og jeg sverger på at de hadde alle bøker jeg noensinne har ønsket meg tilgjengelig på samme tid. Jeg kunne faktisk ha bodd på Fretex Lillehammer, sovet i sengeavdelingen deres (hvis de har en) og kalt bokhyllene deres for mine egne. Lines bibliotek kunne hatt blogghovedkvarter der. Men det trengte jeg ikke, for de hadde POSESALG!! Og jeg kjøpte, til den nette sum av 100 kroner, disse bøkene, innbundet og fine alle sammen:

  • Donna Tartt Den hemmelige historien (lesesirkelbok)
  • Colin Dexter Døden i sakristiet
  • Herbjørg Wassmo Huset med den blinde glassveranda (1001-bok)
  • Ivan Turgenjev Fedre og sønner (1001-bok)
  • Giuseppe Tomasi di Lampedusa Leoparden (1001-bok)
  • Michael Crichton Det store togrøveriet
  • John Dickson Carr Sort messe
  • Knut Faldbakken Glahn
  • Doris Lessing Den gyldne notatbok I og II (1001-bok)

Og mens jeg stod bøyd over stabel på stabel med vakre bøker, hørte jeg Ellikken. Jeg vet ikke hvordan stemmen til Ellikken høres ut med ørene, men jeg vet hvordan den høres ut som et lykkelig hvin inni hodet. «JAH, Line! Den må du ha! Og den. Og DEN! Ahhhhh!» Da jeg kom hjem til hotellet med bøkene, sa min venn oppmuntrende: «Kanskje du klarer å overgå hun andre bloggeren denne måneden? Hva var det hun het igjen? Beathe

Jeg klarte nok ikke det, men innsatsen har vært sterk. Meget sterk, faktisk. Jeg har riktignok fått litt hjelp, men mesteparten har jeg klart helt alene.

Andre nye bøker:

  • Aravind Adiga Siste mann i tårnet (leseeksemplar)
  • Anne Enright Den glemte vals (leseeksemplar)
  • John Brandon A Million Heavens (gave fra Bokelskerinnen – tusen takk!)
  • Fred Uhlmann Forsoningen (gave fra Karin leser – tusen takk!)
  • Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie (hovedbok Bokklubben)
  • Knut Faldbakken Tyvene (hovedbok Bokklubben)
  • Knut Faldbakken Senskade (hovedbok Bokklubben)
  • Michel Houellebecq Utvidelse av kampsonen (1001-bok)
  • Edmund Crispin The Case of the Gilded Fly (P.D. James-tips)
  • Paul Celan Dikt
  • Margaret Atwood The Journals of Susanna Moodie
  • Janet Evanovich Smokin’ Seventeen
  • Jean Paulhan The Flowers of Tarbes. Terror in Literature (sakprosa)

Det ser mye ut, det gjør det. Men de fire første har jeg ingen skyld i overhodet, de dukket opp i mitt liv som kjære overraskelser fra omtenksomme mennesker og generøse forlag. De tre neste har jeg (nesten) ingen skyld i, bortsett fra at jeg kunne ha avbestilt eller sendt dem i retur. Skjønt, hvorfor skal man det? Det koster masse penger og er bare stress. Resten skal jeg lese i sommer, så de må bare godtas for det de er: ren, skjær nødvendighet. Dessuten har jeg en joker i ermet denne måneden. Jeg har nemlig gitt fra meg ca 40 bøker til Gro, Karin og Marianne, og kjapp hoderegning viser at summen, hehe, er i minus denne måneden! Jeg har hele 19 bøker å gå på før boksamlingen er like massiv som den var i mai. For å si det med MC Hammer: U can’t touch this.

Juni var også måneden da jeg satte ny rekord i å treffe andre bokbloggere. Ingalill og jeg er kommet et skritt lengre i å løse alle verdens problemer, inkludert de litterære, og det er alltid hyggelig og like spennende om hun kommer seg vel hjem til bygda etterpå. Vi hadde komitémøte i anledning bokbloggertreffet i september (du kommer vel?), og da traff jeg for første gang Bokelskerinnen, Knirk, Gro og Rose-Marie, pluss Silje, som jeg allerede har møtt. Vi snakket mer eller mindre i munnen på hverandre i tre timer, og etterpå var det rart å tenke på at dette var første gangen vi møttes. Det føltes ikke sånn. Det samme skjedde da jeg en uke senere skulle overlevere bøker til Karin. Det virket som om vi snakket i fem minutter, men klokken viste tredve. Tiden går veldig fort når man snakker om bøker og blogging med veldig hyggelige folk. Det står herved skrevet. Jeg gleder meg som en unge til bokbloggertreffet, til å treffe alle igjen og til å hilse på dere jeg ennå ikke har møtt. Det bør du også gjøre!

Det var min juni. Hvordan var din?

Krim, Nord og sør, og høstens lesemål

Ferien er snart over, og det er på tide å bytte ut den lettbeinte sommerlektyren med litt tyngre saker. Det vil si, jeg skal lese og anmelde Jonas Jonassons Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant og Heidi Lindes Nu, jävlar for neste nummer av Biblioteket, så tyngden setter ikke inn før med lesesirkelboken i august,  Karen Blixens Den afrikanske farm. Og kanskje aller helst den dagen jeg skal plukke opp Buddenbrooks og Bevareren igjen. For tiden er de på en forlenget og velfortjent sommerferie som ser ut til å vare helt til høstferien.

Jeg har lest seks bøker i juli, og det er første gang på lenge at jeg har lest flere bøker enn jeg har kjøpt. Sånn kan man selvfølgelig ikke ha det, og forrige uke ble boksamlingen derfor utvidet enda noen hakk. Første nye bok er Jørn Lier Horsts andre kriminalroman om William Wisting, og heter Felicia forsvant. Jeg leste første bok Nøkkelvitnet i fjor og likte den veldig godt. Jørn Lier Horst er den eneste krimforfatteren jeg kommer på som ikke ustanselig veksler i perspektiver og hopper frem og tilbake i tid, og det er en av grunnene til at jeg likte første bok så godt. Rett på sak, ingen kronglete avstikkere, og upåklagelig flyt.

Hvem er kjekkest? Orry eller George?

Andre kjøp var et impulskjøp, som jeg likevel er veldig fornøyd med nå som kjøperusen har lagt seg. Det er John Jakes’ North And South (1982), boken som tv-serien fra 1985 er basert på. Selv om jeg ikke var store jenta da serien ble vist på NRK på åttitallet, husker jeg fortsatt de ivrige debattene om hvem som var kjekkest, Orry eller George, og hvem som var penest, Madeline eller Constance. Jeg tror serien til og med hadde flere kvaliteter enn bare smukke hovedrolleinnehavere. For den uinnvidde er Orry sørstatsmann og George nordstatsmann. De er nære venner til tross for store forskjeller i levesett og politisk overbevisning. Boken er en historisk roman som handler om dem og familiene deres i borgerkrigstidens USA, og virker fryktelig spennende. Jeg lider fortsatt nød etter å ha lest ferdig borgerkrigsdramaet Tatt av vinden i altfor ung alder, og denne boken skal forhåpentligvis fylle det gapende tomrommet Scarlett O’Hara og Rhett Butler etterlot i mitt hjerte.

Tredje bok er Janet Evanovich’ One for the Money, en bok som neppe trenger flere presentasjoner på denne bloggen. Jeg leste den for mange år siden, men lånte den bort uten å få den tilbake. Snøft. Siden jeg har anbefalt serien om Stephanie Plum i hytt og pine det siste året og første bok snart er fiks ferdig film, fant jeg ut at jeg skal lese den på nytt nå snart. Foreløpig har jeg tenkt at den skal være min oase i ørkenen når jeg kjemper meg gjennom Knut Hamsuns Sult i forbindelse med lesesirkelen i september. Med godt skal ondt fordrives.

Ellers er slutten på sommerferien en fin tid til å oppsummere hvor langt man er kommet i å nå årets ymse lesemål, og planlegge når og hvordan man skal fullføre dem. Oppsummeringen min er enkel: Det blir en travel høst.

Jeg skal lese 30 bøker og blogge om 35. Pluss at jeg skal blogge om de åtte bøkene jeg leste, men ikke rakk å skrive om i fjor. Et lyspunkt er at tre av titlene skal være diktsamlinger og tre skal være skuespill, og det går fort å lese. De fire debutantene som gjenstår i debutantutfordringen har dessuten skrevet nokså korte bøker som jeg går ut fra er drivende gode og lettleste. Jeg skal lese 40 noveller, og det må nesten løses gjennom dugnad. Før du rekker å si vann over hodet, sier jeg at jeg sterkt vurderer å gå til anskaffelse av en sekretær som kan skrive blogginnlegg etter diktat mens jeg leser. Gjerne en som aksepterer betaling i form av knapper og glansbilder, eventuelt å bli tilgodesett med en hyggelig hilsen i mitt testamente.

«Off the shelf»-utfordringen står det dårligst til med. Åtte av bøkene jeg har lest i år har riktignok kommet i hus før 2010, men bare to av dem var blant de eldste nitten som opprinnelig stod på listen. Hvis jeg anstrenger meg veldig, kan jeg klare 10 til sammen, godt hjulpet av lesesirkelen og 1001-inspirasjon. Note to self: Neste år skal utfordringen være å lese kun de nyeste bøkene i samlingen, og helst ingen av de eldste. Da kommer min rebelske underbevissthet til å få et uforklarlig behov for å kaste seg over James Joyces Ulysses og Robert Musils Mannen uten egenskaper. Omvendt psykologi = suksess!