Stikkord: lesemål 2011

Uke 47

Forrige uke la jeg ut lesemålene mine for 2012. Nå som det bare er en måned igjen av året, er det på tide å oppsummere hvordan det har gått med lesemålene mine i 2011. Det er bedre å gjøre det nå, mens det fortsatt finnes en ørliten sjanse for at flere av dem kan fullføres, enn når 2011 er historie og alt er for sent. Da skal skylappene på, alt feies under teppet, og den blinde troen på morgendagens muligheter vinne en knusende seier over realiteten.

Aller best gikk det med lyrikkutfordringen. Jeg hadde som mål å lese tre diktsamlinger, og endte opp med å lese fire: To av Inger Hagerup, en av Gunvor Hofmo og debutsamlingen til Dan Aleksander Andersen. Ikke verst! Skuespillutfordringen kom dårligst ut, for jeg har så langt ikke lest et eneste skuespill i år. Dette målet er kanskje det kjipeste ikke å få til, for de fleste skuespill er korte og kan leses på en ettermiddag. Og jeg har nok av fristelser å ta av i bokhylla. Ibsen og Shakespeares samlede, Evripides, Strindberg, Pirandello, Tennessee Williams og Tsjekhov. Men det er fortsatt en hypotetisk mulighet for at jeg kan klare det, så fremt desember blir en inspirert lesemåned og julestria ordner seg selv.

Jeg er kommet litt over halvveis i utfordringen om å lese 52 noveller i år. Det skal godt gjøres å komme i mål her, men det er helt i orden siden jeg har lest så vanvittig mange gode noveller på grunn av utfordringen. De fleste novellene har vært langt over middels, og det har vært ytterst få skuffelser. Flere spennende nye forfattere har jeg også oppdaget, så her vinner kvaliteten lett over kvantiteten.

Debutantutfordringen har jeg fortsatt en mulighet til å klare. Jeg har lest fire av de seks jeg hadde bestemt meg for, og har to debutromaner (Ragnhild Kolden og Benedicte Meyer Kroneberg) på vent i hylla. De er korte, ser lettleste ut, og frister med sin tematikk. I tillegg har jeg skaffet meg fire av høstens debutromaner (Sondre Midthun, Marianne Terjesen, Olav W. Rokseth og Jan Henrik Nielsen), og trenger derfor ikke å ha et eget mål om å lese debutanter neste år. Utfordringen har rett og slett ført til at jeg er mye mer oppmerksom på debutanter enn jeg har vært før, og det er en stor bonus.

I off the shelf-utfordringen har jeg ikke klart målet om å lese alle mine eldste uleste bøker, og har bare lest fem av nitten. Jeg valgte imidlertid bare å telle med de aller eldste bøkene som off the shelf, mens mange andre bloggere regnet med alle bøker kjøpt før 2010. Hvis jeg også gjør det, klarte jeg tolv. Det er en tredjedel av bøkene jeg har lest så langt i år, og er meget bra.

Om jeg har klart utfordringen om å lese tolv klassikere i år er et definisjonsspørsmål. Siden «hva er en klassiker?» er et av de mest omdiskuterte spørsmålene i litteraturvitenskapen, ender jeg med å si ja, det har jeg. Da teller jeg med det som er utgitt før 1950, og det er tre Knut Hamsun-romaner, en roman av Sigrid Undset, to diktsamlinger av Inger Hagerup og en av Gunvor Hofmo, en novellesamling av Sigrid Undset og en av Oskar Braaten, Dumas’ Greven av Monte Christo, Chandlers Den lange søvnen og en bråte med klassikernoveller. Väinö Linnas Ukjent soldat kan også tas med under tvil, siden den er utgitt på 1950-tallet og er så sabla god at den neppe går ut på dato med det første.

Jeg har lest 38 bøker mens målsetningen var 52. Det er en påminnelse om at jeg bør lystlese mer i 2012. De store tidstyvene i 2011 var Nadine Gordimers Bevareren, Knut Hamsuns Benoni og Rosa, Marguerite Duras’ Elskeren og Alexandre Dumas’ Greven av Monte Christo. Til sammen brukte jeg flere måneder på disse bøkene, og da blir resultatet deretter. Men blant de 38 bøkene var det mange gode, og da er det greit likevel. Neste år skal jeg klare 52.

Sånn på tampen slenger jeg på noen flere fakta som jeg ikke har skrevet om tidligere. Hvis jeg har talt riktig, er kjønnsfordelingen 19-19. Dette var ikke et mål, men beviser at jeg heller ikke trenger å ha kjønnsbalanse som eget mål. Jeg leser så forbilledlig kjønnsmessig korrekt at jeg burde danne regjering.

Jeg har lest bøker som er lagt til Norge, Sverige, Finland, England, USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika, fransk Indokina (Vietnam/Laos/Kambodsja), og et fiktivt Columbia-liknende land i Sør-Amerika. Det er internasjonalt nok for meg.

Jeg har lest tre Nobelprisvinnere og seks 1001-bøker. Men jeg ligger an til å klare åtte 1001-bøker, siden jeg skal lese Tom Wolfes Forfengelighetens fyrverkeri i desember, og forhåpentligvis får fullført Karen Blixens Den afrikanske farmen i samme slengen.

Alt i alt har 2011 vært et helt greit leseår, med klart forbedringspotensiale. Hvordan har det gått med dere andre?

(Bokbildet er freidig lånt fra det store internettet)

Uke 41

Den siste uken har jeg gjort en hederlig innsats for å komme i mål med leseforsettene mine i år. Jeg har lest tre diktsamlinger og to lange noveller i tillegg til en knapp tredjedel av Greven av Monte Christo. Fortsetter jeg i dette tempoet, kan jeg kanskje klare det. Nitten bøker gjenstår. Men jeg har også regnet ut at jeg i så fall må skrive ett innlegg hver dag, siden målsetningen min ikke bare er å lese, men å blogge om alt jeg leser. Det er her et normalt menneske enten mister motet eller bestemmer seg for at målet er for drøyt til at det er vits å forsøke engang. Men jeg er såpass sær at det totalt urealistiske ved målsetningen gir ekstra motivasjon. Go figure.

Denne uken planlegger jeg å lese ut første bind av Greven av Monte Christo. Da har jeg en hel uke på meg til å lese andre bind, noe som skal gå veldig bra. Etter Greven har jeg bare to bøker igjen å lese i år som er lengre enn 350 sider, de to siste lesesirkelbøkene Ukjent soldat og Forfengelighetens fyrverkeri, skrevet av henholdsvis Väinö Linna og Tom Wolfe. De andre bøkene jeg skal lese er så tynne at noen av dem bør kunne leses på en dag eller to, selv for meg. Det verste blir å velge i hvilken ende jeg skal begynne, for alle nitten bøker frister voldsomt og jeg vil helst lese dem samtidig. Men hvordan det skal gå å skrive ett innlegg pr dag fremover, det blir svært spennende å se.

Mens effektiviteten er på vei oppover, går det andre veien med selvkontrollen. Bokshopoholismen min er i ferd med å utvikle seg i nye og faretruende retninger. Opptil flere ganger de siste ukene har jeg tatt meg selv i å tenke at det jo må være helt ok å kjøpe en eller annen bok, for den står jo på 1001-listen! Heldigvis slo tanken meg før heller enn senere, at hvis jeg fortsetter å tenke sånn kan jeg ende opp med å kjøpe 1001 bøker på et år. (Hvilken bokidé det hadde vært!) Det verste er at tanken gir meg hjertebank, og jeg tror det er av lutter fryd og glede.

Men det blir ikke bra når 1001-bøker kombineres med andre kjøperegler. For eksempel at det er lov å kjøpe bøker på salg, og særlig hvis det er tidligere hovedbøker i Bokklubben til nedsatt pris. Plutselig hadde jeg kjøpt Truman Capotes Med kaldt blod, Torkil Damhaugs Se meg, Medusa og Nicholson Bakers Menneskerøyk bare fordi Bokklubbene hadde tre-for-to-salg. Nei, nei, nei. Eller: Ja, ja, JA! Jeg trenger verge.

God leseuke!

Uke 40

Det er ikke mange uker igjen av året, og det er på tide å sette inn nådestøtet for å oppnå diverse leseforsetter som jeg så ambisiøst og skjødesløst bestemte meg for i fjor. Det er allerede for sent å fullføre målsetningen om å lese mine nitten eldste bøker, men med litt innsats kan jeg på slutten av året ha klart å lese halvparten av dem. De andre utfordringene er fortsatt innen rekkevidde. Jeg har lest tre debutanter, og de tre som gjenstår er korte bøker. Jeg er snart ferdig med to av tre diktsamlinger, og den siste skal leses i helgen. De tre skuespillene skal jeg nok klare i løpet av en uke. Så blir det intensiv dugnad på novellene, eventuelt skal jeg prøve å lese én novelle pr dag til jeg er ferdig. Hvis jeg skal rekke å lese 52 bøker i år, må jeg lese 20 bøker frem til nyttårsaften. Det kan gå, så lenge jeg leser korte eller lettleste bøker. Slaget er ennå ikke tapt!

Da passer det jo bra at leselysten har meldt seg for første gang i år. Jeg tenker på bøker morgen, middag og kveld, og har lyst til å lese nesten alle bøkene jeg har dratt i hus det siste tiåret (skremmende nok føler jeg plutselig en dragning mot selv Knut Hamsuns Landstryker-trilogi og Homers Odysseen). I tillegg til at jeg har lyst til å lese bøkene dere skriver om. For ikke å snakke om alle bøkene som står på ønskelisten allerede. Og mange av bøkene forlagene i dette øyeblikk spyr ut med lysets hastighet.

Æren for denne plutselig overveldende lesetrangen er det Alexandre Dumas som har, for jeg har forelsket meg dypt og inderlig i Greven av Monte Christo. For en bok! For en historie! For en fortellerglede! Det er underlig at årets murstein ligger an til å bli årets mest lettleste bok. Plutselig virker ideen min om å kjøpe mange bøker av samme forfatter uten å ha lest noe fra før veldig god. Jeg har De tre musketerer, Dronning Margot, The Last Cavalier, The Man in the Iron Mask, Diana og Den hellige liga i bokhyllen allerede i til sammen ti bind. Og julenissen har ennå ikke fått ønskelisten min. Det er gode tider.

De fleste av dere har nå lagt igjen kommentarer til hva dere kunne tenke dere å lese i forbindelse med lesesirkelen neste år. I tilfelle noen etternølere har lyst til å stemme på bøker, finner du alternativene her. Jeg venter et par uker med å lage endelig liste, men allerede nå kan jeg avsløre at første lesesirkelforfatter ut i 2012 mest sannsynlig blir Charles Dickens. Det er nemlig Dickens-år i 2012, for 7. februar er det 200 år siden den vidunderlige og svært populære mannen ble født. Det må jo feires!

Nå må jeg haste videre til neste innlegg før jeg bruker opp alle utropstegnene mine. Signe leseuken!

Lesemaraton og status lesemål

«Helvetes mursteiner!»

Det er mye gøy som skjer i bokbloggsfæren for tiden, og det meste av det er i form av utfordringer. Ann-Helen på Migrating Coconuts tok forrige uke initiativet til å arrangere norsk lesemaraton, og lørdag 9. juli skal det leses 24 timer i strekk. Mer informasjon om denne galskapen finner du her. Jeg anbefaler alle bokelskere å melde seg på. Hvis du ikke klarer å holde deg våken under hele maratonet, kan det jo likevel være verdt å få med seg deler av det?

Så langt i år har jeg ikke lagt ut noen oppdatering på hvordan det går med de halsbrekkende lesemålene jeg satte meg for 2011. Jeg stakk hodet i sanden tidlig i januar, og håpet at målene enten ville være borte eller fullført innen jeg kikket frem igjen. Surprise, surprise, de er der fortsatt – i all sin gru.

Av mine til sammen nitten «off the shelf»-bøker har jeg kun lest to, Knut Hamsuns Benoni og Rosa. Jeg hadde for øvrig en egen utfordring innen «off the shelf»-utfordringen, nemlig å lese seks bøker av Knut Hamsun. Akkurat der ligger jeg jo faktisk fantastisk godt an. Jeg har riktignok ikke lest noen av de resterende «off the shelf”-bøkene ennå, men fire av dem (pluss Hamsun nr. 3) inngår i lesesirkelen som skal samlese de 1001 bøkene i løpet av sommeren og høsten. Håpet er med andre ord lysegrønt og henger fortsatt i snøret.

En annen del av årets utfordringer jeg ligger godt an med så langt, er debutantutfordringen. Riktignok har jeg ikke skrevet innlegg om Karine Nyborgs novellesamling ennå, men jeg har lest to av seks debutanter. På grunn av samme novellesamling er jeg dessuten ganske à jour med årets novelleutfordring, jeg må som sagt bare få skrevet innleggene. Til sammen har jeg lest tjue noveller i år.

Målsetningen om å lese én bok pr uke og blogge om dem ligger jeg derimot sørgelig på etterskudd med. Jeg har lest 13 av 17 bøker, og har kun blogget om 8 av dem. Men våren er jo tiden for dugnad, så jeg får satse på at det ikke bare gjelder luking av blomsterbed, rydding i bod og hysteriske forsøk på å komme i bikiniform på to uker.

Jeg har ikke lest noen diktsamlinger eller skuespill ennå, men det er heldigvis sånne bøker man kan lese på en ettermiddag eller tre. Dette målet var dessuten beskjedent, med bare tre verker pr sjanger. Om ikke før, skal jeg kunne klare å nå dette målet på selveste nyttårsaften. Kremt.

Forrige uke var jeg fortsatt mer opptatt av å se filmatiseringer av P.D. James’ krimromaner om Adam Dalgliesh enn jeg var av å lese, og denne gangen så jeg Shroud for a Nightingale. Siden jeg så ut til å befinne meg i en slags P.D. James-periode begynte jeg å lese Det svarte tårnet, bare for å oppdage at den er veldig treig og at jeg kanskje ikke befinner meg i en P.D. James-periode likevel. Men damen skriver godt (som de gjør, alle forfatterne som jeg sliter med å komme gjennom). Jeg har begynt på lesesirkelboken Elskeren, men har ikke kommet langt nok i den til å danne meg noe inntrykk av hvordan den er. Inntil videre har jeg stagnert i Buddenbrooks, og boken har fått sin faste og intenst tilstedeværende plass på stuebordet. Et slags ekstra familiemedlem, kan man si. Så nå har jeg startet på tre bøker og alle går like treigt. Det er med andre ord ikke bøkene, det må være meg det er noe i veien med.

Jeg har da muligens også fått mitt banesår som bokblogger, og troverdigheten min er i alvorlig krise. Ellikken: Jeg lover å skjerpe meg, og komme sterkere tilbake med noen GODE anmeldelser med ORDENTLIGE begrunnelser. Men først må jeg som sagt lese litt. Og komme i bikiniform. Gjerne begge deler samtidig.

Leseåret 2011

Jeg elsker nyttårsforsetter, og er faktisk ganske god på å holde dem også. Det er nok fordi jeg pleier å ha mange, slik at sannsynligheten er større for at jeg klarer å holde i hvert fall et par av dem. I år har jeg bestemt meg for at de eneste nyttårsforsettene jeg skal ha for 2011, skal handle om bøker og lesing. Inspirert av andre bokbloggere, har jeg klart å finne ti som passer for meg og mine lesevaner.

En bok per uke: Selv om jeg er fryktelig glad i å lese, blir lesingen sørgelig nedprioritert i hverdagen fordi jeg bruker tiden på så mye annet tøys. I 2011 skal lesing være en så prioritert aktivitet at jeg til sammen klarer å lese en bok hver uke, det vil si 52 bøker til sammen. Det burde ikke være vanskelig for en bokelsker som meg, men kommer likevel til å bli det.

Blogge: Jeg skal skrive innlegg om alle bøkene jeg leser. Det gjør jeg strengt tatt allerede, men jeg trenger å utfordre meg selv på det siden jeg jo tross alt kommer til å lese mer i 2011 enn i 2010. Jeg skal også prøve å utvide bloggrepertoaret ved å blogge om bøkene jeg kjøper og andre ting som handler om bøker, for eksempel tv-serier og filmer jeg ser som er basert på bøker jeg har lest.

Kommentere blogger: Jeg er altfor dårlig til å kommentere andres blogger, selv om jeg synes det er utrolig gøy og inspirerende å lese andres innlegg og jeg lærer masse av det. I 2011 skal jeg skjerpe meg på det. Jeg skal dessuten prøve å lage en utfordring til andre bloggere, men må komme på noen festlige spørsmål først.

Anbefalinger fra andre: Jeg har allerede oppdaget flere bøker fra andre bloggere som jeg bare måtte skaffe meg, mens andre innlegg har inspirert meg til å lese bøker jeg allerede hadde liggende. Mine nyanskaffelser basert på tips fra andre bloggere er så langt Alltid Alice av Lisa Genova og Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. Jeg skal anskaffe meg flere bøker anbefalt av andre bloggere i 2011, selv om jeg ikke nødvendigvis rekker å lese dem i 2011.

Lese, ikke kjøpe: Jeg elsker å kjøpe bøker, men kjøper altfor mange. Ikke minst kjøper jeg flere bøker enn jeg har plass til. Problemet er strengt tatt ikke pengene som går med, siden bøker er en knakende god investering. Men med samboer som jobber i forlag og liten leilighet, er det rett og slett ikke plass til så mye mer før vi må kaste senga for å sove på bokstabler. For å forhindre at det hoper seg voldsomt opp, får jeg ikke lov til å kjøpe flere bøker enn det jeg klarer å lese. Gled deg til å se hvordan jeg klarer å kombinere denne utfordringen med den over.

«Off the shelf»: Dette var en utfordring jeg hadde planlagt før jeg leste om den hos Bokelskerinnen. Jeg pleier å notere hvilke jeg bøker jeg kjøper i løpet av et år, som en måte å forhindre at jeg går helt amok og kjøper alt jeg har lyst på. Det virker, men bare litt. Uansett har bøkene hopet seg opp gjennom årene, og det er mange bøker som nå har blitt stående i hylla i nesten ti år uten at de har vært særlig prioritert av den grunn. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg i 2011 skal lese alle bøkene jeg kjøpte i 2000 (jada, det står to tusen), som jeg ennå ikke har lest. Dette gjelder: Greven av Monte Cristo av Alexandre Dumas, Benoni og Rosa av Knut Hamsun, Ukjent soldat av Väinö Linna, og Forfengelighetens fyrverkeri og En helstøpt mann av Tom Wolfe. Siden tre av bøkene er ordentlige mursteiner, har jeg av tidsmessige hensyn aldri kommet i gang med dem, selv om jeg tror at jeg kommer til å like dem.

Hvis jeg lykkes med denne utfordringen, skal jeg fortsette med bøkene jeg kjøpte, men ikke leste, i 2001 etterpå, det er femten stk: Fire av Knut Hamsun, Nick Hornby, Olav Duun, Albert Camus, Shakespeare, to av Isabel Allende, Agnar Mykle, Karen Blixen, Homer, James Joyce og Robert Musil.

Debutanter: Jeg deltar mer enn gjerne på Bokelskerinnens debutant-utfordring, og gleder meg til å se oversikten over alle debutantene for 2010 og 2011. Der skal det nok være mye spennende å velge mellom. Kanskje oppdager jeg også nye forfatterskap som jeg ønsker å følge videre.

Sjanger-utfordring: Romaner har alltid vært min favorittsjanger. Nettopp derfor skal jeg lese mer drama, noveller og lyrikk i 2011. Bokhyllen min er full av Shakespeare, Ibsen, Tennessee Williams, Anton Tsjekhov, Emily Dickinson, Haldis Moren Vesaas og Inger Hagerup, men i 2011 skal jeg prøve å få lest noe av det også.

Klassikere: Jeg elsker klassikere og trenger ikke utfordre meg selv til å lese dem. Tvert imot burde jeg hatt utfordret meg selv til å lese mer samtidslitteratur, men det får bli i 2012 i stedet (unntatt debutantene, da). Inspirert av boken 1001 bøker du må lese før du dør har jeg imidlertid bestemt meg for å systematisere lesingen av «must reads» bedre. Boken inneholder også nyere bøker som ennå ikke er klassikere, men foreløpig «kun» anses for å være gode, så dette blir ikke bare antikvarisk lesning. Jeg skal derfor lese tolv bøker som er nevnt i den boka, en i måneden. Heldigvis overlapper mange av bøkene fra «off the shelf»-utfordringen med denne utfordringen.

Lesedagbok: Den siste utfordringen jeg gir meg selv er kanskje den største. Jeg har nemlig bestemt meg for å føre en slags lesedagbok, hvor jeg skriver hva bøkene jeg leser får meg til å tenke på. Dette må ikke forveksles med å blogge om det, for en lesedagbok er mye mer privat, og kan gi plass for tanker og innfall helt ukritisk og spontant. Mange av tankene vil nok ende opp i bloggen i bearbeidet versjon. Målet med denne utfordringen er likevel å bevare inntrykket av hva en bok betydde for meg da jeg leste den, som frem til nå dessverre har gått i glemmeboken.