Stikkord: Korsene

Ian McEwan, Jeffery Deaver og vampyrromantikk

Noe av det beste med å komme hjem fra ferie, er at det blant store bunker regninger og reklame ligger en og annen bok og venter på meg. Selv om leseprogrammet for de nærmeste månedene er helt fastspikret og lite fleksibelt, er det lov å glede seg til roligere tider.

Stadig flere av bøkene på 1001-listen havner på ønskelisten min, selvfølgelig ti ganger raskere enn jeg klarer å lese dem. Nå har jeg skaffet meg Ian McEwans Om forlatelse (Atonement) til spottpris fra Bokklubben. Jeg klarer å holde meg unna de nyeste hovedbøkene, men er sjanseløs mot de eldre til nedsatt pris. Denne boken tror jeg at jeg har hørt mye bra om, uten at jeg helt kan huske hvem, hva og hvorfor.

En dramatisk hendelse en varm sommerdag i 1935 danner utgangspunktet for denne romanen. Cecilia og Robbie, som har kjent hverandre fra de var små, blir ofre for den 13-årige Brionys ustyrlige fantasier. Briony begår en forbrytelse som hun resten av livet kommer til å forsøke å bøte på.

Jeg håper boken er mindre slapp og intetsigende enn baksideteksten. En bok som høres atskillig mer actionfylt ut, om enn mindre minneverdig, er Jeffery Deavers Korsene:

En politimann ute på patrulje får plutselig øye på noe merkelig i veikanten. Noen har satt opp et hjemmelaget kors, et minnesmerke med en dato skrevet på et pappstykke. Men korset er ikke satt opp for å minnes noe som allerede har hendt. Datoen er neste dag. Den dagen finner politiet en savnet tenåringsjente i bagasjerommet på en bil. Hun er etterlatt der for å dø. Etterforsker Kathryn Dance blir satt på saken. Offeret fører henne på sporet av en ondskapsfull blogg, og jakten på den skyldige foregår både i den virtuelle og den virkelige verden. Og etter hvert dukker det opp flere kors.

Dette ville hørtes ut som en ypperlig bok å lese en sen og skummel høstkveld hadde det ikke vært for at jeg leste ut første bok om Kathryn Dance, Sovedukken, i går. Den var såpass langtekkelig og forutsigbar (til Deaver å være, riktignok) at Korsene får ligge langt nede i bunken til jeg glemmer inntrykket fra Sovedukken. Da stoler jeg mer på at J. R. Wards Evig elskede blir en hit i høst:

Rhage er en av brødrene i Den sorte dolks brorskap. Han er meget lideskapelig, både når det gjelder å krige og å elske. Men det hviler en forbannelse over ham, en forbannelse han frykter skal gjøre ham til en fare for seg selv og sine venner. Mary Luce kastes inn i vampyrverdenen, og blir fort avhengig av Rhages beskyttelse. Hun er ikke ute etter kjærlighet. Men da tiltrekningen mellom henne og Rhage ikke er til å ta feil av, starter en kamp for forholdet deres. Og idet fiendene deres nærmer seg, må Mary Luce kjempe for evig liv sammen med mannen hun elsker.

Første bok i serien om Den sorte dolks brorskap har jeg skrevet om her. Jeg ser frem til enda en «Me Tarzan, you Jane»-bok midt blant høstens noveller, skuespill, dikt, debutanter og lesesirkelbøker. Hvis jeg skal bedømme ut fra hvor mange som kommer innom bloggen min etter å ha søkt på denne serien, er det flere enn meg som skal velte seg i vampyrromantikk i høst.

Ellers forbereder jeg meg til høstens første lesedugnad, som sannsynligvis blir neste helg. Til sammen blir det 24 timer med intensiv lesing, fordelt over to dager. Jeg planlegger først og fremst å lese Karen Blixens Den afrikanske farm, og kanskje en del noveller. Hvis jeg ender opp med å lese mer enn jeg har tid til å blogge om, er det bare å forberede en tilsvarende bloggedugnad et par uker senere. Det blir en litterær høst, med andre ord. Jeg gleder meg allerede!