Stikkord: Joyce Carol Oates

Hamsun, Atwood og nytt i bokhyllen

Det har foreløpig vært en laber start på leseåret 2011 for min del, siden jeg fortsatt sliter litt med å engasjere meg i Knut Hamsuns Benoni. Jeg har kommet ca halvveis, og håper stadig at det skal skje noe som får meg til å sette opp tempoet. Men hver kveld oppdager jeg andre ting som er mye morsommere enn å lese Benoni, og jeg har sett første og andre sesong av «Friends» denne uken. De ti sesongene var julegave fra svigermor og svigerfar, og jeg kan ikke si annet enn at de åpenbart har større innsikt i mine fritidsinteresser enn jeg har selv. Men: Jeg har lest årets første novelle. Valget falt på Margaret Atwoods «Significant Moments in the Life of My Mother», og jeg synes Boklesebloggens forslag om å lese 52 noveller i år er en strålende idé.

Jeg har allerede rukket å utvide boksamlingen med tre bøker (!) i 2011, men det skal sies til mitt forsvar at det skyldes hovedbøker fra Bokklubben som har hopet seg opp mens jeg var på juleferie. Den første er Honoré de Balzacs Far Goriot, som jeg allerede har lest, men nå også eier i en praktfull guloransje utgave. Siden jeg har lest den, havner den heldigvis ikke i seksjonen for dårlig samvittighet i bokhyllen min.

De andre nye bøkene er Det jeg elsket av Siri Hustvedt og Niagara av Joyce Carol Oates – to bøker som jeg allerede har notert på leselisten for 2011. Jeg har ikke lest noe av verken Hustvedt eller Oates før, men har hørt mange lovord. Jeg regner derfor med at dette er en gylden anledning til å bli kjent med to nye forfatterskap. Baksidetekstene høres unektelig lovende ut, og noe mer spenstig enn Hamsun:

Det jeg elsket handler om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje. Begge parene får en sønn. De er jevngamle og alltid sammen. Tilsynelatende lever de to familiene i en god balanse mellom foreldrenes intellektuelle og kunstneriske virksomhet og kjærligheten mellom de voksne og mellom foreldre og barn.

Så faller alt i grus. De voksnes erkjennelse av tilværelsen kan ikke forberede dem på hvordan livet plutselig omkalfatres når ulykken rammer. Sorgen erstatter kjærligheten. Er da kunsten nok til å fylle livet?

Niagara:

En mann klatrer over rekkverket ved Niagarafallene og kaster seg ut i fossen. Gilbert Erskine er nygift, det er dagen etter bryllupet, og hans unge kone ligger og sover i hotellets store bryllupssuite. Slik begynner historien om Ariah, Enkebruden. Det er en historie som spenner over nesten tre tiår og blir til en stor fortelling om foreldre og barn, familiehemmeligheter og samfunnsmotsetninger.

Joyce Carol Oates har skrevet en fascinerende roman der neddyssede skandaler, korrupsjon og mord spilles ut i et intenst drama med Niagarafallene som bakgrunn.

Noen som har lest en eller begge bøkene? Eller noe annet av Siri Hustvedt og/eller Joyce Carol Oates?