Stikkord: Jane Austen

Hamsun, Flaubert og Austen

Jeg innleder denne leseuken med å gi bloggen en ansiktsløftning. Selv om det forrige temaet var veldig rosa, likte jeg at den store skriften gjorde innleggene lesbare og oversiktlige. Det er viktig for en blogger som ikke liker å fatte seg i korthet, men likevel ikke vil gi leserne hodepine. Så leste jeg i går for første gang beskrivelsen av det rosa temaet, og oppdaget til min store forskrekkelse at stikkordene var wedding, rustic, old og dignified. Jeg har altså valgt det bloggtemaet som sannsynligvis er beregnet på gamle damer. Muligens gamle damer som blogger om planleggingen av sitt femte bryllup. Siden det er en hel mannsalder til jeg kan begynne å blogge om geriatriske temaer med verdighet, og aldri kommer til å blogge om bryllup, var det bare å finne noe annet. Valget falt på dette temaet. Fint? Stikkordene er business, conservative, corporate og clean. Mye, mye bedre. Konservativ? Kanskje. Pensjonist? Nei.

Det første av årets seks slag mot Knut Hamsun ble vunnet på overtid forrige uke, da jeg endelig fullførte Benoni etter å ha strevet med å komme ordentlig i gang med den i ukevis. Boken var for så vidt verdt strevet, og bra nok til at jeg gikk rett i gang med Rosa. Den tar opp tråden der Benoni slutter. Siden begge bøkene er blant de som har stått lengst på vent i bokhyllen min, er det et lite skritt for menneskeheten, men et stort skritt i Min Kamp mot angstfremkallende bøker.

Forrige ukes novelle var Nathanael Hawthornes «Wakefield», som jeg allerede har rukket å blogge om. Denne ukens utvalgte novelle er «En enkel sjel» av Gustave Flaubert, også den er hentet fra novellesamlingen Karavane.

Boksamlingen er siden sist blitt utvidet med den norske oversettelsen av Jane Austens Mansfield Park, en bok jeg hadde glemt å føre opp på listen for 2011 under klassikere. Jeg har boken på originalspråket allerede, men kom til å tenke på at det ofte er slitsomt å begynne Austen-lesingen på engelsk fordi hun skriver så omstendelig. Med den norske oversettelse i bakhånd kan jeg veksle litt mellom dem hvis det går for trått. Dessuten hadde Bokklubben den på salg til 59 kr, og jeg sier ikke nei takk til en innbundet bok for prisen av en halvliter.

Mansfield Park:

Fanny Price flytter fra enkle kår i Portsmouth til sine rike slektninger på det elegante godset Mansfield Park. Både på grunn av sin beskjedne bakgrunn og sitt stillferdige vesen blir hun en outsider i den fornemme familien Bertram. Familiefaren, Sir Thomas Bertram, er bortreist, og ungdommene rår grunnen alene. Mary Crawford og hennes bror Henry besøker godset. De bringer med seg en smak av storbylivet i London, av flørt og sanselighet som står i skarp kontrast til de solide verdier livet på Mansfield Park er tuftet på. Krisen uteblir da heller ikke, med dramatiske følger for flere av beboerne.

Hvordan er denne boken sammenliknet med de andre Austen-romanene?

Signe leseuken, folkens!

Stolthet og fordom

Stolthet og fordom er kjent for å være en av de mest romantiske av verdenslitteraturens klassikere. Kjærlighetshistorien mellom Elizabeth Bennet og Mr Darcy vil utvilsomt få den romantisk anlagte leser til å sukke av fryd over forviklingene underveis, og den eksemplarisk lykkelige slutten. Den rike ungkaren Mr Bingley ankommer landsbyen Meryton på utkikk etter et herskapelig sted å bo. Med seg har han den enda rikere vennen sin, Mr Darcy. Bingley blir umiddelbart populær i landsbyen for sitt gode humør og vinnende vesen, mens Darcy klarer å tirre på seg de fleste på grunn av sin arrogante kjølighet. Kjærlighet oppstår mellom Bingley og Elizabeths eldre søster Jane, og Elizabeth må tilbringe mye tid sammen med Darcy for sin søsters skyld, uten at hun liker ham noe bedre av den grunn. Det skal flere misforståelser, falske rykter, avsløringer og grundig selvransakelse til før Elizabeth innser at hun kan ha tatt svært feil av ham. Men da har hun allerede sagt tvert nei til å gifte seg med ham.

Karakteristisk for Jane Austens romaner er at de handler like mye om penger som om kjærlighet, og det er alltid et spenningsforhold mellom karakterer fra ulike sosiale klasser. Austen er anerkjent for sine skarpe og vittige observasjoner, og evne til å skildre både troverdige hovedpersoner og humoristiske, mer karikerte bifigurer. Bøkene hennes kan leses også for sine analyser av overgangen fra det aristokratiske, strengt hierarkiske engelske samfunn, til det gryende individualistiske og industrialiserte samfunnet med svekket adel og noe større klassemessig mobilitet. Det England på 1800-tallet som Charles Dickens skildrer i sitt forfatterskap, er i emning i Austens romaner.

Problemene som oppstår mellom Mr Darcy og Elizabeth, Mr Bingley og Jane, er klart forankret i samfunnet de lever i – slik tilfellet også er i Austens Fornuft og følelse. Det kan være lett for en moderne leser å overse at restriksjonene for en kvinne i romanens univers er sterke, og at et lite feiltrinn kan koste henne en trygg fremtid. Det handler ikke nødvendigvis om å finne den store kjærligheten; det er blodig alvor. Likevel kalles Austen sjelden en feminist, siden den lykkelige slutten i romanene hennes langt på vei bidrar til å bekrefte den bestående samfunnsorden.

Som i en ekte klassiker, er det likevel et tidløst preg over sannhetene i romanens univers, som i bokens aller første setning: «It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.” Påstanden har neppe gått ut på dato.

Jeg leser, altså er jeg – del II

Hvilken romanfigur skulle du ønske du var?

Frøken detektiv! I motsetning til andre amerikanske tenåringsjenter, som går på skole, dagdrømmer om kjærester og baker boller, er Nancy Drew alltid «på eventyr», det vil si fakker skurker med hatt og frakk og hjernen full av lumske planer. Hun er en modig og tøff ung dame; et handlingens menneske som stikker nesen sin i alt som er farlig uten å miste nattesøvnen av den grunn. Dessuten eldes hun nesten ikke. Etter å ha løst bortimot tredve mysterier er hun bare blitt to år eldre, og politiet i den lille byen River Heights synes fortsatt ikke det er noe merkelig ved at en sekstenårig blondine fanger flere forbrytere enn dem – gratis. At man ikke eier et fnugg av troverdighet er sannelig en liten pris å betale for å være et supermenneske.

Hvilken romanfigur minner mest om deg selv?

På en god dag deler jeg Jane Eyres nyttige, men noe utspekulerte evne til å kunne fremstille mine dårlige sider slik at de fremstår som gode egenskaper. På en dårlig dag kan jeg nok minne om Tussi i Hundremeterskogen, som er så til de grader pessimistisk at den tragiske svartmalingen av verden bikker over i det ufrivillig komiske.

Hvilken tittel gir deg gåsehud?

Flere av de norske titlene på Agatha Christies bøker: Kom til meg, død. Brevet som drepte. Snikende død. Guds kvern maler langsomt. Grøssende herlig.

Nevn minst tre bøker du ikke klarte å legge fra deg.

Jeg leste Birger Baugs Straff for et par uker siden, og den slukte jeg nesten uten pause. Hvorfor skal jeg si så fort jeg får somlet meg til å skrive et innlegg. Andre krimbøker jeg ble helt oppslukt av er Rødstrupe av Jo Nesbø og Da Vinci-koden av Dan Brown. Blant klassikerne var Jane Eyre og Pride and Prejudice besettende leseropplevelser. Bøkene om Julie av Anne Karin Elstad. Og Arvesynd-serien til Anne Lise Boge.

Nevn tre bøker du irriterte deg over eller ikke orket å lese ferdig.

De bøkene jeg ikke orket å lese ferdig har jeg nevnt her. En bok jeg klarte å fullføre, men irriterte meg grenseløst over var Lady Chatterleys elsker av D.H. Lawrence. Jeg begriper ikke hvordan det er mulig å skrive så kjedelig om forbudt kjærlighet og seksualitet. Jeg kjempet så hardt for å lese den ferdig at jeg hadde lyst til å gi opp både litteraturen og kjærligheten etterpå. Moby Dick av Herman Melville har jeg lest halvparten av, men foreløpig ikke klart å fullføre (med vekt på foreløpig). Romanen har det desidert dårligste plottet jeg har hørt om noensinne: En mann mister beinet sitt til en hval og bruker resten av livet sitt (og seks hundre tettskrevne sider) på å finne hvalen for å ta hevn. Seriøst? Den vestlige kanons veier er uransakelige. Knut Hamsuns Pan var også en utfordring. Jeg brukte over en måned på å lese den, selv om den er superkort, og følte at jeg hadde kastet bort tiden min etterpå. Jeg husker ikke noe fra handlingen, bare den ekle, irriterende følelsen av å kjempe med hver bidige setning.

Har du leseritualer?

Nei, til tross for at jeg stadig prøver å innføre noen. Det nærmeste jeg kommer, er at jeg må lese de nyeste bøkene av Janet Evanovich og Patricia Cornwell hver sommer, i den rekkefølgen. Ellers blir det ikke sommer. Jeg har veldig lyst til å ha et fast ritual hvor jeg leser et par timer på sengen hver kveld før jeg sovner, men har oppdaget at kvelden er for kort og at det går altfor mange middelmådige programmer på tv.

Hva synes du om at gode bøker blir filmatisert?

Jeg er generelt positiv til at bøker filmatiseres, men ikke nødvendigvis at de gode bøkene blir det. Det skal ikke mye til før det blir helt, helt feil, spesielt fordi mange filmatiseringer skjer i Hollywood, hvor det er viktigere at skuespillerne ser unge og pene ut, enn at de er i stand til å forstå hva de driver med. Men jeg er veldig positiv til BBCs produksjoner, de er alltid glimrende.

Har du en favorittfilmatisering?

BBCs Pride and Prejudice fra 1995. Den ER Jane Austens roman, og jeg har aldri sett maken til vellykket casting. Colin Firth er selvsagt den perfekte Mr Darcy, men alle skuespillerne er fabelaktige, spesielt den usedvanlig tåpelige og taktløse moren og den sleske og innsmigrende Mr Collins. At den er filmatisert på nytt med Keira Knightley i hovedrollen som Elizabeth Bennet er over min fatteevne. Elizabeth er en dannet, intelligent og behersket ung dame som oser av integritet, et ord jeg mistenker at den fnisende og trutmunnede Keira Knightley ikke klarer å stave engang.

Takk til Silje for å ha laget gode spørsmål, og til Beate for videresendt utfordring! Jeg gir herved utfordringen videre til deg som leser dette og ennå ikke har besvart spørsmålene. Gi gjerne beskjed når du har lagt ut dine svar.