Stikkord: Harry Potter

Påskelesning, nye bøker og lesesirkelen 1001 bøker

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor nordmenn holder påskeferien mer hellig enn det katolikkene gjør, men det begynner å demre for meg at vi kanskje bare har forvekslet ordet feire med ferie. Og ferie liker vi. Inntil i dag trodde jeg i hvert fall at lesing og blogging bare var gøy, og at påskeferie er en god anledning til å drive med begge deler. Der tok jeg feil. Hjernen min er nå ugjenkallelig i feriemodus, og jeg klarer i beste fall å brodere litt. Joda, du leste riktig. Sunne, norske husmorinteresser til felles glede og nytte. Men en beskjeden oppdatering blir det likevel.

Forrige uke leste jeg første Harry Potter-bok og likte den ganske godt. Grunnen til at jeg ikke ble helt fra meg av begeistring over Harry Potters eventyr i denne omgang, er at jeg tror det hadde vært morsommere å lese boken sammen med et barn i passende alder (eventuelt å være et barn i passende alder). Jeg er kanskje bare tredve år, men jeg har til tider mentalitet (og fritidsinteresser) som en svært gammel dame. Men jeg kommer definitivt til å lese resten av bøkene. Bare ikke akkurat nå.

Siden jeg visste at jeg ikke kunne kjøpe bøker i påskeferien, benyttet jeg anledningen til å hamstre bøker i forrige uke. Jeg skulle gjerne tatt en gjennomgang som vanlig, men skjemmes for mye av mangelen på impulskontroll til å dvele ved det. Derfor nøyer jeg meg med å ramse opp: Agatha Christies Snikende død og Guds kvern maler langsomt, John Boyles Mytteriet på Bounty, Henri Charrières Papillon, Alistair MacLeans Ørneredet og Hans Olav Lahlums Menneskefluene. Det ser ut til at jeg er på god vei inn i en slags maskulin action/eventyr-fase. Det skal bli spennende å finne ut hva den gamle broderende damen vil synes om mytterier, fengselsflukter, innbrudd i Nazi-festninger og drap i lukkede rom. Heldigvis fikk jeg bøkene billig, men jeg må snart ut på en runde i borettslaget for å spørre om noen av naboene mine har en ledig hyllemeter eller to å leie ut.

En stor del av min ambisjon om en bloggende påske gikk ut på å lage en egen side for lesesirkelen hvor de 1001 +++ bøkene skal leses. I morgen, i morgen, men ikke i dag. Men jeg har endelig landet på hvilke bøker jeg vil starte med: Marguerite Duras’ Elskeren (bloggdato 20. mai) og Raymond Chandlers Det lange farvel (bloggdato 15. juni). Hvis du har lyst til å lese en eller begge bøker og/eller være med på å krysse av på din egen liste, er det bare å bli med i lesesirkelen. Mer info kommer på siden jeg skal lage en annen dag.

Begge bøkene er veldig korte (henholdsvis ca 120 og 200 sider) og det var en avgjørende faktor i utvelgelsen.  Det gir nemlig svært god selvtillit å kunne stryke et par titler på kort tid. At god selvtillit er et must i denne ambisiøse utfordringen skjønte jeg da jeg traff fetteren min på flyplassen forleden. Han lo bare da jeg fortalte om planen om å lese alle de 1001 bøkene (jeg holdt klokelig kjeft om de par hundre tilføyelsene), til tross for at jeg faktisk har lest 75 allerede (og mange av de lange og vanskelige, som Tristram Shandy og Moll Flanders). Men om ca femti års tid skal jeg nok få siste ord i den saken.

God påske til dere alle sammen!

Gode bøker, nytt i bokhyllen og lesesirkel

For første gang i år leste jeg forrige uke to bøker fra begynnelse til slutt. Ikke bare det, men bøkene var veldig gode. Hvis jeg hadde hatt for vane å gi terningkast, ville jeg ikke havnet under femmeren på noen av dem. Bøkene det er snakk om er Birger Baugs andre kriminalroman Paradis tapt, hvor plottet er lagt til Oslos tunge rusmiljø. Utrolig spennende bok, og umulig å legge fra seg. I går begynte jeg på Karine Nyborgs novellesamling Ikke rart det kommer kråker, som er andre debutant ut i debutantutfordringen. Og jeg klarte faktisk ikke å legge den heller fra meg før jeg hadde lest alle novellene. Glimrende samling, så det er bare å sikre seg et eksemplar hvis man ikke allerede har den. Anmeldelse av begge bøkene kommer om ikke lenge, så fremt jeg fortsatt har ånden over meg.

Siden jeg var så godt i gang i går, begynte jeg likeså godt på Harry Potter og de vises stein før jeg la meg. Og har allerede rukket å lese en god del om McSnurp og Humlesnurr og Voldemort. Her går det unna! Det må være våren.

Noe nytt i bokhyllen ble det også forrige uke. Jeg fikk enda en hovedbok i Bokklubben (er det hovedbøker annenhver uke nå?), denne gangen var det en av Colin Dexters kriminalromaner om Inspector Morse. Veien gjennom skogen heter den. Min mor er den personen jeg kjenner som har lest mest krim, og hun er stor fan av Colin Dexter. Derfor tror jeg at dette er enda en god kandidat til påskekrimmen, selv om jeg nå begynner å bekymre meg for overvekt på flyet. Note to self: Husk kredittkort.

Andre nye bok er Gjørme – En kjærlighetshistorie av romandebutant Øyvind Strand, som Aroundbooks skrev helt uimotståelig om for noen uker siden. Jeg måtte i hvert fall bare ha boken, og nå er den min.

Jeg var bare en liten gutt da jeg ble inntatt av redsel og dødsangst, og jeg var gjennomvåt, avkledd, lurt, overmannet og gjennomboret, og siden har jeg hatt en mer eller mindre konstant redselsfull og råtten smak i munnen, og det finnes ingen trøst, bare en loslitt drøm om Ina og Juni.

Først nå kom jeg til å tenke på at denne boken teller i debutantutfordring, så da ligger jeg an til å lese hele sju debutanter i år. Og kanskje blir det enda flere. Ikke verst.

Siste punkt på ukens agenda er at jeg har fundert litt på om jeg kanskje muligens skal opprette en slags samlesningslesesirkelgreie basert på boken 1001 bøker du må lese før du dør. Vagheten i formuleringen skyldes at jeg ikke har klart å bli enig med meg selv om hvordan den eventuelt kan organiseres. Å lese flere av de 1001 bøkene er et av mine litterære forsetter for 2011, men jeg har oppdaget at det er mye morsommere å lese bøker noenlunde samtidig med andre.

Samlesningslesesirkelgreia vil kunne fungere omtrent slik: Jeg annonserer god tid i forveien at jeg skal starte på en av bøkene som er nevnt på listen. Jeg kommer til å velge en bok som er med på 2006/2008/2010-listen pluss den norske utgaven. Først og fremst skal jeg velge ut bøker som finnes i norsk oversettelse, og som enten er forholdsvis korte eller blir regnet som lettleste/underholdende. Det blir med andre ord IKKE Robert Musils Mannen uten egenskaper. Siden jeg utvilsomt er blant de tregeste bloggerne, vil nok alle som ønsker å bli med ha god tid til å kjenne etter om de vil lese boken, skaffe seg et eksemplar, og lese ut boken innen fristen. Og man trenger selvsagt ikke være med på alle bøkene. Min oversikt over bøkene finner du her. Jeg kommer tilbake etter hvert med det som forhåpentligvis er en mer håndfast plan.

I mellomtiden: Ha en inspirerende og flott leseuke!

Ukens lesning, Undset og Harry Potter

I uken som gikk leste jeg den mest fengende boken jeg har lest på flere år, nemlig Alltid Alice av Lisa Genova. Stikk i strid med hva jeg lovet meg selv, ble jeg liggende våken til langt på natt for å lese den ferdig, noe jeg ikke har gjort siden Hodejegerne av Jo Nesbø holdt meg våken for et år siden. Den var helt fantastisk fra begynnelse til slutt, og er en roman jeg unner flere lesere å oppdage. Forhåpentligvis kommer du til å skjønne hvorfor når du leser den.

Jeg fikk endelig fullført novellen “Herre og dreng” av Leo Tolstoj, og er mildt sagt forundret over at jeg leste ut en hel roman på kortere tid enn jeg brukte på den novellen. Hva kan jeg si? Hvis du bråkjekt har tenkt deg ut på tur i fjellheimen i nærmeste fremtid, kan novellen bidra til å minne deg på hvorfor det er fornuftig å kunne sine fjellvettregler. Skildringen av to menn og en hest i en snøstorm var intet mindre enn angstfremkallende. Men det var utmerket litteratur.

Etter Ellikkens glimrende innlegg om Sigrid Undset i romjulen ble jeg inspirert til å lese mer av damen som ga meg en av mine virkelig store leseropplevelser med Kristin Lavransdatter. Jeg fikk Fru Marta Oulie, Den lykkelige alder og Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis i samlet utgave som hovedbok i Bokklubben for noen år siden, og startet friskt på den etter Alltid Alice. Nå angrer jeg litt på at jeg ikke valgte mer lettbeint underholdning etter en så opprørende bok, for Sigrid Undset er en forfatter som krever tilstedeværelse og konsentrasjon. Men det er virkelig god litteratur. Siden Den lykkelige alder er en novellesamling bestående av fire noveller, tar jeg en liten pause fra novellene i Karavane for å konsentrere meg om dem.

Etter mange års motstandskraft har immunforsvaret mitt endelig bukket under for Harry Potter-feberen, og forrige uke kjøpte jeg første bok, Harry Potter og de vises stein. Jeg har aldri hatt noen motforestillinger mot bøkene tidligere; jeg er bare veldig, veldig treig til å kaste meg over litterære snakkiser. Inntil jeg plutselig, helt uten videre, får blod på tann. Det er forresten en av grunnene til at du finner så få omtaler av ny, norsk litteratur på bloggen min. Jeg venter som en gjedde i sivet på at tidens gang skal luke ut de bøkene det er verdt å lese fra de som blir fort glemt. Sånn blir det når man leser i snegletempo.

Harry Potter trenger neppe noen videre introduksjon, men får det likevel siden baksideteksten er så herlig:

Harry Potter har aldri vært en fremragende rumpeldunk-spiller på sopelime høyt over bakken. Han kan ikke trylle, har aldri hjulpet til med å klekke ut en drage, og har aldri hatt på seg en usynlighetskappe. Alt han kjenner til, er et trist liv hos teite onkel Wiktor og tante Petunia, og den ondskapsfulle fetteren Dudleif som har to rom – et ekstra til alle lekene sine. Harry bor i et kott under trappa og har ikke feiret bursdagen sin på 11 år. Men alt dette endrer seg når ei ugle leverer et mystisk brev med innbydelse til et utrolig sted som Harry – og alle som leser om ham – aldri vil glemme. For her får han venner og lever et magisk liv, men et skjebnesvangert møte venter på ham. Kan gutten med siksakarret i pannen leve opp til forventningene alle har til ham…?

Dette minner meg om Roald Dahls herlig absurde verden, selv om jeg går ut fra at Harry Potter-bøkene har sitt helt egne særpreg. Jeg har allerede store forventninger til boken og trenger strengt tatt ikke flere oppfordringer til å lese, men alle dere Potter-fans kan gjerne slå dere løs: Hva er fantastisk med Harry Potter, og denne boken spesielt?