Stikkord: Edvard Hoem

Nytt i bokhyllen og Don Quijote

Når man blogger om bøker får man mange hyggelige og morsomme kommentarer. Bokblogglesere ser ut til å være velsignet fri for trangen til å si: «Å ja? Så du likte den boken? Det er bare fordi du er STYGG!! Jeg HATER trynet ditt” til hverandre, i motsetning til blant annet rosabloggernes og Dagbladets lesere. Den kommentaren jeg hittil har ledd mest av fikk jeg fra Karinforrige ukesoppdatering. Hun etterlyste noe vantro hvilke bøker jeg hadde kjøpt siden sist; prøvde jeg muligens å underslå at jeg hadde utvidet dødsboet, og hadde hun nå ødelagt hele opplegget mitt? Men det er faktisk HELT SANT! Jeg kjøpte ingen bøker uken etter påske!

Før du rekker å tenke at det var da voldsomt til selvdisiplin, kan jeg berolige deg med at det var fordi jeg var bortreist. Forrige uke var jeg imidlertid på plass i Oslo igjen, og klarte å utvide dødsboet med hele fire nye bøker. Men det var likevel ikke snakk om å gå amok, for alle bøkene kom i hus av mer eller mindre fornuftige grunner.

Edvard Hoems Mors og fars historie var for eksempel hovedbok i Bokklubben, og som jeg har nevnt før: Det er noe helt annet å være en aktiv bokkjøper som trykker på knapper, enn å være en passiv bokkjøper hvis eneste last er at hun lar være å trykke på knapper. Dessuten er Bokklubben i krise, så jeg liker å tenke på meg selv som en slags velgjører som mottar gratis bøker som takk for de sjenerøse pengegavene jeg donerer.

Baksidetekst: Edvard Hoem skriv om det foreldra hans ikkje snakka om, korleis mor hans og far hans trefte kvarandre i 1945, og kva det var som førte til at akkurat dei slo seg i lag. Edvard Hoems far var lekpredikant og heldt i krigens år 1940-45 meir enn sju hundre møte i det han kalla Dalenes dal, Gudbrandsdalen. Mora var kokke på Fåberg pleiehjem, og ho fekk ei dotter med ein tysk soldat i 1945. Ingen ville vel ha trudd at lekpredikanten og kokka ville finne kvarandre.

Noen som har lest? Dette er en bok jeg ikke ville kjøpt selv, men som jeg likevel nå er den (litt skeptiske?) eier av. Andre bok er kanskje et enda mer fornuftig kjøp, for det er Nadine Gordimers Bevareren. Den skal leses til Labbens lesesirkel, og er derfor omtrent like nødvendig å kjøpe som en pensumbok i et yndlingsfag. Hvis ikke måtte jeg ha stått over lesesirkelen, og da hadde Labben blitt svært lei seg. Nei, det går ikke, boken måtte kjøpes!

Baksidetekst: Bevareren, det er Mehring – fremgangsrik forretningsmann. Han er gift, har en voksen sønn, elskerinne, luksusbolig i byen og gård på landet som han kan holde gående uten økonomiske oppofrelser. Og han er innstilt på å forsvare, koste nesten hva det koste vil, sin privilegerte livsform. Mehring er ingen ond mann, han behandler de farvede han har i sitt brød med patriarkalsk vennlighet, og han har distré omsorg og interesse for sine omgivelser. Allikevel er han ikke elsket, ikke av konen, ikke av elskerinnen, og selv er han ute av stand til å utvikle dypere følelser for menneskene omkring seg. Det eneste han føler seg virkelig ett med er Afrika. Men en ukjent farvet mann som man finner død på gården stiller plutselig et spørsmålstegn ved Mehrings rett til Afrikas jord.

Dette er en bok jeg ikke ville ha kjøpt hvis det ikke var for lesesirkelen til Labben, men det gir meg gode assosiasjoner til studietiden, da jeg plutselig oppdaget fantastiske nye forfatterskap gjennom pensumlitteraturen. Nadine Gordimer er uansett en forfatter det er på høy tid at jeg leser noe av.

Tredje bok var noe mye hyggeligere enn et fornufts- eller impulskjøp; det var en gave fra Beate. Vi falt begge to pladask for Lisa Genovas debutroman Alltid Alice, som du kan se av både Beates og min anmeldelse. Vi var derfor spent da Genovas andre bok, Left Neglected, ble utgitt for et par måneder siden. Men Beate ble veldig skuffet over boken, av grunner du kan lese her, og ville derfor gi bort boken.

Baksidetekst: Sarah Nickerson is like any other career-driven supermom in Welmont, the affluent Boston suburb, where she leads a hectic but charmed life with her husband Bob, faithful nanny, and three children – Lucy, Charlie, and nine-month-old Linus. […]  A self-confessed balloon about to burst, Sarah miraculously manages every minute of her life like an air traffic controller. Until one fateful day, while driving to work and trying to make a phone call, she looks away from the road for one second too long. In the blink of an eye, all the rapidly moving parts of her jam-packed life come to a screeching halt. A traumatic brain injury completely erases the left side of her world.

Tusen takk for bok, Beate!

Siste nye bok er faktisk en lydbok, noe som er sjelden vare her i gården. Jeg har kjøpt Cervantes Don Quijote på lydbok etter å ha prøvd meg på papirutgaven to ganger uten å komme lengre enn til side 200. Lydboken varer 40 timer og 24 minutter, og jeg må si at det er en veldig forlokkende tanke å kunne fullføre en murstein i løpet av til sammen to knappe døgn. Hvis dette funker, og det skal det, vil jeg skaffe meg lydbokversjonen av både Melvilles Moby Dick og Dantes Den guddommelige komedie, for det er virkelig den eneste muligheten jeg ser til å komme gjennom dem. Klassikere på lydbok er jammen en god idé, og de er slett ikke dyre. Jeg fant mine her.

Nå skal jeg ut i solen og lese et eller annet. Jeg tror faktisk det blir Buddenbrooks, for det er noen uker siden jeg leste i den sist. Og så er det på tide å annonsere neste ukes store begivenheter. På tirsdag er det selveste 17. mai, noe jeg går ut fra at de fleste vet. Men på onsdag 18. har jeg bursdag, og torsdag 19. feirer jeg ettårsdagen for Lines bibliotek. Hvordan all denne herligheten skal feires aner jeg fortsatt ikke, så det er mulig det bare forbigås i all stillhet. Men feiringsforslag fra tidligere bokbloggjubilanter mottas med takk!

Ha en fortreffelig og lettlest uke!