Stikkord: An Illustrated History of the USA

Endelig ferie!

James AndersonMandag ble jeg ferdig med alt jeg hadde å gjøre før jul: Skriftlig eksamen på morgenen, julegavekjøp på ettermiddagen og koffertpakking på kvelden. Nå er jeg endelig klar for en skikkelig lat juleferie. Første punkt på listen over things to do er å ta igjen lystlesingen jeg har forsømt mens jeg leste til eksamen. Bøkene får imidlertid hard konkurranse av trangen til å sove. Det er mørketid i nord, og etter femten år i Oslo har jeg mistet den medfødte nordnorske evnen til å holde seg våken når det er natt nesten hele døgnet. Jeg testet ut lesingen i hiet mitt i går og fant ut at det beste jeg kunne få til var lesing og slumring i intervaller. Men jeg klarte likevel å lese ferdig en bok, og synes i grunnen at Saurons mørke utenfor vinduet gir den perfekte stemningen til å begynne på M.G. Lewis’ The Monk. Og i dag skal jeg endelig begynne å lese den, ikke bare si at jeg skal begynne å lese den, som jeg har gjort i tre uker nå.

(Beskjed til eventuelle innbruddstyver: I mitt fravær bevoktes leiligheten og biblioteket mitt av to livsfarlige katter med kvasse klør og en kattepasser som tar min kroppsvekt i benkpress. Prøv heller nabogården!)

Først og fremst må jeg klage litt på det jeg har brukt de siste par ukene på å lese, nemlig pensumlitteraturen i amerikansk kulturkunnskap. Generelt kan jeg nå slå fast at det er en dårlig idé å gå fra å studere litteraturfag, hvor pensumlitteraturen stort sett består av gode primærtekster, til kulturfag hvor pensum består av dårlige lærebøker. Hvis man har studert litteratur først kan man bare ikke unngå å se hvor svake lærebøkene faktisk er.

Jeg skulle lese Bryn O’Callaghan An Illustrated History of the USA og John Oakland & David Mauk American Civilization. An Introduction. Den første er en ren historiebok, mens den andre kombinerer historie med en oversikt over bl.a. politiske institusjoner og det økonomiske systemet. Begge bøkene skal ha kred for at de i mine øyne gir en nyansert fremstilling av amerikanernes gjøren og laden de siste fire hundre årene, der kritikk og forsvar er godt balansert. Jeg fikk inntrykk av at begge bøkene er skrevet fra et nokså liberalt perspektiv uten å fordømme mer konservative standpunkter. Da må leseren gjøre seg opp sine egne meninger, og det er bra. Men jeg har mye å utsette på dem likevel. An Illustrated History of the USA henvender seg til lesere som aldri har hørt om Martin Luther King eller Wall Street, og som ikke klarer å plassere Storbritannia på verdenskartet uten hjelp. American Civilization refererer derimot til Monroe-doktrinen og Cuba-krisen som om leseren allerede kjenner detaljene, og presterer å skrive om andre verdenskrig uten å nevne Adolf Hitler en eneste gang. Kapitlet som forsøker å forklare hvordan en amerikansk president blir valgt er bortimot uleselig.

Jeg foretrakk Illustrated History. Den er nesten rørende banal med hyppige formuleringer à la «this made the Americans very angry», «a man called John F. Kennedy did not like this» og «Wall Street is a street on Manhattan, New York surrounded by very tall buildings. People called stockbrokers work here buying and selling valuable pieces of paper called stocks.» Men med sine 140 illustrerte sider gir den likevel en god oversikt over greatest hits i amerikansk historie, og stoffet formidles entusiastisk og livlig. American Civilization er derimot hårreisende dårlig på formidling, og den er fryktelig rotete og uoversiktlig. I stedet for å behandle amerikansk historie kronologisk og samlet, er den delt inn i ca femten kapitler hvor historien er delt inn etter tema: Geografi, minoriteter, immigrasjon, det føderale systemet, utenrikspolitikk, økonomi, osv. Som om utenrikspolitikk ikke har noe med økonomi å gjøre, og det er mulig å skille mellom immigrasjon og minoriteter. Den oppstykkede fremstillingen skaper forvirring når leseren selv må prøve å oppdage sammenhengene som vitterlig finnes i historien, men som læreboken har gjort sitt aller beste for å skille fra hverandre. Men den mest utilgivelige synden er at boken klarer å gjøre spennende temaer dørgende kjedelig. Det eneste underkapitlet som var virkelig interessant, er det som redegjør for republikanernes og demokratenes historiske utvikling.

Ingen av bøkene burde ha vært pensum. De burde heller ha valgt en historiebok som er fire ganger så lang og henvender seg til en voksen leser med intellekt og allmennkunnskaper på universitetsnivå, og kombinert den med en velskrevet og lesbar bok som fokuserte mindre på historie og mer på amerikanske institusjoner og moderne problemstillinger. Pensum burde generelt ha vært mye større, istedenfor å være tilpasset studenter som synes at studentlivet er hardt nok i seg selv om man ikke må lese bøker i tillegg.

Sånn, da har jeg klaget ferdig. De neste ukene kan jeg heldigvis velge selv hva jeg skal lese, bortsett fra The Monk, som er lesesirkelplikt. De andre bøkene jeg rasket med meg på vei ut døra var Linda Eide Oppdrag Mottro, Christian Valeur Pusling!!!, Maria Lang Roser, kyss og døden og Alessandro Baricco Silke. Med andre ord ingen tungvektere. Dessuten kjøpte jeg min første bok i bokhandel på evigheter på Gardermoen, en bok jeg aldri har hørt om før: The Affair of the Bloodstained Egg Cosy av James Anderson. Det er en krimroman som skal være en blanding av Agatha Christie og P.G. Wodehouse. Forfatteren er sitert på baksiden: «I prefer villains to be nice, refined people, the sort who quote Shakespeare and knock off their nearest and dearest between rubbers of bridge.» Det kan bare ikke bli feil.

Ellers gleder jeg meg over at nettforbudet mitt nå er opphevet, sånn at jeg endelig kan begynne å blogge og lese andres blogger igjen. Jeg aner jo ikke hva som har skjedd i Blogglandia de siste ukene. For alt jeg vet har det brutt ut full krig om julegavetips og årets beste bøker. En virkelig god nyhet er at Ingalill har gjenopplivet prosjekt Norske Bokblogger igjen, for jeg har vært helt fortapt etter at Anita slettet den gamle nettsiden. De neste ukene planlegger jeg å skrive litt ymse innlegg, men det viktigste blir et misjonsblogginnlegg om neste års lesesirkel. Kåringen av årets beste og dårligste bøker og en gjennomgang av hvilke bøker som har vært mest populære på bloggen min i år får jeg vel i rettferdighetens navn vente med til året er slutt, i tilfelle det skjer store ting de neste ti dagene.

Ha en flott førjulstid så lenge!