Stikkord: Øyvind Strand

Øyvind Strand – Gjørme. En kjærlighetshistorie

«Jeg finner ikke mening i noe som helst, glede gjør meg ikke glad, og det triste er blitt gørr kjedelig og dagligdags, som melk og brød og savn og søvn og mangel på søvn og presset fra en besværlig, voksende prostatakjertel, men jeg har skjønt, om enn litt sent, at alt håp bokstavelig talt er ute, ikke fordi mitt tilfelle er så veldig spesielt eller håpløst, ikke fordi det ikke er hjelp å få, det finnes tross alt psykologer og valiumpreparater og problemet mitt er ikke mer innviklet enn at jeg er redd, riktignok forferdelig redd, men det er ikke først og fremst redselen som gjør min situasjon så vond og vanskelig, men det sørgelige faktum at jeg helt grunnleggende har mistet alt håp om at noe skal bli bedre.»

Olavs hverdag er gjennomsyret av angst. Han er redd for det meste; gamle damer, toaletter, butikker, bakterier, naboer, ungjenter i flokk, kroppskontakt, gatehjørner, små kopper og brannstasjoner. Redselen har herjet Olav konstant etter en regnvåt dag da han var elleve år. Det var den dagen han møtte Ina for første gang. Og det var den dagen han ble lokket inn i huset til en fremmed mann, avkledd og voldtatt. Livet som voksen er så vidt til å holde ut. Det eneste lyset i tilværelsen er tanken på Ina og datteren Juni.

Gjørme – en kjærlighetshistorie er Øyvind Strands debut som romanforfatter. Det er en sterk historie om angst, smerte, overgrep og avmakt. Men først og fremst er det en gripende kjærlighetshistorie. Ina kommer inn i Olavs angstfylte liv igjen som voksen, og sammen med henne går det kanskje an å fungere sånn noenlunde. Ina bestemmer seg for at hun vil ha et barn, og hun vil ha barnet med Olav. Det er ingen enkel oppgave å få til med en mann som blir skrekkslagen ved utsiktene til kroppskontakt. Men med Ina og barnet følger et slags håp om at livet kan være noe også for ham. Et håp som allerede er blitt en fjern drøm når boken begynner. «Det begynner å bli en stund siden sist jeg spurte meg selv om Ina. Mine egne spørsmål om Ina og min oppfarende og sinte respons er den eneste kontakt jeg har med henne nå.»

Gjørme er skrevet i en stream of consciousness-aktig form. Olavs tanker springer mellom den nesten uoverkommelige hverdagens utfordringer og tilbakeblikk på barndommen og livet med Ina – ofte i en og samme setning. Språket er intenst, og speiler et kaotisk følelsesliv hvor panikken, angeren og selvforakten kan angripe når som helst. Det er et vellykket grep som fungerer godt litterært, samtidig som leseren blir sugd inn i en tankeverden som ikke er hverdagskost.

Det som overrasker mest med boken, er at Strand klarer å behandle en så sterk tematikk som overgrep, familievold og angst uten at han maner frem skrekkscenarioer så overveldende at de er fryktelige å lese om. Det er smertefull lesning, ja, men ikke fordi han spekulerer i sjokkeffekter. Den første overgrepsscenen fra den regnvåte dagen i barndommen formidles til leseren idet den gjenoppleves av Olav når Ina prøver å bli gravid, og de to opplevelsene blandes sammen.

«Øynene til Ina lyste opp da hun trædde seg på meg. Hun så meg dypt inn i øynene, som om hun så lys i mitt mørke, men jeg husket at mannen dro av meg trusen, ba meg stå helt stille før han gikk fra meg. Det eneste jeg hadde å skjule meg bak, var to våte sokker på føttene. Ina lo en stille og glad latter, men mannen kom tilbake med et håndkle, tørket meg i håret, tørket meg over hele kroppen, dro av meg sokkene. Latteren og smilet til Ina sa meg at hun var ute etter noe mye mer enn bare en befruktning. Jeg frøs, og stemmen sa: Kom.»

Olavs traumatiske barndomsopplevelser utgjør ingen isolert historie, fortalt for sin egen del, men flettes sammen med hans tafatte og livredde forsøk på kjærlighet i voksen alder. Et forsøk som er dømt til å mislykkes fordi følelsene på en måte er skrudd feil sammen, hvor uønskete assosiasjoner og reaksjoner er umulige å kontrollere. Samtidig flyttes leserens fokus fra årsaken til problemene, til det som utgjør kjernen i den voksne Olavs problem: Hvordan elsker man når man instinktivt forsøker å avverge det man ønsker mest av alt?

Olav elsker Ina og Juni dypt, inderlig og betingelsesløst, men det smertefulle mørket han lever i ødelegger enhver mulighet for intimitet og trygghet. Gjørme er en svært spesiell og inderlig historie om kjærligheten mellom mann og kvinne, far og datter. Det er en velskrevet og vakker roman som gjør sterkt inntrykk og fortjener mange lesere.

Uke 37

Mens andre bokbloggere melder om pauser og manglende inspirasjon, er det ingenting jeg heller vil enn å lese bøker og blogge om det. Men jeg har ikke tid! Dessverre. Jeg holder på med layout av tidsskrift for tiden, og skriver på en artikkel om Ibsens Gengangere og en annen artikkel om barnebøker med triste temaer. Det er forresten første gang jeg skriver om barnebøker, så jeg er veldig spent på resultatet. Men selv om det ikke blir så mye blogging, blir det tid til litt lesing innimellom. Den siste tiden har jeg lest flere gode bøker som jeg ikke kan blogge om før anmeldelsene er blitt trykket. Det gjelder både Jonas Jonassons Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant og Heidi Lindes Nu, jävlar!. Begge bøkene var veldig gode. Jeg gir aldri bøker terningkast på bloggen, men på Bokelskere ga jeg begge bøkene terningkast fem. Charlotte Roches Våtmarksområder likte jeg også veldig godt, men jeg hadde så mange tanker da jeg leste boken at det ikke blir enkelt å skrive et innlegg jeg kan si meg fornøyd med.

Akkurat nå leser jeg i altfor mange bøker samtidig, noe jeg ellers aldri gjør. Men når man har det travelt og lite sammenhengende lesetid og -ro, er det greit å kunne ha en bok for enhver anledning. Knut Hamsuns Sult er neste bok i lesesirkelen 1001 bøker, og den leser jeg i mens jeg spiser. Rettere sagt, jeg må spise mens jeg leser den, siden jeg blir så sulten av å lese om matmangel. Mens hovedpersonen i Sult blir tynnere og tynnere, går det altså andre veien med meg. Heldigvis er det en kort roman, og den skal blogges om allerede nå på søndag. Da slipper jeg forhåpentligvis å panikkstarte på en eller annen slitsom lavkarbodiett som sier at poteter er satan selv. Foreløpig er jeg positivt overrasket over Sult, og synes den er en av Hamsuns bedre.

Nadine Gordimers Bevareren var lesesirkelbok i Labbens lesesirkel før sommeren, men jeg ble aldri ferdig med den. En dag forrige uke hadde jeg lyst til å lese noe, men fant ingen bøker blant mine tre-fire hundre uleste som fristet. Hvordan det er mulig, skal jeg ikke spekulere i, men jeg tenkte da at jeg like gjerne kunne lese i en bok jeg ellers ikke har lyst til å lese i. Som sagt så gjort, og plutselig hadde jeg lest 40 sider helt uten problemer. Imponerende!

På senga har jeg hentet frem Gunvor Hofmos samlede dikt, og holder på med hennes debutsamling Jeg vil hjem til menneskene fra 1946. Jeg snakker ofte om at jeg ikke liker lyrikk og at jeg ikke har kompetanse til å lese dikt, men begynner å skjønne at det kommer helt an på hvilke lyrikere jeg leser. Som med romaner, kan man ikke bare plukke frem en hvilken som helst bok og regne med å like det man leser. Gunvor Hofmos dikt får jeg veldig mye ut av, og Hofmo er nå blant mine Tre Store Norske 1900-talls-lyrikere sammen med Inger Hagerup og Halldis Moren Vesaas. Målet mitt er å lese tre diktsamlinger i år. Neste år tror jeg at jeg skal øke til én samling i måneden, til sammen tolv.

Jeg har også begynt å lese på en av debutantene mine, Øyvind Strands Gjørme – en kjærlighetshistorie, fra 2010. Det er opprivende og hjerteskjærende lesning om angst og ensomhet, og foreløpig kan boken kun leses i små posjoner. Men du verden, så imponert jeg er over at dette er verket til en debutant. Og så blir jeg både overrasket og nedslått over at jeg hittil ikke har hørt noe om boken bortsett fra hos Aroundbooks. Men det er kanskje ikke så overraskende likevel, siden de fleste bokhandlene nå er så like og ensformige i utvalg at det er vanskelig å finne frem til noe annet enn bestselgere. Jeg var innom Ark på Grünerløkka forleden og konkluderte med at jeg gjør rett i å handle bøker på nett. Målet mitt er ikke å finne noe smalt og sært, men jeg vil gjerne ha en mye bredere oversikt over hva som finnes enn det jeg får hos de fleste bokhandlene. Takk og pris for bokblogger, hvor jeg kan finne frem til bøker jeg ellers ville gått glipp av.

Et par nye bøker har jeg selvsagt fått siden sist, og begge er anskaffet etter anbefalinger fra andre bokbloggere. John Boynes Gutten i den stripete pyjamasen og Marit Kaldhols søkeord: ayotzintli leste jeg om på henholdsvis Boklesebloggen og Les Mye. Begge bøkene er ungdomsbøker, så her utvides repertoaret mitt i alle retninger.

På søndag er det lesesirkelblogging om Hamsun og jeg gleder meg til å lese hva andre bloggere synes om Sult. I mellomtiden: God helg!

Valgets kvaler og påskekrim

Jeg klarte å holde mitt forsett om ikke å kjøpe noen bøker forrige uke, og har så langt ikke kjøpt noen bøker denne uken heller. Den behagelige følelsen av god samvittighet og kontroll jeg forventet har likevel glimret med sitt fravær. I stedet føler jeg meg tom og forvirret, og har nesten mistet interessen for litteratur. Jeg skjønner selvsagt at det bare finnes én kur mot min litteraturinduserte apati, men det føles som om jeg er kommet helt ut av dette med erverving av nye bøker. (Hvordan var det man gjorde det igjen? Kan man kjøpe hva som helst, eller finnes det regler man må følge? Sukk.) I mellomtiden blir det for trått å skulle skrive innlegg om bøker og noveller jeg har lest, for de tilhører fortidens gleder.

De siste dagene har jeg lest om rekordmange bøker på andres blogger som jeg har lyst til å lese selv, men jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal starte med. Jeg har klart å snevre det ned til tre bøker, men hvilken av dem skal jeg kjøpe først?

Først ut er Les Mye, som anbefaler Marit Kaldhols Søkeord: ayotzintli. I likhet med Lena husker jeg Farvel, Rune veldig godt fra min egen barndom. Men det jeg ble mest overbevist av, var Lenas tilståelse av at hun gråt da hun leste boken, mens hun ellers sjelden gråter av bøker. For min egen del kan jeg bare si at det skal svært lite til for å få meg til å gråte av en bok, og da regner jeg med at denne boken vil være et sikkerstikk.

Andre bok var det Aroundbooks som anbefalte under overskriften En av de beste bøkene jeg har lest. Boken han skriver om er Øyvind Strands debutroman Gjørme. En kjærlighetshistorie. Slike anbefalinger kan man da ikke la gå upåaktet hen. Også den boken høres veldig sørgelig ut, men det er da ingen hindring.

Siste bok er et tips jeg fikk fra Boktanker i dag i forbindelse med at jeg etterlyste morsomme norske bøker. Hun anbefalte meg blant andre Kyrre Andreassen, som jeg ikke hadde hørt om før. Men nå har jeg det, og jeg har googlet meg frem til at den første boken hans Det er her du har venna dine attpåtil er en novellesamling. Jeg leser jo noveller i år, så det høres bra ut. Omtale finner du her.

Det store spørsmålet er: Hvilken av disse skal jeg bestille?

Lesing gikk det smått med forrige uke etter at jeg fullførte De dødes bibliotek på mandag. Jeg holder på med Buddenbrooks for Labbens lesesirkel, og er kommet langt nok i den nå til å kunne si at den er veldig god. Men jeg må lese den langsomt, for det er så mye subtil ironi som jeg ikke vil gå glipp av. Jeg ligger på etterskudd i novelleutfordringen fordi jeg begynner å slite litt med Undsets noveller. Jeg holder på med den siste nå, og den er god i likhet med de andre jeg har lest. Men det er noe med tungsinnet i tekstene hennes som treffer meg så voldsomt at jeg blir helt satt ut av det. Derfor tror jeg at dette blir siste Undset-tekst for i år.

En mer hyggelig tanke er årets påskekrimlesing og debutantutfordringen. Jeg har endelig fått bestilt alle bøkene til debutantutfordringen, og tenkte at jeg skulle prøve å lese dem samlet. Hvis du nå tenker at jeg vel burde ha fått tilfredsstilt bokshoppetrangen gjennom å bestille bøkene, tar du feil. Det er nemlig noe helt annet å bestille anmeldereksemplar enn å kjøpe selv. Det blir så fornuftig, så profesjonelt, så følelsesløst. Litt som at øl smaker enda bedre når du kjøper den ute til skarve 20 kr halvliteren enn når du får den gratis.

Jeg har krimabstinenser etter så mye tung lesing de siste månedene, og har lyst til å lese kun krim hele april. Hvis julen kan vare helt til påske, kan påsken godt få lov til å vare en hel måned. Navnene på listen foreløpig er Agatha Christie (selvfølgelig), P. D. James (selvfølgelig), Henning Mankell, Kurt Hanssen, Unni Lindell, Johan Theorin og Camilla Läckberg. Veldig forutsigbart og traust, men ifølge paven er påsken tross alt en svært konservativ og alvorlig høytid.

Er det noen andre som skal lese krim i påsken?