Kategori: Bokhøsten 2014

Bokhøsten hos Flamme

AmbjørnsenJeg var ganske muggen i innlegget mitt i går fordi forlagenes høstpressekonferansener begynner klokken 10 om morgenen. Takket være to stk malende kattevekkerklokker kom jeg meg mot alle odds tidsnok til Flammes presentasjon i Tronsmo bokhandel i dag tidlig/sen natt. Og hva fikk jeg høre der? Jo, at Ingvar Ambjørnsen gir ut bok der i høst om å slutte som romanforfatter, at han er i Oslo og gjerne skulle vært der selv for å lese, MEN at han syntes klokken 10 ble litt for tidlig. See? My case rests.

Ambjørnsens bok heter Farvel til romanen og høres ut som obligatorisk lesning for alle Ambjørnsen-fans. Siden jeg i det siste er blitt (mer enn vanlig) anklaget for spoiling, skal jeg ikke si så mye mer om boken og dermed røpe hvordan det gikk. Eller jo: I tilfelle det ikke er åpenbart, er det altså en sakprosabok. Det ville nok ha vært vanskelig å si farvel til romanen i romanform.

Mine andre stalltips fra dagen er nøye utvalgt ut fra hva jeg tror at jeg selv kan like, og hva folk som liker meg derfor burde like. Først ut er Lotta Elstad og romanen Et eget rom – en feministisk satire om penger, pupper og professorater. Snakk om helgardering. Woolf, satire, feminisme, alliterasjon – herregud! Jeg blir svært overrasket og fryktelig skuffet hvis jeg ikke liker denne romanen. Elstad har tidligere utgitt en dokumentarbok og en roman. Et eget rom utgis i slutten av september.

Forlagets omtale: Anna Louisa Millisdotter bor i en herskapsleilighet som hun en gang forførte seg til med sitronpaier og en kysseteknikk hun lærte i marinen. Siden har hun sovet i 15 år. Helt til hun våkner 7. desember 2013. En kronikk i landets nest største avis får tekoppen til å skjelve, leiligheten til å riste og minner henne om Nietzsches advarsel: Stirrer du for lenge ned i avgrunnen, begynner avgrunnen å stirre tilbake på deg. Offentligheten er full av nek, innser hun. Og verden trenger henne – tross alt. Et eget rom er et moderne kammerspill med plass til både bitcoins, salongpistoler og Pussy Riot.

Victoria Durnak er født i 1989, men har allerede rukket å utgi to diktsamlinger og en roman siden 2010. Hennes fjerde bok og andre roman utgis i slutten av oktober og har den foreløpige tittelen Jeg og du. Jeg blir generelt nysgjerrig når så unge mennesker får til så mye på så kort tid. Dessuten ble romanen beskrevet som «krimaktig» på pressekonferansen, og jeg er minst like nysgjerrig på hva som ligger i begrepet når det kommer fra Flamme. Basert på det Durnak leste, var den litt nifse krim-feelingen i alle fall tilstede. Ikke minst ble jeg svært nysgjerrig på hva hovedpersonen Nora egentlig lever av?

Forlagets omtale: Nora, en arbeidsløs gartner, bestemmer seg for å kontakte folk som gir bort ting på Finn.no. Hun tilbyr seg å levere tingene til dem som vil ha dem, og møter vinterhalvåret som en ulønnet budbringer. En bokhylle gir blåmerker, et eggeglass forsvinner og en bunke kjøkkenhåndklær ligger uklanderlig i en hvit plastpose. Nesten alt kommer fram, men det er usikkert hvem som egentlig får hjelp. Når Nora skal hente en plakat hjemme hos en ukjent mann, finner hun et fotoalbum med barnebilder av hennes beste venninne, Siri. Dette forlanger han å få noe i bytte for. Har Nora noe som frister ham?

Nils Chr. Moe-Repstad ble nominert til Brageprisen med fjorårets diktsamling i to deler, Teori om det eneste. Jeg kjøpte den i julegave til meg selv, men har ikke lest den ennå. Likevel har jeg hørt og lest så overveldende mye om hvor fantastisk samlingen er, at det føles som om den er en av favorittbøkene mine allerede. Dette må jeg komme til bunns i før årets samling, 19 forgiftninger, utgis i midten av september. Jeg føler at IQ-en min vokser med et par poeng bare ved å lese om bøkene hans.

Forlagets omtale: Nils Chr. Moe-Repstads nye diktsamling handler om forgiftninger i vid forstand – om infeksjoner, virus og epidemier, men også om miljøforurensning, politisk korrupsjon og økonomisk utbytting. Diktene foretar store sprang i tid og rom: Vi forflytter oss fra Zambezi til Brennerpasset; fra Noahs ark til Kirkegaten i Kristiansand; fra selotenes kollektive selvmord på Masada-platået i år 73 e.Kr. til havstigningen og slyngplantenes utbredelse i en tenkt framtid. Det dreier seg om forpestede legemer, skrøpelige sjeler og infiserte samfunnsorganer.

Mannen-er-vakker_Cover_300dpiNest siste tips fra Flamme er en diktsamling som allerede er utkommet, Mannen er vakker fra livet og opp. Eller som jeg hele tre ganger i dag ved en feiltakelse har kalt samlingen: «Mannen er naken fra livet og ned». En av de mer interessante Freudian slips jeg har hatt i nyere tid. Diktsamlingen er skrevet av Linda Therese K. Utstøl og Unnveig Aas, begge født i 1990.

Forlagets omtale: Mannen er vakker fra livet og opp er en blanding av enkeltdikt og hverdagslige dialoger poetene imellom, om og omkring kjærlighet, dating og begjær. Holdningen i diktene er bevisst nedbrytende. Tidvis tøvete, tidvis grotesk, men med en genuin og smått nostalgisk undring i bånn. Det er ikke dikt som har bestemt seg på forhånd, ikke helt, i alle fall.

Apropos Freud fant jeg dette da jeg bladde gjennom samlingen: «Jeg skulle skrive oss inn i en tekst en gang, men da han sugde på brystvortene mine, tenkte jeg bare på Freud. De runde brillene, månen og det hvite skjegget.» Freud er dessverre som måsen, han finnes overalt.

Jeg abonnerer på Flammesinglene som kommer i posten med ujevne mellomrom. Hvert øyeblikk får jeg «Dyr sortert etter alder» av Frøydis Sollid Simonsen. Jeg leste debuten hennes Hver morgen kryper jeg opp fra havet (2013) i vår, og anbefaler den helhjertet. I midten av september kommer «Å» av Synne Lea, som jeg hørte henne lese fra både i dag og under festivalen på Lillehammer. I begynnelsen av november kommer «Kjærlighet, et register» av den amerikanske poeten Rebecca Lindenberg. Jeg kikket så vidt på originalen i forrige uke, og gleder meg til å lese på norsk.

Alt i alt var dette en lovende start på både uken og bokhøsten. På onsdag går turen til Tiden og Vigmostad og Bjørke. Hele katalogen til Flamme Forlag finner du her.

Bokhøst!

Høsten er den tiden på året jeg liker aller best. Det er tilfeldigvis også da alle de nye bøkene blir født. Jeg har vært en lat blogger i år (som i fjor), men får til gjengjeld lest mye mer enn før. Jeg har oppdaget hvor uendelig tilfredsstillende det er å lese side etter side med andres gjennomtenkte og elegante setninger, heller enn å sitte i timevis og forsøke å lage dem selv.

Mitt ekstremt frustrerte møte (eller brutale frontkollisjon, om du vil) med Roy Jacobsens De usynlige i sommer har dessuten hatt den gunstige bivirkningen at jeg for tiden liker alt jeg leser. Jeg lar klokelig være å anmelde noe på bloggen før den effekten har gitt seg. Inntil videre nyter jeg fraværet av frustrasjon ved å lese mange gode setninger jeg aldri kunne ha skrevet selv, og har en umettelig trang til å lese sånne setninger hele tiden. Et brukbart utgangspunkt for bokhøsten.

Og bra er det, for bokhøsten kan man ikke tøyse vekk! Her skal det rapporteres. Lover jeg, og henviser vennligst til min instagram-konto. Det er i form av bilder + bildetekst at de fleste rapportene vil avlegges. Selvinnsikt, kalles det, når man nesten ikke har blogget de siste 700+ dagene. Men instagram er generelt en god måte å finne ut hva jeg leser når bloggen ligger brakk. Eventuelt hva jeg driver med når jeg ikke leser. Bilder av hva kattene mine driver med får du med på kjøpet.

Jeg er full av bokhøstentusiasme og sprudler over av nysgjerrighet på hvilke bøker som kommer til en bokhylle nær meg snart, snart. I fjor var jeg på ni av forlagenes høstpressekonferanser, og avla rapport fra seks av dem, som du finner her. Jeg fikk lest overraskende mange av bøkene jeg plukket ut i fjor, og leste bredt nok til at jeg i år vil være mindre famlende, mer bloggstrategisk. Man er gudskjelov sin egen redaktør. Og redaktøren har bestemt at jeg skal på pressekonferansene til hele ti forlag de neste ukene: Flamme, Tiden, Vigmostad og Bjørke, Samlaget, Aschehoug, Kolon, Oktober, Gyldendal, Pax og Spartacus. Cappelen Damm har ikke pressekonferanse i år. Det er jo bare sært. Hvordan skal jeg da finne ut hva de utgir?

Hovedfokuset mitt blir i år som i fjor norsk skjønnlitteratur. I fjor var målet å sette meg inn i hva norske forfattere skriver for å kunne nominere noen til Bokbloggerprisen, og få en generell oversikt over what’s hot and what’s not. I år skal jeg på Tudor-aktig vis gjøre mitt for at Bokbloggerprisen 2014, tronen og eneveldet går til den aller sterkeste. Silingen blir hard på hva jeg plukker ut fra pressekonferansene, og bedømmingen på bloggen blir nok betraktelig strengere enn før.

Resten av bokhøsten blir også travel. Jeg skal fortsette å intervjue forfattere på bloggen, og håper i mitt overmot å få tid til ca fire intervjuer. Jeg går for de unge lovende med interessante forfatterskap av overkommelig størrelse, som lever i denne verden og ikke en isolert litterær galakse. Variasjonen får heller bli sjangermessig.

Vi skal ha bokbloggertreff under Oslo bokfestival for tredje år på rad, denne gang med utdeling av Bokbloggerprisen 2013 og bokbad med shortlistede forfattere. Hvis alt går etter planen, kommer Agnes Ravatn, Herbjørg Wassmo, Siri Pettersen, Ruth Lillegraven og Lisa Aisato for å snakke med oss. Gyldendal hadde ikke plass til oss i år, men Aschehoug har lovet oss eksil.

Bloggen Har du lest? arrangerer i år som i fjor samlesing av bøkene som er nominert til Bookerprisen. I oktober var jeg i London for å høre de shortlistede forfatterne lese og diskutere, og turen skal forhåpentligvis gjentas i år. Men i år skal jeg møte forberedt, og ha lest noen av bøkene på shortlisten. Samlesingen hos Har du lest? begynner 1. september med Siri Hustvedts The Blazing World. Verdt å få med seg!

På tvers av alle trender og nye bøker ligger det an til å bli en svært interessant og variert lesesirkelhøst med de 1001 bøkene. Alle bøkene er relativt nye etter bibelsk tidsregning, og med brukbar geografisk spredning; India, Frankrike, Kina og Canada. Fra og med august skal vi lese:

  • Arundhati Roy Guden for små ting
  • Michel Houellebecq De grunnleggende bestanddeler
  • Jung Chang Ville svaner
  • Salman Rushdie Midnattsbarn
  • Margaret Atwood Alias Grace

Sterk liste! Jeg regner Houellebecq, Rushdie og Atwood som mine sikkerstikk, det kan bare ikke bli feil. Litt 1001-nerding: Jeg ligger for tiden godt an i min nedtelling mot døden. Jeg har lest 12 av årets 24 1001-bøker, og har forbløffende nok lest åtte av de siste ti lesesirkelbøkene. Det er pent!

Men aller først: Pressekonferanser! De starter i morgen, og jeg gleder meg. Jeg har en tentativ plan om å få med meg alle og rapportere fra alle. Det eneste problemet er at de fleste starter kl 10 om morgenen. Det blir hardt for en som nettopp har kjøpt seg en seng så fantastisk at den allerede er blitt den ene tingen jeg tar med meg hvis huset brenner. Jeg forlater den ikke før jeg må, og pressekonferanser er tross alt valgfritt. Det blir ekstra hardt fordi jeg vanligvis begynner på jobb kl 12-ish. Sist jeg dukket opp på jobb tidlig på morgenen, fikk sjefen min sjokk over å se meg.

Sjefen: (mistenksomt) Hva gjør du her?

Meg: Jeg jobber her.

Sjefen: På denne tiden av døgnet?!

Meg: Eh … ja?

Sjefen: ?

Meg: Okei da, jeg fikk ikke sove.

Sjefen: Aha. Og så kom du hit i stedet? Ja, det var jo pent gjort av deg.

Det var i 2010. Med andre ord: Hvis det blir total bloggstillhet fra meg de neste par ukene, vet du hva som har skjedd. Årsaken er sannsynligvis Ikea-relatert, og ikke et tegn på at jeg synes den norske bokhøsten i år virker eksepsjonelt dårlig.

God bokhøst!