Mandagslesning – Alt inkludert

SB_OMS_omslag alt inkludert.inddForrige uke leste jeg lite annet enn Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen i forbindelse med kurs. Nyttig og viktig å kunne som tillitsvalgt, men den litterære verdien er ikke all verden. Sistnevnte kunne dessuten hatt godt av noen partsredaksjonelle innstramminger.

I helgen har jeg fulgt planen min om å fullføre halvleste bøker før jeg starter på bokhøstens nyfødte norske. Jeg begynte på Alt inkludert av Marit Eikemo noen timer før fristen for å nominere bøker til Bokbloggerprisen gikk ut i januar. Jeg vet ikke om det var panikkstarten som gjorde at boken ble lagt vekk etter utgått frist og knapt førti leste sider, men til tross for et par halvhjertede forsøk i vår, har jeg ikke klart å engasjere meg nok til å lese den ferdig. Etter en helg med brukbar disiplin, har jeg ca sytti sider igjen, og forstår hvorfor jeg kunne bruke så lang tid på en roman som egentlig er veldig lettlest. Og som jeg for så vidt liker ganske godt.

Alt inkludert handler om Agnes og den seks år gamle datteren Maja. De flytter inn i en trasig kjellerleilighet i et hybelhus i en ny by, uten bekjentskaper eller møbler. Agnes skaffer seg det meste via FINN, og kommer i kontakt med diverse mer eller mindre (for leseren) underholdende folk hun enten kjøper ting av eller treffer i hybelhuset og nabolaget.

Mammabloggeren som kun kjøper det dyreste og beste for sin lille prinsesse og blogger om det etterpå, den gifte trebarnsfaren og politimannen som blir betatt av Agnes når hun kommer for å hente et bord i dansk design, jusstudenten som har fortrengt studiene til fordel for dataspillorgier, nabokvinnen som kan være hjemme med barn og slite seg ut på evige oppussingsprosjekter fordi mannen tjener så godt – Eikemos persongalleri er stort, og typene lett gjenkjennelige fra norsk hverdagsliv. Desillusjonerte, overfladiske, selvopptatte og/eller poserende, sjelden tilfreds med noe.

Eikemo tar samtiden på kornet, som det heter, og romanen er kostelig når jeg leser den som episoder fra Et lite stykke Norge anno 2015. Når boken likevel har vært så enkel å legge fra seg, er det fordi overbygget mangler for min del. Romanen er fortalt av Agnes selv, og hun egner seg like lite som hovedperson i en roman som til å være hovedperson i eget liv.

De andre karakterene har begynt å reagere på Agnes’ diffuse mangel på sammenheng, og vagheten hennes er sikkert et bevisst valg fra Eikemos side. Greit nok. Men hun er altså så tafatt og ubehjelpelig sløv at det er vanskelig å engasjere seg i henne med annet enn irritasjon. Troverdig? Ja visst, i massevis. Indre liv? Bare så vidt. Hun er vel helst en tom beholder som lengter etter å spille Candy Crush på mobilen og slippe å forholde seg til de mer kompliserte delene av livet så lenge hun kan. Inkludert datteren.

Jeg tror at Agnes ville kledd en tredjepersonsroman bedre, i likhet med de fleste vanlig dødelige som ikke klarer å skjønne hva de skal bruke alle dagene sine til. Men jeg leser gjerne mer av Marit Eikemo senere, selv om Alt inkludert ikke er en innertier.

Denne uken går med til å forberede utdelingen av Bokbloggerprisen 2015 førstkommende lørdag. I år har arrangementet avansert til kjelleren på Litteraturhuset, og jeg anbefaler alle som har anledning til det, å komme lørdag 3. september kl 14. Det blir bokbad med stjernelaget Morten Strøksnes, Maja Lunde, Lisa Aisato og Bjørn Vatne før selve prisen deles ut og vi går over til vår frydefullt vanskelige litteraturquiz med bokpremier. Du kan lese mer om arrangementet på nettsiden til Litteraturhuset. Vi sees der!

14 thoughts on “Mandagslesning – Alt inkludert”

  1. Jeg likte Alt inkludert, jeg. Så godt at jeg nominerte den til Bokbloggerprisen. Jeg elsket måten boka ble skrevet på, snerten, humoren.
    Jeg har som mål å lese ferdig leseksemplarer jeg fikk tidligere i år, før jeg hiver meg på høstbøkene. Har noen få igjen, men fra september må jeg nok blande litt, for de nye norske roper og brenner om hverandre her …
    Og så skal det leses 101-bøker, Atwood, John Hart og biosirklebøker innimellom også. Har skaffet meg 3 Hartbøker nå, han skriver så utrolig bra krim.
    Ses på Bokbloggertreffet. Gleder meg.:)

    1. Kjære vene, her har bloggeieren ligget på latsiden når det gjelder kommentarer. Igjen. Jeg nominerte faktisk også Alt inkludert til Bokbloggerprisen, men på femteplass, basert på de første førti-femti sidene jeg hadde lest. Nå som jeg har fått boken på avstand, og ikke minst etter at jeg leste Endelig skal vi le, merker jeg at jeg virkelig ikke likte den. Og det er kun på grunn av hovedpersonen, for alt det andre var godt skrevet og observert. 1001-bøker har jeg gitt opp for i år, og får heller ta det igjen på nyåret, når vi forhåpentligvis har satt sammen en grepa kortliste og vi kan hvile på laurbærene. Og takk for sist, Anita! Det var så hyggelig å se dere alle igjen på treffet, tenk at det allerede er to måneder siden.

      1. Bedre sent enn aldri, vet du.;)
        Takk for sist ja, det var kjempegøy! Gleder meg allerede til neste år.
        1001-bøkene går det trått med nå, siden norskelesinga har tatt over det meste her. Men, jeg kommer også sterkere tilbake når det gjelder det.

      2. Hehe, takk for det, Anita! Jeg setter ekstra stor pris på å høre det fra en sosialarbeider, som har fått tålmodigheten satt på prøve mer enn én gang før;-) Neste års treff blir kanon! Vi er allerede godt i gang med planleggingen. Men vi må ikke glemme 1001-bøkene i mellomtiden, altså. Jeg har notert meg behovet for et ekstra inspirasjonsinnlegg. Coming up!

  2. Dette var min favoritt fra i fjor, dvs før jeg leste fra jokerne til Bokbloggerprisen og Macody Lund muligens ble ny favoritt. Irriterte meg ikke så mye over at hovedpersonen var flat og tafatt, og fikk til en viss grad sympati for henne, men du har sikkert rett i at hun ville egnet seg bedre som tredjepersonsforteller. Det er ikke akkurat en karakter man går og tenker på i ettertid. (Jeg merker meg stadig at jeg har urimelig høy tålegrense for tafatte romankvinner sammenlignet med romanmennene.) Boken engasjerte meg uansett en god del med alle sine treffende situasjoner og gjenkjennelige karakter. Prøver å skyve bokhøsten fra meg en liten stund til, men vet at når september kommer braker det løs. Skal tviholde på 1001-bøkene gjennom høsten nå når jeg har kommet så godt i gang. Ellers har jeg i grunn kommet godt i gang med norskåret 2016 allerede siden utgivelsene av barne- og ungdomsbøker sprer seg litt mer utover året enn øvrige romaner.

    Gleder meg til å treffe dere alle på fredag, lørdag og søndag:-) Lykke til til dere i komiteen med forberedelser og utførelse! Og lurt å ta bokbad først og treff etterpå, så blir det kanskje mulig for dere å slappe av litt mer:-)

    1. Macody Lund er fremdeles blant mine favoritter fra 2015, og jeg synes det er utrolig synd at ikke den kom på kortlisten i stedet for Bienes historie. Alt inkludert slet jeg så hardt med til slutt at jeg vurderte å droppe de siste ti sidene, og da er det krise. Men den var tross alt mye bedre kvalitativt enn Bieboka. Egentlig burde vi hatt muligheten til å nominere årets kjipeste bok, for å kunne ventilere litt frustrasjon:-)

      Interessant det du sier om forskjellen mellom romankvinner og -menn når det gjelder tålegrense for tafatthet. Der praktiserer jeg eksemplarisk likestilling, og blir like sur og oppgitt over damene. Men i Alt inkludert handlet det nok mer om at jeg ikke fikk taket på henne, at hun manglet et indre, enn det at hun var så tafatt. På sin måte kunne hun jo være direkte handlekraftig, og at hun fikk han organisten til sengs (eller på balkonggulvet da) trakk opp. Og i ettertid er jeg så mye mer begeistret over Endelig skal vi le at den virkelig setter Alt inkludert i skyggen. Synd, for jeg tror små forandringer kunne gjort romanen mye bedre.

      Og takk for sist til deg også, Silje! Synd med Ari, men ellers bra. Neste år skal jeg være ferdig med talen god tid i forveien, sånn at jeg får tid til å være sammen med dere på fredagen:-)

  3. Hos meg står denne fremdeles i hylla.. Rett og slett ikke kommet så langt at jeg har begynt på den (heller). Jeg tror jeg fikk min dose med tafatte kvinneskikkelser fra 2015 i Unnskyld, og lot det bli med det. Eikemo skal likevel leses, men kanskje ikke til helga -) See U there!

    1. Ikke at jeg ville anbefalt deg å lese Alt inkludert når jeg slet så hardt med den selv, men det hadde vært interessant å høre din mening om den. Jeg tenkte ikke over at dama i Unnskyld også var tafatt før du skrev det her, og nå aner jeg et distinkt mønster i mine dislikes:-) Vi får satse på at Eikemo leverer litt mer girl power i neste omgang!

  4. Husker jeg likte boken men ikke Agnes, syntes hun var så tafatt og irriterende, og jeg ville så gjerne vite hvorfor hun og datteren var i den situasjonen de var i. Boken ble ingen innertier her heller.

    Lykke til med forberedelser denne uken og kos dere masse på lørdag!🙂

    1. Jeg likte egentlig også boken mens jeg leste den, men den har tapt seg voldsomt i ettertid. Sikkert fordi jeg husker utålmodigheten etter å bli ferdig med den mye bedre enn det som var bra. Mysteriet rundt bakgrunnen til Agnes bidro for så vidt til å gjøre boken mer interessant for min del. På den annen side hadde hun sårt trengt et eller annet som kunne gjort henne kompleks, for eksempel en bakgrunnshistorie.

  5. 25% inn i Birgit Alms Endelig skal vi le – synes jeg den er provoserende lik Eikemo. Det kan selvfølgelig snu, men jeg trenger at noen andre plukker den opp asap, ifall det bare er jeg som har glemt hva Alt Inkludert dreide seg om. Likte den sånn passe, og nominerte et stykke nedpå lista.

    1. Enig i at likhetene mellom Alt inkludert og Endelig skal vi le var påfallende på grensen til pinlig, men kun innledningsvis. Kjellerleilighet, alenemor, pengemangel, diffus bakgrunn, kjip utleier, posh nabolag, satire, skam osv. Men der Agnes utmerker seg med sin mangel på egenskaper, har Elinor personlighet nok for dem begge. Viktigst for meg: Jeg brukte åtte måneder på Eikemo, en lørdag ettermiddag på Alm.

  6. Eg er veldig på gjerdet når det kjem til denne boka. Historien interesserer meg, men eg trur eg har førehandsdømt boka som nok ei bok i bolken «tafatt norsk kvinne nektar å ta kontroll over sitt eige liv», og dei bøkene må eg som regel lesa med gode mellomrom. Men! Ein dag!

    1. Når sant skal sies, ville «Tafatt norsk kvinne nektar å ta kontroll over sitt eige liv» vært en mer passende tittel enn «Alt inkludert». Selv prøver jeg å unngå de bøkene helt og holdent. De 1-2 gangene i året jeg ufrivillig havner i akkurat den ulykken, mister jeg interessen for bøker. Du er herved advart!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s