Jomfrudød

The Virgin SuicidesJeg ligger på etterskudd i lesesirkelen, men har endelig lest ferdig bøkene for mai og juni, og er i gang med juliboken. Temaet i mai var nålevende amerikanske forfattere, og jeg valgte Jomfrudød av Jeffrey Eugenides fordi første del av The Marriage Plot er boken i mitt liv. Debutromanen hans Jomfrudød (The Virgin Suicides) fra 1993 vakte ikke samme spektakulære begeistring, men er absolutt en lesbar roman og sterk debut.

Boken handler om det året – ca 1970 – da de fem søstrene Lisbon begår selvmord. Vi får aldri vite hva fortelleren heter, bare at han og de andre tenåringsguttene i nabolaget var besatt av søstrene Lisbon og spionerte på dem fra nabohuset. Mange år senere har de ikke glemt jentene, og fortelleren forsøker å rekonstruere hva som skjedde fra yngstesøster Cecilia tok livet sitt den ene sommeren, til Bonnie, Lux, Therese og Mary fulgte eksempelet hennes året etter.

Jomfrudød er sånn jeg liker romanene mine; sanselig og fargerik, med mange karakterer, lite introspektiv inderlighet og få dagligdagse transportetapper. Til tross for den skyhøye selvmordsraten er Jomfrudød ingen makaber roman. Det mest spesielle trekket ved den er fortellerens fokus, som ligger i et ubestemmelig ingenmannsland mellom ham selv og søstrene Lisbon. Han kommer aldri tett nok innpå dem til å gi oss svaret på hvem de var og hvorfor de døde, og han røper så lite om seg selv at han virker som en hvilken som helst voksen mann som mimrer nostalgisk om ungdomstidens besettende forelskelse. Hvilket er noe av poenget.

For her er det ikke den ensomt lengtende pubertale guttungen og den idealiserte, utilgjengelige jenta; de er en hel gjeng gutter som lengter etter fem søstre de bare halvveis klarer å skille fra hverandre. Individene i historien er mindre viktig enn epoken i livet, kollektivet og generasjonen de tilhører. Jomfrudøden refererer ikke kun til søstrene Lisbons død, men til guttenes tap av uskyld i overgangen fra barn til voksen, fra jomfruelighet til seksualitet. Gjennom en metaforisk rød tråd i boken, hvor myndighetene hugger ned almetrær i kvartalet for å forhindre spredning av smitte, knytter Eugenides jentenes død til en forstadskultur der man heller kutter ned det som er friskt enn å risikere at smitten sprer seg.

Hvorfor døde søstrene Lisbon? Først ble jeg lettere desperat da jeg skjønte at gåten ville forbli like uløst for meg som for guttene. Men det er denne nysgjerrigheten som driver handlingen fremover, og gjorde meg (nesten) like engasjert som guttene i å gruble rundt hva svaret kunne være. Vissheten om at svaret ikke finnes, skjerper visst bare trangen til å finne det. Fortelleren har aldri klart å la spørsmålet ligge, og hele boken er et forsøk på å lappe sammen bildet av jentene og finne et svar på hvorfor de begikk selvmord. Han gjengir alle spekulasjonene, sladderen, mediedekningen og hypotesene, om kjærlighetssorg, en overbeskyttende mor, isolasjon, galskap, undertrykket begjær, ubearbeidet sorg over Cecilia, og genetisk sårbarhet i kombinasjon med smitteeffekt – eller alt på en gang.

Hver gang de gamle vennene møtes igjen, må de ta en ny gjennomgang av saken i forsøket på å komme et skritt nærmere sannheten og jentene. De går gjennom alle tingene de har spart på av jentenes jordiske gods; Cecilias dagbok, bilder, magasiner, klær og småting. Cecilias dagbok stjal de etter at hun døde, og brukte den som inngang til den kaotiske og ubegripelige sfæren som jentene levde i:

And so we started to learn about their lives. […] We felt the imprisonment of being a girl, the way it made your mind active and dreamy, and how you ended up knowing what colors went together. We knew that the girls were really women in disguise, that they understood love and even death, and that our job was merely to create the noise that seemed to fascinate them. We knew that they knew everything about us, but that we couldn’t fathom them at all.

Guttene stirrer så intenst på jentene at alt annet trer i bakgrunnen, og likevel klarer de aldri å se dem klart. Det er neppe et paradoks at jentene virker påfallende vanlige (for meg i hvert fall) når de en sjelden gang slipper til selv i teksten. Avstanden til dem skaper fascinasjon, og den dreier seg mer om søstrene Lisbon som konsept enn om jentene som individer. Men til tross for guttenes standhaftige forsøk på å holde fast på bildet av og ideen om jentene, var de allerede i ferd med å viskes ut som mennesker da de døde. Jeg er usikker på om selvmordene deres strengt tatt spiller en avgjørende rolle for guttene, utover at jentenes dødsfall setter en endelig grense mellom dem.

Jeg leste den norske oversettelsen av Dag Heyerdahl Larsen. Sitatene mine er hentet fra filmversjonen fra 1999, med forbehold om at jeg hører riktig og teksten ikke er trikset med. Oversettelsen halter, så les heller originalen hvis du kan. Det bidrar riktignok mest til underholdningen når Larsen skriver tinnfolie i stedet for aluminiumsfolie, og gjør lite konsekvente feil som å skrive spedbarnsolje i stedet for babyolje, men likevel lar være å oversette pool til biljard. Men noen av setningene er såpass kryptiske at jeg ikke er overbevist om at Larsen selv forstod alle ordene og setningene han oversatte. Fortelleren i filmen dukker opp innimellom med sin slepende og nasale hasjrøykende røst, og bidrar med mer poesi og gåsehud i de korte glimtene enn hele den norske oversettelsen kunne tilby.

The only way we could feel close to the girls was through these impossible excursions which have scarred us forever, making us happier with dreams than wives. Collecting everything we could of theirs, the Lisbon girls wouldn’t leave our minds, but they were slipping away. The color of their eyes was fading along with the exact locations of moles and dimples. From five they had become four, and they were all living in the dead, becoming shadows.

13 thoughts on “Jomfrudød”

  1. Mmhh… dette er nok ei av 1001-bøkene jeg drøyer med. Jomfrudød er ikke helt min gate😉 Tenker at jeg ser filmen istedenfor. Kanskje… Kan muligens kvalifisere til et halvt kryss? Det første som slo meg da jeg leste omtalen din var: er du så sikker på at det var selvmord? Med tanke på den metaforiske røde tråden i boka, der man kutter ned det friske i fare for smitte, mener jeg…

    Det er tid for sommer og lystlesing. Det eneste jeg tvangsleser er biografier. Og når det er sagt, juliboka i 1001-sirkelen er allerede ferdiglest. Som du sikkert da forstår regner det temmelig konstant på vestlandet.. Omtale kommer i slutten av måneden. Ser fram til sirkelen denne gang. Jeg er noe over gjennomsnittet glad i Afrika og afrikansk litteratur, aller helst fra kolonitiden.

    1. Jeg er helt sikker på at det er selvmord, ja. Gutta boys også, og de var på åstedet;-) Har du lest The Marriage Plot? Når Eugenides er god, er han så god at til og med jomfrudød fungerer, tro det eller ei. Middlesex er nok også verdt å sjekke ut, og høyt prioritert her i gården. Jeg har på følelsen at Middlesex kan være den beste av de tre, vi får se. Ne-hei, her blir det slett ikke snakk om noen halvkryss! Tenk, for en skandale det ville være for lesesirkelen, hvis vi jukset og byttet ut bok med film! Jeg regner med at NRK ville vært umiddelbart på saken, som de pleier.

      Jeg likte min afrikaner, og skal forsøke å skrive noe vettugt om boken i løpet av uken. Og Strindberg, som var juniboken min. Jeg har ikke hatt ferie før nå, og derfor opprettholdt tvangslesing slik jeg pleier (innimellom tung Harry Potter-fråtsing). Hvilke bøker endte du opp med for juni/juli? Austen og Coetzee? *rydder i regnskapet*

      1. Juni hoppet jeg over – fikk ikke sving på hodet mitt og Austen dessverre. Austen må nytes når jeg er i Austen-modus. Derfor leste jeg to stk Afrika-bøker i juli. Det burde kompensere såvidt:-)

        «July’s People» av Coetzee –
        http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/07/1001-lesesirkelen-22-julys-people-av.html
        OG «The Stranger» av Albert Camus
        http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/07/the-stranger-av-albert-camus.html

        Og film? Det var kun en spøk, gitt. Ingenting slår boka, sånn erre bare. Jeg har ikke lest Eugenides enda, men er i god gang med 1001-bøkene (nå med en aldri så liten Booker-forstyrrelse på tampen av «sommeren»). Leste ikke mindre enn 4(!) stk 1001-bøker i juli, og storkoser meg med lista. Booker-bøkene er også forsåvidt lovende sålangt. Har lest Hot Milk av Levy og holder på med My Name is Lucy Barton av Strout. Begge på Storytel. Og en Booker-vinner fra 2009 i papirformat. Listomanien har kommet over meg, og noe må man jo bruke øsepøseværet til.
        Jeg har aldri kommet så langt som å lese Harry Potter i bokform. Det må bli mitt neste prosjekt, etter Booker-listen er gjennompløyd. Jeg så alle HP-filmene med ungene, og kom for godt igang før jeg tok på meg bokprosjektet. Nå har det imidlertid gått såpass lang tid at jeg kan lese dem. De må jo være perfekte på Kindle på en strand. Må bare finne stranda først – ei der man ikke trenger ull innerst og vind-/vanntett ytterst…

      2. Smart å hoppe over Austen i stedet for å gi henne ufortjent stemoderlig behandling i plaskregnet. En ting er helt sikkert: Det kommer alltid en tid for Austen! To Afrika-bøker i juli er solid innsats, og mer enn godkjent:-) Jeg hadde planer om det samme, men Tayeb Salih viste seg å være en mann av den tidkrevende sorten, og det var ingenting å gjøre med det.

        Hehe, jeg regnet med at det var en spøk om filmene, ja. Men du vet aldri hvilke slabbedasker som er innom kommentarfeltet mitt og snikleser seg til fikse ideer om hvordan de kan krysse seg halve veien til bokparadis ved å se på tv. Når det er sagt, mener jeg vel egentlig på en måte fremdeles at Ringenes Herre gjorde seg best på film. (((judas-alarm))) Ehm. Moving on. Booker dropper jeg, i år som i fjor. Same procedure osv. Jeg lar dere storlesere ta dere av grovsorteringen, og ser an hvem av Booker-bøkene som havner på 1001 til slutt. Harry Potter-filmene ligger nydelig tett opp til bøkene, så jeg regner med at du vil like bøkene dersom du likte filmene. Jeg vet ikke om de passer på en strand, men de passer i hvert fall ypperlig i sofaen foran peisen en kald og stormfull aften på [valgfri årstid].

  2. Høres ut som en bok akkurat i min gate ut fra din fine beskrivelse i starten: «sanselig og fargerik» og at den ikke har mye «introspektiv inderlighet». Det siste høres ut som det jeg forsøkte å finne ord på med hva jeg ikke likte med Min mai-bok Kjærlighetens historie. Gleder meg til denne, men angrer litt på at jeg kjøpte den på norsk.

    1. Ja, den er nok mye bedre på engelsk. Men jeg vil ikke anbefale å lese den i en periode med lesetørke, siden jeg leste den selv i en veldig god leseperiode. Mye av grunnen til at jeg likte den så godt, var nettopp det å slippe alle setninger som veksler mellom å kjenne etter på og poetisk beskrive følelsene inni seg, og å åpne/lukke veldig mange dører. Apropos transportetapper, stålsetter jeg meg nå før bokhøsten. Huff, akkurat nå når jeg var så godt i gang med 1001.

  3. Høres ut som en interessant bok, synes jeg. Har aldri hørt om den før.
    Jeg er godt i gang med En halv gul sol, har akkurat bikket litt over halvveis. Interessant roman, men har litt lite lesetid i disse dager pga besøk, jobb etc.. så det tar sin tid.
    Fjodors junibok får vente litt, men det har jeg vel skrevet et annet sted. (har lest halve av del en der)

    1. Vil du at jeg skal ta med boken til deg på bokbloggertreffet? Hvis jeg leser den på nytt en dag, kommer jeg uansett til å lese den på engelsk. En halv gul sol gleder jeg meg til å lese, og å lese om. Jeg rakk den ikke i denne omgang, men har en egen Afrika-bunke liggende til over nyttår og norsklesing. Fjodor har ventet på deg siden 1800-tallet, han tåler nok å vente en stund til;-)

      1. Har du den på norsk, så gjerne.:)
        Godt å høre at Fjodor tåler å vente.;)
        Tenker å ta ham opp igjen i løpet av måneden, vi får se..Har så mye som skal leses nå, ferie og greier, og to-tre lesesirkler..
        En halv gul sol er veldig bra.:)

      2. Supert, da tar jeg den med til deg. I dag er det bare en måned igjen til treffet – jeg gleder meg! Og det blir kjempehyggelig å ha deg med igjen:-) Jeg måtte sprenglese ca 70 sider pr dag Fjodor pga eksamen, og det gikk fint. Men hvis jeg hadde lest ham nå, uten frist, ville jeg nok heller fordelt ham i mindre porsjoner og lest i rykk og napp. Selv om den ikke var noen høydare for min del, var den likevel verdt å lese som referanseverk.

  4. Jeg har falt helt av lesesirkelen en stund, men ligger likevel greit an med 1001-kryss med 6/12 etter juni. Har bare lest 1001-bøker som ikke passer inn i temaene. Jeffrey Eugenides er en forfatter jeg har tenkt å lese, kanskje til og med kronologisk. Så får vi se om det blir afrika kryss på meg. Har noen varianter i bokhylla, men akkurat nå er jeg bare lei av alle bøker og synes ingenting er ordentlig bra. Trenger ei bok som slår vekk beina under meg, men vet ikke hva det skal være. Forslag?

    1. Jeg fikk årets niende kryss i dag, og er fornøyd både med det og at jeg for første år i lesesirkelens historie har deltatt alle månedene hittil. Det går fremover her i verden! Jeg kommer ikke på noen bøker som er egnet til å slå beina vekk under deg, for det er jo egentlig ganske få bøker som er så gode. Men har du lest Midnattsbarn? Ukjent soldat? A Visit From the Goon Squad? 2666? The Marriage Plot var svært fornøyelig lesning for meg som elsker bøker, men har irritert meg over bruken av litterturteori; kanskje en smart bok om litteratur kunne være noe?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s