Bunner Sisters

Bunner SistersTemaet for lesesirkelen i april var å lese en 1001-bok skrevet av en kvinnelig forfatter du aldri har lest noe av og vet lite om. Jeg har lest den lange novellen/korte romanen Bunner Sisters av Edith Wharton, som har hele seks romaner/noveller på 1001-listen. Mest kjent er hun for romanene The House of Mirth og The Age of Innocence, men også Summer, Ethan Frome og The Glimpses of the Moon er anbefalt gjennom 1001-listen.

Bunner Sisters ble skrevet i 1892, og utgitt i 1916. Søstrene Ann Eliza og Evelina Bunner bor i et fattig nabolag i New York, i et lite rom bak sin beskjedne syforretning for damer. Livet deres er bortimot innholdsløst da Ann Eliza kjøper en liten klokke i bursdagsgave til lillesøsteren, en billig presang de egentlig ikke har råd til. Klokken kjøper hun av Mr. Ramy, en tysk immigrant som driver en klokkeforretning i nærheten. Mr. Ramy vekker en sterk lengsel i Ann Eliza etter noe hun verken gjenkjenner eller forstår. Dessverre har han samme effekt på den mer utadvendte og handlekraftige Evelina, og den selvoppofrende Ann Eliza har det ikke i seg å stå i veien for lillesøsterens eneste sjanse til lykke.

Anslaget i Bunner Sisters er klassisk trekantdrama. Men halvveis uti romanen tar hendelsene en uforutsett retning, og det går så grundig til helvete at jeg er mer fristet til å kalle den en tragedie. En god sådan, både plottmessig og på det psykologiske planet. Wharton utforsker en trang til veloppdragen kvinnelig selvfornektelse som jeg har lest om også andre steder i amerikansk litteratur fra den tiden: Både Kate Chopins roman The Awakening, hvor den kvinnelige hovedpersonen gjør opprør mot kravet om feminin selvutslettelse (The Awakening er også en 1001-bok jeg anbefaler). Og jeg skrev masteroppgave om resepsjonen av Mary Wilkins Freemans novelle «A New England Nun», hvor en kvinne velger bort sin eneste sjanse til ekteskap til fordel for et stillestående liv med nokså rigide hverdagsritualer.

Men Whartons versjon er adskillig vondere lesning enn Chopins kvinnekamproman og Freemans lune ironi. Så smertefull, faktisk, at jeg brukte over en måned på å lese den første halvparten av de 136 sidene. Jeg tåler livets harde realiteter ganske greit i litteraturen, men å lese om Ann Elizas klaustrofobisk begrensede liv ga meg kvelningsfornemmelser. Hun er så sjelden utenfor døren at hun blir svimmel bare av en kort spasertur på Broadway, og bruker flere dager på å fordøye – og leve på – inntrykkene. Whartons perspektiv på valgene hennes er da også relativt tydelig; livet kan ikke unngås, og det kommer ingenting godt ut av å ofre seg selv for andres del.

I andre del av romanen brytes stillstanden, og både vendingen i plottet og selve dramatikken i teksten kommer som en overraskelse etter den rolige starten. Ann Eliza mister mange illusjoner i løpet av boken, og påskuddene hun har for å unngå livet glipper ett etter ett. Men Wharton etterlater henne og leseren med et slags håp til slutt. Hun har ikke lenger noe igjen å miste, og kan like gjerne brette opp ermene og kaste seg ut i det.

Bunner Sisters er imidlertid ikke det jeg vil kalle en spesielt politisk tekst. Wharton utmerker seg snarere med sine presise og innsiktsfulle skildringer av sinn og følelsesliv. Romanen føles derfor mer handlingsmettet enn den ytre handlingen skulle tilsi, fordi selv små strømninger i Ann Elizas indre liv er en slags begivenhet. Bursdagsgaven til søsteren, klokken som tikker og tikker, er muligens et overtydelig symbol, men utover det skriver Wharton nydelig.

«The long hours remained in her memory as a whirl of high colours and loud voices, from which the pale presence of Evelina now and then emerged like a drowned face on a sunset-dabbled sea.»

«She lay for hours staring at the window, shaken only by the hard incessant cough that sounded to Ann Eliza like the hammering of nails into a coffin.»

Dere som leste en 1001-bok skrevet av en kvinnelig forfatter i april, kan lenke til innlegget i kommentarfeltet. Temaet for mai er å lese en 1001-bok skrevet av en nålevende amerikansk forfatter. Utover det fyller bloggen min seks år i dag – hipp hurra for både den og Norge!

18 thoughts on “Bunner Sisters”

    1. Jeg er fullstendig oppslukt av Atwood for tiden, og har ikke fått startet på verken mai- eller juniboken ennå. Men det må være lov med langvarige guilty pleasures når kvaliteten er så god. Og så skal jeg gjøre et hederlig forsøk på å komme tilbake i lesesirkelmodus så fort jeg er ferdig med MaddAddam🙂

  1. Gratulerer med dagen og bloggbursdagen!🙂 Har ikke hørt om denne forfatteren før så tusen takk for tips til både forfatter og bøker. Jeg har lest aprilboken men er så treg med omtaler for tiden, men jeg leste «Kvinnen på wildfell» av Anne Brontë. I mai blir det «Kjærlighetens historie» av Nicole Krauss som jeg holder på med nå og jeg kommer nok sikkert til å skrive om maiboken først. For juni skal jeg lese «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe.

    Ha en fin kveld, Line!🙂

    1. Tusen takk, Beathe! En måned på etterskudd, riktignok, jeg sliter veldig med lunefull wordpress/pc for tiden og har vanskelig for å kommentere:-/ Kjærlighetens historie leste jeg da vi hadde den som bok i lesesirkelen for noen år siden, og ble litt skuffet over den, uten at jeg husker hvorfor. Håper du likte den bedre enn meg! Og at du skriver om Wildfell etter hvert, den vet jeg ikke så mye om fra før🙂

  2. Høres veldig klaustrofobisk ut den damen der, men godt at totalopplevelsen av boka var god for din del. Ellers har jeg aldri hørt om den forfatteren.

    Min bok for april; Julis folk av Nadine Gordimer: http://artemisiasverden.blogspot.no/2016/05/julis-folk-av-nadine-gordimer-lines.html#more
    Ikke så værst, den sitter i enda, men den var litt tunglest, siden jeg også har vært i en sliten periode for tiden.

    Maiboka er Jonathan Frantzens Frihet, blogget om her:
    http://artemisiasverden.blogspot.no/2016/05/urmakeren-i-auschwitz-svin-frihet-kort.html (samleinnlegg )

    I juni satser jeg på Fjodor Dostojevskijs Forbrytelse og straff.

    Ha en fin uke.:) God natt herfra!

    1. Ja, jeg likte henne godt og ser frem til å lese de andre bøkene hennes på 1001. Siden denne boken var så kvelende, blir det interessant å se hvordan jeg opplever de andre bøkene, med andre temaer. Wharton er sikkert mer kjent for amerikanerne enn for oss, men jeg har hørt mye bra om henne også fra norske lesere. Håper du er kommet godt i gang med Forbrytelse og straff!🙂

      1. Har ikke kommet igang enda. Litt mindre lesing nå etter at jeg skiftet jobb, og så lånte jeg tre bøker på bib som må leses, er i gang med den tredje av dem. Håper å starte med Fjodor etter det.

  3. Grattis med bloggbursdag på selveste dagen. Mitt femårsjubileum var visst 27. april, men det har gått meg hus forbi. Kanskje jeg får feire 5år1mnd? Trodde i utgangspunktet du hadde blogget i maaange flere år enn meg da jeg startet dengang i 2011. Så feil kan man ta. Jeg har hørt om Wharton, men that¨s it. Ikke lest noe fra henne. Og betenker meg når det gjelder boka di her. Jeg trenger ikke mye motstand for tiden før jeg kjeder meg bokmessig. Det til tross så har jeg nettopp lest The Death of Ivan Ilyich av Leo Tolstoy, og likt! Unntaket som bekrefter regelen kanskje? For lesesirkelen i april leste jeg imidlertid ei skikkelig festlig bok – August is a Wicked Month av Edna O’Brian. Fantastisk morsom blind date!

    http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/05/1001-boka-august-is-wicked-month-av.html

    Vet jeg har plukket maiboka også, men husker jammen ikke hvilken det ble i farten. Vel, lenge igjen av mai, regnet har inntatt vestlandet igjen etter langt fravær, så nå blir det nok gang på lesingen igjen!

    1. Takk på etterskudd! Og grattis med jubileum på etterskudd! Nå har jeg endelig fått fikset wordpressen min, og kan få ræva i gir igjen med blogg og lesesirkel og kommentarer.

      Jeg tror ikke det er så mange av vårs som har blogget lenger enn 2009, så det må ha vært noe i lufta i de årene der som gjorde at kollektiv boknerding på blogg virket lurt. Det virker fremdeles lurt, når undertegnede bare klarer å rive seg løs fra bøkene, jeg er virkelig i siget for tiden. Wharton anbefales, og jeg tipper at motstanden i Bunner Sisters er en subjektiv greie for min del – den minner meg dels om dårligere tider i mitt eget liv, dels om hvordan livet ville ha vært hvis jeg ble født 100 år for tidlig. Tolstojs bok har jeg liggende i korte-1001-bøker-som-virker-bra-bunken min, som jeg håper å få lest en del av i juli. I dag blir jeg ferdig med Jomfrudød/The Virgin Suicides av Eugenides, og det var en lesesirkelbok som bare fløy av gårde. Veldig god!

  4. Så bra at du har oppdaget et nytt forfatterskap og gratulerer med bloggjubileum. Så rart fyller også 6 år i år. Månedene går altfor fort og jeg har falt av lasset på 1001-bøker. Etter et par Booker-bøker har min gode lesestatistikk i år begynt å gå nedover. Jeg registrerer med stor interesse at Edith Wharton har to korte 1001-bøker som anbefales av deg og Elida. Planen var ellers å lese Kjærlighetens historie akkurat som Beathe, egentlig som april-bok, men nå som mai-bok. Jeg satser på at jeg ihvertfall kommer i gang. Juni vet jeg ikke enda og Havboka står øverst på listen. Kanskje denne var noe, hvis det er godkjent. Ellers er det jo nok å ta av gratis i Kindle store:-)

    1. Takk, Silje! Havboka har jeg levert inn på biblioteket igjen, og planlegger å sprenglese den rett før fristen i juli. 1001-bøker er min hovedprioritering i år, og det gjør det mye enklere å unngå å rote seg borti andre prosjekter. Booker orker jeg ikke å forholde meg til; hvis jeg skal klare Booker og hele kortlisten til Bokbloggerprisen, blir det ingen tid igjen til lystlesing av Margaret Atwood og Michel Houellebecq, pluss alt det andre. Statistikken min er fremdeles god i år, siden jeg har lest mer etter humør og innfall enn jeg pleier.

      Jeg er spent på hva du tenker om Kjærlighetens historie, hvis du har begynt på den. Jeg syntes den var sånn passe engasjerende, bare, uten at jeg klarer å peke på hva som manglet. Juni-boken skal jeg starte på nå straks, etter at jeg har lest ferdig mai-boken Jomfrudød. Ting tar tid!🙂

      1. Jeg tenker at Havboka skal få bli med på båttur i sommer og hvis ikke det er match, så må det være boken sin feil;-) Jeg kjenner at litt lystlesing må til nå for å komme ut av lesetørken. Kjærlighetens historie fenger dessverre ikke så veldig og har ikke gjort livet lettere å leve som en avisanmelder påstår på forsiden:-) Den har heldigvis fenget mer etterhvert og blir nok ferdig i løpet av dagen. Den er jo relativt lettlest, men når den ikke engasjerer så skal det noe til å ta den frem når andre ting frister mer for et trøtt hode. Jeg liker Leo Gursky sin del av historien best og kjeder meg litt i resten. Det blir litt for sentimentalt og urealistisk for meg at folk går gjennom livet med de store vedvarende følelsene og tenker på en så vakker måte, sagt på en klønete måte av meg. Kanskje boken kunne truffet bedre en gang jeg var i det rette humøret, men foretrekker nok mer enkelthet og råskap, eller noe sånt:-)

      2. Jeg er fremdeles på side 44 i Havboka, og har flyttet fristen min til «innen prisutdelingen». Jeg fikk boken av Gro, og da slipper jeg i hvert fall å styre med biblioteket. I stedet har jeg begynt på Bienes historie, og skal få lest den mens jeg er på ferie. Femti sider uti er jeg ikke overbevist, og kommer nok til å stemme på Vatne, ja. Som Monika sa om Bienes historie på fjorårets treff: «Det er noe med språket.» Og det kan aldri være noe med språket. Lystlesing er veldig smart for å holde tempoet oppe, men jeg lystleser kun bøker jeg måtte ha tvangslest hvis jeg leste dem på feil tidspunkt. Ellers frykter jeg at det blir mye lesing av teite, unødvendige bøker.

        Haha! Det burde være forbudt for kritikere å selge inn bøker med at de gjør livet lettere å leve. Hvilke bøker kan leve opp til sånne forventninger? Jeg tviler på at jeg ville likt Kjærlighetens historie bedre hvis jeg leste den en annen gang, et annet sted. For meg var det noe vesentlig som manglet i den, og det forandrer seg ikke. «Det blir litt for sentimentalt og urealistisk for meg at folk går gjennom livet med de store vedvarende følelsene og tenker på en så vakker måte» er for øvrig en treffende beskrivelse, ikke klønete:-)

  5. Det ble som du vet Wharton på meg også, og nå har jeg omsider fått skrevet om den:
    http://elbakken.blogspot.no/2016/05/edith-wharton-age-of-innocence.html

    Skal definitivt lese mer Wharton. Tror ‘House of Mirth’ blir det første, siden den allerede står i bokhylla, men ‘Bunner Sisters’ frister også etter denne omtalen.

    Veldig usikker på min deltakelse i mai, med tanke på at måneden snart er slutt og jeg akkurat nå jobber med å lese meg opp til Lillehammer. Dessuten fant jeg få nålevende amerikanske favoritter på lista som også står i mine bokhyller. Det beste alternativet jeg kom opp med var ‘American psycho’. 1001-kryss blir det uansett, siden jeg skal komme gjennom ‘Cloud Atlas’ i løpet av måneden.

    1. Takk for lenke! Siden min Wharton-bok ikke var spesielt vittig, regner jeg med at jeg går løs på The Age of Innocence neste gang for å se den siden av henne også. Jeg har lastet ned flere av bøkene hennes til Kindle, og kjøpt Innocence, Mirth + en roman til i en flott og latterlig billig samleutgave.

      Ehm. Jeg leser ferdig min mai-bok først i kveld, så her er det ingen grunn til å henge seg opp i kalenderen:-) Men hvis det eneste alternativet ditt var American Psycho, støtter jeg deg i å hoppe over en måned…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s