Malteserfalken – klassisk hardkokt krim

The Maltese FalconTemaet for lesesirkelen 1001 bøker i mars er inspirert av påsken – årets krimhøytid. Vi leser en valgfri 1001-bok som virker skummel eller spennende, et tema som kan tolkes i ortodoks retning Agatha Christie, Stephen King og Edgar Allan Poe, eller liberal retning [fyll inn det som passer].

Selv har jeg lest krimklassikeren Malteserfalken av Dashiell Hammett. Mange har sikkert sett filmen fra 1941 med Humphrey Bogart i hovedrollen som privatdetektiven Sam Spade. Bogart spilte også Philip Marlowe, Raymond Chandlers hardkokte privatdetektiv, og etter å ha lest Malteserfalken er det ingen tvil om at jeg foretrekker Chandlers bidrag til noir-krimmen.

Sam Spade oppstår tilsynelatende som menneske i første kapittel av boken. Han har ingen fortid, ingen fritid, ingen fremtidsplaner og en diffus personlighet. Siden det aldri kom flere bøker om Sam Spade, kan Hammett ha oppdaget at Spades utviklingspotensial var i magreste laget. Men krimscenariet er klassisk nok. Historien begynner og slutter med at Sam Spade sitter på kontoret sitt i San Fransisco, med hatten og sigarettene innen rekkevidde. Inn kommer en blendende vakker kvinne i nød, og i begynnelsen av andre kapittel er første mann funnet død i ei grøft.

Som tittelen avslører, er en malteserfalk sentral for handlingen. Det er ingen levende falk, men en gullfigur fra 1500-tallet som er verdt mange nok penger til at revolveren sitter løst i hånden på griske kjeltringer. Deretter følger den sedvanlige rekken løgner, feller, drap, anklager, mistanker, konfrontasjoner, slåsskamper og klining som hører med til historien. Plottet er standard krim, og det eneste som skiller seg litt ut fra den vanlige sjangeroppskriften er at oppklaringsscenen breier seg ut over hele seksti sider – ca en fjerdedel av boken. Det funker ikke helt. Ikke noe av det.

Jeg er litt overrasket over at en såpass anonym og intetsigende bok kan ha fått status som krimklassiker. For å finne en forklaring, leste jeg litt i det som burde være en bibel for alle som liker klassisk krim – P.D. James’ Talking about Detective FictionI et eget kapittel viet de amerikanske krim noir-forfatterne, forklarer hun Hammetts prestasjon sånn:

«In a writing career of little more than a decade he raised a commonly despised genre into writing which had a valid claim to be taken seriously as literature. He showed crime writers that what is important goes beyond an ingenious plot, mystery and suspense. More important are the novelist’s individual voice, the reality of the world he creates and the strength and originality of the writing.»

Problemet mitt med Malteserfalken er imidlertid at den verken har en særegen stemme eller et spesielt troverdig/engasjerende univers, og at Hammett skriver direkte uoriginalt. Beskrivelsene er nøytrale, karakterene mangler en interessant personlighet og Hammetts stemme er det jeg vil kalle anonym. Boken er ikke dårlig, men den er litt kjedelig. Med forbehold om at jeg leste romanen i en noe ynkelig norsk oversettelse (Olav Angell 1979), og at alle de spektakulære kvalitetene kan være lost in translation. Men jeg tviler, siden samme oversetter står bak Raymond Chandlers Den lange søvnen, en bok jeg likte veldig godt.

Merkelig nok er det som utmerker seg hos Chandler, det som James hevder at Hammett er god på. Språket, stilen, den spesielle stemmen til Marlowe/Chandler og et univers fra gamle dagers Los Angeles som bare har vokst seg sterkere og fagrere i hodet mitt fem år etter at jeg leste boken. Marlowes desillusjonerte ironi fortrenger dessuten behovet mitt for intrikate plott og mye action. Malteserfalken hadde trengt i hvert fall én av dem. Sam Spade er rappkjeftet, han også, men han sier ikke ting som «Folk som bruker penger på brukt smusslitteratur er like nervøse som enkefruer som ikke finner veien til toalettet».

Om P.D. James ikke forklarer hvorfor Malteserfalken regnes som en Big Deal i krimtradisjonen, forklarer hun på sitt vis hvorfor Chandler skriver så mye mer særpreget enn Hammett. Han var sannsynligvis mer opptatt av det. Begge skrev de krim for magasiner som ikke ville ha unødvendige skildringer, med begrunnelsen at leserne mislikte alt som kunne forsinke spenningen. Men i motsetning til Hammett (i hvert fall i Malteserfalken), bestemte Chandler seg for at leserne tok feil, de visste det bare ikke selv.

«I set out to prove them wrong. My theory was that the readers just thought they cared about nothing but the action; that really, although they didn’t know it, the thing they cared about, and that I cared about, was the creation of emotion through dialogue and description.»

Så var det bevist igjen. Språk er viktig, også i krimromaner.

Min foreløpige dom over Dashiell Hammett (der kommer nok flere sjanser), er at han ikke står seg verken mot moderne konkurrenter eller andre klassiske krimforfattere som Chandler, Agatha Christie og Sir Arthur Conan Doyle. Men for de som har like sære krimhistoriske interesser som meg, er det ingen grunn til å unngå Malteserfalken. Plottet er helt ok, selv om den store spenningen uteblir. Og det gjør den, selv når det egentlig burde være spennende. Etter å ha lest ferdig et kapittel hvor Sam Spade svimer av etter å ha blitt bedøvd på hotellrommet til en suspekt kar, lukket jeg boken og sovnet som en stein.

Til sammenlikning ble jeg liggende våken i natt etter å ha lest de første femti sidene av Agatha Christies Og dermed var det ingen, og våknet med tilløp til panikk over at Christie-reserven min har krympet til kun ti uleste bøker! I påsken, av alle ting. (Jeg har bestilt to til.) Så hvis valget står mellom Malteserfalken og Og dermed var det ingen, vet du hva du bør gjøre.

Innleggene mine om andre 1001-bøker som passer til månedens tema finner du her:

Lesesirkeldeltakere kan lenke til innlegg eller si hvilke bøker dere har lest i kommentarfeltet under. Temaet for april er å lese en 1001-bok skrevet av en kvinnelig forfatter du aldri har lest noe av eller vet lite om. Jeg skal lese Prinsessen av Clèves av Madame de la Fayette, en fransk 1600-tallsroman som muligens vil få Malteserfalken til å fremstå i hukommelsen som en actionfylt pageturner.

Ha en fin påske!

13 thoughts on “Malteserfalken – klassisk hardkokt krim”

  1. Ja her klinger det kjente bjeller! Jeg har selvfølgelig lest Malteserfalken og Sam Spade, men DET er mange år siden det! Var ikke engang klar over at den lå på 1001-lista, så nå kan jeg oppdatere egen progresjon med ei bok jeg allerede har lest. Gratis kryss, jatakk! -) (Jeg vet ikke om du så «påskekrimmen» – Le Carré sin The Night Manager. Utrolig bra! Og ligger på TV2 Sumo om du ikke fikk den med deg. Trodde et øyeblikk at Malteserfalken var en gammel Le Carré..).
    Når det er sagt – språk er alltid viktig, og jeg blir mer og mer sær på språket. Jeg er kun språkblind når plottet er så spennende at jeg blir manisk og scanner sidene istedenfor å lese dem. Dvs særdeles sjeldent.. Jeg er også blitt spesielt sær på oversettelser. Det må være alderen… Interessant å lese sammenstillingen Hammett/Chandler. Ble nesten fristet til å lese Malteserfalken på ny, for jeg må innrømme at bjella klinger, men veldig svakt..
    Jeg har lest 1001-boka for måneden. Det ble Douglas Adams med årets privatdetektiv. Det skal noe til før en privatdetektiv/politikarakter kommer til å overgå Dirk Gently!
    http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/03/1001-absurditeten-dirk-gentlys-holistic.html

    1. Gratiskryss er de beste kryssene! Dessverre har jeg saumfart 1001-listen så mange ganger nå at jeg ikke lenger finner overraskelser. Ja, språk blir viktigere her også med tiden; jeg synes det er fornøyelig å lese mine gamle innlegg, hvor jeg hardnakket påstår at underholdning overgår språket… Sånn blir det nok med alderen, ja, men det handler nok mer om at dårlig språk blir vanskeligere å overse etter hvert som man har lest så mye bra. Selv om det bare er halvannen måned siden jeg leste Malteserfalken, er den allerede temmelig utvisket fra hukommelsen. Jeg vet med andre ord ikke om du oppnår stort ved å lese boken på nytt, ettersom den er så lettglemt. Jeg har klart å motstå min norske Dirk Gently-oversettelse siden sist, og skal heller spare den til jeg kommer over en billigutgave av originalen. I mellomtiden har jeg kastet meg over Harry Potter, og er halvveis i fjerdeboka. Morsomt!

  2. Jeg ser, jeg ser…
    Jeg er vist kommet paa en feil klode!
    Her er saa underligt…

    Men, altså – fin ny layout. Bare litt uvant🙂

    Jeg droppet krim og gikk for skrekk og har lest ‘Frankenstein’ av Mary Shelley. Siden jeg publiserte samleseinnlegg i dag, har jeg lagt omtalen på autopublisering på onsdag. Kan titte innom igjen med link da.
    Malteserfalken tror jeg at jeg hopper over. Da frister det mer med Dirk Gently som Marianne har lest. Den står dessuten allerede i bokhylla – har ikke tenkt over før at den gir 1001-kryss.

    1. Malteserfalken kan du trygt hoppe over, jeg kan ikke forestille meg at den er noe for deg. Du leser den sikkert raskt og er sånn sett et lettjent kryss, men sånne begrunnelser får vi heller spare til gamlehjemmet når vi har lest alle de fantastiske 1001-bøkene. Frankenstein har jeg hatt lyst til å lese lenge, om ikke annet så for å ha klassikerreferansene mine på stell.

      Og takk! Jeg tenkte at nytt utseende kunne gi ny giv, men foreløpig har jeg hatt det for travelt utenom bloggen til å merke effekten.

  3. Jeg leste faktisk min første klassiske krimbok denne måneden, og er fornøyd med den! Her er innlegget: https://neverendingcircles.wordpress.com/2016/03/29/1001-lesesirkel-doktoren-mister-en-pasient/

    Så forøvrig «Og dermed var det ingen» på tv2 – skikkelig ekkel var den!

    På leting etter bok for april kom jeg vel egentlig fram til at det er altfor mange ukjente kvinnelige forfattere jeg ikke har lest noe av! Det var mange å velge mellom. Valget falt på «Navnebroren» av Jhumpa Lahiri.

    1. Stas at du likte Agatha Christie i bokform! Jeg har lest ca førti av bøkene hennes, og regner meg som blodfan. Bra at hun får stadig flere lesere, synes jeg, selv om Doktoren mister en pasient ikke er blant hennes aller beste. Jeg fikk ikke sett påskekrimmen, men har lyst til å kjøpe den. Traileren så nifs ut, og mengden gode skuespiller er for mange til å motstå. Håper du likte Lahiri! Jeg har ikke lest noe av henne ennå, men har hørt mye bra om Navnebroren.

  4. Kjente meg nesten ikke igjen. Men fint med forandring. Kjente ikke igjen Malteserfalken heller, men mener jeg har lest den. Trodde det, men ser nå at jeg ikke har krysset på listene. Muligens har jeg blandet sammen med fugleboka til Ken Follett. Ingen 1001 link fra meg denne gangen heller. Har ikke lest ei eneste i hele år. Sitter fast i Possession, men er positivt. Året er langt. Jeg kommer diltende etter.

    1. Forandring fryder, spesielt når skriftstørrelsen får innleggene til å virke mye lengre enn før. Malteserfalken må du holde deg langt unna så lenge du ligger etter med kryssene dine og fråtser i svenskekrim etc. Hva med noen korte, greie noveller for å komme i siget igjen og få opp selvtilliten? Eventuelt en av de tusen bøkene som ikke inneholder lyrikk?? Året er ikke så langt, nemlig, og i august blir vi overfalt av norsk 2016 og helvete bryter løs igjen.

  5. Likte veldig godt den «nye» bloggen din!🙂 Har ikke lest denne og heller ikke så mye av Agatha Cristie – ennå, men det er noe jeg skal endre på. Så filmatiseringen av «Og dermed var det ingen» i påsken og den var litt skummel.

    Jeg fant ut at spionkrim ikke var helt min «cup of tea» men kanskje jeg må lese i hvert fall en bok til før jeg gir det helt på båten, gir ikke opp så lett. Uansett her er linken:
    http://beathesbokhjerte.no/2016/03/29/lines-lesesirkel-for-mars-spionen-som-kom-inn-fra-kulden-av-john-le-carre/

    For april har jeg valgt meg «Kvinnen på Wildfell Hall» av Anne Brontë

    1. Tusen takk, Beathe! Agatha Christie er uendelig mye bedre enn Hammett, så les heller mer av henne før du sjekker ut Malteserfalken. Jeg hadde en skikkelig Christie-raptus i påsken, og leste fem romaner på få dager. «Og dermed var det ingen» var utrolig spennende i bokform, men fungerer sikkert dårligere etter at du har sett filmatiseringen. Enig ang spionkrim, men jeg gir ikke opp helt ennå, jeg heller:-) Artig at du valgte Brontë for april! Jeg vurderer enten den eller Agnes Grey for lesesirkelen i juni (bok fra 1800-tallet).

    1. Takk, Anita! Og takk for lenke til Poe. Interessant at det er Sæterbakken som står bak utvalget, jeg har ikke tenkt på ham som noen grøsserleser. Men Poe er vel i en liga for seg selv, sånn litterært sett. Malteserfalken er nok mer kjent som film, ja, men jeg har ikke sett den og aner ikke om den har gått like mye ut på dato som boken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s