Astrid Lindgren: En biografi for barn

Astrid LindgrenJeg har startet det nye året med å fullføre alt jeg rekker av bøker som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015. Fristen er midnatt torsdag 7. januar, og jeg fortsetter standhaftig å lese til tiden er (nesten) ute. Jeg har hatt bedre hell i Åpen klasse enn i romanklassen, og kan faktisk nominere samtlige bøker jeg har lest i den kategorien. Spørsmålet er hvordan bøkene skal rangeres, og det kan bli vanskelig nok.

Blant mine nominerte, og årets første fullførte bok, er biografien om Astrid Lindgren skrevet av Agnes-Margrethe Bjorvand og illustrert av Lisa Aisato. Det er en faktabok/biografi for barn som kan lese selv, sannsynligvis i aldersgruppen tidlig barneskole. Teksten er med andre ord både enkel og tilgjengelig – akkurat slik Astrid Lindgren likte sine barnebøker. For meg som gikk ut av barneskolen for en stund siden, var teksten uansett noe sekundær i forhold til Lisa Aisatos blendende kunstverk av noen illustrasjoner.

Etter å ha vokst opp med Lindgrens univers som en selvfølgelig og stor del av barndommen, og bare med nød og neppe kan kåre en favoritt blant bøkene hennes, gjør ingenting meg mer betuttet enn kunstnere som på død og liv skal tukle med bildene slik jeg husker dem. Aisatos genistrek (pun intended) er at hun forholder seg lojalt til kjente og kjære Lindgren-illustrasjoner når hun maler både karakterer og fotografier. Akvarellene fra Lindgrens barndom er basert på fotografier, men ligger akkurat passe tett opp til Ilon Wiklunds kjente illustrasjoner fra Bakkebygrenda. Det tilfredsstiller ikke bare nostalgikerens behov for gjenkjennelse, men er også en gjennomtenkt måte å vise frem koblingen mellom bøker og virkelighet, og hvor Lindgren hentet inspirasjonen sin fra.

Aisato har øyensynlig vært lite opptatt av å fremheve seg selv og eget særpreg, men gjennom den respektfulle tolkningen av andres arbeid blir særpreget hennes egentlig bare enda tydeligere. Akvarellene veksler mellom det klare, fargesterke og duse, drømme-aktige. På alle bildene er det dråper av vannfarger, nesten som om noen har grått på sidene og fått fargene til å flyte utover. De velkjente utgavene av Emil, Karlsson på taket og Pippi virker som sprell levende versjoner av seg selv, bare enda mer rampete og livlige enn i bøkene. Det føles som å åpne en Lindgren-bok jeg har memorert bildene av, bare for å se at karakterene plutselig våkner til liv.

Lindgren
Illustrasjon: Lisa Aisato

Teksten er en blanding av kronologisk fortelling om forfatterens liv fra fødsel til død, Lindgren-sitater og Tjorven-inspirerte «Vet du hva?»-avsnitt med ulike fakta. Tekst og bilder gir samlet et bilde av en klok, leken og varm forfatter med ubegrenset fantasi og stor kjærlighet til både dyr og mennesker. Jeg likte siste del best, når Bjorvand fremhever en gammel Astrid Lindgrens omsorg særlig for barn og dyrs rettigheter, i stedet for å fokusere på hvor berømt hun var og hvor mye (antar jeg) hun tjente. Det er et fokus i forfatterens egen ånd.

Det som grep meg mest med boken, var sammenhengene mellom Lindgrens liv og bøkene hun skrev. Hennes egen favoritt var bøkene om Emil. Etter at hun fikk hjerneslag i 1998 og ikke lenger klarte seg alene, likte hun å høre datteren Karin lese høyt for henne fra Emil-bøkene. Det er et så fint bilde på Lindgren og fortellingene hennes, at hun etter å ha skrevet bøker for andre i mange tiår til slutt kunne få den gleden av dem selv. Jeg lurer på hvor mange barn Emil-bøkene trøstet og muntret opp før det ble hennes tur.

Min egen Lindgren-favoritt Brødrene Løvehjerte ble inspirert av en tur på kirkegården, da hun fant et kors med navnet til to små brødre som døde for lenge siden. Boken skrev hun for å trøste sin ett år eldre bror Gunnar da han var alvorlig syk, for at han ikke skulle være redd for døden. De to lekte utrettelig sammen da de var små, og var nære venner hele livet. Han døde som gammel mann året etter utgivelsen, og det er rørende å tenke på at det fine søskenforholdet mellom Kavring og Jonatan er inspirert av og en hyllest til søskenkjærligheten mellom Astrid og Gunnar.

Bjorvand skriver i forordet til boken at Lindgren er verdens beste forfatter. Om ikke annet, er hun i hvert fall den forfatteren jeg er mest glad i. En fantastisk forteller og et nydelig menneske. Men alle synes ikke det, merkelig nok. Lindgren begynte å skrive for alvor etter å ha fortalt datteren Karin om Pippi. Til tiårsdagen hennes skrev hun ned alle fortellingene, og sendte dem samtidig inn til et forlag. Manuset ble refusert, som en av de mer pinlige av berømte forlagstabber. Tenk å gå inn i historien som den som refuserte Astrid Lindgren og førsteutkastet til Pippi Langstrømpe!

Enda verre er det at Lindgren aldri vant Nobelprisen i litteratur. Enhver forfatter er heldig hvis de klarer å skape én karakter eller ett univers så udødelig som Lindgrens, og merittlisten hennes er hinsides det meste: Pippi, Emil, Marikken, Karlsson på taket, Ronja Røverdatter, Per Pusling, Lotta, Bakkebygrenda, Saltkråkan, Mio, Mesterdetektiven Blomkvist, osv, osv. Jeg gremmes på vegne av Svenska Akademien. Sånn blir man sikkert av å lese for lite om Pippi Langstrømpe. Trang i hjertet og liten i hodet. Ergo: Alle barn må lese bøker av Astrid Lindgren. De bør sikkert lese denne boken også.

***

Illustrasjonen over er hentet fra Lisa Aisatos hjemmeside, hvor du også kan se flere bilder fra boken.

23 thoughts on “Astrid Lindgren: En biografi for barn”

    1. Ja, det vil jeg tro, siden språket er så enkelt og direkte. Så bra at dere har om Astrid Lindgren på skolen! Men du kan jo ikke overlate det til tilfeldigheter og foreldre, heller.

    1. Takk for det, Marianne! Hva ble kategorien? Jeg skal visst også være med i bio-sirkelen i år. Jeg deltar i rundene til Gro og Anita, og etter to på rad kan jeg tenke meg at jeg er tvangspåmeldt på livstid. Du vet, visse lesesirkelgeneraler kjører Amish-style.

      1. Jeg kjørte en tradisjonell kategori, siden det var så mange kreative forslag. Men med en vri – og i din ånd, faktisk – kategorien som er meldt inn til Ingalill er «1001-forfattere»🙂 Visse lesesirkelgeneraler har også kommentarer til kategorivalg, men det er faktisk helt ok – for nå har jeg kommet med et valg jeg selv kan leve med, og som bør passe de fleste. I utgangspunktet ønsket jeg meg Barnebokforfattere, men innså at det kunne bli noe vanskelig å finne spennende utvalg. 1001-bio’er it is!

      2. 1001-forfattere er jo perfekt! De første par-tre hundre forfatterne på listen finnes det sikkert opptil flere biografier om, i alle fall de mest kjente. Kanskje jeg skal benytte anledningen til å lese Moments of Being av Virginia Woolf, den passer bra der. Likevel har jeg en følelse av at god måloppnåelse i bio-lesning blir som å låne penger av mafiaen; heretter bare eskalerer kravene fra Gudfaren…🙂

      3. Med all denne generalfrykten, håper jeg kjærligheten er like altomsluttende, eller sorry, man forlanger, og man snakker om seg selv i tredje person. OG Marianne, jeg var helt klar for å lese om Astrid Lindgren jeg altså, selv om jeg liker 1001forfattere bedre. OG Line, kategori 3 er – I rettferdighetens navn – . Du er forløpig påmeldt til Juni.

      4. Frykt og kjærlighet går hånd i hånd
        Bundet sammen av uløselig’ bånd
        I samme ånd
        Amen

        Generalfrykten min blir for øvrig ikke mindre av din creepy tendens til å omtale deg selv i tredjeperson. Men ok, jeg innrømmer at deltakelse i et halvt år er litt kortere enn livstid (forhåpentligvis). Btw har jeg enda to uleste biografier liggende som jeg håper å snike inn når det passer. Samuel Johnson og en tidligere supermodell som døde av AIDS. Billy Idols selvbiografi er mottatt, og etter litt sniklesing her og der ligger den an til å bli vårens høydare.

  1. Kongen brukte eit sitat frå Pippi i sin nyttårstale her om dagen: Den som er så sterk må også vere snill (ikkje heilt ordrett trur eg, men du forstår). Eg var hodestups forelska i denne boka lenge før den kom på markedet, og vart ikkje mindre begeistra då eg kunne bla i den. Det med samanhengen og inspirasjonen frå verkeleg liv til bokform/karakterer var noko som greip meg og🙂

    1. «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill.» Så fint at han sa det, det passer godt i disse dager. Jeg husker at Aisato la ut et bilde på Instagram da hun jobbet med boken, og ble like forventningsfull som deg. For min del kunne hun gjerne illustrert samtlige av Lindgrens bøker, det hadde vært perfekt!

  2. Klart all må lese Pippi! Herregud…. altså, de svenske trangsynte bokakademiske, at de kan ta så feil —–
    Men vi får heller glede oss av at arven etter Lindgren er så solid og udødelig, at barn i alle generasjoner vil komme til å lese/se film /høre om karakterene…

    Denne barnebioen har jeg hørt mange lovprise, men jeg har ikke lest den. Hvis den kommer på langlista, så skal jeg det. Jeg er nettopp ferdig med Jahrs Hvem drepte Birgitte Tengs? Himla, for en rystende dokumentar.. Utrolig godt og grundig skrevet, da..

    Mulig jeg rekker ferdig en bok til, en kort en, vi får se, før fristen- men jeg har da mer enn nok lest. Egentlig.

    Ønsker deg et riktig godt nytt år Line,og jeg ser frem til lesesirkel igjen.:)

    1. Godt nyttår til deg også, Anita! Lesesirkel blir kjempegøy, jeg gleder meg til å komme i gang igjen. Barnebiografier er vel helst for barn eller de som har små barn, men den er faktisk nydelig å lese også for voksne. Etter å ha lest denne, fikk jeg veldig lyst til å hente mine Lindgren-bøker hjemmefra for å ha dem i Oslo. Pluss å skaffe meg de jeg mangler. Astrid Lindgren er ikke bare for barn i alle generasjoner, men også barn i alle aldre, hehe.

      Jeg har også mer enn nok bøker å nominere nå, men føler at dette er sjansen min til å få lest mest mulig av norskbøkene som har hopet seg opp i høst. Så fort fristen er ute blir det klassikere på kindle istedet, og da blir de bare liggende i en ulest haug. Jeg har hørt mye bra om Jahrs bok, men nå har jeg satt endelig stopp for nye norskbøker i hus. Jeg sier som deg; jeg leser hvis den kommer på kortlisten!

  3. «På alle bildene er det dråper av vannfarger, nesten som om noen har grått på sidene og fått fargene til å flyte utover.»

    Nydelig! Du er jo en varm poet, Line!

    Takk for anmeldelsen. Nå føler jeg meg trygg på at det er en bok det er verdt å eie.

    1. Tusen takk, så fint sagt! Poet er det ingen som har kalt meg før, så det må være det nye året;-) Boken er absolutt verdt å eie, ja, både på grunn av innholdet og de vakre bildene. Etter hvert skal den få stå ved siden av Lindgren-bøkene mine.

  4. Dette er en av fjorårets favoritter for min del. Og ja, det er først og fremst illustrasjonene sin skyld, og Astrid selvfølgelig. Å tenke på Astrid Lindgren sine bøker varmer både kropp og sinn og jeg gleder meg sånn til min datter er klar for at vi kan lese bøker med mer tekst. Jeg håper dette er året:-) Vi har lest litt Emil, Marikken og bildebokutgaven av Aller kjæreste søster som har falt i smak. Jeg har flere av bøkene klar og min favoritt tror jeg må være Per Pusling, og Mio min Mio, og Brødrene Løvehjerte så klart! Jeg var så glad i Mio min Mio-filmen, men da jeg skulle se den opp igjen for en del år siden oppdaget jeg at den var dubbet til svensk, og at Christian Bale spilte Jum-Jum. Og dette var ikke lenge etter at jeg hadde sett American Psycho. Ikke alltid lurt å se opp igjen ting fra barndommen. Det er vel ikke så mange barnebokforfattere som har fått Nobelprisen. I mange litterære kretser regnes det jo fortsatt som mindreverdig litteratur, uten at jeg skal påstå at det er tilfellet her. Og så var det en litterturprofessor som snakket på et arrangement om litterær kvalitet i høst, at Akademien ikke ga prisen til forfattere som hadde gitt ut en eller flere dårlige bøker. Kanskje de ikke synes alt holder mål. Eller kanskje de var redde for å være partisk. Uansett, Astrid Lindgren trenger ikke den prisen. Som du sier er karakterene hennes udødelige og hun kommer uansett til å gå inn i historien som en av de virkelig store.

    1. En ting er i alle fall sikkert: Astrid Lindgren er større og mer udødelig enn Svenska Akademien. Og hun er nok mye større enn Nobelprisen også. Jeg kan for så vidt se et poeng i at de ønsker å ekskludere barnebokforfattere fra prisen, siden det neppe er forenlig med imaget de ønsker å ha. I hvert fall så lenge barnebøker regnes som mindreverdig litteratur. Men Lindgren er i en klasse for seg selv som forfatter, og jeg klarer ikke å regne henne som en «barnebokforfatter». Vi godt voksne lesere får jo stjerner i øynene bare av å tenke på henne.

      Jeg misunner deg de lesestundene med datteren din! Mamma spør fremdeles med jevne mellomrom om jeg husker da vi leste Brødrene Løvehjerte. Jeg var kanskje seks-sju år, altfor stor for høytlesning egentlig, men mamma ble så oppslukt av historien at hun var like ivrig som meg etter å lese kveldens kapittel (som fort ble til tre). Den appellen til voksne lesere er det ikke mange barnebokforfattere som har. Jeg har kjøpt noen av bildebøkene hennes i voksen alder, med påskuddet om at jeg sikkert får barn en dag. Men sannheten er at jeg vil ha dem uansett, for min egen del. Per Pusling hadde jeg ingen bøker om som barn, de ble lånt på biblioteket, men tenker på dem som litt undervurdert i Lindgren-sammenheng. Det er fort gjort å havne i skyggen av Pippi.

      Jeg har ikke sett American Psycho fordi Christian Bale er en så flott mann, og jeg ikke vil ødelegge ham med den type assosiasjoner:-) Det gjelder for så vidt også rollen som Jum-Jum…

  5. Så sannelig. En flying start på nyåret, men nominasjonsbok og alles Pippi. Heltinnen over alle heltinner. Jeg ønsker meg også, og kjøpte nesten i julegaver, men siden alle bare ønskes seg Harry Potter og jeg var usikker på målgruppa, droppet jeg det. Liker som dere, spesielt godt at tegningene er kjente og basert på fotografier.

    (Spot on med tvangspåmeldingene, Lusa danser allerede på gangen)

    1. Jeg hadde lyst til å gi den i julegave til noen, men ungene til folk jeg kjenner er enten for små eller store. Tenkte jeg, og vurderte ikke muligheten for at også voksne kan ha den på ønskelisten:-) Flying start er bare forbokstaven. I løpet av helgen vil jeg ha lest minst fem bøker, som er den gjennomsnittlige månedskvoten min. I mestringsrusen gikk jeg i dag hen og anskaffet meg Harstads bok for viderekomne. Hvis jeg begynner på den nå, spøker det for alle lesesirklene frem til juni – minst!

  6. Tusen hjertelig takk for så mange fine ord om boka vår. Det varmer! Og det varmer ekstra at biografien har gitt deg lyst til å finne fram Astrid Lindgrens bøker. Det har liksom vært noe av målet vårt med denne boka.

    1. Selv takk for fine ord! Boken – og alle tankene rundt den – har dessuten gitt meg lyst til å tråle antikvariater på jakt etter de utgavene jeg leste som barn. Særlig Mesterdetektiven Blomkvist fra Bokklubbens barn står høyt på ønskelisten. Jeg bare håper for min egen del at noen har vært skjødesløse nok til å gi dem bort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s