Bokbloggerprisen 2014 – langlisten

I september delte vi ut Bokbloggerprisen 2013 til Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven under Oslo bokfestival. Nå har 52 bokbloggere nominert de norske bøkene de likte aller best fra 2014. 64 bøker er nominert i kategorien Årets roman. 84 bøker er nominert i Åpen klasse.

Her er de tolv bøkene som fikk flest poeng.

ÅRETS ROMAN

unnskyld

Ida Hegazi Høyer Unnskyld (Tiden Norsk Forlag)

Man må være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største.

En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?

innsirkling3

Carl Frode Tiller Innsirkling 3 (Aschehoug)

Siden 2007 har norske lesere stilt seg ett spørsmål: Hvem er David? Med «Innsirkling 3» nærmer vi oss et svar. Marius skal gifte seg med Julie, men set alt på spel. Han sender eit brev til David, som har mista hukommelsen, der han avslører ei hending som har fått store konsekvensar for dei begge. Davids ekskjærast Susanne kjenner seg svikta av David, og tar eit oppgjer med han og si eiga fortid i brevs form. I denne boka møter vi også David sjølv, nokre sommardagar i 2006 og på kontoret til psykiateren han går til.

Med «Innsirkling 3» er eit storverk i norsk litteratur fullført. I tre bøker har Carl Frode Tiller sirkla inn ein mann som ikkje veit kven han er, og dei som har skrive til han. Gjennom ei rekke røntgenblikk på det psykologiske spelet mellom menneske, på ulike tiår og miljø, har Tiller skapt eit usedvanleg rikt og komplekst eventyr om det moderne Norge. Den siste brikka gir ikkje berre svaret – den vil også snu opp ned på alt du trudde du visste om David.

Aina Basso

Aina Basso Finne ly (Samlaget)

Skogen syg meg inn i seg og lukkar seg rundt meg, slik han løynde meg då eg trong han, eit ly mot dei som jaga meg. Det kunne gått så gale, alt saman. Men det har gått godt i staden, og no er eg her.

Finnskogen, 1849. Hanna søkjer teneste hos ein enkemann med to søner. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, og Hanna må halde tett om kven ho er. Den yngste sonen får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg. Fordommar, frykt og sjalusi gjer seg etterkvart gjeldande, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verdt om han går på kostnad av hennar eigen fridom. Finne ly er ei forteljing frå romanifolkets nære forhistorie, som også speglar vår tid.

Si-at-vi-har-hele-dagen

Anne Kyong-Sook Øfsti Si at vi har hele dagen (Gyldendal)

Rebekka sørger over søsteren Marions død – de er begge adoptert fra Korea, og vet ingenting om hvem mødrene deres var. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.

Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske.Romanen Si at vi har hele dagen er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til.

mytting

Lars Mytting Svøm med dem som drukner (Gyldendal)

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar. Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til? Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

kaldhol. det skulle vere sol, vi skulle reise til Lo dz. omsl

Marit Kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz (Samlaget)

To søstrer, Jenny og Solrun, veks opp saman med mamma og bestefar Olvar. Dei leikar på stranda og i skogen, byggjer hytte i det store tuntreet. Mamma les eventyret om Raudhette og ulven. Storesøster Solrun skulle alltid passe på Jenny. Ingen skulle gå seg vill. Mamma skulle vere der. Det skulle vere sol. Det som hender skulle ikkje hende. Jenny må vere sterk, ta ansvar, vise omsorg. Men kven skal ha omsorg for Jenny? Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz er ein roman om eit nært og sårt søsterforhold, og om det å vere pårørande.

***

ÅPEN KLASSE

ida jackson

Ida Jackson Morfar, Hitler og jeg (Aschehoug)

Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet. «Morfar, Hitler og jeg» handler om hvordan hun måtte se familien sin – og seg selv – i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag.

råta

Siri Pettersen Råta (Gyldendal)

Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er. Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi. Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen Odinsbarn. I Råta møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn. Det er den andre av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene – en original, helstøpt og velskrevet norsk fantasyserie for ungdom og unge voksne.

Kaoshjerte_riss.indd

Lise Forfang Grimnes Kaoshjerte (Aschehoug)

Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid. «Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom urban virkelighet og mystikk, og som henter inspirasjon fra norsk og persisk kulturarv. Boka handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

Hekla myter

Eli Fossdal Vaage Hekla myter (Cappelen Damm)

På sitt unike vis skriver Eli Fossdal Vaage frem formødrenes historie og en felles kvinnelig arv. Diktene beskriver søsterskap på tvers av generasjoner, der en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i. Hekla myter rommer like uanstrengt større og mindre refleksjoner, alt ført i et språk som både er likefrem og høystemt på samme tid.

de som ikke finnes

Simon Stranger De som ikke finnes (Cappelen Damm)

Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å hjelpe. Til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om. Med den tredje og siste boka om Emilie har Simon Stranger skrevet en aktuell, medrivende og politisk ungdomsroman. De to første bøkene i trilogien, Barsakh (2009) og Verdensredderne (2012) er solgt til oversettelse i en rekke land, deriblant Brasil, Tyskland, Sør-Korea og Japan.

Vinternoveller

Ingvild H. Rishøi Vinternoveller (Gyldendal)

Ingvild H. Rishøis bøker kan ikke unngå å berøre leseren, og mer enn noen annen klarer hun å fremstille hvor skjørt og sårbart mennesket kan være, hvor uberegnelig hverdagen er. Novellene hennes er både bevegende og litterært kresne, og dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene. I Vinternoveller handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til.

***

I Åpen klasse finner vi altså tre ungdomsromaner, en dokumentarbok, en diktsamling og en novellesamling. Ni av bøkene på langlisten er skrevet av kvinner. Fire av bøkene er skrevet på nynorsk. Ingen krimromaner nådde opp i Årets roman. Tre av forfatterne er debutanter: Anne Kyong-Sook Øfsti, Lise Forfang Grimnes og Eli Fossdal Vaage.

52 bokbloggere har nominert bøker, og det er sju flere bloggere enn de som stemte frem vinnerne i august. Det kan tyde på at fjorårets prisutdeling bidro til å øke engasjementet for norsk litteratur blant bloggerne, og fikk flere til å bruke stemmeretten da vi åpnet for nominasjoner 1. januar.

I år har vi tatt i bruk en ny måte å beregne poengene på. I fjor fikk alle førsteplasser en dobbeltstemme, mens resten av bøkene fikk ett poeng hver. I år har bloggernes rangering av bøkene hatt mye mer å si. Førsteplasser har fått sju poeng, andreplasser seks poeng, tredjeplasser fem poeng, og så videre. Der to bøker har fått likt antall poeng, har vi lagt vekt på flest antall førsteplasser.

I Åpen klasse avgjorde det tredje- og fjerdeplass, altså hvilken bok som kom med som den siste på kortlisten. I Årets roman avgjorde det både tredje- og fjerdeplass og sjette- og sjuendeplass. Bjarte Breiteig Mine fem år som far hadde like mange poeng som siste bok på langlisten, men kom ikke med fordi den siste boken på langlisten hadde flere førsteplasser. Hvilke to bøker i Årets roman og Åpen klasse som ikke kom med på kortlisten, men som hadde like mange poeng som tredjeplassene, kommer vi tilbake til når kortlisten offentliggjøres om to uker.

Grensen for å komme med på langlisten gikk i år ved 36 poeng i Årets roman. De som rundet 20 poeng i tillegg til Bjarte Breiteig var Ingrid Storholmen Her lå Tirpitz, Didrik Morits Hallstrøm Krø, Lars Petter Sveen Guds barn, Tore Renberg Angrep fra alle kanter, Rune Christiansen Ensomheten i Lydia Ernemans liv og Monica Isakstuen Om igjen. I Årets roman nomineres med andre ord relativt unge forfatterskap på linje med etablerte forfattere.

Grensen for å komme med på langlisten gikk i år ved hele 51 poeng i Åpen klasse. De bøkene som fikk minst 20 poeng her var Marte Michelet Den største forbrytelsen (dokumentar), Ruth Lillegraven Manilahallen (dikt), Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (ungdomsroman), Maria Kjos Fonn Dette har jeg aldri fortalt til noen (noveller), Tora Seljebø Om kvelden blir namna ropa heim (dikt), Bjørn Ingvaldsen Tryllemannen (barnebok) og Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.) Akvarium (barnebok). Det betyr at stemmene i Åpen klasse fordeler seg ganske jevnt på de ulike sjangrene som konkurrerer mot hverandre.

Mer informasjon om bakgrunnen for prisen og reglene for å nominere finner du på Bokbloggerprisens hjemmeside.

Konkurransen om å vinne Bokbloggerprisen 2014 starter for alvor med kortlisten, som inneholder tre bøker i hver kategori. De seks bøkene skal samleses av bokbloggerne i perioden februar til juli, og alle bøkene får hver sin måned. Kortlisten og plan for samlesing blir offentliggjort på hjemmesiden vår mandag 26. januar kl 12.

I mellomtiden: Hva er deres første reaksjoner på langlisten?

18 thoughts on “Bokbloggerprisen 2014 – langlisten”

  1. Min første reaksjon: Jøss – jeg har ikke lest ei eneste av bøkene på langlisten! (Har Tiller i hylla da… -) Jeg skal definitivt være med på samlesing av kortlisten, men klarer overhode ikke lese meg gjennom alle 12 først. Her blir det å lese anmeldelser på de 12 bøkene før jeg gjør noe som helst annet…

    1. Jeg har heller ikke lest så mange av bøkene, til tross for at jeg omtrent ikke gjorde annet i høst enn å lese norsk 2014. Foreløpig har jeg lest Kaldhol, Vaage, halve Basso og halve Stranger. Gode bøker alle sammen, så det lover godt! Resten får vente til kortlisten er klar.

  2. Jeg har lest hele 4 av romanene (og nominert 3 av dem), noe som er overraskende da jeg kun fikk lest 8 romaner totalt. Da har jeg ihvertfall et godt utgangspunkt for å klare å komme meg gjennom alle på kortlisten før Bokbloggertreffet:-) Jeg er litt overrasket over at Basso og Øfsti kom med da jeg har lest mer om andre romaner hos bloggere. Og litt skuffet over Mytting, selv om jeg regnet med det. Kanskje også noe overraskende at Jo Nesbø ikke en gang var blant de som var i nærheten.
    I Åpen klasse er jeg veldig overrasket over at Marte Michelet ikke kom med, men du bekrefter vel her at det krevde en del å komme inn på den listen. Her har jeg lest og nominert to og påbegynt en. Ida Jackson og Hekla Myter må anskaffes snarest! Gleder meg til samlesing og kan nesten ikke vente på kortlisten!

    1. Selv om du leste få romaner, valgte du tydeligvis de riktige romanene. Jeg leste ganske mange romaner i fjor, men har bare lest halvannen av de som kom med. Delvis strategisk dog, for jeg følte meg trygg på Høyer, og syntes tiden var for knapp til å lese tre av Tiller på en gang. Jeg er enig ang Myttings roman, selv om jeg ikke har lest den selv. Men jeg føler meg sikker på at den ikke er noe for meg (særlig etter Bjørgs anmeldelse), og får hype-allergiske utslett bare jeg hører tittelen. Uavhengig av hva jeg stemte på, ville jeg heller sett Storholmen, Breiteig, Hallstrøm, Sveen eller Isakstuen på langlisten. Michelet burde jeg ha lest selv, for det virker som en bra bok på alle måter. Men jeg kan vel ikke klage på at den ikke kom med når jeg ikke gjorde noe for det selv… Hekla myter er kjempefin! Den anbefales. Jeg tror samlesingen blir gøyere i år enn i fjor, og jeg gleder meg veldig!

      1. Hahah! Bjørgs anmeldelse har knust, ruinert, smadret min tro på at Mytting har skrevet en lesverdig roman. Jeg satser alt jeg har og litt til på at den ikke kommer med til kortlisten.

      2. Jepp, det var en overbevisende anmeldelse. Jeg kan ikke uttale meg om kvaliteten på boken uten å ha lest den. Men sitatene Bjørg trakk fram tok fra meg all lyst til å finne ut av det.

  3. Jeg har lest 9 av disse bøkene og nominert mange av dem, i likhet med Silje over her så ble jeg veldig overrasket over at ikke Marte Michelet sin bok kom med men sånn er det. Stranger sin bok var den siste jeg leste i 2014 og holder på å skrive omtale på den nå, er glad den kom på listen. Jeg kan bare si at jeg er strålende fornøyd med listen og gleder meg til kortlistene kommer og samlesingen begynner🙂

    1. Ni av bøkene er imponerende, det må da være rekord? Michelets bok var kun ni poeng unna kortlisten, og hadde klart det med et par nominasjoner til. Men det var fryktelig jevnt i Åpen klasse, så det samme gjelder for så vidt for flere av bøkene der. Jeg stemte også på Stranger, og synes det er en viktig bok som fortjener mye oppmerksomhet. Det får vi prøve å få til enten den havner på kortlisten eller ikke. Så bra at du er fornøyd, da blir samlesingen ekstra morsom:)

  4. Eg har lest ingen, og nominerte ingen av dei. Ganske rart, men eg har slått meg til ro med at eg leser lite norsk. Eg har nå lånt og reservert dei eg kunne finne i ebokbib, og satser på maratonlesing fram mot 26. januar🙂

    1. Oi, skal du lese hele langlisten før kortlisten kommer?! Det er sprekt. Jeg kan ikke uttale meg om så mange av bøkene, men har i alle fall likt de jeg har lest. Jeg leste heller ikke så mye norsk før vi startet med prisen, men finner egentlig mye jeg liker. Og da er det jo greit:)

      1. Prøve å lese flest mogleg, og satse på at dei eg eventuelt ikkje leser ikkje kjem med på kortlista😉

        Eg er mykje flinkere til å maratonlese ut av ei gitt liste, enn å velge ut norske romaner frå eitt heilt år🙂

      2. Det forstår jeg godt. Tidlig i høst syntes jeg det var så mange lovende romaner å velge mellom, at jeg ikke visste hvilken ende jeg skulle begynne i. Luksusproblem, kalles det:)

  5. Jeg har lest ni av de nominerte og selv nominert fire av dem, men er likevel glad for at noen av dem jeg ikke nominerte kom på lista . Jeg leste jo veldig mange norske bøker og valget var vanskelig, – så mange gode bøker.. Jeg er veldig skuffet over at «Her lå Tirpitz» ikke kom med på lista, særlig når den vaka rett under..Har lest at svært mange likte boka. Men sånn er det. Sitter og tenker på om det hadde vært lurt gitt færre bøker stemmer, men tror ikke her på den strategien heller. Jeg har ikke stemt taktisk eller stragegisk, men kun stemt på de jeg vurderte som best ut fra de kriteriene jeg laget meg. Så sånn sett er jeg glad for at Carl Frode Tiller kom med av mine trønderpatriotiske valg. Det var heller ingen selvfølge tenker jeg, siden det er tredje boka i en triologi..

    Jeg var temmelig sikker på at Ida Høyer kom på lista. Jeg ble ikke forundret over å se Stranger, Hekla Myter, Kaldhol, Jackson eller Mytting på lista ut fra hvor mange som har fremsnakket disse bøkene i innlegg og kommentarfelt. Av samme grunn er jeg overrasket over at ikke Marte Michelet kom med. Men den boka skal jeg lese okkesom. Vet ikke om det hadde gjort noen forskjell om jeg hadde lest og stemt den inn fremfor en av de diktsamlingene jeg valgte..

    Jeg vet jo heller ikke om Krø hadde blitt med om jeg ikke hadde tatt den ut til fordel for Rune Christiansens Lydia som jeg måtte ha med i innspurten.. Umulig for meg å vite, men dere vet.😉 Men hvis alle som undrer seg sånn hadde gjort andre valg, hadde det blitt like vanskelig å vite uansett…

    Ganske spent på kortlisten.:)

    1. Ok, da er det delt rekord mellom deg og Beathe. Ni av tolv bøker – jeg skjønner ikke hvordan dere får det til. Takk og lov for tvangslesingskafeen, sier jeg bare. Det blir min redning i år.

      Jeg skulle gjerne hatt Tirpitz med på listen, det virker som en roman som skiller seg veldig ut. Den beste strategien er nok å stemme på flest mulig bøker, så fremt man har mange gode kandidater å velge mellom. Selv om en sjuendeplass bare gir ett lite poeng, kan det være det avgjørende poenget boken trenger for å komme på lang- eller kortlisten. Jeg hadde min egen strategi der jeg kun nominerte bøker jeg mente var virkelig gode kvalitetsmessig, mens rangeringen gikk mer etter hvilken bok som ville ha gitt den kuleste kortlisten. Der heier jeg mer på de mindre etablerte forfatterne enn de som allerede får mye oppmerksomhet.

      Jeg sitter jo her med fasiten, så det er enkelt for meg å svare på;) Om du hadde klart å få med Michelet, kommer an på hvor du hadde plassert boken. En førsteplass ville ha fått den inn på langlisten, men ikke kortlisten. Krø hadde ikke kommet med på langlisten hvis du hadde byttet den ut med Christiansen, men endt opp på samme plassering som Breiteig – helt på grensen. Men det er som du sier, hvis alle hadde gjort andre valg, ville det uansett blitt en helt annen liste. Likevel kan det være greit å huske at det er jevnt nok her til at alle poeng teller.

      1. Det er vel bare det at vi har lest mange norske bøker..😉 Ja, Her lå Tirpitz er en veldig spesiell roman, og så er det ikke en bok som får sånn bestselgerstempel uten videre. Til det er den for spesiell i form.
        Interessant å se hva som kunne gitt utslag, hva ikke, men som sagt, likevel umulig å si hvis mange hadde endret. Vi er vel flere som hadde vanskelig valg, og sikkert kunne valgt annerledes, også utfra hva vi valgte å lese, men slik vil det vel alltid være.
        Christiansen hadde jeg ikke tatt ut, den skulle inn. Men jeg vurderte lenge hvem jeg måtte ofre. Den/de som hadde fått mye blest allerede og var mer etablerte forfattere, selv om jeg likte boka veldig godt, og at den var av høy kvalitet, eller en av de mer ukjente, som Krø, eller en av de minst ombloggede som Fleur. Det er vel der man/jeg vurderer strategiske valg, men jeg endte vel opp med de jeg synes var de beste bøkene, de som hadde litt eller mye ekstra i forhold til de som ikke fikk være med.
        Michelet har jo allerede fått sin Bragepris, så det er forsåvidt greit at andre får muligheten til å få en pris også.🙂 Som Ida Jacskon feks, hvis vi snakker om sakprosa.

      2. Jeg skal få lest Her lå Tirpitz en dag, selv om den ikke kom med på verken lang- eller kortlisten. Det irriterer meg grenseløst at bøker ikke lenger kan selge godt uten å være typisk strømlinjeformede (og gjerne tanketomme) romaner som likner på mye annet man har lest allerede. At boken har en spesiell form, burde være positivt.

        Sånn sett ville jeg ha blitt ganske sur hvis årets lang- og kortliste bestod kun av bøker som har ligget i stabler rett innenfor døra i bokhandelen. Men noen av de bøkene vi har stemt fram i år, er kanskje ikke engang å få tak i i bokhandelen. Så jeg er enig med deg i at det smarteste er å stemme på de bøkene man synes er aller best. Hvis alle skulle stemt strategisk ut fra hva man trodde de andre stemte på, ville det kanskje blitt en kamp mellom to-tre middels gode bestselgere.

        Sant det med Michelet og Jackson, ikke minst fordi Rishøi også er med. Det ville ha vært i overkant fantasiløst hvis vi bare kopierte Brageprisen:)

  6. Første reaksjonen var: Mye bedre enn ifjor.
    Andre reaksjonen var: Så flink jeg har vært med prioritering, lesing og synsking.
    6 bøker nominert/lest, regner med det blir kortlista. Eller, ønsketenking til side, jeg gjetter på at det nesten blir kortlista. Og bare for å ha skrevet det her først, sånn at du for all fremtid kan referere og skryte av hvor god jeg er til å gjette. Romanene: Unnskyld, Kaldhol, Basso. Åpen klasse: Stranger, Hekla, Rishøi.
    Sånn blir det – og det kan jeg leve med. Kaldhol glemte jeg å nominere, og selv om jeg ikke dør av lyst til å lese hverken Basso eller Stranger, får jeg stole på alle dere som mener de er best.

    Skulle selvfølgelig hatt Renberg på lista, og Åmodt, og vil gjerne ha Tiller skal komme seg på kortn, men tror det blir vanskelig for han, tredjebok og alt. Jeg spådde jo ifjor at han kom til å vinne hele greia, men nå har tvilen, og alle de tynne små bøkene, krøpet inn. Ida Jackson, glemmer jeg hele tiden, men hun er definitivt en dark horse, selv om jeg akkurat nå trenger en pause fra bøker som gransker besteforeldrene sine, får ikke hjelpe at det er nazister på ferden. (ahh, kanskje det var det jeg mente med farene på ferden, les bare samtidslitt og fordommene setter inn, aha).
    Det, var, de umiddelbare reaksjonene.

    1. Du er så god til å gjette at komiteen nå vurderer å saksøke deg for millions of dollars fordi du spoilet nesten hele kortlisten over en uke før offentliggjøringen. Formildende omstendigheter er: 1) forvekslingen din mellom dark horse Jackson og Hekla myter, 2) at bookmakerne formodentlig ikke følger med på etternølere i kommentarfeltet mitt, og 3) at du har forsørgeransvar for katter og hunder. Jeg ser snart ingen annen utvei enn å tvangsmelde deg inn i komiteen, sånn at du heretter er bundet av streng taushetsplikt og ti kniver i hjertet.

      Men jo, listen er mye bedre enn i fjor. Mye bedre. Jeg lover å lese både Tiller, Renberg og Åmodt uavhengig av pris/lister, men er litt lettet over å slippe 3 x Tiller på seks måneder. Hvis dere har rett i at det er heavy, og det regner jeg med dere har, trenger jeg et halvt års pustepause mellom dem – minst! – for ikke å utsette meg for usunne mengder skjebnetung nynorsk påvirkning. Eventuelt kan jeg lese annenhver Tiller og Renberg og se hva som skjer da.

      Nazistene slipper vi aldri unna. Sytti år etter frigjøringen er det på tide å se det i øynene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s