Lesesirkelbok juni: Mansfield Park

Mansfield ParkI går fikk jeg mail fra Alyssa i Epic Reads. Hun skrev: «Hi Line, Epic Reads just posted a few awesome new videos. Some of the videos are explorations into themes from books (like how to be a princess). I thought your viewers would find it entertaining.» Hva sier dere, folkens? Er det stemning for mer prinsessestoff her på bloggen? Jeg er klar for å oppfylle de fleste ønsker, forutsatt at de er tilstrekkelig rosa og prinsessete for min smak.

Men apropos kongelige: Mailen minnet meg på at jeg har glemt å sette lesesirkelen i arbeid denne måneden. Jane Austen er dronningen av britisk litteratur, og i juni skal vi (evt dere) lese Mansfield Park. I fjor leste vi (dvs dere) Northanger Abbey i april, og den var blant de mest populære bøkene vi har hatt i lesesirkelen noensinne. Blodfansen har sørget for at det blir mer Austen allerede i januar 2015, når Persuasion er månedens lesesirkelbok. Jane Austen hadde alle sine seks romaner med i den første utgaven av 1001-listen. Mansfield Park er fremdeles med, sammen med Pride and Prejudice, Sense and Sensibility og Emma. Det kaller jeg girl power anno 1815.

Om Mansfield Park sier 1001-boken:

Mansfield Park er en av Austens mer nøkterne romaner. Den tar opp hennes typiske temaer: ekteskap, penger og skikker. Den forteller den velkjente historien om en ung kvinne, Fanny Price, og hennes jakt på den rette ektemannen. Fanny er den arketypiske fattige slektningen. Hun blir «reddet» fra sin store, fattige familie og oppdratt hjemme hos en tante på sir Thomas Bertrams herresete Mansfield Park. Fanny er i praksis foreldreløs og utenforstående. Hun blir vekselvis tolerert og utnyttet, og hun blir ydmyket på det verste av sin andre tante, den onde fru Norris. Med unntak av den varme, prinsippfaste Edmund er fetterne og kusinene grunne karakterer som forsøker å tiltrekke seg oppmerksomheten til besøkende fornemme folk, for eksempel den utsvevende familien Crawford, med katastrofale følger. Fanny legger derimot mer vekt på dyd enn på last, og hennes helstøpthet blir jevnt og sikkert avdekket, selv om leserne av og til har ment at den konvensjonelle kvinneligheten hennes har vært frastøtende.

Aner jeg en underliggende kjedsomhet hos tekstforfatteren? Beskrivelsen av boken mistet i alle fall meg allerede med ordet «nøktern». Betyr ikke «nøktern» det samme som «kjedelig»? Eller tar jeg feil? Men jeg våknet igjen av «frastøtende». Da begynner vi å snakke.

Pride and Prejudice er min favoritt av Austens romaner. Den er faktisk en av ytterst få bøker jeg har lest to ganger, og med enda større utbytte andre gang. Da var jeg litt mindre opptatt av å fantasere om Mr Darcy, og litt mer opptatt av Austens satiriske cleverness. Jeg har også lest Emma og Sense and Sensibility, med noe mindre utbytte. Om jeg får med meg Mansfield Park i juni, avhenger av været. Når varmen overstiger 25 grader, begynner hjernen min å smelte. Bøker leses ikke, det blir for krevende. Istedet snakker jeg med folk, som heldigvis er gjennomsnittlig mindre krevende å forholde seg til enn bøkene jeg vanligvis leser. Værmeldingen lover dårlig for Austen, med sol, sol, sol overalt i hovedstaden i uoverskuelig fremtid. Det ligger an til å bli en anti-intellektuell, uintelligent, ukulturell, men svært gøyal og sosial sommer.

For de av dere med temperaturfleksible hjerner, her er et utdrag fra åpningen av Mansfield Park:

Miss Maria Ward fra Huntingdon, bemidlet med bare syv tusen pund, hadde for tredve år siden greid å dåre sir Thomas Bertram til Mansfield Park i grevskapet Northampton, og derved fått rang av baronetts hustru, med all den komfort og anseelse som følger med en staselig bolig og høy inntekt. Hele Huntingdon falt i henrykkelse over det gode partiet, og selv hennes onkel, advokaten, anslo at hun manglet minst tre tusen pund på å ha noe rimelig krav på det. Hun hadde to søstre som kunne nyte godt av hennes opphøyelse, og de av deres bekjente som holdt miss Ward og miss Frances for å være minst like pene som Maria, nølte ikke med å spå at de også ville bli godt gift. Men det finnes visselig færre formuende menn i verden enn det finnes vakre kvinner som fortjener dem.

Akk, ja. Da er det jo godt at dagens vakre kvinner kan tjene sine egne formuer og vise fingeren til all verdens formuende menn med titler og staselige herregårder.

Den norske oversettelsen av romanen er det Merete Alfsen som står for. Alfsen har blant annet oversatt Virginia Woolf og Margaret Atwood, så hennes Austen-oversettelse burde være et relativt trygt valg for de som sliter med Austen på engelsk. Hvis de får tak i boken, da. Aschehoug er dessverre ganske usynkronisert med lesesirkelen min, og har en stygg tendens til å fjerne gode bøker fra markedet når behovet for dem er størst. Da blir det lett for lesere som ikke sliter med engelsken å alliere seg med Beelzebub = laste ned boken gratis til Kindle via Amazon. Når de heller kunne ha lest den prisbelønnede Merete Alfsens oversettelser av Tjenerinnens beretning og Mansfield Park. Not good.

Til lesesirkeldeltakerne: Når du har skrevet om boken, legger du igjen lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under. Hvis du har skrevet om boken tidligere kan du også lenke til innlegget nå, for å invitere flere lesere på besøk. Dere som har lest boken, men ikke blogget om den, kan gjerne legge igjen en kommentar om hva dere synes om boken, for å skru forventningene våre opp eller ned.

God lesning!

26 thoughts on “Lesesirkelbok juni: Mansfield Park”

  1. Jeg har ventet på denne boka på biblioteket en god stund. Jeg står som nummer en. Bibiotekaren sier at boka er utlånt og låner har blitt purret flere ganger, og de har ikke fått inn boka.. Så- God Knows? Not me.. Kanskje får jeg boka , kanskje ikke.. time will show!

    1. Hmmm. Den er ikke tilfeldigvis utlånt til en anonym lesesirkeldeltaker som sliter med å bli ferdig? Kan man spørre seg. Synd du ikke bor i Oslo, for da kunne du ha lånt min norske utgave, siden jeg uansett skal lese den på engelsk (jeg har både norsk og engelsk på papir + Kindle). Men sånn må det være i lesesirkel: Tilfeldighetene (og livet for øvrig) styrer!

  2. Jeg kan herved bekrefte forståelsen din av det norske språk. Nøktern betyr virkelig kjedelig. Behold fokuset på anti-intellektuell, uintelligent og ukulturell sommer med desto høyere sosial fun faktor. Jeg har lest boka for deg. Det burde vel holde? For dem som ikke har lest ennå – for guds skyld les den på engelsk om du kan. Min norske oversettelse gjorde vondt verre.. Uffda – nå var jeg veldig negativ her. Jeg som elsket Northanger Abbey. Men nøktern er nøktern, og sånn er det med den saken! Omtalen min følger her:
    http://ebokhyllami.blogspot.ca/2014/06/mansfield-park-av-jane-austen.html

    1. The plot thickens! Jeg anbefalte oversettelsen med en viss indre uro. Den norske oversettelsen jeg først leste av Pride and Prejudice var nemlig et skandaløst overgrep mot Jane Austen. Mye av teksten var kuttet ut, og oversetterne gjorde bare en marginalt bedre jobb med delene de beholdt. Slett arbeid! De skyldige heter Eivind og Elisabeth Hauge, og er herved plassert i gapestokken. Dessuten: Det lugget fælt i hjernesynapsene mine da jeg skrev av utdraget i går; det var minst to preposisjoner som virket feil. Men så tenkte jeg at jeg jo er en dysfunksjonell perfeksjonist, og lot tvilen komme teksten til gode. Spørsmålet er hva som er verst: At de engelskvegrende leser en dårlig utgave av Austen, eller ingen Austen i det hele tatt?

      Takk for oppfordring til å velge gøyal foran nøktern! Jeg tok deg på ordet, og shoppet fire kjoler i dag. Veldig moro! Men: Negativiteten din gjorde meg bare mer nysgjerrig på boken, så nå blir jeg nødt til å sjekke den ut.

      1. Så det er måten å få lesesirkelgeneralen i bøkene på? Lettere negative holdninger? *notert* Ellers må jeg si atjeg ikke er blitt avskremt Austen, til det driver Ingalill for kraftig lobbyvirksomhet. Håper derfor at dette var min Austen-low og at det kun kan gå oppover herfra. Det er nok mye av Jane selv i Fanny, har jeg konkludert med etter å ha lest Birthe sitt innlegg om Jane Austen idag…

      2. Hehe! Kanskje det ikke er de negative holdningene akkurat, men mer at jeg blir nysgjerrig av de motstridende meningene om boken. Ellers er det nokså håpløst å få lesesirkelgeneralen i gang akkurat nå. For tiden verken leser eller blogger jeg, og jeg prøver å komme meg i gang med lesingen ved bare å lese kjempemorsomme bøker. Akkurat nå er det Wodehouse og Thank You, Jeeves. 1001-bok, den også, så den teller for så vidt som pliktlesning. Hvis man ser bort fra hvor fantastisk vittig den er, da. Les Pride and Prejudice! Jeg har også stor tro på Persuasion. Emma og Sense and Sensibility var ok, men magefølelsen sier at de er bedre enn Mansfield Park.

  3. Mansfield Park var jeg ikke særlig begeistret for første gangen jeg leste den, spesielt pga det du nevner om Fanny Price, men nå liker jeg den bedre og bedre. Kanskje det har å gjøre med at jeg leser den på engelsk denne gangen, ikke godt å si!

    1. Jeg vil tro at engelsken har noe med saken å gjøre. Jeg hadde samme opplevelse første og andre gang jeg leste Pride and Prejudice. Den norske var kjedelig, mens jeg ikke klarte å legge fra meg den engelske. Stor forskjell!

    2. Enig med deg! Jeg syns faktisk også at Mansfield Park bedret seg betraktelig da jeg gikk over til engelsk midtveis. Det gjorde ikke så mye for selve innholdet – historien – for min den, men jeg kunne ihvertfall glede meg over språket.

  4. Jeg hviler fremdeles på de laubærene jeg vant over førstemannkommentaren på Vestfronten. Trenger ikke skrive om Fanny da. Montro om Austen drev fiffig intertekstspill da hun kalte den forsiktige og tafatte heltinnen Fanny. Fanny Hill. Fanny som vaginaslang. Det avhenger selvfølgelig av om frøken Hill ble utgitt før MP. Er for lat til å sjekke. Velger å tro at det bare er sånn. Austen var akkurat så lur.
    Jeg har lest boka altså, men sparer meg til Persuasion.

    1. Jeg kan ikke kommentere en eventuell intertekstualitet i navnet før jeg har lest boken, men har vanskelig for å forestille meg prestedatter Jane lese pornografisk litteratur. Enda vanskeligere er det å forestille seg at Austen driver med vaginaslang. Akkurat nå har jeg mest lyst til å lese Northanger Abbey. Jeg leser litt i The Mysteries of Udolpho når jeg tar en pause fra livet, og det er så mye sentimental grining der at jeg trenger en austensk oppkvikker!

      Du kan hvile på dine laurbær så lenge du vil. Mvh generalinnen.
      Ps. Gratulerer med vel overstått!

    2. Jeg leste D.H Lawrence på engelsk som sekstenåring og navnet Fanny fikk en ny mening. Uheldigvis så var ikke Fanny så villig i Mansfield Park.

    1. Jeg begynte nesten å bli redd for at det fantes en dårlig Austen-roman, så nå reddet du sommeren. Jeg rakk riktignok ikke å lese boken selv i denne omgang, men nå ser jeg fram til å lese den senere. Jeg ser liksom ikke for meg Austen skrive dårlig, hvis du skjønner. Riktig god sommer til deg også!

  5. Ajajaj, kindlen min sier at jeg har lest 10%, og den lyver sjelden. Jeg skylder på ferie i Frankrike som innebar makroner, vin og mer vin. Samt at vi har begynt å se på Breaking Bad i heimen. Skammer meg selvfølgelig dypt og inderlig over at jeg er langt, LANGT, fra ferdig. Men, den skal så absolutt leses. OG gøy å se hva alle andre synes. Mitt inntrykk så langt er at den er kul, vittig, velskrevet og med snert.

    1. Det er godt dere jevner ut inntrykket mitt av boken. Da finnes det håp om at jeg også leter den fram på kindle en dag. Men det blir neppe denne sommeren, med det tette leseprogrammet jeg har for tiden. Ferie er viktigere enn Austen, og Breaking Bad høres ut som en passende erstatning hvis man først skal drive med noe annet enn klassikerlesning. Skam helt overflødig!

  6. Endelig! Det tok nærmere to måneder, men det var verdt det. Den var utrolig treg i starten med altfor mange Maryer og Mariaer, og en teateroppsetning som aldri tok slutt, men så ble det endelig skandale. Jeg likte denne bedre enn Northanger Abbey, men ikke like godt som Pride and Prejudice. Bonus for at jeg fant ut på de første sidene hvem som levde happily ever after?

    Kort skrevet om i sommeroppsummeringa mi: http://booksandmonika.blogspot.no/2014/07/kings-queens-and-infidelities.html

    Lover at jeg skal være i rute i august!

    1. Fret not! Vi har det da ikke travelt i lesesirkelen, så lenge vi leser mest mulig bra fra listen før vi dør. Jeg kan ikke engang love å være i rute i august, selv om jeg har kikket på boken og synes at den ser lovende ut. Jeg må imidlertid snart sette av tid til en skikkelig Austen-dugnad, sånn at jeg også kan være med å diskutere hvordan Mansfield Park, Northanger Abbey og Persuasion bør rangeres mellom Pride and Prejudice, Sense and Sensibility og Emma. Jeg nekter fremdeles å tro at Austen har skrevet noe dårlig, selv om jeg av erfaring vet at hun kan være seig. Seig, men genial.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s