Lesesirkelbok mai: Intet nytt fra Vestfronten

untitledI år markeres hundreårsjubileet for utbruddet av første verdenskrig. Da passer det bra å få med seg Erich Maria Remarques roman Intet nytt fra Vestfronten. Dette må være den lesesirkelboken med best timing så langt, for Gyldendal utga boken på nytt for en knapp måned siden. Så slipper noen å spekulere på hvilket antikvariat eller bibliotekhvelv man eventuelt blir nødt til å saumfare for å få tak i boken. Lesesirkelen 1001 bøker, for en gangs skyld aktuell! Ikke verst. Den norske utgaven er oversatt fra tysk av Ragnar Kvam, med etterord av Helge Jordheim.

Gyldendal sendte meg et eksemplar av boken, og den skal leses nå i mai. Jeg elsker krigsbøker, og ser frem til fordypningen i krig, død og elendighet. Første verdenskrig er imidlertid underrepresentert i bokhyllen min og repertoaret mitt. Jeg kommer i farten bare på at jeg har lest Ernest Hemingways A Farewell to Arms fra den første krigen. Det kan da ikke stemme, jeg som har studert tysk og alt. Jeg frykter at hukommelsen min driver underslag av bøker.

Om Intet nytt fra Vestfronten skriver Gyldendal:

«Tyskland, 1914. Første verdenskrig har begynt. Beruset av naive drømmer om ære og heltedåd ankommer unge menn til vestfronten – helvetes forgård. Til en krig som skulle gjøre gutter til menn. Og menn til dekorerte helter. Men virkeligheten slår tilbake med full kraft, midt på den brennende slagmarken mellom endeløse skyttergraver.

Den tyske forfatteren Erich Maria Remarques Intet nytt fra vestfronten fra 1929, anses av mange for å være en av verdens fremste krigsskildringer. Aldri før hadde noen våget å skildre krigens lidelser så nakent og kompromissløst.

Med sin realistiske, anti-militaristiske skildring av tilværelsen ved fronten under første verdenskrig, sett fra den tyske soldats synsvinkel, ble romanen en verdenssensasjon. Den kom på norsk første gang i 1955 og har senere kommet i flere utgaver. Romanen ble også gjenstand for en berømt filmatisering i USA i 1930 under tittelen All Quiet on the Western Front. Filmen vant Oscar for beste film og for beste regi ved Lewis Milestone.»

Grunnen til at Intet nytt fra Vestfronten regnes som en bok man må lese før man dør, er ifølge 1001-redaksjonen:

«Epigrafen til Intet nytt fra Vestfronten erklærer at hensikten med boken verken er å komme med en anklage eller en bekjennelse, men med en skildring av en generasjon – også de overlevende – som ble ødelagt av krigen. Men denne epigrafen, som er svært enkel og klar, fungerer ikke som noen advarsel, ikke engang som et stykke selvforsvar. Uansett hvor stillferdig den er, erklærer den i én eneste setning at det som følger, er en historie om ødeleggelse.

I Weimar-republikkens polariserte, politiske diskusjoner var ikke første verdenskrig et tema, men en prøvesten for alt annet. Hvordan man oppfattet krigen, dens opprinnelse, gjennomføringen av den, kapitulasjonen og nederlaget, var nøkkelen til å forstå fortiden og også hvor levelig eller ødelagt fremtiden kunne bli. I denne tolkningskonteksten var ikke pasifismen i romanen tilfredsstillende for ytterpunktene på den kritiske skalaen i mellomkrigstidens Tyskland, hverken til venstre eller høyre. Men Remarques tekst går hverken inn for pasifismen eller argumenterer for den – pasifismen beskrives bare som en forferdet reaksjon på den organiserte nedslaktingens daglige effektivitet. Det er denne rolige, sikre og likevel utforskende demonstrasjonen av krigens totale umenneskelighet som gjør Intet nytt fra Vestfronten til en så storslagen antikrigsroman.»

For et par uker siden leste jeg om oppdagelsen av verdens første fargefotografier, som ble tatt i Frankrike under første verdenskrig. Jeg forelsket meg helt i dette, av tre franske soldater på Vestfronten.

Galerie Bilderwelt/Getty Images
Galerie Bilderwelt/Getty Images

Det ser så romantisk og idyllisk ut der de lager mat og koser seg med rare hatter og barter og kosebuksene på. Jeg regner med at Remarque vil gjøre sitt ytterste for å tilintetgjøre det inntrykket, og ta fra meg appetitten og troen på menneskeheten samtidig. Men – interessant nok – åpner romanen med en beskrivelse av mat, og hvor mette soldatene er. Dårlig tegn. Bøker som begynner sånn, inneholder gjerne beskrivelser av mennesker som sulter i hjel.

Utdrag fra åpningen av romanen:

«Vi ligger ni kilometer bak fronten. I går ble vi avløst. Nå har vi magen fylt av hvite bønner og oksekjøtt og er mette og tilfredse. Selv til kveldsmåltidet har hver enkelt av oss kunnet skaffe seg et ekstra kokekar fullt av mat. I tillegg vanker det dobbelte pølse- og brødrasjoner – det monner. Det er lenge siden vi har vært med på noe liknende: Kokken med det røde tomathodet byr frem maten helt åpenlyst. Han vinker med sleiven til alle som går forbi og øser opp store porsjoner til dem. Han er helt fortvilet, for han skjønner ikke hvordan han skal få tømt sin gulasjkanon. […]

Jeg har byttet min skråtobakk med Katczinsky mot hans sigaretter, og det blir førti sigaretter på meg. Den kan man saktens klare seg med en hel dag.»

Det er Paul Baümer, nitten år gammel, som forteller. Dør han ikke av granater eller sult, så kommer han definitivt til å dø av lungekreft. Førti om dagen?! Jøye meg.

Til lesesirkeldeltakerne: Når du har skrevet om boken, legger du igjen lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under. Hvis du har skrevet om boken tidligere kan du også lenke til innlegget nå, for å invitere flere lesere på besøk. Dere som har lest boken, men ikke blogget om den, kan gjerne legge igjen en kommentar om hva dere synes om boken, for å skru forventningene våre opp eller ned.

Ha en fin mai så lenge!

29 thoughts on “Lesesirkelbok mai: Intet nytt fra Vestfronten”

    1. Det er så utrolig at jeg nesten må spørre: Har De jukset? Du kunne spart deg diskresjonen, forresten. 1001-boken har allerede avslørt at han dør telegram-style. Det måtte han nesten, ellers ville det ikke blitt noen antikrigsstemning. Overlever helten, kan man heie på hva som helst. The logic of life and fiction. Skryteinnlegg er fint, spesielt når det vier så mye plass til en bokbloggers knallharde hverdag. Beinharde krav fra urettferdige kritikere setter virkelig dysenteri i perspektiv! Det finnes tross alt en kur for sykdom.

      1. Fniser litt til dysentri kontra bokblogghverdagen, man kan jo virkelig begynne å lure (i tråd med enkelte påstander) hva vi egentlig driver med – på den ene siden er beskyldningen, skamros, på den andre ødeleggelse av livsverk. For å sette det i mer kunstneriske termer, slik at alle kan forstå.
        Hvorfor blogger Jeppe?

        Hvorfor makter jeg ikke tenke på Urd?
        Jeg har sagt jeg skal lese – ikke nødvendigvis skrive, bare lese. Det er bare denne diktbøygen.
        Først må jeg dessuten bestille på bib. Det kan jo hende de ikke har den?
        Fikk du med deg at jeg likte Wassmo?

      2. Jeg fikk med meg det, ja. Jeg går løs på shortlist-romanene så fort Remarque er lest, men er usikker på hvilken ende det er lurt å begynne i. Du trenger ikke å frykte diktbøygen med Urd, siden det er fortellende dikt med handling. Hvis biblioteket ikke har den, kan du få låne min bok.

        Hva Jeppe egentlig driver med, vet tydeligvis bare Vårherre. Det er fascinerende at vår blotte eksistens kan virke så problematisk for og provoserende på så mange. Jeg antar det betyr at noen synes vi er viktige. På en negativ måte, selvsagt.

      3. haha.. dere to er bare herlige.. det litterære svaret på en lykkepille.. nei jeg har ikke klikket, jeg har bare funnet verden igjen.. dype dale, høye tinder eller noe i den duren. det beste? jeg har lest remarque – allerede på 80-tallet engang. gratiskryss! god bok. husker jeg ikke likte han døde. men sånn måtte det vel være. drister meg ikke til å melde meg opp på juniboka ennå, men Mansfield Park er i hus – dobbelt opp faktisk. kanskje det er et hint?

      4. Ja, vi er ganske morsomme! Lykkepille er bedre enn valium, selv om man av og til kunne ha trengt det også. Jeg har lest en tredjedel av Remarque nå, og synes det er en flott bok. Rystende, men hvis den ikke var det, ville jeg ha brukt det mot ham. Nå ble jeg påminnet om hvor godt jeg liker krigsbøker, og skal se hva annet spennende jeg klarer å finne i hyllene. Det virker litt sært å skulle gå rett fra krigen til Austen… Det er et hint! Jeg har Mansfield på norsk i hylla, og på engelsk på Kindle. Tipper jeg går for Kindle denne gangen. Jeg har litt dårlige erfaringer med Austen-oversettelser.

  1. Trudde eg hadde meldt meg på denne, så har fått tak i den på biblioteket og er i gang med lesinga. Angrer ikkje på det! Men med kun 30 sider igjen så var det ikkje så smart av meg å lese kommentarane her, sidan eg ikkje hadde fått med meg at helten dør:( Jaja, eg burde kanskje forstått at dei resterande 30 sidene ikkje er nok til å avslutte denne krigen…
    Snart ferdiglest i alle fall, så satsar på blogginnlegg til helga.

    1. Beklager sent svar! Bloggen blir forsømt på det groveste for tiden pga generell travelhet, med lesesirkel og lesere og i det hele tatt. Jeg håper ikke spoilingen ødela boken for deg. 1001-boken spoiler det meste om de fleste av bøkene, så jeg har vennet meg til det for lengst. Gi gjerne lyd fra deg når du har blogget om boken:-)

    1. Takk, Elida! Bursdagen var fin. Øl + baby er en kombinasjon etter mitt hjerte. Jeg liker også boken veldig godt, og har lest en tredjedel bare i dag. Jeg synes den er vanskelig å legge fra seg når jeg først har kommet i gang, og sånt liker man jo alltid.

    1. Hurra!! Hadde det ikke vært for festivalen på Lillehammer, ville jeg ha blitt ferdig før helgen. Men jeg har fremdeles god tid innen måneden er over, og optimismen råder:-) Ha en god dag, du også!

      1. Heldig du som skal til Lillehammer. Jeg har vært der to ganger, og hadde det ikke vært for at jeg planla helgejobbing den helga fordi jeg ikke sjekket datoen for festivalen, hadde jeg kommet. Men nå kan jeg sitte med skjegget i postkassa, og misunne dere som kan høre Ingvar Ambjørnsen harselere med Skabbel og bokbransjen og bestselgerforfattere (som om han ikke har vært en selv) , og Fosnes Hansen og bivåne det mulige hysteriet rundt Jo Nesbøs besøk med mer.. Kos deg nå uansett:) Med både bok og festival!

      2. Festival var stas! Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, og at vi drar neste år også. Da håper jeg du også kommer! Hvis det er en trøst, fikk jeg verken med meg Ambjørnsen eller Fosnes Hansen og så ikke snurten av Nesbø. Jeg var på kritikerseminarene og et utrolig bra lyrikkarrangement. Mer enn det rakk jeg ikke, dessverre.

        Boken måtte jeg legge midlertidig fra meg pga jobbstress. Kaos på dagtid er uforenlig med krigsskildringer på kveldstid, viste det seg. Erlend Loe passet mye bedre. Men jeg skal lese ferdig så fort skuldrene igjen har senket seg.

    1. Brutal er bare forbokstaven. Jeg teller på fingrene om jeg skal ta med meg boken ut i solen nå, eller feige ut med en litt hyggeligere bok. Takk for lenke, og ha en fin søndag, du også!🙂

      1. Enig! Dt er sterkt å tenke på hvor mange mennesker som lever med krig i dag, og hvor dårlig min evne til å forestille meg det er. Det er kanskje det sterkeste med boken for min del.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s