Tilbake til Urd

untitledSamlesningen av de shortlistede bøkene til Bokbloggerprisen 2013 er kommet halvveis, og hittil har vi lest Lisa Aisatos Fugl, Agnes Ravatns Fugletribunalet og Herbjørg Wassmos Disse øyeblikk. I mai er det Ruth Lillegravens tur, og jeg har ansvar for samlesningen av Urd. Det første jeg bruker ansvaret til, er å si at du må lese denne nydelige diktsamlingen. Ja, det er en ordre. Nei, du kommer ikke til å angre.

Jeg skrev om Urd i fjor høst. Etter det har Lillegraven vunnet Brageprisen for samlingen, og nå kan hun altså vinne Bokbloggerprisen også. Jeg synes det er veldig spennende at en diktsamling kan slå an hos to så vidt forskjellige grupper lesere. Vinneren av Brageprisen velges ut av en jury bestående av ymse fagpersoner og deles ut til bøker som holder høy litterær kvalitet. Bokbloggerprisen skal deles ut av en mangfoldig gruppe lesere til de bøkene vi liker best. Kriteriene for hva vi liker best, er nok like forskjellige som bokbloggerne med stemmerett. Men Urd kan leses av alle, uansett om man vanligvis leser dikt eller ikke. Her har jeg Lom folkebibliotek på min side:

Denne boka løyste ein flaum av tårer då eg las henne første gongen, og jo fleire gongar ein spinn seg inn i denne veven jo meir glede får ein av den eksepsjonelt gode skrivekunsten Lillegraven her presterer. Ei diktsamling som med stort utbyte kan lesast også av dei som til vanleg ikkje les poesi.

Boken er utgitt av Tiden, og de beskriver den sånn:

Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar.

I fjor skrev jeg dette om det jeg mente var samlingens sterkeste del:

Soga om Seselja beskriver et liv som startet i stille kvinnelig beskjedenhet, og deretter imploderte. Blandet med sårheten og savnet som ligger uforløst under Seseljas historie, finner man en skapende og fantasifull kvinne. Antydningen til skjult sensualitet når hun en stille sommerkveld skal snike seg ned til sjøen for å bade naken. Dagdrømmene om en glamorøs og helt annerledes verden i Amerika hun har lest om i Urd. Bilder av vakre kvinner hun klipper ut fra magasinene, spikrer opp på låven og kaller søstrene sine. Evnen til å se det vakre i naturen, og fange det inn gjennom symaskinen. Viljen til å delta og leve seg inn i en verden som er mye større enn hennes eget liv, om så bare i fantasien. En skjult og hemmelig verden hun har tilgang til gjennom tankene, når alle andre muligheter til å leve er stengt.

Jeg skal lese Urd på nytt nå, og regner med at samlingen utløser en flom av tårer denne gangen også. Jeg skrev ikke så mye om Cecilie forrige gang, og har funnet frem et dikt hvor hun tenker på Seselja og kjærligheten.

55

eg ser seselja

ho er eit lite barn

kledd i kroppen

til ein olding

ho sit på

huk i lyngen

kjolen hennar

ligg som ei

vifte utover

det grøne

seselja

plukkar bær

og kastar dei

etterpå

for

kjærleik

er noko

som raslar

i graset på

overskya

dagar

Såh. Har dere lest Urd? Eller har dere tenkt å gjøre det nå? Statusrapport kan avlegges i kommentarfeltet. Diktvegrende lesere kan få det dere trenger av oppmuntrende eller formanende ord, alt etter som. Dere som har lest allerede, hva syntes dere om Urd?

Du kan følge med på samlesningen via nettsiden til Bokbloggerprisen. Der skal lenke til alle innlegg som er skrevet av bokbloggere om Urd samles helt frem til den endelige avstemningen starter 1. august. Hvis du allerede har skrevet om Urd, oppfordres du herved til å lenke til innlegget ditt nå, sånn at leserne finner frem til akkurat din mening om boken.

Urd er månedens bok her på bloggen, og det kommer flere innlegg i løpet av mai. God lesning!

10 thoughts on “Tilbake til Urd”

  1. Nei er ikke lest. Ja skal naturligvis leses. Men først skal jeg irritere meg over at alle nettbokhandelen har kun bestselgere (fra 2013) på salg nå som vi har bladd over til mai i kalenderen. ARRRRRRRGGGGG!!!!

    1. Godt å høre, Karin! Du må selvfølgelig lese, som allerede leser dikt og liker gode bøker generelt. Jeg blir overrasket hvis du ikke liker Urd overhodet. Herregud, skal disse bestselgerne aldri slutte å plage oss noen steder?! De har allerede mobbet meg ut av bokhandelen, og trenger ikke okkupere internett i tillegg. Som om bestselgerne trenger enda mer oppmerksomhet for å selge enda mer, liksom. Grådige djevler!

  2. Jeg er klar! Småtittet litt i den på verdens poesidag og gleder meg til å lese videre i den. Før vegret jeg meg veldig både for å lese dikt og noveller, og da særlig på nynorsk. Men jeg har utfordret meg selv litt og har prøvd meg litt innimellom og jeg må si at jeg har fått sansen for det selv om jeg kanskje ikke forstår alt like godt hele tiden, jeg lar meg ikke skremme av det. Urd leste jeg vel først om inne hos Karen og hun skrev så vakkert om den, nå må jeg inn å lese din anmeldelse tror jeg.

    1. Så flott, Beathe! Og helt enig i at Karen skrev veldig vakkert om Urd! Jeg vegret meg også for å lese dikt og noveller før, og hatet nynorsk etter mange års tvangspugging på skolen. Men jeg har fått et helt annet syn på det som voksen, og jeg blir stadig mer glad i å lese dikt, noveller og nynorsk. Jeg gjorde som deg, og utfordret meg selv til å lese av og til. Nå er jeg der at det føles like naturlig å lese dikt og noveller som romaner, og leser nynorsk og bokmål om hverandre. Jeg blir veldig glad (og rørt!) over å høre at flere tenker sånn, og synes absolutt ikke du skal la deg skremme av det du ikke forstår. Med dikt er det ofte sånn at de beste diktene er de man ikke forstår, men blir beveget av likevel. Og så lærer man etter hvert, så det er ingen vits å gi seg. Jeg håper du liker Urd like godt som meg!

  3. Har lest og likt! Skal gjengleses nå, kanskje allerede i kveld. Jeg gleder meg veldig til det.
    Urd fortjener så definitivt sitt eget blogginnlegg, det fikk den aldri hos meg. Tiden flyr så fort om dagen at jeg har sviktet alt for mange bøker, både positiv og negativ oppmerksomhet har blitt forsømt.
    Nynorsk vegret jeg meg til selv, skolen har skylda for det eller kanskje var det ungdommens stahet. Nå har jeg blitt veldig glad i nynorsken, og jeg frykter dens død. Det er nesten så eg vil vende ryggen til målforma mi. Nynorsk er langt vakrare enn bokmål.

    1. Jeg leste ferdig Mellom oss nå i ettermiddag, og er klar for en ny runde med Urd i morgen. Jeg skal intervjue Lillegraven på mandag, og gleder meg stort til å diskutere forfatterskapet med henne! Nå har jeg lest og likt tre av tre mulige bøker, og kan trygt si at jeg har funnet en ny norsk favorittforfatter. Jeg håper du rekker å skrive om Urd, Mari! Det hadde vært fint å lese dine tanker om boken. Jeg rekker ikke å skrive så mye for tiden, jeg heller, men skal forsøke meg på en slags dugnad etter hvert.

      Nynorsk, ja. Jeg tror kombinasjonen stahet og tvang på skolen får mange til å mislike nynorsk. Når man får muligheten til å oppdage nynorsken selv, blir det en helt annen sak. Jeg liker! Og er optimistisk nok til ikke å være redd for at den skal dø ut. Ifølge Samlaget er det ingenting å frykte foreløpig, og godt er det.

  4. Leste boken i dag og ble svært begeistret! Enig med deg i at dette er en nydelig diktsamling som jeg anbefaler alle å lese. Jeg leste også boken «in one sitting» som du skrev i anmeldelsen. Til og med når jeg stekte pannekaker i formiddag hadde jeg boken med, så vanskelig var det å legge den fra meg. Godt sagt at Lillegraven «skriver et viktig stykke kvinnehistorie».

    1. Så veldig hyggelig å høre! Jeg likte Urd like godt andre gangen jeg leste den, nå i mai. I forbindelse med intervjuet jeg gjorde med Lillegraven fikk jeg manuset til Manilahallen, diktsamlingen som kommer i august. Den tenkte jeg å lese nå i sommer. Jeg ser ikke bort fra at den også er et viktig stykke kvinnehistorie.

  5. “umistelege
    likevel
    snart
    borte”
    Ruth Lillegraven
    Don deLillo and Ruth Lillegraven: Two authors, one is a Brage winning poet from Norway, the other one is the first Jerusalem prize winner from USA, resembels each other in their use of the past to visualize a poetic texture of literature for the present. I gotta love them, and sure hope James Wood’s critisism of deLillo will be “falling indelibly into the past.” (Don DeLillo, Underworld) “How I would enjoy being told the novel is dead. How liberating to work in the margins, outside a central perception. You are the ghoul of literature.” (DeLillo again)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s