Bokbloggerprisens longlist!

Endelig! Nå har vi holdt på spenningen lenge nok, og det er på tide å kunngjøre hvilke tolv bøker som fikk flest nominasjoner til Bokbloggerprisen 2013. Hvilke norske bøker utgitt i 2013 likte norske bokbloggere aller best?

Ved siste kontrollopptelling av stemmene i går kveld hadde 57 bokbloggere nominert 145 bøker til prisen. Knirk har skrevet mer om fordelingen av stemmene mellom sjangrene i sitt innlegg om longlisten. Hvordan stemmene er fordelt mellom de bøkene som kom med på longlisten, sier vi ingenting om før vinnerne er kåret på Bokbloggertreffet i september.

Før det skal mye skje. Shortlisten legges ut mandag 27. januar, og vil inneholde tre bøker i hver kategori. Samlesingene starter 1. februar. I seks måneder skal vi samlese én bok i måneden, før den endelige avstemningen foregår de første to ukene i august. Alle som vil kan være med å samlese, men stemmerett har bare de bokbloggerne som har vært med å nominere.

Dere bokbloggende mennesker hadde mulighet til å nominere deres favoritter den første uken i januar. Mens de andre medlemmene av komiteen leste norsk litteratur fra 2013 på spreng, tok jeg på meg oppgaven med å telle opp stemmene etter hvert som de kom inn. Folkens, det var nervepirrende! Norske bokbloggere er langt fra så samkjørte i sine litterære preferanser som ryktene skal ha det til, og nominasjonene spriket i alle retninger. Her kunne det tilsynelatende gå alle veier.

Longlisten slik den ser ut i dag, ble faktisk ikke avgjort før ca to timer før fristen for å nominere gikk ut tirsdag 7. januar. Den siste nominasjonsmailen kom inn kl 23:59, og da satt vi i komiteen klistret foran skjermen med høy puls og nervene i helspenn. Vi hadde en longlist! Trodde vi. Inntil Knirk kontrollerte stemmene i helgen og oppdaget at en bok måtte byttes ut med en annen fordi en nominasjonsmail ikke var talt med. Så jevnt var det faktisk.

Her er bøkene som fikk flest nominasjoner:

ÅRETS ROMAN

Fugletribunalet

Agnes Ravatn Fugletribunalet

TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?

I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny? (Samlaget)

Politi

Jo Nesbø Politi

På et sykehus ligger en hardt skadet mann i koma. Rommet bevoktes av politiet, og ingen får vite hva den mystiske pasienten heter. Samtidig blir politimenn funnet drept på åsteder for gamle, uoppklarte drap. Politiet står uten spor og mangler i tillegg sin beste etterforsker. På sykehuset viser pasienten tegn til å komme til bevissthet.

Gjør deg klar til en rystende ferd gjennom Oslos gater og Harrys univers. (Aschehoug)

Disse-oeyeblikk_hd_image

Herbjørg Wassmo Disse øyeblikk

Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet.

Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere. (Gyldendal)

untitled

Gaute Heivoll Over det kinesiske hav

Like før krigen får et ektepar reist sitt eget forpleiningshjem for «åndssvake» i den vesle bygda helt sør i Norge. Snart fylles rommene med pasienter; den religiøse grubleren Christian Jensen, den tause, alltid ruggende Matiassen, og Onkel Josef, som er blant de mest beleste i bygda. En søskenflokk på fem barn flytter inn i «galehuset» som det blir kalt. Josef kaller dem bare «tullingene fra Stavanger», men de blir likevel raskt en del av familien. Krigen tar slutt, men den usedvanlige familien skal få alt annet enn fred. For snart rammes de av en stor tragedie som kommer til å forfølge dem alle resten av livet.

Med en ny historie basert på virkelige hendelser og autentiske personer har Gaute Heivoll skrevet om mennesker som kanskje kunne kalles «åndssvake», men som gjennom sine liv og sine handlinger viser et hvert menneskes verdighet og iboende styrke. (Tiden)

9788203354977_Flatland

Helga Flatland Det finnes ingen helhet

Helga Flatland har begeistret kritikere og lesere. Nå fullfører hun sin trilogi om bygda som mistet tre gutter på oppdrag i Afghanistan. Det er desember 2012. Fem år har gått siden Tarjei, Trygve og Kristian ble drept av en veibombe i Afghanistan. Ragnhild, bygdas lege, vet mye om hva som fikk guttene til å reise, og hva dødsfallene har gjort med dem som ble igjen. Hvordan livet etterpå fortoner seg for foreldreparet Karin og Hallvard, eller for Bjørn, som kom levende tilbake – uten heltestatus. Gjennom Ragnhilds blikk ser vi hvor ulikt menneskene forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse. Hennes fortelling viser også hvordan hjelperen selv kan bli avhengig av de som skal hjelpes. «Det finnes ingen helhet» er en roman om forsoning, om veien videre etter en stor katastrofe og en stor sorg. (Aschehoug)

Jacobsen_DeUsynlige

Roy Jacobsen De usynlige

Ingrid vokser opp på en øy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.

Roy Jacobsen fikk sitt gjennombrudd i 1991 med SEIERHERRENE, om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden. Han er oversatt til 26 språk, er flere ganger nominert til den internasjonale IMPAC-prisen og til Nordisk Råds Litteraturpris. I DE USYNLIGE skriver han om kystproletariatet, fra et miljø han selv har kjent hele livet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, fra 1913 til 1928. Som forfatteren sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett.» (Cappelen Damm)

***

ÅPEN KLASSE

Mysteriet mamma

Trude Lorentzen Mysteriet mamma

Det er noe med fargene i det bildet, det oransje søttitallstapetet, de matchende vinrøde blusene våre. Vi omfavner hverandre, armen min rundt nakken hennes. Øynene hennes, gjennom brilleglassene. Uten frykt, bare frydefulle. Og smilet. Det er ikke til fotografen, selv om hun ser rett inn i kameraet. Nei, det lattermilde smilet er til meg, den eneste ungen hennes, et enebarn som forguder alenemoren sin, som presser leppene mot kinnet hennes, med lukkede øyne, mens jeg sannsynligvis lager en høy koselyd. Mmmamma’n min.

Det bildet er oss, alt vi hadde sammen, fanget i én eksponering. Det virker umulig å forestille seg at disse to menneskene ikke skulle være lykkelige for alltid.»

Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da Trude var 15 år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå?

Mysteriet mamma er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve. Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før. (Oktober)

Odinsbarn_hd_image

Siri Pettersen Odinsbarn

Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske. Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene. (Gyldendal)

Layout 1

Lisa Aisato Fugl

– Kan jeg være med dere? spør jenta.
– Nei, sier fuglene, du er altfor stor og tung til at vi kan bære deg. Hadde du bare lignet en fugl og hatt vinger selv så…

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp. (Gyldendal)

Den-onde-arven_hd_image

Thomas Enger Den onde arven

Med en far hun aldri har sett og en mor som verken tåler lys eller lyd, er livet til 16 år gamle Julie langt fra vanlig. Hun bor i et stort hus sammen med sin bestefar, og på skolen blir hun mobbet. Hennes beste venn er en katt. Men en kveld da nordlyset åpenbarer seg på himmelen, finner hun en mystisk gjenstand som snur opp ned på livet hennes. Det er en gjenstand som er nært knyttet til mørke hemmeligheter. En gjenstand noen er villig til å drepe for å få tak i.

Julie havner i stor fare da hun prøver å finne ut hva som har skjedd i familien hennes. Samtidig er Julies katt blitt redd for henne. Ute på tunet har 13 ravner slått seg ned, og de følger Julies minste bevegelser med iskalde øyne … (Gyldendal)

Geir Lippestad

Geir Lippestad Det vi kan stå for

Ikke mange hadde hørt om Geir Lippestad før han 23. juli 2011 påtok seg å være forsvarer for norgeshistoriens verste massemorder. Innledningsvis ble den ukjente advokaten møtt med mistenksomhet – ja, hat og raseri. Hva slags menneske var det som tilsynelatende uten betenkeligheter kunne si ja til et slikt oppdrag? Selv advokatkolleger rynket brynene. Hvilken kompetanse hadde han nå egentlig?

I denne boken reflekterer Geir Lippestad over verdiene som har styrt forsvarergjerningen og hans øvrige livsvalg. I bunnen ligger en urokkelig tro på menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Disse prinsippene er ufravikelige; rettsstaten må omfatte alle, uten unntak – selv de som vil den til livs.

Lippestad forteller åpent om hvordan hans menneskesyn ble formet gjennom skjellsettende opplevelser i ungdommen, og senere gjennom omsorgen for åtte barn, hvorav to er funksjonshemmet – det ene i perioder livstruende.

Før og under 22. juli-rettssaken ble både det norske samfunnet og sakens aktører stilt på store etiske og moralske prøver. For Lippestad og forsvarerteamet hans var forholdet til klienten ekstra utfordrende, til tider uforutsigbart. Samtidig måtte de håndtere et enormt mediepress fra inn- og utland. Lippestad valgte å møte både journalister og andre interesserte med det han kaller «verdibasert kommunikasjon». Det var et grep som falt helt naturlig, og som han drøfter utførlig i boken. Et mål på hvor vellykket det var, kan være at Geir Lippestad ved siste årsskifte ble stemt fram som «Årets navn» i flere av våre riksaviser. (Aschehoug)

untitled

Ruth Lillegraven Urd

Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar.

I 2005 markerte Ruth Lillegraven seg som ei ny og frisk stemme i norsk litteratur med diktsamlinga Store stygge dikt. «Debutantdikt til terningkast seks», skreiv kritikarane. Hausten 2013 er ho tilbake med ei ny samling. Dette er dikt som få gjer etter henne, der store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt. (Tiden)

***

Det første som må kommenteres er kjønnsfordelingen. I kategorien Årets roman er det tre menn og tre kvinner. I Åpen klasse er det fire kvinner og to menn. Det sies at kvinnelige forfattere, uansett hvor flinke de er, alltid blir stående i skyggen av sine mannlige kolleger når priser og generell oppmerksomhet skal deles ut. Heretter, når dere hører slik kritikk, kan dere vite at norske bokbloggere har sitt på det tørre. Klapp på skulderen til oss!

Dere har allerede rukket å starte diskusjoner om hvilke bøker dere tror går videre. Artemisias verden skrev forrige uke at krimbøkene hun hadde lest i fjor ikke var litterært gode nok sammenliknet med romanene, og etterlyste en egen kategori for krim. Jeg kan imidlertid røpe at over tjue krimromaner ble nominert til prisen, så det stod ikke på nominasjonene. Men stemmene deres var fordelt på så mange ulike krimromaner at det bare var én som fikk mange nok stemmer til å komme med på longlisten. Dere var litt mer samkjørte når det gjaldt hvilke av de øvrige romanene dere likte best, og derfor falt krim litt gjennom i år. Men det betyr ikke at det samme vil skje neste år.

I Åpen klasse er det en relativt god fordeling mellom sjangrene. En diktsamling, to sakprosabøker, en barnebok og to ungdomsromaner. På vegne av oss alle sier jeg meg fornøyd med at vi sånn sett har klart å vise variasjonen i hva vi leser når vi ikke leser romaner. Litt av alt, men med hovedvekt på litteratur for barn og ungdom. Det er vi kjent for, så det burde ikke komme som noen overraskelse.

Til slutt vil jeg minne om at vi fremdeles ikke har kåret en vinner. Det er få, om noen, som har lest alle bøkene som er med videre i konkurransen. Det er ikke sikkert at de bøkene som har fått flest stemmer i første runde, er de samme som stikker av med seieren i september. Det kommer vi tilbake til når vi legger ut shortlisten om to uker.

I mellomtiden: Hva er deres første reaksjoner på longlisten? Noen overraskelser? Hvilke av bøkene har dere lest?

Du kan holde deg oppdatert på Bokbloggerprisen 2013 ved å følge med på nettsiden vår her.

43 thoughts on “Bokbloggerprisens longlist!”

  1. Spennende longlist og flott fordeling! Utrolig gøy med så stor variasjon blant de nominerte bøkene. Det viser, som du sier, at vi bokbloggere definitivt ikke er en ensartet gruppe! Jeg har kun lest Politi, men har faktisk 4 av de andre bøkene stående i hylla. Dette er sparket som får meg til å ta dem fram. Kanskje jeg klarer et par før 27.februar? Nå skal det prioriteres med hard hånd. Derfor kan jeg ikke sitte her og knotte – har studiedag, og dagen skal nå fordeles søsterlig mellom pensumbøker og Herbjørg Wassmo -)

    1. Du leser jo som en helt, Marianne, så du klarer hele longlist hvis du vil. Pensum eller ikke. Eller du kan vente og se hva som kommer på shortlist. Det gjør jeg, selv om jeg allerede vet hvem som er de heldig utvalgte. Av romanene har jeg lest Politi og Over det kinesiske hav. I Åpen kategori har jeg bare lest Urd. Jeg må med andre ord lese på spreng i et halvt år, nesten uansett hvem som går videre!

  2. Jeg sier meg svært fornøyd med at mine to favoritter er med på longlisten. De fleste av de andre har jeg ikke lest (og majoriteten kunne jeg tenke meg å lese), så jeg satser i alle fall på å bli med på store deler av samlesingen.

    1. Da høres det ut som du er godt forberedt til både shortlist og samlesning. Hvem var favorittene dine? (Jeg har selvfølgelig lest mailen din, men har valgt å glemme detaljene for ikke å røpe noe.)

  3. Ah, endelig! Mine umiddelbare tanker er:

    – På romanlisten er jeg overrasket over Heivoll, jeg synes å erindre at årets (altså 2013) bok fikk noe variert mottakelse.
    – Jeg var ganske sikker på Wassmo, Jacobsen og Flatland. Politi var vel også et sikkert kort, Ravatn har jeg lest mye bra om (og den er kort så den kommer jeg til å lese om den handler på kortlisten).
    – I åpen kategori er jeg positivt overrasket over Lippestad, jeg har ikke lest den men ser at den har fått jevnt over gode anmeldelser. Om den kommer videre så skal den leses, men jeg tror egentlig ikke den kommer på kortlisten.
    – Fugl skal leses uansett, den har jeg kun bladd i og den virker så utrolig fin.
    – Mysteriet mamma er jeg usikker på.
    – Odinsbarn er et ganske sikkert kort på kortlisten, har lest og den er bra!!!
    – Urd er jeg spent på, har lest så mye bra om den.
    – Om jeg skal tippe kort listen i åpen kategori så tror jeg det blir: Odinsbarn, Urd og Mysteriet mamma. Om jeg hadde fått valgt hadde jeg byttet ut sistnevnte med Fugl.

    Må tenke mer inni meg nå- ha ha!

    1. Jeg har ikke fulgt så nøye med på hva andre har skrevet om Heivolls bok, fordi jeg elsket den og fremdeles har planer om å skrive noe gjennomtenkt og godt om den. Men jeg kan jo røpe at jeg nominerte den selv, og mener at den fortjener sin plass på longlisten. Ellers er jeg også veldig glad for å se Urd på longlisten, den er fantastisk! Jeg skal lese den på nytt i år, enten den kommer på shortlist eller ikke. Det samme gjør jeg nok med Wassmo, Jacobsen og Lorentzen, rett og slett fordi jeg fikk bøkene lenge før longlisten var klar, men aldri rakk å lese dem. Om jeg leser dem nå eller senere, er det shortlisten som avgjør. Ravatns bok har jeg ikke, og jeg er ikke kommet lenger med Flatland enn å kjøpe førsteboka. Odinsbarn har jeg leseeks av, og Fugl er en av de bildebøkene som ser så vakker ut at jeg vil eie den uansett. Må definitivt kjøpes, ja, for surt oppsparte penger!

  4. Selv er jeg litt skuffet over at vi ikke har klart å fremme flere litt ukjente perler. Så er jeg veldig overrasket over at «Leksikon om lengsel» av Hilde Østby ikke stod på longlisten. Uansett er dette gøy, gøy, gøy!

    Jeg har lest fineste Urd, den flyttet seg flere mil opp på listen etter din anmeldelse, Line, og Fugl. Nydelige bøker begge to.Selv tør jeg ikke å tippe på hvem som går videre, så redd er jeg for å jinxe lista!

    1. Helt enig, Mari. Jeg skulle gjerne ha sett litt sprekere og mer uventede bøker i romankategorien, og trodde også at Hilde Østby ville komme med. Det hadde vært gøy med en debutant blant romanene! Men Østby var vel bare en eneste stemme fra å komme med, så det var nære på. Vi får ta det med oss til neste runde.

      Så hyggelig at du også likte Urd! Jeg er så glad for at flere har fått med seg hvor god den er. Fugl skal jeg lese, den virker som en veldig vakker bok. Får lese den for pusene mine, jeg da. Nå er det bare to dager igjen til vi går ut med shortlist, og da blir det virkelig gøy!

  5. Jaja!, Har brukt de siste 10 minuttene på å finne ut hvorfor Odinsbarn er nominert i åpen klasse, før det endelig demret om ungdomsbok, mitt tips om Urd og Odin som vinnere blir derfor feil, men det gjør ihvertfall sitt til at åpen klasse begeistrer meg mer enn romanlista. 2 har jeg lest uten jubel, 1 kan jeg ikke lese før jeg leser resten av serien, 1 er slutten på en trio, jeg har ingen lyst til å lese, og den eneste jeg eier er Wassmo, som jeg egentlig har boikottet siden glassverandaen. Jeg vet du likte Heivoll, så kanskje leser jeg den, hvis jeg finner den på lyd og den havner på short’n.

    Nå har jeg kanskje ingen rett til å være sur siden jeg har lest få og ikke vet hva jeg skulle erstattet de valgte med, Frobenius kanskje, den frister ihvertfall litt. Og kanskje mange av de korte, nye som jeg vet ingenting om. Det er bra jeg ikke befinner meg i den komiteen, for jeg hadde sikkert ivret for tellejuks og mytteri. Brent alle stemmer og erstattet med egne. Mitt eneste håp nå er at Heivoll er like god som du påstår, og at Wassmo omvender meg. Trodde forresten den var en biografi, betyr ikke det at den må diskvalifiserers og Renberg settes inn??

    Syting aside. 57 bokblogger var jo godt oppmøte og 145 bøker godt sprik.

    1. Siden du ikke lenker til ditt fantastiske innlegg om longlisten, med både syrlige anmeldelser og livlig kommentarfelt, får jeg gjøre det istedet. http://moshonista.blogspot.no/2014/01/2013bokbloggerprisenjacobsenravatnlangl.html

      Jeg liker også Åpen kategori best, fordi den har flest underdogs. Nå er jo Åpen kategori nærmest pr definisjon underdogkategorien, det var det som var meningen. Nå ser vi at det var en smart tanke, en lys idé fra komiteen. Hvorfor vil du ikke lese Flatland? Og hvorfor ga du opp Wassmo? Noen ganger blir jeg forundret over at vi klarer å diskutere bøker uten å rive hodene av hverandre. Heivoll er god, men du kommer neppe til å like den siden jeg liker den. Likevel hadde det vært artig å lese et syrlig innlegg fra deg om den også.

      Frobenius leste jeg ferdig forrige søndag, og den falt i smak. Hvis flere norske forfattere hadde skrevet den typen ubehagelig spenning, hadde jeg ikke lest stort annet. Bra bok! Jeg kommer til å gå for de korte, nye i år, og unngå de åpenbare favorittene. Hvis de likevel havner på neste års shortlist, haster det ikke å lese dem nå. Tellejuks og mytteri er uforenlig med en demokratisk pris, dessverre, og det manglet en del stemmer på at Renberg fikk en plass på longlisten. Dumt, for jeg tror deg når du sier at den er god. I år må du misjonere tidligere og raskere.

      Kommer du til byen snart? Vi må jo påtvinge hverandre bøker, gossip og promille.

      1. Jeg skrev kommentaren før innlegget, det er sikkert den eneste grunnen til at jeg ikke selvpromoterte i capslock, (må si det nå siden jeg høytlytt utbasunerte individets rett til å minne om egne blogg innlegg i andres kommentarfelt -). Jeg glemte selvfølgelig å si at det er regler, som for alle oppførsel,: Det er bare lov hvis innlegg er skrevet først. Forresten, hver gang du prøver å rive hodet av meg later jeg som du har bart, erfaringene har vist seg at det er et nøkkelelement mot fred i verden. Det fordi jeg liker deg, hvis ikke vil du fått helskjegg -)

        Jeg leste en annet sted, blogginnlegg, eller mulig det var en kommentar, at Frobenius var lett og simpel, kanskje det var Marianne, (var det du Marianne?), og da ble jeg umiddelbart skeptisk. Det er forøvrig ikke sant at jeg ikke liker bøkene du liker, vil liker jo både Vittula og Faldbakken. Avviket kommer først når språk og handling settes opp mot hverandre. Vi trekkes mot hver vår pol.
        Wassmo? Tora var for dyster og mora mi likte ikke Dinas bok, og brukte hele min barndom på å klage over at hun ikke ville lese Lykkens sønn fordi hun ikke likte Dina men måtte fordi alle andre leste osv, osv, Akk, der ser du, tvangslesing inn med morsmelka – eller rettere sagt kumelk på flaske, som var det man foret beibis med i ancient times. Flatland handler bare om død og Afghanistan og selv om den ikke gjorde det er det bok3, og det er et for stort commitment i dette krimåret. Jeg har mer seriøse ting å lese – som Liza Marklund.
        , for Annika var ikke død!

      2. Mens andre bedriver falsk beskjedenhet, bedriver du falsk selvhevdelse. Jeg kan da aldri i mitt liv huske at du har lenket selvpromoterende til egne innlegg i mitt kommentarfelt? Eller husker jeg dårlig? Tvert imot pleier du å tvinge meg til å saumfare det omfangsrike og labyrintiske arkivet ditt på forvirret og ensom jakt etter dine skjulte gullkorn. Ergo: Hvis jeg har bart av og til, har du helskjegg hele tiden. Hvilket du for så vidt er åpen om med profilbildet ditt. Helskjegg og skjeggete øyebryn.

        Frobenius er da faen ikke lett og simpel! Sammenliknet med Woolf er de fleste lett og simpel, men Frobenius er fremdeles ikke lett og simpel!! Nå snakker jeg med bart. Men blir umiddelbart beroliget av Vittula og Faldbakken. To morsomme menn er den skjøre knivseggen våpenhvilen oss i mellom balanserer på. Jeg tror jammen det snart er på tide at du och jag starter bloggduell der vi ditcher hverandres favoritter. Skal vi begynne med Vigdis Hjorth? Eller Gaute Heivoll? Hvilken pol er det forresten jeg trekkes mot? Liker både handling og språk, jeg. Og det gjør du også.

        Jeg hører hva du sier om Wassmo og Flatland, og innvilger deg herved tillatelse til å skulke begge. Les heller Frobenius! Og Heivoll. Hehehehe!! Jeg ler med bart. Og: Annika er død for meg.

        Jeg hadde tenkt å melde pass og si talk to the hand om Breaking bad. Men så nevnte Marianne humor og humring, så nå sitter jeg her og griner istedet. Jeg har IKKE TID til å se på tv!!! Vis litt nåde da, mennesker. Bokhyllene mine knaker allerede faretruende under vekten av min utilstrekkelighet.

      3. Guilty, men jeg sa aldri at Frobenius var simpel. Med mindre du mener enkel… Etter To the Lighthouse burde jeg holdt meg til Breaking Bad (nettopp startet på sesong 2 – gullfiiiin -) og nyheter på TV en stund. Alt måtte jo falle gjennom etter Woolf, dessverre ble det Frobenius. Derfor linket jeg til flere positive Mørke Grener for å få balanse i omtalen. Den var jo ikke dårlig. Den var jo ikke det. Den ble bare noe enkel og lettvint og altfor kort (skeptisk til alle thrillere under 300 sider før det motsatte er bevist) etter at jeg hadde brukt ei hel uke på Fyrtåret og saktelest…

      4. Språklig forvirring – jeg mente faktisk enkel, og ikke simpel, som iflg, min mormor var det verste du kan kalle noen – noengang også uttalt med e – sempeilllt. Jeg har helt glemt å spørre deg om Breaking Bad, men regner med at det falt i smak siden du allerede er på sesong2. Er det ikke fabelaktig avhengighetsdannende og er det ikke fantastisk hvordan man kan se gjennom fingrene med alt man egentlig mener og faktisk heie på Walter? For du heier vel? Her har du mye moro i vente!

      5. (Jeg holder pusten og krysser alt jeg har av seletøy (eh, hundens -) på at denne kommentaren havner der jeg vil ha den – under ditt kranglevorne innlegg om poler og selvhevding, der du gikk fra bart av og til, til blank og børstet tyrolerbart – hver helg).

        Uncanny det du skrev om falsk selvhevdelse.
        Jeg har lest litt i Quiet, the power of the Introvert, og klarte allerede i første kap og klassifiserer meg selv som en falsk ekstrovert – altså bare later jeg som jeg er utadvent. Heldivis trøster forfatter Cain med at dette er en helt vanlig lidelse og overhode ikke betyr at jeg er eremitt og huleboermatriale. Jeg er bare hemmelig introvert, dette gjelder sikkert alle bokbloggere som tør forlate bok og pc-skjerm og bevege seg ut blant folk. Jeg håper du allerede har begynt å le høyt og ekstrovert-støyende over bokbloggtreffet.
        Falsk utadvendthet satt i system. Falsk selvhevdelse derimot tror jeg ikke hun har hørt om.

        , og jeg plukket nesten med meg Heivoll fra bib. igår, og nesten Frobenius, så påvirkningen fra mine medbloggers er stor. Den jeg endte opp med var hun Frøydis som stiger opp fra havet. Er den like god som alle sier, krever jeg trøstekategori for de bøkene vi fant ut at vi elsket etter januar.7. En slags best-in-show som er den prisen som VIRKELIG teller.

      6. Er jeg flink nå, eller hva? Innlegg og svar på kommentarer på en og samme uke. Man skulle nesten tro at jeg var et av disse menneskene som blogger regelmessig. Med eller uten bart.

        Hvordan er Quiet? Eller Stille, som min versjon heter. Jeg har lyst til å lese den, for den appellerer sterkt til narsissisten i meg som bare har lyst til fordype seg i og systematisere de skjulte skattene jeg finner i min egen navle. Klart du er en falsk ekstrovert, det trengte jeg ingen bok for å skjønne. Selv er jeg en falsk introvert. Det vet jeg før jeg har lest boken. Jeg er tilsynelatende godt huleboermateriale inntil jeg går ut blant alle de falske ekstroverte og ser hvor hardt de sliter med å fake der jeg slipper. Jeg er mer sky enn introvert, fordi jeg synes mennesker ofte er enten onde eller kjedelige. Bokbloggertreffet er et treff for introverte, det har du rett i. Men vi klarer oss bra! Bøker og prat om bøker gjør for oss det Viagra gjør for de impotente. (Jeg sier «oss» her bare for å være høflig. Egentlig mener jeg «dere».)

        Trøstepremie er en glimrende idé!!! Jeg tar med meg forslaget til neste komitémøte. Enig, enig, vi trenger å kåre den aller beste boka, ikke bare den beste boka blant de noen få av oss rakk å lese og like i tide.

      7. (herregud det er jo umulig å finne denne svarknappen)

        Dessverre har jeg ikke kommer lenger i Quiet enn i forrige kommentar, likevel er jeg ganske sikkert på at det ikke finnes falske introverter, da hele poenget var at innadvendthet var stigmatisert og ergo tvinger mange, kanskje de aller fleste, med større eller mindre suksess, til å late som de er ekstroverte. LIke moi. Derfor hevder jeg, basert på kap1 – at du umulig kan være phony introvert. Hear me chante en diktanalyse – med Anders Ribus Knausgård stemme – man kan ikke være noe som ikke er – .
        Forbehold om at alt denne endrer seg i kap2.

        Håper intenst at trøsepremiekategori blir en realitet!
        Øvrige kommentarer taes i et nyere kommentarfelt da det her er så mange stemmer at jeg roter meg bort. Ooops sorry, for ærlig, jeg mener selvfølgelig: Her er det folksomt og kjekt å være! Bump and grind. Og bring on folkemassene!

      8. Falsk introvert = noen som har vært introvert hele livet fordi, vel, ikke alle mennesker er like givende å omgås og man trekker derfor den feilaktige konklusjon at man er introvert fordi livet som ekstrovert virker ekstremt slitsomt og en forklaring må man jo ha når man ikke vil møte folk. Forklaringen blir enten: Jeg liker deg ikke. Eller: Jeg er introvert. Geddit? Bump and grind – or smooth? True story from a phony introvert.

        Trøstepremie blir en realitet, tro meg. Husk at du snakker med komitémedlem Tidemann [sic]. Med bart, for anledningen.

    2. Her heies det definitivt på Walter, og alt det andre aksepteres på strak arm. Samboen og jeg humrer oss nå gjennom en episode hver kveld. Eneste som prioriteres på boksen for tiden. Gullgod humor, og så skal vi ta den (også) med oss på tur. Må ha en jevn Bad dose hver dag. Avhengighetsskapende? Så absolutt – og det er sempeilllten herlig;-)

    3. , jeg høres altså ut som jeg er født og oppvoksen i indre Sibir og lærte norsk i januar.
      , overse derfor all merkelig staving og uforståelig setningsoppbygging, travle bokbloggere har ikke tid til å kvalitetsjekke og ingen penger til redaktør. DETTE skulle det stå – ikke DENNE, men det skjønte du vel?

      1. Tja. Siden jeg nå jobber (altfor mye) i NAV og er vant til å vurdere folks språkferdigheter i embeds medfør, er min sakkyndige kommentar følgende: Kommabruken din er hittil ukjent av alle folkeslag i verden som har snakket språk og satt komma siden tidenes morgen, inkludert folket i indre Sibir. Ellers klarer du deg godt. Uten redaktør og uførepensjon.

  6. Eg har blanda kjensler. Eg er nøgd med at to av «mine» innan skjønnlitteratur, Politi og Det finnes ingen helhet – er med, men eg hadde forventningar om å bli overraska – og det vart eg ikkje. Den einaste boka eg ikkje hadde høyrt om tidlegare er denne Fugl, – og den kjem ikkje til å bli lest av meg.

    Slik umiddelbart føler eg at den einaste boka eg verkeleg har lyst til å lesa, er Lippestad si. Kanskje også Ravatn.

      1. Fordi det er ei barnebok. Eg las uendeleg med bøker for ungane mine då dei var små, så eg er liksom «ferdig» med det – for ei stund. Det vesle barnebarnet mitt på 5 mnd er enno for lita til å bli lest for.

      2. Akkurat Fugl er en sånn barnebok som en har like mye igjen av å lese som voksen. Det er ikke en typen barnslig underholdene barnebok, det er en bildebok som gir rom for ettertanke. Den er helt spesiell. Det er helt opp til deg å la være selvsagt, men jeg blir trist på bokas vegne. Den fortjener å bli sett av et voksent publikum, både de med og uten barn i bildebokalder. Anbefaler anmeldelsen av boka hos Julies bokbabbel.

      1. Ok, dersom eg skulle komma over denne boka, kan det hende eg ser litt i ho. Men eg er jo av den meining at barnebøker er for barn…

      2. Kan jeg da tolke det dit hen at du ikke mener litteraturkritikk av barnebøker, eller egne barnebokpriser/-kategorier, er relevante? Siden dette i stor grad er aktiviterer som gjøres av voksne, mener jeg? Det finnes flere bokbloggere, meg selv inkludert, som både leser og skriver om barnebøker – uten nødvendigvis å ha barn selv. Og det skulle jo et visst antall stemmer til for at Fugl skulle havne på langlista, så det er jo åpenbart flere av oss som synes den fortjener det. Så nå ble jeg oppriktig nysgjerrig på dine tanker rundt dette, Berit.🙂

    1. Beroene: Jeg tenkte på forhånd at det skulle godt gjøres å bli overrasket. Bokbloggere leser så mye forskjellig at det nesten måtte bli noen av de store bøkene som mange har lest, siden det ville bli vanskelig for mindre kjente bøker å få mange nok stemmer. Men kanskje klarer vi det neste år? Jeg håper det!

      Mari: Jeg skal lese Fugl! Den ligger og venter på meg på postkontoret akkurat nå, og jeg gleder meg til å lese den. Får prøve å lese for pusene mine, selv om de naturlig nok har et livslangt hatforhold til fugler.

      Julie: Selv om jeg ikke leser så mange barnebøker, gjør jeg unntak for de som virker å være mer enn kosebøker. Som du sier, er det jo stort sett voksne som driver med kritikk av barnebøker, og har lest flere bildebøker for barn som var så gode at jeg ble helt satt ut. Jeg synes det er bra at Fugl havnet på både longlist og shortlist, ellers hadde jeg neppe fått den med meg.

  7. Ble veldig overrasket da jeg skrollet nedover og har lest de 5 øverste bøkene. Så var det full stopp, har ikke lest noen av de under. Gleder meg til samlesing, dette er gøy!

  8. Min umiddelbar reaksjon, Line- er at Politi kom med på langlista og at langlista ikke innholdt alle bøkene vi nominerte (nei, jeg har vel ikke fulgt med helt i klassen da ; )
    Ellers er ikke De usynlige, Fugletribunalet eller Disse øyeblikk noen store overraskelser, heller ikke Det finnes ingen helhet eller Over det kinesiske hav. Jeg nominerte Fugletribunalet og Disse øyeblikk, men hadde også med Heivoll og Jacobsens bok i vurderingen. Over det kinesiske hav var en nydelig bok det også, synes jeg. Flatlands er på vent hos meg, så den ser jeg frem til å lese. Men jeg har ikke hatt noen tanker om å lese Politi, men kommer den på shortlista må jeg jo det…
    At flere har lest og stemt den frem enn andre krimbøker er kanskje ikke så rart, siden så mange faktisk har lest den..
    Så får (vi)/jeg se om den litterært sett er så god som folk mener den er…??

    Ang Åpen klasse, så er det godt å se Mysteriet mamma der. Jeg var ganske sikker på at Urd og Odins barn kom høyt opp etter all positiv omtale, så de ser jeg frem til å lese. Thoams Enger også.. Men barne-bildebok er vel ikke genren for meg.. Uansett synes jeg det er fin spredning i åpen klasse. Jeg har også lenge hatt lyst å se Lippestads bok, så nå er det klart for det. Å henge med på shortlistene skal således ikke by på noen problemer.

    I Skjønnlitterær klasse kunne det vært mer spredning, flere som ikke er så kjent, som Frobenius og Nina Lykkes Oppløsningstendenser for eksempler.. (folkens- dere må lese mer av alt neste år, ikke bare bestselgerne)

  9. Politi var eg ganske sikker på, til tross for blanda mottakelse. Det er for øvrig den einaste av årets romaner eg har lest. I åpen klasse har eg kun lest Den onde arven, men Odinsbarn har eg liggande, og «Fugl» skal testas ut på ungane. Håper på eit par av bøkene før shortlist, men har ingen prioriteringer om det.

  10. Det var kun Fugl jeg ikke hadde hørt om før, ellers så var Fugletribunalet, Disse øyeblikk, De usynlige,Odinsbarn og Urd ingen stor overraskelse. Karen har snakket så varmt om Urd her tidligere så den må jeg i hvert fall lese. Har kun lest Fugletribunalet og De usynlige,kjekt å se at begge de kom med. Odinsbarn er vel den eneste boken jeg har liggende, så det lukter jo en aldri så liten shoppingrunde her altså! Jeg bruker jo ikke biblioteket så det er kanskje på tide å komme over den fobien,uansett så blir det veldig spennende å se hvilke av bøkene som kommer på shortlisten. Gleder meg til samlesingen! Utrolig kjekt at dere i komiteen vil bruke av tiden deres på dette, dere skulle hatt blomster hele gjengen!

  11. Likte listen veldig godt, sterke kandidater, og variert, så jeg er veldig fornøyd:) Det eneste jeg hadde håpet på var å bli litt overrasket med noen bøker jeg selv ikke hadde tenkt kunne havne på listen:) Det lille jeg ble overrasket over var at Politi var med, enda jeg skjønner det er mange som liker den, bare ikke meg:) Blir spennende å se hvordan kortlisten blir. Har lest fire av bøkene: De usynlige, Politi, Mysteriet mamma og Over det kinesiske hav. Gleder meg veldig til å lese Odinsbarn og Fugletribunalet, så håper nesten de havner på kortlisten:) Ha en fin kveld:)

  12. Føyer meg i rekken over de som skryter av komiteen og arbeidet dere har lagt ned i dette, og så er jeg bittelitt misunnelig på dere som vet alt om våre nominasjoner;-) Jeg synes definitivt Åpen klasse-listen er mest spennende og har veldig lyst til å lese alle, bortsett fra de to jeg allerede har lest og nominert. Et variert utvalg der jeg håper flere utfordrer seg selv til å lese en type bøker de vanligvis ikke ville lest (meg selv inkludert). Sånn sett som flere påpeker er Beste roman-listen mindre spennende. For egen del ser jeg at jeg faktisk stort sett velger å lese mindre kjente forfattere når jeg først skal lese nye norske romaner, så da blir jeg jammen utfordret her tross alt. Jeg har lyst til å lese nesten alle bøkene der og har ikke lest noe av forfatterne før bortsett fra Nesbø og Flatland. Har minst lyst til å lese Politi siden jeg ikke har lest de to foregående og heller ikke er helt bitt av Nesbø-basillen. Satser på å lese alle de på kortlistene uansett. Dette blir gøy!

  13. Er det ikke litt rart at alle vi som er aktive i disse diskusjonene setter spørsmåltegn ved at Politi havna på top 7? Jeg vet at Berit likte den, og at Elida bare har lest den- men ellers? Hm, hvor er alle bloggerne som stemte frem Politi? Finnes de? Har de blogget om Politi? Har jeg lest det? Tjaeni– bare hos Marianne, Line, Berit, Tine (tror jeg).. Hadde likt å vite om det er fordi den er så god, eller om det bare er fordi så mange har lest den men ikke så mange andre romaner/krim fra 203..

    1. Hehe, den diskusjonen vi har hatt etter longlist som har underholdt meg mest er «hvem pokker var det som stemte på Politi»-diskusjonen. Rene kriminalmysteriet, det der. Men jeg er uskyldig! Jeg likte boken veldig godt, men nominerte den ikke. Min grunn til det var at jeg ville ha syntes det var dritkjedelig hvis Nesbø vant den aller første Bokbloggerprisen. Hvor forutsigbart ville ikke det ha vært? Så jeg bestemte meg for å nominere bare de bøkene jeg godt kunne tenke meg til å se vinne prisen. Men jeg syntes som sagt at den var god, og er sånn sett ikke overrasket over at den fikk mange nok nominasjoner til å komme med på longlist.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s